søndag 21. august 2016

Hvor ble sommeren av?

Sommeren er på hell og hvor den ble av aner jeg ikke. Været var ikke stort å skryte av, men noen godværsdager fikk man oppleve.

Først var vi på ferie i Kroatia, nærmere bestemt Brela. Et lite tettsted men med fin strandpromenade. Vi reiste i fra Gardemoen kraftig forsinket og kom fram i stummende mørke og fant hotellet. Rommet var vi skuffet over, men det var ikke mulig og få bytte. Ikke hadde vi vannkoker, men de skaffet det da vi etterlyste det. Ikke sitteplass inne, man måtte sitte i senga eller ute. Hotellet hadde ikke basseng og det var vi klar over, og stranden var noe for seg selv. Fant en plass og kunne legge strandmadrass og håndkle, men i juli er det utrolig mye folk både turister og fastboende. Vi følte oss som en sild i en tønne så tett var det med mennesker. I vår andre ferieuke fikk vi tre fine dager på leid solseng et stykke unna hotellet og det føltes som luksus. 

Utsikt i fra frokostplassen
Her er utsikten i fra frokostplassen vi hadde og der nede ser du hvor vi kunne legge oss på strandmadrassen. Ikke store plassen og stuvende fullt. Om man velger å reise tilbake så blir det et annet hotell. Frokosten var det samme hver morgen, og ikke noe å velge. Brød, egg, skinke,ost, agurk og tomat, kaffe. Juice i fra maskin. 65 trappetrinn opp for å komme til rommet. Ble jo trim av det om jeg skal se humoristisk på det. Men oppe hadde vi fin utsikt. Varmt og godt. 

Lunsj og middag spiste vi ute og det var store porsjoner og meget smakfullt og godt. Synd at frokosten trakk så mye ned men det var ikke bare vi som klaget på det. Smakte litt på yoghurt men det var for søtt for meg, og da droppet jeg det. Magen var til tider ganske kranglete, fordi det hendte at kelnere ikke forstod at vi ikke ønsket løk i maten men fikk det likevel. Heldigvis er det jo toaletter på spisestedene om uhell skulle inntre. Som regel gikk det bra. 


Denne gikk fram og tilbake på havet hver eneste dag og vi døpte den smilefjes. Mannen har lyst at vi skal prøve men jeg setter foten ned fordi min høydeskrekk tillater det ikke. Har sagt at det går jo an å ta den alene. Men det går han ikke med på. 

Vi kontaktet vårt reiseselskap om en guidet tur til en vingård, men han som hadde med det og gjøre var ikke til stede, men han ville ringe oss opp. Noe som ikke skjedde og da fikk vi ikke en tur for å se oss for. Vi gikk til nabobyen Baska Voda, og der fant vi en lokal vinprodusent. Hvitvinen var fantastisk god og 5 liter i plastkanne kostet ca 81 norske kroner. Kunne ha kjøpt noen plastflasker a 1.5 liter og tatt med men fryktet for ødeleggelse når man la sånt i kofferten. Den vinen var noe av det beste jeg har smakt, og det er en stor synd at vinmonopolet ikke har kroatisk vin i sine hyller, men de kan bestille har jeg fått vite. 

Siste dagen vår bestod av lyn og torden. Skogbrann 7 steder fikk vi vite. Vi måtte være ute av rommet klokken ti og måtte vente nede i frokosthallen til bussen skulle gå kvart over tre på ettermiddagen. Regnet høljet ned og temperaturen ble brått langt kjøligere. Passet oss bra å slippe heten. Vi var dyvåt før vi kom inn i bussen og det gikk da bra. Full kaos på flyplassen og flyet var 5 timer forsinket og til var den 7 timer forsinket. Ikke noen informasjon. Tror reiseselskap bør bli flinkere på å informere sine reisende som reiser med deres selskap. Selskapet vi benyttet oss av nevner jeg ikke og henge ut vil jeg ikke gjøre, men de har fått beskjed via evalueringsskjema de sendte oss. 

Har vært travle dager hjemme og man har fått seg en båttur på noen dager og været i nord viste seg i fra sin beste side her i forrige uke! 

Varm hilsen fra
Eva







tirsdag 14. juni 2016

Er i sommermodus og venter på varmen.

Først og fremst så takker jeg for alle kommentarer på forrige innlegg. Jeg er i sommermodus og venter på varmen. Det blir det lite innlegg av på bloggen. Varmen har blitt helt borte, sola ser man glimtvis og regnet har man sett mer av. Sånn typisk nord norsk sommer.

Vannlilje
Når jeg ser slike bilder i fra fjorårets ferie så lengter jeg etter varmen og solen. Er ikke lenge igjen før jeg begynner å teller ned til ferien hvor vi skal tilbringe 2 uker i Kroatia. Et land vi ikke har vært tidligere og vi gleder oss til å se noe nytt. 

Bildet her ble tatt på Gran Canaria i et parkanlegg som vi gikk gjennom. Tenk om man hadde en slik dam i hagen sin med sånne vakre vannliljer i. 

I går hadde jeg et inngrep i munnen. Var hos en tannlege spesialist for å ta biopsi inni munnen. Hadde noen kuler som skulle fjernes. Først ble jeg bedøvd, og så fant han ut at jeg hadde noe på kinnet som burde sjekkes opp. Og jeg godtok at det skulle skjæres vekk og sendes. Noen sting og strips ble satt på plass. Neste øyeblikk fjernet han tre kuler, og det var ikke behagelig nei. Skåret vekk og sydd inni munnen. Mens jeg lå i stolen tenkte jeg på om det var føflekk han hadde fjernet. Men jeg mistenker at det er min "hudorm" som jeg vitterlig har på samme plass. 

Takk og lov at mannen var sjåfør for det var ikke jeg i stand til å kjøre en bil. Når bedøvelsen gikk ut startet et smertehelvete uten like. Jeg hadde hadde parlagin forte i veska og fikk tatt to piller så smertene gav seg litt. Men jeg hadde faktisk gått i 11 timer uten mat, og det var godt å komme hjem og kunne spise litt middag. Fikk i meg noen munnfuller for det var skikkelig vondt. På kvelden fikk jeg i meg grøt, og fikk sove godt til natten med to paracet innabords. I morges våknet jeg opp til dette synet. 

Slik ble jeg seende ut
Jeg får i meg lite mat fordi det svir i sårene. Trådene inni i munnen forsvinner av seg selv og stingene i ansiktet får jeg fjernet på fredag på legekontoret. Blir spennende å se resultatet. Dagen i dag er en synes synd i seg selv dag, men det kommer av at det er et slit å få i seg kaffe uten å søle på genseren. Som dere ser er leppa ganske hoven. Men alt i alt, nå er det overstått. 

Søndagen gikk mannen og jeg til fjells. Var spent på hvordan det skulle gå da han har kols. Vi valgte en liten topp og ikke lang vei sånn sett. Vet jo ikke hvor mange pauser man måtte ta for pusten hans sin del. Sist vi gikk opp der var for 4 år siden. Jeg var utrent, 16.8 kilo tyngre og skulle nesten ikke komme meg opp mens mannen var den som ventet på meg. Nå var det jeg som ventet på han. Skylaget var grått, enkelte regndråper, vind og veldig kaldt. Nesten oppe hadde jeg lyst til å snu å gå ned fordi jeg frøs. Men det er noe rart med tanken for i neste øyeblikk hadde samvittigheten talt og vi gikk videre og varmen kom sakte men sikkert tilbake og toppen nådde jeg. 

Grønnlibruna 401 moh
Fikk nå skrevet i boka også som lå inni i en vinmonopolpose. Eneste som manglet var et glass vin! Får skynde meg å bli bra av sårene og at det er grodd og da blir det flere fjellturer. Det er balsam for sjela og vandre i fjellet. Men på de høyeste toppene finner du meg ikke fordi jeg har sånn høydeskrekk. Vet at jeg ikke er alene om det. 

Fortsatt en riktig god sommer til deg der du befinner deg nå!

Varm hilsen fra
Eva

mandag 23. mai 2016

Det hadde jeg ikke trodd.

 Dagene formelig bare flyr fra meg og bloggen blir nedprioritert. Jeg tror at man trenger pause og gjør helt andre ting.

Vi har en hage. Jeg er garantert ikke en fan av å stelle hager. Til nød kan jeg klippe plenen men det er det hele.

Siden mannen er den som freser snø om vinteren, og ellers elsker å sysle i hagen men i år fikk han ikke tid. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte få all steinen vekk i fra plenen på den ene siden av avkjøringen. Som sagt så gjort. Jeg raket, og plukket stein fjernet døde planter og ryddet i bedene. Jeg holdt på en god stund, og fant ut at det var jo rene terapi bare det. Dessverre var det en ting som irriterte meg storlig og kan dere gjette hva som irriterte meg?

Om du da ikke har gjettet det, kan jeg opplyse at det var å plukke småsteiner. Det tar på en stakkars rygg. Neste gang jeg snakket med mannen på telefonen opplyste jeg om at nå ønsker jeg meg asfalt i avkjøringen og få slutt på å plukke steiner. Heldigvis kan jeg si at han støttet planen. Videre skal det ryddes rundt dørene og få skikk på ting som bare ligger og slenger. En ytterdør skal pusses ned, og få et strøk med maling. Jeg får gode råd til hvordan jeg går fram med den døra, og håper jeg får kjøpt malingen på torsdag. Kan hende at det ikke blir gjort med det første da en trapp utenfor døra skal ordnes og det gjør de nok i helgen. Når det er gjort blir jeg og fikse den døra som trenger litt fornyelse istedet for å kjøpe en ny. Gjenbruk kalles det vel?

Ellers har jeg fått kvittet meg med en dobbelseng i fra et av gjesterommene og fått plassert inn tredemølla, og sykkelen og annet stæsj. Min gamle ergometersykkel i fra 90 tallet blir skrotet for den har gjort sin misjon og vel så det.

Ny treningsrom
Et annet er at den er vond å sitte på og jeg har på følelsen at jeg hele tiden glir av. Blir en ny sykkel eller en romaskin. Får se hva jeg har plass til, men det er kjekt og kunne gjøre litt trening hjemme i tillegg til de to dagene i uka hvor jeg er på skolen og trener sammen med en gjeng damer.

Blitt noen turer og snart skal jeg ta en fjelltur, må få en med meg og kanskje mannen blir med men jeg er uskikker siden han har mye annet som skal gjøres og pusten hans er ikke det beste heller.

Våren kom rekordtidlig her, og i går var det en nydelig sommerdag. Fikk ordnet litt i hagen, og jeg må handle inn en hagesaks. Må komme ordentlig til mellom hekkplantene som kom på plass i fjor. Mye dødt gress rundt og da må det litt bedre redskap til.

Tarmundersøkelsen gikk greit, men dessverre noen polypper fant de men de var ufarlige og skal fjernes i november. Er jo godt at det nå er sjekket opp og at de fortsatt kaller meg inn. Problemer med tarmen er ikke videre gøy, og i vår har jeg vært ekstra plaget. Er spent når vi drar til Kroatia på ferie og jeg finner neppe det jeg er vant med til frokost. Men det kan også gå veldig bra. Ikke verdt å ta sorgene på forskudd.

Takk til Tove som etterlyser meg, og her er jeg igjen. La meg håpe at det ikke tar så lang tid før neste innlegg.

Varm hilsen fra
Eva

lørdag 26. mars 2016

Påske er høytid for aking

Langfredag våkna vi opp til nydelig vær, og heldigvis var det rikelig med snø i bakkene. Ut på formiddagen samles vi alle. Store og små. Når været viser seg i fra sin beste side da er det godt og være ute. Jeg hadde pådratt meg en muskelstrekk i brystpartiet og det er en smertefull tilstand som varer i ca 2 ukers tid. Sånt kan det gå når man skal strekke seg langt for å nå en ting som ligger på gulvet. Men heldigvis hadde jeg ladet batteriet til speilrefleksen så den tok jeg med meg opp i bakken.

Her kommer min eldste datter susende. Det som var det morsomme er at det er en dump midt i denne bakken. Var en som følte at pusten ble slått ut var barnebarnet på nesten 8 år. Tok en stund før han roet seg ned, men ble ikke redd av opplevelsen og tråkket seg en tur til og så var han hekta.

Aking er en fin tradisjon for å samle familien og vi er ganske mange. Jeg har kommet fram til at flere akebrett må kjøpes inn slik at vi har og vi er enig i at dette bør vi ha til fast tradisjon så fremst at man har snø, og at været viser seg i fra sin beste side. Litt morsomt å se den snøføyken som dannes når man kommer susende.

Her kommer min eldste sønn susende nedover bakken. Kan si at det er ikke bare å skyte løs med kamera. Mange bilder jeg har slettet fordi de rett og slett ble uklare eller så var ikke personen med.

Etter akingen ble det tid for grilling og mat må man alle ha. Kan si at årets første grillmat smakte helt fortreffelig!

Har du godt vær, bakke i umiddelbar nærhet så ta den i bruk og få en morsom dag sammen med familie, og venner.

Ønsker dere alle en flott påske.

Varm hilsen i fra
Eva

søndag 20. mars 2016

Erindringer og rydding i skapene.



Palmesøndag blir benyttet til å rydde opp i skapet på gjesterommet. Er jo ikke ungenes rom lenger siden ingen av dem bor hjemme. Da blir det et gjesterom hvor man har lagt inn ting i skapet. Når påske og våren nærmer seg med stormskritt ja da ryddes det i kriker og kroker, og selvsagt i skapene.Skrotet blir nøye vurdert og det blir ryddet grundig. Hva man ikke tar vare på og jeg må bare erkjenne at jeg vel har tatt opp arven etter min mamma.. Rart at døtre skal bli lik sine mødre, og da håper jeg inderlig at mine døtre ikke skal bli lik meg med å samle og ta vare på ting

Fant nemlig en en kokebok etter min mamma med mange selvskrevne oppskrifter. Det har jeg ikke fått meg til å kaste.
Jeg husker en kake i fra barndommen som jeg husker hun pleide å bake. Det var marengs oppå, og først ble kaken stekt nesten ferdig. Så la hun pisket eggehvite oppå og satte inn i ovnen og stekte ferdig. Når kaken var kald delte hun den i to og hadde i pisket krem med kokte kalde svisker med litt sukker i. Den kaken var noe av det beste jeg har smakt. Men dessverre var ikke oppskriften i boken. Tror det var en hun hadde i hodet og aldri skrev ned. Mange av oppskriftene var det bare hva som skulle være i, og fremgangsmåten ikke nevnt med et ord. Skriften var også vanskelig å tyde for noen steder var det visket ut. Jeg fant til og med oppskriften på blodpuddingen hun pleide å lage, den jeg hatet og få til middag. Verste jeg visste var de hvite talgklumpene. Men hvor i all verden får man tak i blod? Skulle vært moro å laget den berømmelige blodpuddingen og male opp talgen slik at det blir lettere og få det ned. Var jo motstander av fisk også fordi jeg synes det var ofte mat man hadde til middag flere ganger i uka. Nå som jeg er blitt eldre er fisk noe av det beste jeg kan få! Kanskje det kan bli det samme med blodpuddingen også! God hjemmelaget mat i fra 60 og 70 tallet.

Er i grunnen underlig hva som dukker fram fra glemselens slør, og fant mengder med cd hvor bilder er lagt inn. Dessverre får jeg de ikke åpnet på pc min. Skulle ha vært morsomt å se hva jeg nå liksom har tatt bilder av. I morgen blir det mengder av gamle kvitteringer. De fyller opp en hel hylle. Lurer på hvor lenge skal man ta vare på det? Er det 5 år eller mindre? Kjenner at det gjør godt å rydde i det man har ryddet unna og en del havner i søppelkassen. En ting er viktig og det er å rydde i sakene. Bokhylla er kommet i sirlig orden, og klærskapet. Noen saker tilhører barna så jeg får sortere det i bunker og så får de gå igjennom det og se om det er noe de skal ha. Man kan jo aldri vite vet dere.

Tusen takk for alle kommentarene på forrige innlegg og jeg ønsker dere alle en riktig god påske!


Varm hilsen
fra






























søndag 6. mars 2016

Hva er sjarmen med tarmen?

Leser en bok om dagen som heter "Sjarmen med tarmen" av Giulia Enders og det er en sjarmerende bok. Har du slike problemer med irritabel tarm som meg er denne boken verdt å lese. Ikke noe tørt fagprat, ganske fornøyelig er den.

Det er over  et år siden jeg fikk påvist at jeg har matintoleranse. Tok som kjent en test, litt blod som blir sendt til utlandet for å sjekke opp hva man er intolerant på. Denne testen er ganske omstridt. Noen mener den bare er humbug, juks og fanteri. Koster litt, men for meg var den verdt hver en krone. Ca 3500 kr for en slik test med oppfølging. Om man har holdt seg unna en matvare man ikke tåler over lang tid, og så prøver igjen. Det kan gå bra, men overdriver man går det skeis.

Verste maten jeg kan få er kjappe løsninger på en middag kjøpt på butikken. Gryteretter i fra Toro, pytt i panne i fra frysedisken. For det meste som finnes er ganske usunne, har for mye salt, skjult sukker, og det som er verst er løk. Det finnes i nesten alle retter. Løsningen ble å lage mat i fra bunnen av, og da vet jeg hva jeg får i meg og det går langt mye bedre. Løk blir jeg veldig, veldig dårlig av.

Jeg har hatt fantastisk god hjelp i fra bøkene til Julianne Lyngstad. Den første boka heter LavFodMap den var til god hjelp, mye informasjon og oppskrifter på frokoster, lunsj og middager, kaker og bakst. Jeg tåler heller ikke speltmel, mens havremel fungerer fint for meg.

Jeg baker mitt eget knekkebrød etter oppskrift i fra denne boken. Første gangen synes jeg det ble knotete med deig mellom to lag bakepapir. Stakk innom Clas Ohlson hvor jeg fant stekefolie som kan vaskes. Legger ene halvparten av deigen på, og den andre folien oppå deigen og kjevler så tynt som ca 3 mm. I boken står det vanlig steking, men jeg synes det er best med varmluft. Da blir de sprø. Den sunne knekkebrødet på butikken, en ny type som kom i fjor viser seg å inneholde veldig mye salt, og er farlig for små barn. Jeg kjøpte en pakke i fjor. Dyr og ikke mange stykkene i pakken, og jeg likte ikke smaken. Men disse som jeg baker selv etter oppskriften i boka gir to brett og da får jeg fylt opp boksen som varer lenge for meg. De smaker godt, er sprø, og gode. I tillegg til at jeg er intolerant på alt av meieriprodukter har jeg funnet Tine Balsfjord geitost. Den er laget på geitemelk og det tåler jeg og osten er nydelig på dette knekkebrødet, og noen skiver paprika til pynt. Det er mange typer pålegg jeg kan spise heldigvis. Jeg fant Toro havrebrød posemix som jeg pleier å lage havrerundstykker av. Det er 0.8 gram salt pr brød. En pose gir bare et brød. Nå leter jeg etter en god oppskrift på havrerundstykker, finner det nok når jeg leter grundig nok.

Julianne Lyngstad kom med en ny bok i år,  nemlig Godt for magen, den måtte jeg nemlig sikre meg. Jeg kan velge og vrake i matretter og er det en ting i oppskriften jeg ikke tåler prøver jeg å erstatte det med noe som jeg tåler. Selv mannen med ulcerøs kolitt har blitt bedre i magen. Jeg har til og med laget meg ostekake og erstattet osten med noe langt annet, og det gikk bra og alle synes kaken var god og den gikk ned på høykant. Men kaker er jo ikke det jeg fråtser mest i, men heller middager som jeg prøver og få både sunt og variert. Videre vil jeg nevne at forfatteren har en blogg, den finner du Her. Man finner oppskrifter her også.

Helt siden jeg la om kostholdet mitt for 3 år siden, gikk vekten utrolig sakte ned. Det er ikke bare å kvitte seg med kilo, for man må endre tankemønstret også. Under hver eneste ferie la jeg på meg flere kilo. Verst var to ukers opphold i Tyrkia og vekta føyk opp hele 4 kilo. Bare jeg så mat så la jeg på meg.Det siste året har vekten gått ned og totalt er 16.3 kilo borte. Jeg har vært stabil siden sist sommer. Men straks jeg får i meg hvetemel og eller andre ting fyker den opp, og magen blir oppløst og jeg får mye luft og begynner å renne på toalettet. Er som sagt en helt ufarlig tilstand men irriterende om man er ute. Skal man skeie ut, gjør det hjemme er mitt råd.

Min umulige tarm led av det som legene kalte før for nervøs mage og skyldte på at det var psykisk. Jeg har en sensitiv mage og diagnosen irritabel tarm. Skjønte tidlig at det var enkelte matvarer som gav tarmen min fullstendig trøbbel. En periode tålte jeg ikke mat uten at jeg hadde kramper og bodde på do. Jeg valgte og ikke snakke om tarmen fordi det var flaut å ha en sånn tarm som gjorde at jeg måtte fly på do. Finne på unnskyldninger for ikke å dra bort noen steder. Uansett om jeg gledet meg eller jeg gruet meg så visste tarmen råd, det var bare å fly på do. Så pinlig, så flaut. Et tabubelagt område, og heldigvis dette året har lært meg at det er bedre å stå fram med plagene sine og heller si at jeg kommer om tarmen spiller på lag med meg.

I februar fikk jeg innkallelse til koloskopi. Var tre år siden de fant en polypp som ble fjernet. Nå var det kontroll av tarmen. Jeg gruet meg, men ikke til selve sykehuset og eller undersøkelsen. Neida, det var denne drikken jeg skulle ha i meg. 2 liter om kvelden, og 2 liter om morgenen. I tillegg skulle jeg ikke innta produkter som frø. Jeg har mye frø i kosten min. Levde på banan og appelsin til frokost, og eggerøre eller omelett til lunsj. Middag helt i orden. Dagen før undersøkelsen tok jeg drikken jeg skulle ha om kvelden og drikke klare vesker fram til undersøkelsen. Hadde time tidlig. Kvelden gikk og magen reagerte ikke, la meg og stod opp neste dag klokken 06. En ny runde med 2 liter Laxabon og da startet det. Innen klokken halv ni på morgenen var jeg langt i fra ferdig med do tømming og timen måtte avlyses. Tar ca 40 min å kjøre til sykehuset. Andre timen begynte noe senere og samme prosedyre skjedde. Timen ble avlyst igjen. Heldigvis ringte legen og man fikk lagt fram problemet, og nå skal jeg faste i to dager og bare drikke klare vesker. Buljong blant annet som er mettende. Videre drikke to liter om morgenen og to liter om kvelden og stå opp klokken 05 på undersøkelsesdagen og time langt senere på dagen klokken to. Nå skal det gå i min favør, og tarmen får pent spille på lag.

Varm hilsen fra
Eva

søndag 28. februar 2016

I heklemodus om dagen.

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er glad i å hekle. Når jeg har håndarbeid mellom hendene så holder jeg hendene unna med å snoke i skapene. Av og til får jeg skikkelig lyst på noe søtt eller spise noe jeg ikke har godt av å spise.

Jeg bare elsker store prosjekter. Men jeg gjør alltid et prosjekt ferdig før jeg går i gang med et nytt. Her ligger ikke halvferdige produkter rundt omkring i huset. Den tiden er det slutt på. For mange år siden skulle jeg ha en stor opprydding i en kiste som stod på loftet. I den fant jeg mye rart. I en bærepose lå det nemlig et strikketøy. Jeg dro det ut å ser at det er en barnekjole. Nydelig med roser og vakre farger. Halvgjort arbeid. Hva skjedde og hvorfor fullførte jeg det ikke? Tiden gikk antagelig i fra meg og jeg bare la det vekk i håp om at en dag skulle jeg få det ferdig men det ble selvfølgelig avglemt og mønstret fant jeg ikke igjen. Kjolen havnet sammen med alt annet som skulle kastes. Siden har jeg ikke rørt strikkepinnene. Er ikke noe videre flink i strikking, men hekling liker jeg mye bedre og lettere å rekke opp om man gjør en feil. 

Dette teppet heklet jeg fem av, alle i ulike farger. Garnet er naturgarn i fra Sparkjøp. Varmt og godt, men enkelte partier av dette garnet loet noe fryktelig. Mens noen ikke loet i det hele tatt. Mine fire barn fikk hver sitt og min svigerdatter, i tillegg til to jeg har selv og som kommer til å være ombord i båten. Godt å ha noe å tulle seg inn i om det blir for kaldt. 

Drops har mange flotte oppskrifter, og snart fant jeg et mønster på et teppe bestående av ruter som skulle hekles sammen. Likte mønstret som jeg ikke forstod så mye av, men ved hjelp av diagram så ordnet det seg. Snart hadde jeg bestilt garn via ei nettside som hadde Karisma. Jeg kjøpte en god del av dette garnet på salg. Likevel kommer det til et garnforbruk på over 800 kroner. Skulle man ha kjøpt ferdig har det kostet langt mye mer. 

Snart var jeg i gang med å hekle ruter, og enda et teppe så dagens lys. Den er en gave til ei dame som fyller 60 år om ikke mange månedene. Hun hekler ikke selv og jeg vet at hun kommer til og bli kjempeglad. 

 Slik ser den ut. Totalt har jeg heklet fem stykker av denne. Min andre svigerdatter fikk en i bursdagsgave her i januar. Den var mer i rosa nyanser med lyseblått der det hvite er. To ligger i skapet som er gaver. Heklet to til oss selv som er i lilla nyanser. Den siste av restegarn. Garnet som jeg hadde liggende. Det har virkelig vært en stor produksjon altså av dimensjoner.

Brukte ca 1 måned på hver teppe. Var snart gjort å hekle en rute mens man så på tv, og i løpet av en kveld kunne det bli flere og flere. Mønstret satt jo som klistret i hjernen.

Har ei barndomsvenninne som sikler etter et sånt teppe men vi har ikke kontakt i hverdagen, eller noe sånt. Har ikke snakket med henne på minst 45 år. Litt kontakt på facebook. Om hun da skal ha så må hun være villig til å betale garn og arbeid, jeg gjør det ikke gratis. Hva gjør jeg nå? Jo, nå hekles det en pute av bomullsgarn. Rester kan brukes til så mangt det er sikkert og visst.

Denne er den siste jeg heklet, og som er i restegarn unntatt det hvite som jeg hadde ganske mye av og som ble kjøpt på salg.


Varm hilsen fra
Eva



søndag 21. februar 2016

Tidlig søndagsmorgen.

Endelig fant jeg ei nettside med gratis bakgrunner for blogspot, og husket på å legge det i favoritter slik at man kan finne det igjen om bakgrunnen skulle forsvinne igjen.

Har vurdert om jeg skal få laget en ny header,er jo en stund siden sist. Og noen ganger må jo en blogg fornyes, eller så har jeg bare kommet i vårstemning. Sola flommet inn gjennom vinduene i dag og det er da man ser at vinduene trenger en puss. Men må nok vente til det er varmere i været. 


Vært lite fotografering i det siste, da ble det en dypdykk i arkivet og da fant jeg denne blomsten fra fjorårets sommer. Den var liten, og vanskelig og få helt skarpt i og med at det blåste litt vind. 

Jeg så i dag at fullmånen nærmer seg med stormskritt og jeg venter på litt kaldere vær og kanskje med et stort ønske for å få tatt nordlysbilder. Man må jo få øvd seg med innstillingene. Jeg kom over en link som forklarer på en lettfattelig måte som jeg hadde lyst å prøve meg på. 

Hvordan fotografere nordlys og denne fotografen forklarer på en lettfattelig måte slik at selv jeg skal få det til. Da får forholdene legge seg godt til rette og ønske meg selv lykke til neste gang! Vinterturistene har jo valfart Nord Norge og her finner man de parkert på de underligste plasser. Leste i avisen i går at noen går så langt at de mater reinen som går langs veien, og skapte farlige situasjoner i en 80 sone. En dag kommer det nok til å gå galt. Videre har vi dem som kjører feil og begynner å kjøre i lysløypa. Det hadde skjedd flere ganger, og nå skulle visst kommunen få ordnet opp med skilt, kanskje de lærer da at det ikke går an å kjøre i lysløypa for man står jo bom fast. Bare koselig med vinterturisme, det er både jakt på nordlys og hvalsafari. Opplevelse for de som kommer langveisfra. Viste nordlysbilder på mobilen da vi sist gang var på Kreta, og grekere var imponert og det var så vakkert. Må jo reklamere av og til.

Det er nå 1 år siden jeg tok matintoleranse testen, og la om helt på kostholdet. Hadde god hjelp av bøkene LavFodMap som Julianne Lyngstad har fått skrevet. Mange gode oppskrifter, og en del informasjon.

Hun har en blogg som du finner her og en del oppskrifter er det også på siden. Har vært ute å spist men det er problem. Egon har en del retter hvor gluten, hvete og løk er utelukket. Når man bestiller kan man si i fra hva man ønsker. Det har gått veldig greit. I utlandet er det litt verre, og siste tur med brødmat ødela en del av starten på morgenen. Kan jo ikke drasse med meg masse i kofferten heller. Nå er jeg spent på neste ferie, kan jo ikke slutte å reise heller selv om magen slår seg vrang i flekkene.

Varm hilsen fra
Eva













søndag 7. februar 2016

Stille søndag

Jeg har virkelig nedprioritert bloggen siden i fjor. Og jeg oppdaget også at bakgrunnen var blitt borte. Ikke bare og huske hvordan man gjorde det og dermed fant jeg ut av noe, og andre ting fant jeg ikke ut av. Skrifttypen forsvant også, og den fant jeg da ut av tilslutt.

Vi var en tur ut med båten for å se hvalene men å ta bilde var som sagt vanskelig og det ble ikke noe bra. Det var enormt mye og jeg følte meg langt i fra trygg med så store dyr overalt hvor jeg snudde meg. Lyset var helt fantastisk denne dagen. Nå har vi kommet så langt at sola også viser seg. 

Er så flott at dagene blir lengre og lysere og at våren ikke er så langt unna. Men påsken kommer jo før det! 

Årets ferie er bestilt, og denne gangen skal vi prøve Kroatia. Hotellet vi skal være på har ikke svømmebasseng, og stranden er liten. Vil tro at vi har veldig godt av og være i bevegelse og gå rundt for å se seg om. Og forhøre seg om det er noen turområder, og det er det helt sikkert. Men i etterkant leste jeg litt mer nøye om dette hotellet. 95 trappetrinn for å spise frokost. Det blir trim i 2 uker det, og mannen med pusten som er dårlig får nok ta passe pauser. Man er ikke nødt å springe opp. Jeg elsker sånt, men er vel litt bedre form også. 

Her ser dere elgene som lå lenge oppi bakken her, og i vinter har det vært enormt mange. Håper jaktlaget får en større elgkvote i år! Man har for mange, og noen har lagt sin elsk på min gå rute og dermed våger jeg ikke å gå runden min, men det blir nok bedre når snøen forsvinner og da trekker de inn i skogen igjen for lettere tilgang på mat. Har jo treningen to ganger i uka og den er like trivelig som før og pusten min er langt mye bedre nå enn da jeg startet. 

Hilsen og klem
fra Eva

søndag 13. desember 2015

Dagene flyr fra meg

Tiden flyr i fra meg, og dagene likeså. Når man kom hjem i fra ferie var det juleforberedelser som skulle til. I fjor hadde jeg den stemningen, og i år var den rett og slett borte! Gleden over å blogge forsvant i samme dragsuget som julestemningen.

Har ikke vært utenlandsk etter at vi kom hjem i fra Spania. Skulle tro jeg hadde masse energi, men neida. 

Due
Bestemte meg for at det bare skulle bli en kakesort bakt til jul. Smakte ikke på den, så mannen får kose seg med krumkakene. Litt blir nok kjøpt inn og siden jeg ikke kan spise da dropper jeg det meste. 

Magen har vært og er kranglete. Tenkte at nesten et år var gått og da skulle vi prøve oss på en liten ostekveld hjemme. Spiste kjeks, brie, og marmelade av chili. Nydelig. Dagen etter bodde man på toalettet. Og jeg må bare innse at denne matintoleransen blir jeg ikke kvitt med det aller første! Julegrøten på lillejulaften blir datter og mannen i mitt liv og kose seg med. Jeg lager en kjøleskapsgrøt til meg selv, og de andre skal få sin kjære marsipangris med sjokoladetrekk som en god dessert! Det gjør meg ikke noe i det hele tatt. 

Julaften blir vi en ekstra til bords. I fryseren er det ribbe, lammeribbe, og kveite. Vi måtte kjøpe en ny fryseboks. Dagen før vi dro på ferie oppdaget vi at den gamle hadde sluttet å virke. Mye fisk fikk naboene, og resten fikk måsene i fjæra! Men nå har man satt boksen i gangen her, og det er mye lettere for meg å ta opp middager og holde øye med at ikke det skjer en gang til. 

Øgler i solen
Jeg lovte bilder i fra dyrepark besøkene, og disse er i fra den andre parken kalt for krokodilleparken. Den var ikke så fin som det var i den første. Vi var inne i en kafeteria og spiste litt lunsj, men det var en kamp og få i seg maten. Det var enormt med fluer. Overalt. Slitsomt å sitte å vifte hele tiden for å holde de vekk! 

Øglene her vet jeg ikke hva heter, men flotte var dem der de solte seg på steinen. Det var mye fint å se da, men det var nok mest krokodiller. Et show var det også. To menn var inne å skulle mate krokodillene, men de var visst mette i fra før! Men størrelsen var ikke noe å si på! 
Krokodille.


De tok inn mange av disse krokodillene som har vært i privat eie. Noe annet jeg la merke til var en stor hund. 

Den hadde ikke store plassen å boltre seg på. Ikke kunne jeg se en skål med vann var å se, ei heller mat. Denne hunden hadde noe av de tristeste øyne jeg har sett. Det andre var at i hundens ansikt kravlet fluene. Enormt med fluer. 

Det stod et skilt plassert på buret og jeg kan ikke spansk, men tok bilde av skiltet fordi jeg skulle søke på navnet når jeg kom hjem. 

Les mer om rasen HER og jeg fatter ikke at denne hunden var plassert i denne parken. Den hadde det langt i fra bra. Vet ikke hvorfor den var plassert der, men kan jo være på omplassering fordi noen ikke kunne ha den lenger. Min mening er at det var langt i fra den rette plassen og være på. 

Jeg er ikke tilhenger av dyreparker fordi dyr skal leve i frihet og ute i sitt rette miljø. Vi ble jo med følget vårt siden vi hadde leid bil og at vi ville se mer av stedet vi var på. 

Synd at jeg ikke kan snakke spansk for da har jeg forhørt meg mer om denne hunden! Vil rett og slett gråte når jeg ser på den! 

Høstminner er fine å ta fram og erindre litt over mens vinterstormen raser utenfor huset. Jeg har ikke en gang utsikt for vinduene er dekket med snø. 

Mannen er ombord i båten, og jeg som hadde planer om en bytur i morgen. Kan hende jeg er innesnødd. Det ser ikke bra ut. 

Et lite innlegg nå i kveld, og det er snart leggetid.  
Varm hilsen 
fra Eva

torsdag 12. november 2015

Hverdagen er kommet!

Det er nesten en uke siden vi kom hjem i fra Gran Canaria og Puerto Rico! Vi reiste 24 oktober om ettermiddagen, og dessverre var flyet forsinket siden det måtte mellomlande på Gardemoen. Tror vi var framme halv ett på natten. Ble sent før man fant senga for vi oppdaget at det ikke var aircondition i leiligheten og det var ganske varmt. Vinduet lot seg åpne og vi hadde med en liten bordvifte og fikk sove likevel.

Det ble fjellturer, turer på strandpromenaden. To turer til dyreparkene. Den ene tok vi lokal buss til. Palmitos Park finner du mer informasjon om HER. Her fikk vi oppleve ørneshow og delfinshow! Fantastisk opplevelse selv om jeg egentlig ikke liker dyreparker siden jeg helst ser at dyr får leve i frihet. Denne turen anbefalte vårt reisefølge min bror og hans samboer. Vi hadde en fantastisk dag og heldigvis var det delvis overskyet og ikke fullt så varmt. 

Gul papegøye
Det var utrolig mye papegøyer å se, og denne synes jeg var riktig så søt. Vi fikk tatt et bilde av oss med mange papegøyer som vi hadde på skulderen, fingeren og i armkroken. Kostet noen euro men moro med et minne i fra en fin dag! 

Jeg vet ikke hva som var best så var det faktisk delfinshowet. Virkelig en opplevelse. Har jo liksom bare sett det på fjernsyn. Rart å sitte å skue disse flotte dyrene og hvor godt de var dressert. 

Har du ikke vært i parken må du ta turen om du tar ferien til samme plass. Men det var utrolig masse folk, og sånn etterhvert ble vi sultne. Det er liksom bare to spisesteder, og på den ene var det fullt. Den andre var full den også, men det var plasser man kunne sitte så mat fikk man nå inntatt. Veldig fint og flott og vandre rundt. Tok en del bilder på mobilen som jeg overhodet ikke får overført til pc. Fra kamera lasta jeg opp over 400 bilder det er ikke akkurat småtterier. 

Ugle
Det å ta bilder av ugler i sitt eget lille hus og med sollys var ikke den letteste jobben. Men dette var det eneste brukbare! Viser dere en liten knippe av det jeg har tatt. Har ikke gått gjennom alle og jeg får ta det noe senere når formen er blitt langt mye bedre. Ble syk for noen dager siden med vondt i magen og omgangssyke. Nå er det verste over men magen er fortsatt ikke helt god. 

Tenkte og gi lyd i fra meg her og skal nå stikke innom dere for å oppdatere meg igjen, og det er på tide å ta fatt på hverdagen igjen! 

Varm hilsen fra Eva


mandag 12. oktober 2015

Sette seg inn i speilrefleksens innstillinger.(Får holde tunga beint i munnen!!)

Ene etter den andre publiserte at nå var det hektisk aktivitet på himmelen av Nordlys. Mobilen og kompakten fanget det ikke. Jeg er ikke tålmodig så jeg planla at nå skulle jeg ta fram speilrefleksen. Som sagt så gjort. Batteriet måtte lades, gamle bilder overføres, og leitet meg tullete etter kabelen fra kamera til pc. Fant det til slutt. Takk og pris.

I et døgn leste jeg både Canon bladet, bruksanvisninger, og google. Man kan søke også, takk og pris for en søkemotor slik at jeg fikk en viss anelse om hvordan det skulle gjøres! Prøve og feile. Fredagskvelden under Norske talenter oppdaget jeg et fantastisk lys. På med klær, leite fram stativet og jeg endte nesten nede i fjæresteinene. Rotet bort fjernkontrollen, jeg må leite mer. 

Noen etterlyste feriebilder i fra Kreta, det meste er på mobilen og det har man ikke fått overført ennå. Jeg tok ikke så mange, ikke spør meg om hvorfor. Skal få det delt slik at dere kan får se, men det er mest i fra hotellet. Vi var to ganger i sentrum. Disse bildene får komme litt senere. 

Nordlys
Ikke det beste resultatet, men som sagt det må nok mer øvelse til før innstillingene sitter der dem skal. Da må det mye pugging til det er sikkert. Oppdaget at det var morsomt, og det var en spesiell opplevelse å se dansen over himmelen. Magisk var det, en brusende følelse. Nå forstår jeg hvorfor turistene går helt amok! Jeg er jo heldig, kan bare gå rett over veien og ned i fjæresteinene. Skal nok flere ganger på jakt og da blir svigerinnen min med, og det er mye mer morsommere når man deler en bil, har gode klær, kaffe og noe å bite i og kamera og alt det som hører med. Men da må vi vel sloss om de beste plassene sammen med de andre nordlysgale tenker jeg. Dårlig med parkering som det er!

Ellers pugger jeg for harde livet og venter på at regnværet skal gå over og nordlyset komme tilbake for dette gav mersmak. 

Ønsker dere alle en fin uke og jeg skal vende tilbake til vaskingen siden det skal være en vennefest til helga og marulk står på menyen. 



Varm hilsen fra 
Eva

mandag 28. september 2015

Jeg trengte pause

Tusen takk for kommentarer og hilsen til dagen min som var en helg i september! Jeg valgte å ta en lang, lang pause i fra bloggen.  Hva har så skjedd siden sist?

Våren var kald og det samme med sommeren. Noen godværsdager hadde vi, og det ble et par turer ut med båten. Fisking og overnatting ombord. Fangsten var heller laber, men noen makreller fikk man. De fikk ikke mannen lov til å kaste overbord. Jeg skulle ha makrell til middag. Nydelig og sunn mat.

En sommerkveld i juli. 
Vi hadde også en sammenkomst like utenfor Sommarøya sammen med gode venner. Det var en varm kveld. Koselig og være i fjæra med bål og litt vin i glasset.
Det er et fint sommerminne og ta med seg videre.

Jeg ble ikke frisk av matintoleransen selv om jeg holdt meg langt unna det meste jeg ikke tåler så godt, men nå har jeg gått over til LavFoodMap det vil si at det fortsatt er en del ting jeg må holde meg unna, men det finnes jo erstatninger og mange gode oppskrifter. Baker mitt eget knekkebrød, og med ekte geitost, hvit med paprika på er den en erstatning for brødet. Går veldig greit, og middagene er det ikke problem med. All fremgang i helsen gjør godt, og treningen er startet opp for fullt igjen. Godt det også.

12 september feiret vi 60 års dagen min.  Deilig koldtbord, og gode kaker. Også som jeg kunne nyte med velbehag.Hadde barn og barnebarn hjemme og min gode venninne. Vi var 14 stk med stort og smått. Mye fint fikk man i gave og dagen var helt perfekt.

Mannen startet på å bygge vinterhage etter ønske i fra meg. Det har han vært veldig opptatt med. Men rakk ikke å bli ferdig til vi dro til Kreta i slutten av august så det var så vidt man rakk hjem til feiring. Det var godt å komme til varmen og vi var i byen Rethymnon. Andre gang vi var der, og det var omtrent 7 år siden sist. Byen er like fin som jeg husket den og gamle byen er så trivelig å vandre i, se i butikker spise god mat og bare kose seg og slappe av.

Matmessig i Hellas var det ting jeg var litt bevisst på å ikke ta og som skapte trøbbel og det er løk. Brødmat var jeg uhyre forsiktig med men frokosten var liksom greit med 2 skiver og magen visste å oppføre seg sånn passe.

I natt satt jeg oppe for jeg ville se den Røde månen men her i nord var det mye overskyet. Fikk noen månebilder i mellom skylagene og det siste ble tatt før klokken 04 om natta og dermed var det hermetisk lukket. Jeg fikk ikke se noe rød måne så jeg tuslet skuffet i seng halv fem i morges og kjenner på at jeg er kjempe, kjempe trøtt. Tror jeg må ha en liten time på øyet slik at jeg er klar for trening klokken halv åtte i kveld



Varm hilsen fra Eva

mandag 15. juni 2015

Latskapen lenge leve!

Beklager lang tid mellom hver innlegg her på bloggen! Er mange ting man sysler med om dagen, og når kvelden kommer stuper man i seng helt utslitt. Fibromyalgien har vært veldig plagsom og dårlig vær er ikke gunstig for meg. Dermed er ikke overskuddet der. Takker for alle fine kommentarer på forrige innlegg, setter stor pris på hver eneste en. Fikk malt veranda til slutt, men rekkverket fikk jeg ikke malt siden regnværet satte inn for fullt.

Hvordan det går for poteten vet jeg ikke, håper på avling. Men kaldt og våt er ikke det beste og det vokser ikke så godt. 

Huset
Her er bilde av huset, og fargen er litt lysere enn hva det fremkommer på bildet. Vi har jo jorder rundt og plen er det men synes ikke så godt. 

Med magen går det bedre med, men jeg kan fortsatt ikke spise de tingene jeg liker så godt da blir det trøbbel. Jeg har slått fast at dette er noe jeg får leve med. Tok kontakt med min lokale butikk hvor de tar inn en god del soyaprodukter som Alpro. Yoghurt og fløte. Fløten var jeg veldig spent på, så her ble det jordbær til dessert og en liten anelse sukker + Alpro fløte! Noe så fantastisk godt! Det beste av alt er at det også er fløte å piske krem av. Noen som har tips til kjeks som er hvete og glutenfri? Sysler med en liten oppskrift i hodet som jeg bare vil prøve, men mangler den kjeksen. Tips meg gjerne. 

Jeg har også vært flink å gått tur i de dagene hvor været har vært fint, også i regn og blåst. Men når vinden ble til stiv kuling da holdt jeg meg innendørs. Har jo tredemølle og ergometer sykkel inne, så man er jo selvhjulpen. 
Takk for oppklaring av navnet på fuglen. Er vanskelig synes jeg og ikke hadde jeg fuglebok for hånden. Blir travle tider når skolen tar sommerferie, for da skal barnebarnet være her og da får jeg ikke tid til noe som helst da han vil ha hele min oppmerksomhet. Jeg tar en bloggpause frem til august, og vil ønske dere alle en riktig god sommer! 

Varm hilsen fra
Eva

fredag 29. mai 2015

Våren er en travel tid

I pinsen valgte vi å male huset. Maling ble kjøpt inn, og vi leide en lift for det ville gjøre arbeidet mye lettere for den som skulle opp i høyden. Les ikke meg! Vi malte mellom regnbygene og ble da ferdig til slutt.

Plantet hekk fikk vi også gjort, og nå har jeg bare veranda igjen. Terrassen skal ikke males. Neste år river vi den og bygger en ny. Vi fikk naboen vår til å ordne oss en liten potetåker, for nå er vi lei av de dårlige potetene som selges i butikkene. Naboen har en liten gravemaskin og skal ordne utenfor her når vi har fjernet den gamle terrassen. I år har vi ikke tid. 

Ringtrost
Fuglene her har fått sjokk. For vi fjernet det gamle fuglehuset. Og skal sette opp en ny og bedre en når mannen kommer hjem neste gang, og da får de fuglebad. 

Jeg har satt opp noe greier slik at de får litt mat i seg. Man skal slutte å mate når insektene er fulltallig her. Men det er lite av dem ennå, så jeg gir de mat. Denne fuglen her kommer ikke på brettet, men holdt til ved buskene, og fant visst meitemark! Måtte i en fuglegruppe å høre hva slags fugl dette var for den har jeg ikke sett hos meg før. Navnet er Ringtrost. Fin ikke sant? 

Ellers har det blitt en skogstur, men det var en del vått. Men snøen i fjellene tiner mer og mer. Skal ringe min venninne i kveld for vi må snart gjøre alvor av våre planer om en fjelltur. Har vært en tur hos ortopeden, trodde det skulle bli nye mål men det var ikke nødvendig. Ny time 8 juni for da skulle sålene være ferdig og jeg velger meg to par sko. Nye tur sko må jeg ha. Hamstret inn gnagsårplaster, de vannblemmene dukker opp nesten bestandig. 

Gikk tur i går 6 km og med feile sko på bena og det merket jeg på slutten. Da jeg kom hjem satte jeg meg på ergometersykkelen å tråkka i vei og hele 12 km. Men displayet og målingen til den tror jeg ikke stort på. Har ymtet innpå til mannen at vi trenger ny sykkel. Jeg holder på å gli av hele tiden, og nå har jeg vondt i stumpen. Kanskje fibroen ikke hadde det så godt av denne hardtreningen! 

Vipe?
Det går bra med magen, har smakt litt på de tingene jeg ikke tåler så godt. Reaksjonen kom ganske fort med magekramper og doflying. Jeg skjønner at dette kommer til å ta tid. Er noen ganger vanskelig og være veldig tålmodig. 

Jeg velger å se mot fremtiden med håp om at jeg en dag er frisk og kan spise hva jeg vil. Velger og være positiv og finne nye kreative løsninger i matveien! Life hadde en brødmix som jeg skal prøve. Inneholder ting som jeg tåler, men smaken er jeg selvfølgelig usikker på. En pakke gir bare 1 brød, og jeg får skjære opp i skiver og fryse ned. Kjekt å ha noe til lunsj. Men matlysten er dessverre ikke på topp og det merker jeg på vekten. 

Hekler håndkle
På håndarbeidsfronten hekler jeg denne som skal bli et håndkle. Jeg startet på denne en dag jeg var trøtt. Fikk ikke til og måtte ringe til min datter som er nybegynner som har heklet denne og fikk til. Behøver ikke nevne at hun følte seg beæret over at mora måtte ha hjelp! Men en ting er sikkert, ikke start på prosjekter om du er trøtt. Hjernen vil ikke samarbeide! 

Ha en fin helg alle, og jeg håper noen av dere har brukbart vær og får være mest mulig ute! 
God helg der du er!

Varm hilsen fra
Eva