Korsedderkopper

Araneus diadematus er Korsedderkoppen latinske navn, og arten er helt vanlig her i Norge. Jeg har faktisk ikke sett den på to år, og jeg lurte på hvor den hadde tatt veien. Min datter som stod på trappa for å ta seg en røyk oppdaget helt tilfeldig edderkoppen og fikk nesten noia.. Hun synes den er stygg og ufyselig. Bakom ytterdøra hadde hun spunnet sitt vakre nett, og jeg forsøkte i alle mulige vinkler med speilrefleksen. Uten stativ er det en håpløs oppgave. Tok da i bruk min kompakte kamera og tok bilder som ble beskåret etterpå for at endderkoppen skulle komme tydeligere fram.. Det første bildet ble tatt i kveld, og disse hang utenfor vinduet, og det er en hun og en han. Sikker er jeg ikke, men den har vært hele dagen i nærheten av denne hunnen.

Denne her henger henger slik at det er kun understellet man får bilde av. Man er ikke blyg heller.

Denne er det som henger utenfor vinduet i gangen. Jeg var å tittet nå, og forsøkte å ta et bilde av hunnen og hannen.. Men blitzen gikk av og hannen rømte og bildet ble ikke bra i det hele tatt. Kanskje jeg ødela hyrdestunden, hva vet jeg?

Videre ser dere bildene som ble tatt, og klikk på de så ser du dem i større format. Alle ble tatt med kompaktkamera, og den gjorde sin nytte denne gang..

Om å nå et mål

I november i fjor satte jeg meg et mål, ikke bare ett mål men to! Det første målet mitt var å slutte å røyke, og etter 8 mnd kan jeg si at jeg har klart det mye takket være min lege, og min mann som sluttet samtidig som meg. Jeg hadde hjelp av pillene Champix, og han uten hjelpemidler. For at man skal være sikker på at man ikke finner på å falle tilbake til en farlig uvane må man avslutte på et verdig vis. For meg var det å gå opp til Kvitbergfjellet! Man må oppsøke noe man engang begynte med. Historien starta for 39 år siden. Og da jeg var 13 år gammel, kjørte min far opp den nylagete veien som gikk opp til Kvitbergfjellet! Min farmor Lavina var med, og hun er født og oppvokst i den samme bygda som jeg nå bor i. Hun var født med en hoftelidelse at noe fjelltur for henne var helt umulig, og derfor var det kjekt at man kunne kjøre opp. Utsikten er noe man aldri glemmer, og like etter dette var det jeg starta med å smugrøyke! Denne gangen måtte jeg gå opp da det ikke er lov å kjøre bil opp! Omkring midt i bildet bor jeg! Klikk på bildene for å se de i en større versjon!

Min mann kjørte min yngste datter og meg dit hvor den gamle veien starta. Grusvei, som etter lang tid var blitt mer som en skogsvei.. Vi hadde tett skog på begge sider av oss, og ganske snart kom insektene. Det var tett av knott, fluer og klegg! Motsatt side av bygda ligger Bentsjordtinden, et fjell som tiltrekker meg men som er altfor bratt med sine 1000 moh om jeg ikke husker feil..

Her ligger en gård, som dere ser. Husene ble små oppe i høyden. Jeg kommenterte at jeg kunne ikke huske at vi hadde så mye skog for snart 40 år siden.. Det har visst minket med sauer på landsbygda i disse tider. Virker som skogen tar mer og mer over.

Bygda Straumsbukta ligger badet i sol denne julidagen. Jeg merket godt at det tok på å gå. Det ble bratt, og tildels svingete.. Når man var kommet igjennom en sving, så så man bare en lang bratt bakke videre oppover! Fant en plass å sitte hvor vinden kom som en sval bris og kjøla meg litt ned. Og jeg kjente det i hodet. Et trykk som jeg ikke likte, og kom på at jeg i denne morgenen hadde glemt medisinen. Men pytt, pytt. Vi var helt enige om at å halse oppover i full fart skulle vi ikke, helt med ro var vår stil!

Plutselig fanget mitt øye noe som krøp på skogsveien. Stanset og måtte bare studere hva i allverden var dette for noe. Jeg er ennå ikke sikker, men tror det er en tordivel vi møtte. Var ikke lett å fotografere, så enkelte av bildene av denne billen ble uklare..

Solen skinte og det ser man tydelig i skallet på billen. Min datter hun eier ikke tålmodighet og snart måtte vi bare forlate det lille insektet som kanskje var ca 2 cm lang, eller mindre.. Hm, slett ikke greit å komme med et mål men i mine øyne var den stor!!

Havet var blikkstille, og jeg var no spent på om det kanskje ble en fiskemiddag å få når jeg kom hjem igjen.

Utsikten var ikke noe å klage over, og det ble bare bedre og bedre jo høyere opp man kom.

Langs veikanten vokste det blomster, og denne synes jeg var så vakker! Navnet vet jeg ikke, naturfagkunnskapene mine er ikke som de en gang var.. Jeg skal legge inn flere bilder i fra turen, men som sagt i dag er det så varmt at dere får nøye dere med denne lille serien i første omgang!!

Oppdatering!

Jeg skal komme sterkere tilbake med bilder fra en fjelltur, men forrige uke sviktet modemet og vi ble uten nett i en uke! I går kom modemet, og vi har fått sol og varme. Ute er det nå 23 grader og inne 27, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal rømme for å finne en avkjøling.. Jeg kommer til å legge inn bilder her når det blir litt svalt, akkurat nå er det litt for varmt! Man skal jo nyte dagen, sola og ha det godt med seg selv!

Jordbær

Deler et bilde med dere som er av en jordbærplante jeg plantet i en krukke. Det året var det heller ikke særlig varmt og de var smått med bær. De grønne kartene forble grønne. Men selve blomsten er vakker. I år har jeg ikke forsøkt i og med at det er altfor kaldt, og de store røde jordbærene skal jeg kjøpe noen kurver av hos torghandelen. Slik blir det med den saken!

Oppmerksomhet

Denne fikk jeg av Inger Johanne, det er ho som har bloggen "Fotoboksen" og dette skrev hun i sin blogg - Lavina som deler min fotoglede, som er en god bekjent fra VGB og som nettopp har etablert seg på Blogspot! Takk Inger Johanne! Må si at jeg ble riktig så rørt av din oppmerksomhet..

Det er så mange blogger som jeg liker å stikke innom. Noen skriver om hverdagslivet, andre om sitt kjendistilværelse, og noen om sin kamp mot kreft. Vi mennesker er forskjellige, og derfor er det alltid godt å komme innom Fotoboksen, og la øynene hvile på alle de vakre bildene som Inger Johanne har tatt.

Man har delt en tilværelse i VGB, men det var mange dyktige bloggere der. Fotoboksen, Nunzio, Artemisia, Argus37, Kjartan, Carpe, Naturglede, Starlett, Sirenia, Snoopy, Mairmog, Ilmy, ErteBerta, FrkMeg, og mange, mange flere. VGB er ikke som den var før, og noen har man funnet igjen på Facebook, og andre har forlatt VGB og blogger kanskje et annet sted.

Ut på tur aldri sur!

Morgenfugler har med å bestemme seg fort om man skal på tur eller om man skal bli hjemme å ta det helt med ro! Vi våknet opp til en alldeles strålende sommermorgen med sol og skyfri himmel. Turen skulle gå til Senja og målet var å få se yttersiden av øya. Noe som man ser altfor sjelden. Skulle ønske at staten spytta inn mer penger og støtter en drift av denne ferga. Slik det er nå går den kun om sommeren. Jeg fant ut at den skulle gå klokken 09.15 og vi var

på plass tidlig for å komme med. Om du fører markøren på bildet og klikker vil du få se bildet i en større versjon. Været er som dere ser alldeles strålende. Vi ser broa som går over til Sommarøya. Håja, øya som stikker fram her bak er jeg sikker på må være en av de mest fotograferte øyer her i verden. Øya i forgrunnen er Sommarøya. Se for dere dette synet om det enten er midnattsol og eller nordlys som danser over himmelen. Uansett er det et syn man kan leve lenge på. I morgen starter Midnight sun maraton i Tromsø, og været er alldeles strålende og det håper jeg at de har lørdagskvelden!

Fergeturen tar ikke mer enn ca 45 min over, og underveis kan man stikke ned i kafèen å kjøpe kaffe, is eller brus, men vi oppdaget at de dessverre ikke hadde kortleser så husk småpenger i lommeboka. Vi greide oss uten kaffe, men kjøpte is på Botenhamn butikk. Vi tok som sagt veien til høyre som førte til Husøy, men desseverre havna vi på Årnes. Der slutta veien. Like før Årnes så vi denne vakre kirkegården, og hvor folk var å plantet og stelte gravstedene til sine kjære som var stedt til hvile her.

I enden av veien var det en del biler parkert, og en vakker strand så vi. Men dessverre gikk ikke veien lenger og vi måtte bare snu å kjøre andre veien tilbake. Jeg så dette gamle huset, som var malt fint i rødt og hvitt. Kan tenke meg at taket trenger en liten oppussing. Mye pent å se, men veien var et kaptittel for seg selv. Smal, og ujevn.

Fotsporene

Dette diktet ble skrevet av Mary Stevenson i 1936 og hvem som oversatte den til norsk vet jeg ikke. Bildene har jeg selv tatt etter en fototur på gamle tomter, og da tenkte jeg på dette diktet som har betydd så mye for meg, og kanskje for deg/dere også? Vit at vi er ikke alene, selv om vi kanskje vil tro det!