Den pausen har vart lenge nok...

Jeg har ikke vært innom noen som helst blogger unntatt Ege Denne og hainn Karl en snartur.. Var kommet godt i gang med blogging, og da mannen kom hjem fra sjøen ble denne fruen offer for og være med for å hilse på den ene kjøkkenkonsulenten og den andre etter... Ante ikke at vi hadde så mange i byen!

Den første var ny italiensk design på Flisekompaniet. Kjøkkenene der var nydelige, men ikke helt vår løsning.. De lå helt i tet som en god nummer 2.. Topp kvalitet, og enkel løsning for å få skapene på veggen. Ikke noe flatpakke der i gården..

Det startet med turen til Elkjøp.. Hyggelig konsulent, og praktiske løsninger og rimelig.. Men kvaliteten var vi høyst usikker på. Ville den holde? Men den ville kommet som en eneste stor flatpakke... Mannen ville til og med at vi skulle ta turen til Ikea i Trondheim, og der får du garantert rimelig og billig og hele pakka flatpakket.. Ville alle skruene være med, og delene? Jeg fikk han heldigvis i fra den ideen!

Innom Norema, og Nova men servicen var noe slett og mekanisk.. Tror ikke de skjønte hva vi mente.. De havnet nederst på vår liste.. Selv om de hadde fine løsninger. Ble tipset om Byggmakker, og ja den vi falt for der var også den dyreste.. Lekkert, men det ble heller ikke den... Kvik ble besøkt. Rimeligste i testen, men her har man måttet skrudd selv, men kvaliteten var vi usikker på. De knivet sammen med de beste, men  konsulenten virket veldig fersk i faget.. At det skulle være så vanskelig å bestemme seg.. Plutselig kom vi på at HTH hadde vi ikke tatt turen innom.. Vi ankom butikken, og hva ser vi. Jo, drømmekjøkkenet og mor var  plutselig ved grytene og alt innen rekkevidde..

Kjøkkenkonsulenten var og er dyktig... Vi satt på kontoret i over en time og service fra topp til tå. Alt ble regnet inn, og alt som jeg ville ha... Krydderhyllen i en skuffe under koketoppen.. Kjøkkenet er hvitt og i høyglans.. Jeg får akkurat det jeg vil ha.. Bort med rot.. Bort med en benk som har stått i veien for meg siden 1998... Vi kom hjem og gikk gjennom alt sammen, og endte opp med HTH selv om de er dyre men så vet du at du får kvalitet for pengene. Skapene er skrudd opp.. Vi har bare å montere de på veggen... Blir fliser på veggen.. Mannen er nå på sjøen igjen, og når han kommer hjem er det en del som skal fjernes og en vegg skal rettes opp.. Men vi kan ikke ta alt på en gang og la meg være uten kjøkken når han er på sjøen.. Men innen august skal vi være ferdig.. Vi må ha elektriker, og en rørlegger.. Koster litt det også.. Vasken som står en annen plass i dag vil bli flyttet til under kjøkkenvindu. Og forandringer blir det, og jeg regner med at vi blir ikke å kjenne oss igjen i det store hele...

Alt dette styret har tatt på kreftene mine og fibromyalgien slo ut for fullt. Jeg var så sliten, så sliten.. Ikke fikk jeg gått tur, jeg maktet ikke. Ville bare sove. Om ikke det var nok begynte magen å krangle. Smerter som ikke ville gi slipp. Mannen maste om at jeg måtte dra til legen. Jeg er så sta at det var bare luft og at det går over. Men etter en uke hadde jeg selv fått nok, og fikk en akutt time hos fastlegen rimelig kjapt. Diverse prøver, og undersøkelser slo fast at jeg hadde en betennelse men hvor den satt var ikke enkelt og finne ut av. Legen valgte å sende meg på sykehuset, og på akutten der lå jeg i en seng i mange timer.. Her lå vi på rekke og rad.. Klokken halv to hadde jeg time hos fastlegen, og inkludert sykehuset og venting og undersøkelser var jeg ute av sykehuset kl. halv ti på kvelden.. Gjett hvem som holdt på å dø av sult? Jo, vi...
Legen fant ut at det er en liten utposing på tarmen som var gått en betennelse i.. Nå har jeg gått på pencellin i en uke, og smertene er borte.. Herlighet...

Nå sitter jeg her på morgenkvisten og ser at været er nydelig og skal benytte den til å gå meg en lengre tur. Er is langs veien så jeg får ta broddene på. Har også fått tatt en skitur, men den holdt på å ta knekken på meg.. Skiene var så bakglatte og jeg ble forbanna, og gikk hjem.. En time var mer enn nok for meg.. Men feilen er jo at jeg kan ikke gå på ski. Må vel begynne på skiskole for å lære meg teknikken, for jeg sliter jo ut hele meg jo... Og formen er lik null etter måneder med å være pingle og ikke gå ut i det store hele.. Klart sånt går ikke upåaktet hen...

Fotoklubben som jeg meldte meg inn i her før jul hørte jeg ikke noe fra. Heller fikk jeg ikke innbetalingsgiro og dermed har jeg skrinlagt den og meldte meg inn i går her og håper den lærer meg det mest grunnleggende med det nye kamera via video på pc eller mobil.. Den er så avansert at jeg må ha litt opplæring... Bildet over her har jeg tatt for noen år siden og det viser en polar rev på Polar Zoo i Salangen kommune noen timers kjøring i fra der hvor jeg bor..

I går formiddag tok jeg å gikk runden min i nydelig vær, og det gjorde virkelig godt i sjelen. Da jeg kom hjem ringte en venninne som lurte på om vi skulle på Nordlys jakt med kamera? Jeg som ikke hadde satt meg inn i bruken av den, eller hvordan ting fungerer fikk lasta inn alt jeg skulle ha i bilen og kom meg av sted. Så møttes vi sånn halvveis i løypa. Jeg fikk tatt dette og så ser dere at det er litt grønt på den himmelen.. Tre timer ute gjør noe med sjela.. Masse frisk luft, venting osv osv... Men den innstillinga ble jeg ikke klok på så det må jeg finne ut mer av.. Bildet her er tatt med manuell innstilling, og der lærte jeg noe nytt.. Jeg må også finne selvutløserknappen og stille inn fjernutløser for det er lettest.. Nordlyset var ikke så sterk som jeg tidligere har sett, men her er det bare å hive seg i treningen... Finne gode plasser.. Dette stedet ligger like ved en enveiskjørt bro hvor det er en plass å sette bilen. Over broa kommer vi til Håkøya. Det er den du ser i bakgrunnen. På andre siden ble vi kjeppjaget av en fyr som sa vi stod ulovlig og peker på et skilt. Parkering forbudt... Vi hadde ikke sett skiltet.. Men gud verden hvor sure enkelte kan bli... Men vi fant da lovlig plass og var ikke i veien for noen i det hele tatt..

Alle kvinner: - Fullmåne i kveld, og gratulerer med dagen! Menn er selvsagt ikke glemt, bak enhver mann står det en sterk kvinne!

En kaffepause i fredagsvasken må man ha...

Nå er jeg omsider blitt et nytt menneske igjen. Jeg har fått sove ordentlig i de siste nettene, og en måneds pinsel er over...

Jeg havnet hos legen igjen. Som mente at slitasjegikten i nakken forverret fibromyalgien, og det kan jeg godt tro.. Voltaren sammen med paracet har hjulpet på de verste smertene. Fikk henvisning til fysikalsk behandling i tilfelle det ikke skulle hjelpe den private behandlingen.. Hva slags privat behandling? Naprapatdoktoren fikk jeg time hos, og var der i går i 50 minutter. Det var minutter hvor man var i himmel og helvete på en gang... Men etterpå kunne jeg snu hodet og danse på gulvet om jeg ville. Det var massasje og trykking på visse punkter, olje og varme. Det var vidunderlig selv om jeg stønnet og svetten silte.. Etterpå var humøret gått opp 100 % og jeg følte at 100 kilo hadde letta i fra skuldrene mine... Selv om det kosta 600 kroner så var det vel anvendte penger.. Alle har kommentert humøret og det er heller ikke så rart. Er mye som ikke er bra med sosiale medier, men jammen denne gang nyttet det og be om hjelp. Jeg har fått mye fjernhealing, men det lindrer og du får sove men smerter nei da må tro flytte fjell.. Ei venninne tipset om naprapaten som hun hadde fått god hjelp av da nakken hennes streiket... Jeg kunne prøve akupunktur, men er ikke glad i nåler og tåler ikke nikkel om disse nålene inneholder nikkel..

I dag har jeg gangsperre i nakken.. Men jeg fikk beskjed om at jeg ville bli øm. Skal ha en ny behandling på tirsdag så det går fremover... Det går så pass fremover at omsider kan jeg drive med litt helgevask. Tørke støv og vaske gulv.. Jeg skal også ut for å gå tur selv om det er surt og kaldt og det blåser en ekstra kald vind... I de siste dagene har fast telefonen ringt til alle døgnets tider. Det er et langt telefonnummer som begynner på 00 og har 11 siffer... Det er ikke i Norge det... Jeg svarer ikke i det hele tatt. I dag startet det kl. 09 og 10.... Vært stille en stund nå, og det starter vel opp i ettermiddag kan jeg tenke meg... Siden nummeret er for ukjent tenker jeg at det er telefonselgere, og det er noe greier jeg har hørt med telefoner i fra utlandet som har med svindel og gjøre.. Men i farten husker jeg ikke... Av prinsipp svares det ikke på telefoner med ukjent nummer som ikke en gang kan spores opp. Det gjelder også mobilen.. Når det kommer opp navn jeg kjenner det svarer jeg på.. Og da får jeg bare være håpløs...

En liten beskjed til Viola med bloggen Refleksjoner er det helt umulig og få sendt en kommentar. Jeg har prøvd alt men det kommer ikke fram... Lei meg for det, men det ble for avansert og jeg er ikke noe god i engelsk.. Har en Adblock på Chrome og det kan være den som er synderen.. Kommer sikkert til og prøve en gang til...

Jeg har lekt meg litt i Picnik, og når den legger ned i april går jeg over til photoshop igjen.. Jeg fant en side til FotoFlexer men jeg får opp feilmeldinger når bilder skal legges til.. Kanskje de er for store eller noe annet som gjør det..

Men litt kunst må man ha i hverdagen enten man kjøper eller lager selv. Huset er vasket, og jeg skal kose meg i kveld med The Voice og Senkveld på fjernsynet og slappe av med god samvittighet. Om det har ringt flere ganger, ja fire ganger til... Sønnen sjekket da han kom hjem og det er en engelsktalende firma som driver med denne ringingen.. Jeg ignorerte de siste.

Er lenge siden jeg har vært på en lengre bloggreise, så turen blir tatt i de nærmeste dagene.. Må jo se hva dere blogger om.. Jeg leste i avisen om musikkvideoen til Tone og at hun at sender ut blikk som oser sex.. Måtte jo inn å se på videoen, og synes Tone er ei nydelig jente som bare flørter med kamera. Fortsett Tone, slike videoer har versert i alle år... Norge er JANTELOVENS land virker det som. Er det noen som er misunnelige på Tone? Lykke til Tone!

Jeg ønsker dere alle en riktig fin og avslappende helg!

Klem fra Lavina... 

Sitter i stuens lune rede..

Når det er mye vind og kaldt, og metrologene mener det skal bli dårlig vær i fra Lindenes til Nordland, er det godt å kunne sitte inne akkurat som katten nær ovnsvarmen..


Jeg var litt fortvilt om hvordan jeg skulle få de store vedkubbene til å brenne, før jeg kom til at det lå jo en øks ved vedstabelen.. Da var det bare å kløyve for den beste av oss mente at det var ikke jobb for lille svake meg....

Jeg skulle vise at dette fikk jeg til uten å hugge av meg hverken hender eller føtter.. Nå har jeg faktisk fått en ny hobby sånn plutselig. Det var jo gøy, og her har jeg kløyvet en god del... Det brenner og varmer godt i stua, og at på til har jeg fått armmuskler.. Blir en slags trening, og nakken er bedre men ikke så god som den har vært.. Men et steg av gangen..

I noen dager har jeg hatt gravere her.. En privat firma som tok opp det gamle septiktanken og lagt ned nye rør og koblet til det offentlige kloakknettet. Mens de holdt på har jeg nesten ikke våget å gå på do. Den beste av oss sa på telefonen når de ikke har gitt noe som helst beskjed kan du trygt gå på toalettet... Ja, i dag har de gravd igjen, og er nesten ferdig... Men jeg er veldig spent på denne regningen vi blir og få... Får vel ta det med et smil.. Er ikke annet og gjøre. Smile og se glad ut!

Det begynner å gå fremover med helsa både til Karl Halvorsen og meg! Jeg har fått unna en 6 kilometer tur. Det var smertefullt, men jeg gikk på ren vilje.. Man har satt seg et mål og det skal man nå for å bli frisk i nakken igjen. Man kan ikke sitte inne å kjenne på at det gjør så vondt. To kvelder på rad har en venninne sendt meg fjernhealing, og med det resultat at jeg fikk sove godt om natten... Jeg sovnet til og med på sofaen i kveld, mens nordlyset danset sin ville dans... Er altfor mørkeredd til å gå ut nå å se etter det magiske lyset..

Jeg vil takke for alle kommentarene i forrige innlegg. Setter stor pris på hver eneste en. Skal ta runden rundt til dere alle sammen for å hilse på...

I dag kom den nye fotoveska i fra NetOnNet, og selv om den var mye mer rimligere enn hva diverse fotonettsider tok, er jeg godt fornøyd med denne. Plass til speilrefleksen, og en ekstra optikk. Den er som en skulderveske og godt polstret innvendig. I morgen henter jeg Photoshop Elements 10 med svensk oversettelse. Jeg likte så godt Picnik, men den legges ned i april. Google har kjøpt det opp. Veldig synd.. Det med Picnik lasta ikke opp RAW bilder i fra speilrefleksen. Jeg fikk det tips at Picasa gjorde det, men den tok bare noen få bilder i fra den gamle speilrefleksen. Jeg må ha noe jeg kan stole på laster opp bildene mine og særlig om jeg tar de i RAW..
Jeg har vel glemt det meste med Photoshop tenker jeg, men har jo enda de arkene jeg tok vare på i en mappe i fra Digital Foto... De dråpebildene skulle man også forsøke seg på.. Får se om jeg får tid i morgen.
I dag kom det inn et anonym kommentar og den lå i søppelkassen her. Når jeg fikk det oversatt så skjønte jeg at det var spam.. Det er utrolig mange spammere nå for tiden. I morges når jeg skulle innom forumet som jeg besøker ofte var hele forumet spammet.. Mange som lurer på hva de tjener på det?

Jeg kjedet meg litt i dag og havnet inne på en annen blogg portal. Unge jenter fra ca 14  - 17 som er opptatt av mote, trening, lage video av seg selv, og jeg må si at mange av disse fikk stygge kommentarer som blogghore blant annet... Flotte tynne kropper, litt pupper og veldig blonde med langt hår... Jeg har ikke i mot de som bloggere, men måten de poserer seg selv på bilder. Tenker de ikke over at når de blir eldre og skal i arbeidslivet? Hva om arbeidsgiveren tar å søker de opp på google? Det ender vel med at det ikke blir jobb på grunn av puppefremstøt og utringet trang og lårkort kjole? Hva med foreldre, er det kanskje uvitende om hele greia..  Man kan undre seg over denne utviklingen. Før handlet det om og være helt anonym, og i dag er man det ikke lenger... Stopp verden jeg vil av!

Hadde en morsom opplevelse fredag 13 januar. Mange som er riktig overtroiske denne dagen.. Jeg hadde vært å lagt frø i fuglekassa, og da jeg kom inn ble jeg var denne flokken med skjærer. Tilslutt satt de 13 stykker på strømkabelen. Bildet er tatt med 55 - 200 mm objektivet til Canon. Jeg liker den veldig godt! Jeg fikk lastet opp bildene men de er ikke tatt i RAW, hadde glemt å innstillet på det...

Dette bildet er tatt med vidvinkelen. Sigma 10-20 mm. Måtte ut å fange lyset... Det var uvant og man har masse å lære..
Tromsø Fotoklubb har ennå ikke sendt ut innbetalingsgiroen sin, og så lenge man ikke har fått den så får jeg ikke meldt meg på noe som helst.. Jeg tenkte det får bare være... De kommenterer jo i hytt og pine andre plasser hvorfor ikke bruke en kveld og se hvem som skal ha innbetalingsgiro.. Må si at jeg synes dette er for dårlig..

I går kveld da jeg skulle gå å legge meg oppdaget jeg at vi ikke hadde vann. Ikke fikk man skyllet ned i toalettet eller pusset tenner. Men fikk vite at vann og avløp ikke varslet grunnet at det var sent på natt, og de var på lekkasjejakt... Er lekkasje ett eller annet sted som de leter etter.. Men skal de lete på morgenen eller formiddag bør vi her i bygda få beskjed slik at vi kan ha tappet opp vann for å ha til det daglige.. Små men trivielle problemer...

Forrige lørdag var lille prinsessa her. Og i den anledning ryddet jeg unna ting og tang.. Jeg må ha ryddet så godt at jeg ikke finner den boken jeg leste.. Ikke min bok, jeg har lånt den... Har lett og lett, men ikke funnet den ennå... Snakk om å ha dårlig hukommelse.. Men mennesker med fibromyalgi har jo dårlig hukommelse... Skrekk og gru... Jeg skal lete grundig senere. Bare moter meg opp for å gå til postkassen. Det er vind, det er surt og kaldt.. Ikke min type vær. Meldt styrke 20.. Jeg kan visst bare holde meg ved ovnen. Det er det beste... Tør ikke røre så mye på meg for da kommer hodepinen. Heldigvis har jeg fått time hos legen den 1 februar. Tror ikke han kan hjelpe så mye, jeg må ha noe å sove på.. Blir sliten av for lite søvn.

God helg alle sammen, og se Vinnie på TV2 i morgen kveld... Han fremfører Halvdan Sivertsens låt i morgen og man får rent tårer i øynene...

Den som leter, den finner...

Var ganske mange som ikke får kommentert inne hos meg.. Det skyldes at man hadde ord bekreftelse og innebygd kommentar felt som skal være riktig så problematiske. Jeg søkte på google og kom fram til en oppskrift, og om den fungerer vet jeg ikke. Men det er ikke en ord bekreftelse. Man skriver kommentaren, og klikker publiserer og da går den inn. Jeg må lese den først før den godkjennes. Det kan jo tenkes at man får spam, eller kommentarer som ikke egner seg på trykk..

Er en del av dere som lurte på hvordan det gikk hos KNA og massasje.. Som sagt hadde jeg fått et gavebrev og fikk time og hvor jeg tok 45 minutter massasje av rygg og nakken.. Det var som å komme til himmel og helvete om jeg skal beskrive det..

Da jeg gikk fikk jeg et kort og beskjed om at jeg kunne ringe om plagene ikke ble bedre.. Vel hjemme  var jeg skikkelig mørbanket, vondt skal vondt fordrive. Jeg var til og med på helsekost og kjøpte meg en rispose som kan varmes i mikrobølgeovnen i ca 2 minutter. Jeg legger den inn i håndkle og sitter med en varm rispute på nakken i ca 30 minutter. Det lindrer en god del.. Feilen er at man blir så trøtt.

Dagen etter behandlingen var jeg mørbanket og hadde blå merker på ryggen. Det var ytterst smertefullt og ta på en del av punktene hun trykket på... Jeg var helt fortvilt. Men i går var en fin dag, da merket jeg ikke stort, mens jeg i morges formelig måtte kreke meg ut av senga. Det er nakken som er hovedsynderen. Ikke kan jeg snu meg eller bøye hodet. Da føles det som muskelen skal revne tvert. Om ikke det var nok starta nysetoktene igjen i ettermiddag og jeg var temmelig snørrete.  Heldigvis var den forbigående. Jeg har fått vasket gulvene i stua og kjøkkenet.. Jeg har huset for meg selv i kveld, og godt med litt ro og fred...

Jeg fikk vidvinkelobjektivet i hus, og er spent på å ta bilder med den ute.. I morgen er det soldagen og om været står oss bi er det mulig at man får se den enkelte steder men ikke hos meg. En uke etter ser vi den her.. Vi får besøk av en annen sol i morgen, nemlig lille prinsessa... Her spiser hun havregrøt med revet eple over. Noe hun har etter mormor... Det er pappan som har tatt bilder og satt i sammen... Litt av noen fjes hun setter opp!

Jeg har ennå ikke fått noe som helst giro i fra Tromsø Fotoklubb. Vet at det drives på frivillig basis, så spørs hva de har tid til. Men jeg har lagt inn kommentar i facebook gruppen, men ikke hørt noe der heller. Jeg vet ærligtalt ikke hva som skjer. Men får man lyst til å melde seg på et kurs som de har må man ha betalt. Kanskje jeg skal mase, men det ligger ikke for meg å mase heller.. Men slik jeg nå føler meg så lar jeg det heller være og bruker tiden på og finne ut hvordan kameraet fungerer. Dråpebilde tenkte jeg å forsøke en dag... Er bare noen ting må jeg sjekke om jeg har i hus.. Bare se på video under om hvordan det kan gjøres...

Noen goder i livet skal man nå ha!

Jeg er av den formening at noen goder skal man ha i livet! Er du enig? Det er minst et år siden jeg skaffet meg en vinhøne.. Den er velfylt nesten bestandig, men ikke nå i det siste. Blitt temmelig slunken, og så virkelig nedstemt ut her en dag jeg kastet et blikk på Fru Vinhøne...

Bildet ble tatt i fruens velmaktsdager og som vi ser var ikke stuen malt da. Den rommer de posene i fra kartongene man kjøper på vinmonopolet, og jeg innrømmer gladelig et en eller to laster har jeg fått siden jeg sluttet å røyke for noen år siden.

Jeg som nesten var anti alkohol grunnet migrene i over tretti år, la min elsk på vin som belønning fordi jeg holdt meg røykfri uke etter uke.. Jeg fortsetter ennå den nye uvanen. Det er bare det at det går fra og være slutt med et glass vin om fredager, jeg tar et glass lørdagen og går bort i fra fredagen.

Og det sladres og fortelles om hemmelige lyster på facebook det er bare å sjekke hva vennene dine forteller om. En dag kunne en berette om at mørk sjokolade smakte fortreffelig med vin til at hun koset seg med det hver eneste fredag. Jeg spurte ikke om lørdager men det regner jeg med at hun gjorde.

Fru Vinhøne tvitret og kvitret, og kunne fortelle at hun var ensom oppe på skapet hvor hun hadde sin faste plass og full oversikt over hva jeg gjorde i helgene. Makan til skvalderhøne, tenk at hun hadde sett at det var andre høner som hadde god selskap av andre høner.. Ble jo nysgjerrig og lurte på hva hun akkurat mente.

Hun hadde selvfølgelig sett dette. Jeg måtte undersøke, og da fant jeg vedkommende dame som strikket vinhøner og sjokoladehøner. Den svarte her er en vinhøne, og den koster 280 kroner og da er porto inkludert. Den hvite er en "gotterihøne", og koster 230 kroner med porto inkludert.. Jeg endte opp med å bestille meg en liten sjokoladehøne, og i skrivende stund sitter de to oppe på skapet mitt og skvaldrer som høner pleier og gjøre.

Til helgen skal det fylles opp med vin og sjokolade og jeg kan kose meg, men alt med måte. Kan jo ikke beskyldes for og være overstadig beruset.. Hører bare at de kakler verre enn verst i bakgrunnen.. Da er det tydelig at de er gode venner.

Damen som lager disse fant jeg på facebook.. Og handelen gikk pent og pyntelig for seg. Jeg fikk selv velge farge og her er mitt bilde av den vakre sjokoladehøna.

Fikk velge farge slik at hun kunne være litt i stil med sin vindrikkende venninne...

Fra drikkevarer skal jeg gå inn på mat.. Jeg har lenge visst om en matblogg. Men var ikke så flink til å besøke siden. Men det har jeg gjort i det siste. Smakebiten inneholder mye gode retter. En av rettene var lasagne laget helt i fra bunnen. Noe av det beste vi har smakt her i huset. Nå er den oppskriften litt stor da, men jeg bare minsket litt på mengden og fikk faktisk to middager av en.. Dama er utrolig dyktig og vet svar på det meste en spør henne om..

En annen jeg har funnet her i blogglandia er Kari og hun viser at hun bryr seg om dyr. Særlig i hunden som hun har skrevet om som har vært borte i ca 2 uker og som ikke tilhører henne. Mange har delt på facebook, også jeg.. Men så bor jeg langt nord, så jeg tviler sterkt på at hunden har forvillet seg hit nord.. Videre har Kari og jeg en felles sykdom som heter Fibromyalgi..

Jeg er inne i min 2 uke med nakkevondt. Kan ikke snu hodet uten at det smerter noe voldsomt. Det føles mer som at nakken har fått kink. Jeg må visst ringe rundt og se om jeg kan få fysikalsk behandling. Men det er lettere sagt enn gjort, for i Tromsø kan du måtte vente i mange måneder. Får forhøre meg, og er det lang ventetid får jeg kontakte kiropraktoren for slik kan jeg ikke ha det. Det har gått vel mange Ibux...

Klem fra Lavina

Med kulda kommer også musene...

Det er kaldt om dagene. Gradestokken kryper ned mot - 10 og man må fyre i ovnen om morgenen.. Heldigvis blir det ganske fort varmt i stua..

Det er ikke bare jeg som fryser, men også de søte små firbente. De kommer inn for å søke litt varme stakkars.. Men det er bare det at jeg er ikke så glad i slike små..

I 1994 om sommeren kom vi flyttende til Vestfold. Et sted utenfor Horten by. Vi fikk leie et gammelt hus, og rimelig husleie den gangen. Huset var helt umoderne og i mørke farger. Ikke særlig innbydende spør du meg. Det lå ved en kornåker. Sommeren gikk, og høsten kom. Og med den kaldere dager. I gangen var det et lite kott. Man kunne bruke den til matbod, eller oppbevaringskott for forskjellige ting. Men vi valgte å sette inn poteter, og hvetemel. Resten av matforrådet havnet i kjøleskap og fryser.. Dagene ble kaldere og kaldere. Vi var nede i - 20 minus og mye snø. OL i Lillehammer, og alle var opptatt av OL.

En dag mens jeg kjedet meg fant jeg ut at jeg skulle bake litt, og gikk inn i kottet for å hente litt mel. Tok posen i hånden og veien etter meg var strødd med en fin strime med mel. I alle verden. Hadde jeg vært hardhendt? Men ser da plutselig et hull i et hjørne. Merkelig var det. Jeg gikk inn i kottet igjen, tok en ny pose også den var det spist på. Poteter var det gnaget på. Fine svarte spor i hyllene, og da skjønte jeg at musene hadde rene OL fest i kottet.. Mannen kom hjem og fikk streng beskjed om å sette opp en felle eller to som jeg hadde fått handlet inn på dagligvarebutikken som ikke forstod hva jeg snakket i. Enkelte ting har et annen betydning i nord, enn i sør. Om kvelden var fellene på plass, og neste morgen var det gått mus i begge fellene. I flere dager pågikk denne jakten, og totalt 10 mus gikk i fellene. Så var det brått stille. Ikke så vi eller hørte vi noe, og regnet med at nå var vi kvitt problemet for godt..

Uken etter oppdaget jeg ennå et dyr som var gått i fella, men den var større enn musene. Og det går opp for meg at rottene hadde invitert seg selv på fest i kottet. Jeg tømte alt sammen, og oppbevarte kun støvsugeren og vaskebøtta. Mannen bekreftet at det var rotter. Snart kunne vi høre dem romsere bak vegger, og ungene hadde sett og hørt. En rotte kom opp loftstrappen. Noen fikk vi i fellene, og det ble laget feller. Etter 30 rotter senere hadde vi fått nok. Tok kontakt med husverten. De kunne fortelle at da forrige leieboer flyttet, etterlot de et kott full av søppel. Ikke rart at rottene kom inn. Ingen skal fortelle meg at rotter mangler intelligens. De husket... Og det til gagns.

Kottet ble revet, og gulvet fjernet og så ble det fylt igjen. Nytt gulv oppå, men det hjalp ikke. Vi gav opp å telle, og vi ble syke av lukta. Når et hjem invaderes av rotter blir det en egen lukt i huset.. En dag jeg kom i fra jobb var det et stort hull i taket på badet og da hadde rottene gnagd seg igjennom, og takflisene lå på do-lokket.. Helsesøster på skolen ble koblet inn, og husverten gjorde hva han kunne. Snart hadde vi snekkere rundt oss, og de rev bort den gamle utvendige bordkledningen og de fant til og med døde rotter i veggene. Jeg var glad da vi flyttet derfra, og jeg måtte kaste mange ting. Lukten av rottene satt i mange av tingene. Blant annet bøker, og klær som lå i et annet kott på loftet... Det er minner som plutselig ble vekket til live igjen ved at en liten mus trippet fordi føttene til sønnen da han spiste frokost tidlig morgen før han skulle på jobb. Vi bare kom ned til en liten lapp på kjøkkenbordet, vi har fått mus i hus... he, he. Fram med musefella og her har de gått i fella jevnt og trutt..

Men vi bor i et eldre hus, og den kommer seg inn via rørsystemet fra kjelleren og opp til kjøkken. Vi har startet jakten på ny kjøkkeninnredning og når det gamle er fjernet skal vegger rettes opp, og huller skal tettes igjen. De to naboene som satte opp denne for min far kunne ikke en slik jobb, og det ser ikke bra ut. Glemmer aldri doet som bare var plassert uten at det var ordnet noe mer. Det sjokkerte oss. Når våren kommer regner jeg med at vi har fått prisoverslagene og kan hende det blir Italiensk kjøkken som er ganske så nytt her i Tromsø. De kommer ikke flatpakket, og det er skinner på veggen og monteres da på. Jeg gleder meg til å få kjøkkenvasken under vinduet, og en helt annen planløsning og som er mest praktisk for oss.. Får bare håpe at månedene går fort, og at vi snart kan bli ferdig med renoveringen av huset.. Men vi begynner og se en ende på alt.. Også på musene.. Jeg gleder meg ikke til jeg selv må sette opp fella og fjerne krypet... Har sagt at jeg hiver fella og musa og setter opp en ny felle.. Smart synes jeg, men ikke den beste av oss nei.. Vil du vite mer kan du lese her!

Ps_ Tusen tusen takk for alle koselige kommentarer som kom inn i mitt forrige innlegg. Jeg setter stor pris på dere alle som kommenterer..

Godt Nyttår og dagen derpå...

Er så spennende med et helt nytt år som ligger fremfor oss og hvor vi bare har brukt en eneste dag av! Er som en tegneblokk hvor vi selv bare former og fargelegger dagen som vi vil ha den..

Det vi ikke rakk på julaften, rakk vi på nyttårsaften. Årets siste dag.. Noen drar til kirkegården, mens andre blir hjemme og reflekterer over hvordan det siste året har vært. Vi tok turen til Vangberg kirkegård hvor mine svigerforeldre ligger gravlagt. I det vi skulle dra ser jeg lyset på himmelen, og det er midt på dagen.. Lyset er så spesielt og magisk nå. Takk og pris for at vi ikke har mørketid hele året! Vi går mot lysere tider...

Året som vi har hatt har jeg tenkt en del over. Jeg har gjennom noen år regnet meg fram til hvilket tarotkort jeg får gjennom året, og ved årets slutt reflektert over om kortet har stemt i det store hele... Hvordan finner man sitt årskort i tarot? En liten eksempel her.. Jeg er født 13 september og da regner jeg slik - 1+3+0+9+2+0+1+1 = 17 og det tilsvarer Stjernen i den store arkana. Jeg hadde altså en ledestjerne gjennom fjoråret. Et kort som står for håp, og gir lys i enden av tunellen, og viser vei i mørket.. Mål og lengsler krever handling. Jeg hadde satt meg noen mål, og jeg hadde noen drømmer. Men for at drømmene skal oppfylles og gi sin misjon må du nok ta og gjøre noen grep selv. Det hjelper lite skal du sitte i sofaen og vente på at den ridderen din skal la dine drømmer oppfylles.

Mitt mål var igjennom hele 2011 en ny kamera. Jeg hadde spinket og spart. Og i det jeg var i ferd med å nå det målet ble det knust. Knust av hva undrer du nok på? Jo, en stor tannlege regning som jeg ikke er sikker på at jeg klarer å betale. De pengene som jeg hadde lagt til side kommer til å dekke delvis en stor tannlege regning.. Jeg la mitt mål og min drøm der og da på hylla.. Men stjernen gir et håp, og fører deg inn på rett spor om du klarer å se det der og da! Klarer man å beholde sinnsroen, sin tro, og sitt optimisme? Jeg valgte å åpne opp hjertet, og frigjøre frykten. Og hva skjer? Jo, jeg fikk det jeg ønsket meg mest av alt, og jeg er evig takknemlig for at jeg har en ektefelle som lar meg få lov til å oppfylle et mål og en drøm.. Jeg skal aldri mer tvile...

I mitt nye år har jeg 1+3+0+9+2+0+1+2 =18 som viser meg at denne gangen har jeg Månen det blir nok et spennende år.. I løpet av noen dager skal jeg finne fram til fotoklubbens lokaler, mer om klubben finner du her. Kommer helt sikkert til å ha sommerfugler i magen, men det er helt normalt..

I nyhetsspeilet kan du lese om hva du kan forvente av dette nye året 2012... Tar jeg tallet og adderer det sammen får jeg 5 som står for Paven i dette året.. Åndelig vekst, og menneskene går i nye spirituelle veier. Vi viser andre omtanke, kjærlighet og empati. Men man kan være lutter øre for andres problemer, bare ikke gjør andres problemer til dine egne. Det er ikke lurt å leke hobbypsykolog. Kanskje noen har brent seg på det.. Tror det skal bli et riktig så spennende år... Om jeg har flere nyttårsfortsetter, nei det klarer jeg ikke å følge opp. Men et mål derimot blir noe langt annet, det har man mulighet for å nå!

Nyttårs aften ble feiret rolig og makelig hjemme, mens de unge dro på sammenkomster med sine venner. De kom seg trygt hjem fordi de har en storebror som tar vare på de, og sørger for at de kommer seg hjem.

Jeg våknet i natt kl 04 men sovnet like fort igjen, for neste gang å våkne klokken 10.. Da fikk jeg se dette lyset utenfor der jeg bor, og nå synes jeg virkelig at dagene allerede er blitt lysere. Våren er bare noen måneder unna, og man begynner å glede seg allerede!

Om dere tror bildet er tatt med den nye kamera må jeg nok skuffe dere fordi jeg er ikke blitt helt kjent med den ennå. Er ganske mye å sette seg inn i, men man kommer seg sikkert raskt inn i bruksmetodene vil jeg tro.

Det lille huset dere ser her, er pumpestasjonen. Den som vi har for vann og kloakk.. Foreløbig er det bare vann, men kloakken ordner de helt sikkert når det er blitt vår i bakkene.

Fikk dere noen flotte rakettbilder? Her finner du metode for å ta gode bilder av raketter, men kanskje litt seint nå... Jeg kan heller ikke, og jeg tok bare kompakten for det er den jeg kjenner best! Var så lat at jeg ikke orket å stresse med en ny kamera, leite etter stativet, og finne ut hva som er hva på et avansert kamera.

Men nå har jeg oppskrift, og får finne ut av det meste i løpet av et år! Det er jo et godt mål ikke sant? Ingen er født mester, og vi må gå veien før vi kan kalle oss mestere...

En riktig GODT NYTTÅR! Ha fargeblyantene, eller malepaletten klar for nå kan vi selv fargelegge hvordan våre dager skal bli!

PS. Giveaway finner du hos Line Elisabeth om du vil være med.. Premien er denne du ser her...


Varm klem i fra Lavina

Nyttårs brev og nyttårsfortsetter...

Midt i romjula og jeg har tenkt på alle dere som ble rammet av uværet og Dagmar slo virkelig hardt og brutalt til. Skadeomfanget er enorm har jeg sett både i nyhetene og avisene. Dere har virkelig min største medfølelse.

I år som i fjor hadde vi lille prinsessa her, og gavehaugen ble ennå større enn hva som vises her under juletreet. Siste år vi har dette treet for neste jul må vi ha et nytt og kunstig et. Denne er også kunstig men begynner å bli skjev og skakk. Lar seg ikke fikse for og bli helt perfekt..

Ribba slet jeg med, akk hvor vanskelig det skal være for å få denne svoren sprø, og jeg fulgte oppskriften slavisk. Men det hjelper såre lite! Heldigvis klarte min mann og få til det jeg ikke klarte og svoren ble god den...

Vi måtte ha litt tidlig middag enn hva vi vanligvis pleier, mest på grunn av leggetiden til lille prinsessa som overhodet ikke hadde fått formiddagsluren sin før hun kom til mormor og morfar.. Men sure miner på den jenta var det overhodet ikke.

Like etter at julegjestene var kommet til julemiddag kom det en annen kar som nok måtte ha reist temmelig langt... Lille prinsessa ble med en gang skeptisk og noe sånt hadde hun aldri før sett, og det var første gangen Herr Julenisse var på besøk her. Mine unger er jo store som dere ser av bildet.. Men noen klem fikk nissen ikke, han prøvde men akk hvor vanskelig det var. Lille prinsessa fikk en flott gave av nissen og så dro han avsted til noen andre barn tenker jeg..

Gavehaugen gikk fra juletreet og nesten til enden av vedovnen, og enda hadde ikke gjestene tatt med seg alt men det meste. Noe hadde de latt bli hjemme siden de skulle i julemiddag dagen etter hos farmor og hun ville også oppleve lille prinsessa reaksjon på gavehaugen! Heller ikke noe rart, og hun har min støtte på det!

Etter at middagen var spist og vi satt stinne og mette ved kaffebordet var det ei som begynte å bli litt rastløs og stadig måtte hente en liten pakke mens moren bestemt la den tilbake..

Men tror det smittet over denne nysgjerrigheten over på lille prinsessens tante og onkel.. De begynte å ymte innpå flere ganger.. Tilslutt var man i full gang og da går det fort unna. Sa jeg fort, nei det går alltids en god stund før man er ferdig..

Mye pent og nyttige ting i gavehaugen, men at jeg skulle få det jeg ønsket meg mest hadde jeg ikke trodd, men som datter sa at når jeg kunne publisere på facebook hva jeg ønsket meg mest og til og med legge link på det måtte jo julenissen følge opp mitt ønske... Er noe som heter kvinnelist, ikke sant?

Canon EOS 7 D hadde jeg ønsket meg veldig lenge, og i går meldte jeg meg likegodt inn i Tromsø Fotoklubb. Man må jo lære seg litt nytt, få mer informasjon, være litt sosial.. I juni blir det fotofestival ikke langt unna meg og den akter jeg og bli med på, selv om jeg ikke setter meg i kajakk. Kommer til å gå mye, og det var fritt for å prøve. Er man ikke fortrolig i en kajakk er man ikke det heller.. Jeg har ikke testa nykamera ennå fordi det var ikke minnebrikke i. Den får jeg kjøpt i morgen og da skal jeg teste og undersøke.

Den største og beste gaven lille prinsessa fikk var den beste det ser dere på gliset.. Nemlig et akebrett. Alle andre gaver overså hun det var bare akebrettet som skulle prøves... Det testet de i går, og hun hadde møll kost seg i snøen!

Dagene har gått og man har reflektert over året som nesten er på hell, og gir seg selv noen løfter. Mitt var at nå skulle jeg ikke være slik pyse at jeg ikke våget å melde meg inn i fotoklubben. Tror jeg har tenkt tanker om at jeg ikke er god nok.. Nå er man jo i en læringsprosess, man skal lære seg og bli flinkere til å ta bilder, og ikke rakke ned på seg selv og sammenligne seg med andre..

Fotoklubben har treff en gang i måneden, og workshops til en rimelig penge, samt turer og annet som kan friste. På tide og bli litt sosial i 2012...

Jeg skal heller ikke glemme spaserturene og komme meg mer i bevegelse. Nå er det like før vi setter i gang med å forberede oss på en lutefisk middag, ikke min livrett men det er jo de i heimen som elsker det.. Jeg smaker så vidt og så er jeg ferdig for i år...

Ha en riktig fin romjulsdager og en riktig Godt Nyttår!

Klem fra Lavina

Kjære medbloggere, venner, slektninger og ukjente..

Kjære dere alle sammen!

Nå er stunden kommet for å bringe et julebrev men den får komme via tastaturet og vises på skjermen. Før om årene skrev jeg til slekt og venner. Jeg sørget for at ingen ble glemt, alle skulle få en liten hilsen. Vi var flinke alle sammen, og husket på hverandre. Men i årenes løp var det mange slektninger som falt i fra, og venner som ble borte et sted på veien fordi man mistet kontakten rett og slett. Trist, men slik er det blitt.. I dag leste jeg en rørende historie som bloggeren Leyla delte som sin julehistorie, du finner den her. Den er sterk og rørende og får garantert tårene dine til å trille.. Leyla er virkelig en skjønn dame og blogger. Synes det er så koselig at hun av og til besøker meg! Det setter jeg stor pris på..

Når jeg forlot VGB var det fordi jeg ikke forstod den omleggingen til wordpress og det ble mye styr å sette seg inn i hvordan ting fungerer, valgte jeg heller å legge bloggen min hit. Det begynner visst og bli noen år siden. Det har jo vært ting som ikke har fungert helt som det skulle, men det har da likevel gått bra. En av de kjekke menneskene som er en flittig turkamerat selv om avstandene er store, og som viser tankene sine titt og ofte er hainn Karl og selv han vandret over til word press.. Jeg har vært sløv i denne advents tiden og mange venner er blitt forsømt. Men jeg skal rette opp alt sammen. Må bare få tid først, men det er noe jeg egentlig har litt lite av. Døgnet har for få timer.

Videre går mine tanker til mormor som setter i gang med å presentere et julebrev og dermed blir hver og en av oss smittet.. Hun skriver fast inne i Bjørnehiet, og jeg rømmer jo selv dit inn og blir godt kjent med Mormors klagemur og da blir man hensatt til mange grublerier. Hun er jo så spent på om jeg nå har lært meg å bruke snøfreseren... Nei, dessverre. Snøen forsvant før jeg fikk sukk for meg.. Men hun setter ord på det meste, og hun får tankene til å svinge både hit og dit. Hun liker vin på fredagskvelden akkurat som en annen mormor...

Jeg må trist bekjenne at det har vært lite julehilsen i postkassen, og vi mennesker bruker mer den elektroniske verden som pc og mobil. Facebook er en av de, og der florerer det mange hilsen. Jeg har sendt noen private over privat meldings tjenesten. Nære slektninger som man holder kontakt med siden man bor på forskjellige kanter av landet. Men den berømmelige tidlinjen er nå kommet og den viser omtrent alt hva du har skrevet. Nå blir det mer og mer offentlig.. Naboene kommenterer hva du har publisert, men jeg står for det jeg har skrevet. Når man skal oppsummere et år er det jo mange ting som har hendt i livet mitt. Mange har gått bort, enten helt plutselig eller har blitt syke og dødd av sykdommen. Trist er det, men det er jo en del av livet og vi slipper ikke unna. Barna har skikket seg bra, og det viser jo at oppdragelsen de har fått har vært riktig for dem. Alle gangene gjennom årene har jeg begrunnet hvorfor jeg satte grenser, og hvorfor jeg sa nei... Det ble akseptert og forstått. Nå koser man seg med de små etterkommere livets dessert som er barnebarna. Hele tre stykker. Og de to eldste skal overnatte her 2 juledag, og den aller yngste feirer julaften sammen med oss. Det gleder vi oss til, og julenissen har lovet at han skal stikke innom barna siden de har vært snille hele året... Noen tror på julenissen, og andre gjør det ikke.. Hovedsaken er at man har troen og det er en viktig egenskap vi alle har..

Julekakene er kommet i sine bokser, og jeg fikk mer enn rikelig da jeg feilberegnet pepperkakedeigen. Må si til mitt forsvar at tall er ikke min sterke egenskap. Det var mange krangler med lærere opp gjennom årene. Det gikk inn det ene øret og kom ut av det andre. Jeg var ikke lat, jeg forstod ikke. Jeg blandet det sammen oppi i mitt lille hode.. Vi vet hvordan mennesker med dysleksi har det, jeg har den samme lidelsen men mot tall.. Det fikk jeg greie på i godt voksen alder, og likevel klarte jeg å ta i mot penger og gi rette sum tilbake forstå den som kan. Men jeg sa i fra at tall ikke var min sterke side..

Nå er det natt til lille julaften, og alle gaver er kjøpt inn. Jeg har visst fått kaker og gaver på plass. Det meste av rom er vasket, og jeg har bare handling og gå over stuegulvene når jeg har stått opp. Jeg sover lenge og kjenner at det blir tyngre og tyngre å stelle til jul.. Man er jo ikke ungdommer lenger, og jo eldre man blir jo tyngre blir det...

Ønsker dere alle sammen en riktig fredelig jul, og ta vare på hverandre. Godt nyttår, og takk for det gamle året og vi møtes vel igjen i 2012!


Klem fra Lavina

Det snør, det snør tiddeli bom sang Ole Brum

Det akter ikke jeg og gjøre, synge altså! Her har man hatt høst og flotte kjøreforhold i lange tider. Det var faktisk at man kjørte med livet som innsats noen ganger i mørket. Jeg bor på landet og det er ikke alle strekninger som er godt belyst heller. I går formiddag blant annet ser jeg noe mørkt på hver side av veien men på lang avstand er det ikke godt å se hva det var for noe. Stor var min forbauselse at det var tre stykker som var ute å red sine hester.. Jeg var snar å slakke ned for noe løpsk hest på pansret på bilen vil jeg ikke ha.. Hestene var svarte, og de hadde ikke noe refleks på seg, og ryttere hadde blå kjeledresser med en smal refleksbånd nede ved foten. I mørke, og med møtende trafikk i mot ser du veldig lite hvem som er langs veibanen.. Jeg hadde rett og slett hjertet i halsen...

Kom igjennom en annen sted og der var det svart og man så ikke noe da heller. Plutselig kommer en bil i mot, og man dimmer ned. Og vips dukket en usynlig fotgjenger opp i brun kåpe og null refleks i mørket. Jeg holdt på å drepe et menneske.. Heldigvis gikk dette bra, men hva om det ikke hadde skjedd? Vær så snill om du har livet ditt kjært ta en refleksvest på deg det er er den som vises best i mørket!! La meg slippe å føle en angst for at jeg skal ved et uhell drepe et menneskeliv.

I helgen har jeg hatt datter og lille prinsessa her på overnatting. Det var trivelig, og mormor har storkost seg og lille prinsessa har gitt meg mange klemmer og suss... I formiddag var vi ute å gikk tur, og fikk nesten sjokk da vi så hvor det lavet ned med snø, og veien var ikke brøytet..

Gårdsveien er ikke freset, og naboen så jeg ikke i hele dag. Det lavet ned, og lavet ned. Datter dro hjem til seg selv, og broren kjørte henne hjem. Da han kom tilbake sa han at jeg skulle være glad for at jeg ikke kjørte, det var ikke brøytet og sikten var lik null. Flyplassen holdt stengt i noen timer, og enda godt at man ikke skulle ut å reise..

Jeg har en snøfreser i garasjen, og jeg kan ikke bruke den så jeg får opplæring av mannen når han kommer hjem i morgen.. Takk og pris.. Kan ikke måkke hele den lange avkjørselen for det er ikke bra for rygg eller høyt blodtrykk.. Kan jo eksplodere. Men trappa i morgen skal jeg ta, og lage meg en liten sti til vedskjulet. Må hente inn ved om kulden plutselig dukker opp. Jeg må avsted til siste rest av julegavehandel. Jeg har kakebaking igjen. Smør finnes det ikke i butikken, men det er ikke et problem. Kjøpte fløte og lager meg min egen smør. Lettvint og greit... Skal ha den i to eller tre juleslag med kaker.. Melange inneholder for mye palmeolje som ikke skal være så bra for kroppen. Men nå bruker jeg lite melange i fra før. Litt olje til steking av mat..

Hvordan er det hos dere? Fått julesnø, eller bare regner og blåser det?

Skulle ha vært innom hos dere alle sammen men får ta det når det er blitt rolig og at ikke jeg er så kjempetrøtt. Har kranglet med Fruen av fibromyalgien, og nattesøvn. Jeg får ikke sove. Og det plager meg. Fortsetter det slik får jeg søke råd hos legen for jeg klarer ikke å fungere helt som jeg skal.. Det hjelper ikke å telle sauer som hopper over gjerdet heller.. Skal ta en Ibux og se om jeg får sove nå til natta for kroppen skriker etter søvn og avslapping.  Men den er dessverre knytt seg helt i musklene. Noen plager skal man visst ha...

I kveld så jeg siste episode av Åndenes makt, og det var en spennende episode om en bestefar som gikk igjen i sitt eget hus. Han hadde sagt det før han døde at han skulle gå igjen som et spøkelse.. Huset stod tomt, og de pusset opp for å ha et fristed å komme til.. Kaffekopper forsvant, og fiskegarn kom på plass i gangen og banking i veggen, og skritt på loftet. De var overbevist om at det var bestefar som gikk igjen. Lena Ranehag kom og denne gangen var det full klaff, og en sterk episode synes jeg. Noen avtaler kan man si i fleip men det bør man kanskje være forsiktig med. Jeg opplevde en slik hendelse med min avdøde kusine. Ingen av oss trodde at hun kom til å dø med det første, og vi hadde mange samtaler om livets realiteter. Vi var også innom spøkelser. Hun sier så at den dagen hun døde da skulle hun gi meg noen tegn om at de kunne følge med oss i fra selv den andre siden.. To uker etter begravelsen skjedde det noe i hjemmet mitt. Jeg styrte med å sette inn skitne glass og kopper inn i oppvaskmaskinen.

Og den ble ganske full, og jeg bestemmer meg for å slå den på. Noe som ble gjort, og jeg laget meg noe formiddagsmat og setter meg til bordet for å spise. Jeg kan se rett på oppvaskmaskinen. Plutselig ser jeg at maskinen blir slått av. Det røde lampen lyste ikke lenger. Jeg reiser meg opp, og slår på igjen. Setter meg ned for å spise videre. Enda en gang blir maskinen slått av, og jeg går å slår på. For tredje gang slo den seg av og jeg fikk en setning i hodet ikke bruk strøm på formiddagen for det blir dyrt.. Plutselig går det opp for meg at det var min kusine som gav meg et klart tegn og hun var økonom i hele sitt voksne liv. Hun sa at det var ulønnsomt å sette på oppvaskmaskinen om formiddagen.

Jeg spiste meg ferdig. Satte meg i stolen for å se litt på tv. Svitsjet litt mellom kanalene slik at jeg fant noe som interesserte meg. Havnet midt i en film som var veldig spennende. Fjernkontrollen la jeg på bordet. Jeg var midt i filmen, og det ble mer og mer spennende og vips begynte det å skifte kanaler rimelig fort helt av seg selv. Jeg tar å skifter tilbake til den filmen jeg fulgte med i. Ennå en gang var det noen som begynte å leke med fjernkontrollen og skiftet kanaler og jeg skulle tilbake til den opprinnelige filmen. Jeg fortalte om disse hendelsene til min kusines tidligere samboer. Han kunne fortelle at det med fjernkontrollen var noe hun aldri fikk til. Det å skifte kanaler var umulig for henne, og i fra den andre siden var det visst like vanskelig... Hun holdt det løftet som hun fleipet om før hun døde. Jeg har ikke noe plager i dag, og for meg er det et bevis på at det er noe på den andre siden, og at energien vår blir sterkere og vi kan gjøre våre små pek i hverdagen - enten om vi lever eller er død...

Ha en riktig god natt og sov søtt!

Premien er kommet, og diverse tanker på vandring.

Var med på en giveaway på bloggen Line Elisabeth og vant en flott premie. 3 hjerter i forskjellige farger og størrelser. Samt en fin stjerne. Jeg skal henge de opp på juletreet når vi skal pynte den på lille julaften! Flott premie, og en flott blogg som er verdt et besøk. Jeg synes det er litt koselig for dama heter det samme som min egen datter..

Mørketiden er virkelig kommet til gagns. Man sleper seg gjennom dagene. Jeg er så trøtt, men når kvelden kommer da er man uthvilt og da må jeg sitte å lese de Tre søstre skrevet av forfatteren Bente Pedersen. Likte du Raija, vil du garantert elske denne serien også. Jeg er så heldig at jeg har fått låne serien av min svigerbror. Forfatteren bor i Skibotn ikke så langt unna Tromsø, og i denne bokserien er det miljøet lagt til Målsnes og Tromsø. Litt kjente trakter.. I natt leste jeg helt til klokken var halv to, og man kan jo ikke fortsette på denne måten for man sover jo til langt på dag..

Tannlegebesøket i går gikk bra. Var temmelig bedøvd, men nå er det noen måneder til neste gang. Da skal ei tann slipes ned, og det skal bygges bro. Det er den løsningen som er best akkurat nå, og spørs hvor lenge vil det holde.. Jeg vet ikke. Jeg har tannsykdommen periodontitt som hos meg er kronisk og arvelig. Derfor er det ofte sjekk og oppbygging. Røyking forverrer tilstanden... Heldigvis sluttet jeg for godt for tre år siden. Men jeg skulle ha sluttet for lenge siden. Egentlig skulle man aldri ha begynt... Etter tannlegen måtte jeg bare innom Europris for endel husholdningsartikler man bare må ha fordi man ser nødvendigheten i det. Jeg pleier å handle skyllemiddel for klær der siden den er mye billigere og mindre parfymert enn den jeg finner i lokal butikken. Men jeg kom over noe annet som jeg har siklet lenge etter. Jeg stoppet å vurderte en stund. Det var virkelig kjærlighet ved første blikk!! Vil dere hilse på min store kjærlighet?

Er han ikke skjønn? Jeg er veldig spent på til lørdagen for da kommer Lille prinsessa som helt sikkert kommer til å forgude denne! Spørs om han får stå i fred? Om ikke får jeg sette den bort mens besøket er her for det er jo ikke leketøy. Nå er det julestemning i stua.. Er veldig glad i adventstiden selv om jeg går mer eller mindre i ørska av mangel på søvn. I denne mørke årstiden liker jeg så godt å tenne masse lys i stua. Det blir en helt annen stemning. Det har gått mye te-lys her, og hamstret inn i går.

Julebaksten har jeg ikke begynt på, men tenkte å starte nå til uka. Bake litt, men ikke så mye. Krumkaker og kakemenn må jeg ha litt av. Pepperkaker tenkte jeg bare å kjøpe en boks eller to..

Noen ganger fordyper jeg meg helt i andre gjøremål. Blant annet bruker jeg denne måneden til å fordype meg inn i mitt eget indre, for det er i oss selv vi finner svaret.. Når jeg ser på denne nissen her med staven og lykta så tenker jeg på en vis mann, en eneboer.

For mange, mange år siden fikk jeg en spesiell drøm av stor betydning for meg. Bare det at jeg ikke visste da hva drømmen betydde. Jeg kom kjørende og var på vei til kirkegården. Veien var slett og delvis svingete. Jeg stanset ved en bro, for jeg kunne ikke kjøre over den siden den ikke var beregnet for biler. Et annet var at det var heller ikke rekkverk på den. Utenfor broen rant det ikke vann. Det var et stort juv med svære steiner og blokker. Jeg gikk ut på broen for jeg skulle jo til kirkegården. Det var stedvis litt is på broen, og jeg var redd for å gli utenfor og havne i juvet. Da jeg var kommet nesten over står det en svartkledd mann i munkekappe med hette. Rundt livet var det en snor, og i hånden hadde han en lykt. Han holdt den ene hånden opp med stans tegn. Jeg stoppet, så på han. Jeg kom meg ikke videre. Jeg måtte snu... Da våknet jeg...

Ikke kunne jeg tolke drømmer den gangen, og drømmen tenkte jeg titt og ofte på. Noen måneder etter denne drømmen meldte jeg meg på et tarotkurs, og i tolkningen dukker det opp et kort som heter Eneboeren eller The Hermit på engelsk. Han så presis ut som den munkekledde skikkelsen i min drøm.. Når man drømmer at man skal til kirkegården er det noe som du vil kvitte deg med. Men skikkelsen ville ikke at jeg skulle kvitte meg med noe som helst, men heller jobbe med tingene og granske seg selv. Alle har visdommen i seg, det er bare å se innover i seg selv.. Mange ganger tramper vi i stampe og søker hjelp og svar hos andre, få andre til å løse våre problemer.

Her er eneboeren risset inn på skifer, og henger på veggen i gangen som en evig påminnelse til meg at jeg aldri mister meg selv på veien.. Du kan ikke være rådgiver for andre, men for deg selv. Når man er så fortvilet for at kjæresten har gått i fra en, er det mange som tyr til spåtelefonen. En gang fikk jeg et spørsmål om å legge kort på en for meg ukjent person. Vedkommende var blitt dumpet og ville ha kjæresten tilbake igjen. Jeg sa at h*n kom ikke tilbake, og ble skjelt ut etter noter og h*n ville ha en ny spådom siden den forrige rettledningen var feil. Jeg fikk på nytt opp av h*n ikke ville få kjæresten tilbake, og serverer en hvit løgn at det ordnet seg men det ville ta tid.. Det hører med til historien at h*n er fortsatt alene. Det er alltid en grunn, og kanskje bør man se på seg selv før man angriper andre. Enkelte har det med å tro at man kan bare sitte i sofaen og så kommer alt på sølvfat. Slik er ikke livet, du må selv ta grep for å forandre situasjonen. Noen ganger må man jobbe med seg selv for å bli kvitt noen blokkeringer, problemer, eller hva det nå er.

Jeg liker denne Eneboeren fordi han stanset meg da jeg var på feil kurs i livet. Forståelsen av universet finnes i oss selv er det mange som sier. Men noen ganger må vi trekke oss tilbake for å finne vår indre flamme. Bildet ble nå mørkt, men i dårlig lys og uten blitz blir det nå en gang slik.

I dag skal jeg fordype meg til å lytte til mitt indre, og våge å stole på de ting som jeg fornemmer. For dypt i deg selv finner du den reneste og vakreste diamant, selve essensen av ditt indre din visdom og spirituelle intelligens.

Mitt råd er at du hver dag gir deg selv en pause, hvor du fordyper deg og skaper kontakt til din personlige visdom..

Ha en fin adventstid til mange av livets betraktninger!

Begeistring

Har du noen ganger tenkt over hva som begeistrer deg? Jeg har reflektert over ordet begeistring og tenker at jeg føler begeistring og glede over hva man har utrettet her i livet. At jeg tillater meg selv til å fokusere på det positive.

Når begeistringen vil ingen ende ta, når vår helt i eventyrene vinner og beseirer det onde, og blir tiljublet av folket og han og prinsessen lever lykkelig i alle deres dagers ende. Men slik er det slett ikke for alle. Heller ikke for deg og meg vi er ikke prinsesser. Men vi kan la oss begeistre!

Noen ganger føler man at man stanger hodet i veggen og ikke kommer seg et skritt videre. Det er da ridderen med vognen kommer og ber meg stige ombord, og han overlater tøylene til meg. Ta kontroll... Kontroll over hva spør jeg? - Det finner du ut er svaret. Da jeg plutselig så veien foran meg og oppdaget jeg at jeg var helt alene i vognen. Det er mange ganger tøft å slippe løs kontrollen og ta de nødvendige steg uten å miste meg selv et sted på veien. Man må våge, tørre, ta sjansene som byr seg uten å miste fokus på hvem du er! Når du føler at løpet er kjørt, og at nå er tingene virkelig ved å falle på plass i ditt liv, da merker du en begeistring og engasjement i alt hva du foretar deg hver dag.

Selvfølgelig kan det også være dager hvor tingene slett ikke vil falle på plass. Hvor planer går i vasken, bilen streiker, du krangler med mann og barn, og selv om problemene ligger både her og der og tingene kan være  vanskelige å takle innimellom vet du at det alltid dukker opp et eller annet positivt som du kan velge å fokusere på. Bare om det skjer litt positivt, kan du ved å fokusere på dette og oppheve den negative stemningen visst din dag har vært ekstra tung.

Noen ganger treffer du mennesker som på en måte trekker energi i fra deg. Du er glad og lykkelig over å møte din beste venn eller venninne, og når timene har flydd avsted og vennen eller venninnen er dratt hjem til seg selv. Du sitter helt utslått i stolen og lurte på hvorfor du i allverden følte det som at du hadde løpt en maraton løp? Du følte deg tom og tappet. Vedkommende hadde nemlig tatt all din energi. Der du var positiv, var den andre personen negativ. Når man møter en negativ person da er du lutter øre. Du hører på vedkommende, hun eller han klager, over været, over kona, eller mannen, ungene, arbeidskolleger, sykdom. Ingen er så syk som de er, ingen møter så mye motgang som de, osv osv... Hver gang dere møtes blir du tappet, og du står der og er sliten og tom. Uten krefter. Personen som tok din energi gikk videre glad og fornøyd. Disse kaller vi for energi vampyrer, og de er ikke klar over det selv.. Du kan velge å kutte ut kontakten visst det ikke gagner deg.

Jeg hadde en slektning som var akkurat slik. Når jeg ringte og var jeg så uheldig å spørre om hvordan vedkommende hadde det fikk jeg høre hele sykehistorien. Ingen hadde det så ille, osv osv. Tror dere at vedkommende slektning spurte om hvordan jeg hadde det? Nei, aldri.. Jeg orket ikke mer, og kuttet ut all kontakt. Takk og pris..

Vi er tilbøyelige til å fokusere på det negative og la frykten styre oss, og det er jo temmelig irriterende. I virkeligheten er nesten aldri så forferdelig som angsten og frykten/eller forestillingen vil ha det til. Ting kan skje, men like sikkert er at det meste aldri skjer.

Kjenn etter når du er glad og tilfreds, prøv å kjenn etter og forhold deg til den følelsen som du kjente og gjem den et sted i deg selv, at du på en tung dag kan hente fram den gode følelsen. Selv om det regner i dag kan sola skinne i morgen!

Jeg føler begeistring over at ungdommen i huset tok å skrudde sammen og satte på plass skjenken som kom i hus forleden dag. Det begynte som en fleip ved middagsbordet, og kjæresten til sønnen min elsker slike oppgaver gikk med glød og glede løs på esken! Snart var datteren min og sønnen fullt opptatt i flere timer. Den kom på plass forleden kveld, og i går satte jeg bare ting på plass og i dag er det første advent og vi tenner det første lyset!                                  

Klem fra Lavina

 

Nesten ikke til å tro

At det er ikke så veldig lenge igjen til jul. Synes høsten har vart lenge denne gangen, og i går kveld kom snøen. Jeg er ikke så glad i det første snøfallet, men det gikk fint likevel når man måtte ut å kjøre på morgenen. Trygt forankret i stua med varme i ovnen, og finner ut at jeg er heldig likevel. Slipper å kjøre på kvelden, for sønnen henter søsteren på jobb. Tenkte meg på julehandel, men orket ikke likevel. Ikke en lørdag, og kjøpesenter på en slik dag er kaos. Men 2 julegaver har jeg fått i boks, og planlegger at turen får jeg ta til uken. Da skal jeg handle meg ferdig tenkte jeg.

Startet i går med å se i kjøkkenskuffene mine. Akk for et salig rot, og masse ting som var slengt oppi. Her var jeg ikke nådig, og sorterte og kastet. Etterpå ble skuffene vasket og skrubbet til jul. Det må gjøres skal man få bedre plass i sitt system, og det får bare være om de ikke forstår det systemet jeg har skapt..

Jeg var i tenkeboksen for noen dager siden og hadde tenkt på hvordan man får overflyttet sin blogg i fra den gamle VGB og over til Bjørnehiet. Hjelpen finner du på nettsjamanen og det er en en flott blogg for slike kløner som meg som ikke er så bevandret innen data og hvordan man gjør forskjellige saker. Jeg fikk over min gamle blogg dit, men det eneste er noe rart med kommentarene men det er ikke så nøye. Jeg kommer til å slette gamle innlegg, og ta vare på alle NIB reportasjene. Altså Norge i Bilder som vi i sin startet opp med på VGB. Mye mulig at det startes opp en plass igjen, men denne gangen står jeg over. Var for mye arbeid som gikk utover nakken og rygg når man sitter lenge ved datamaskinen. Men det er altså gøy å se de gamle bildene igjen.. Bildet over her er et jeg tok med speilrefleksen og øvde meg på macro.. Men insekter har jeg ikke tålmodigheten til å knipse. De forsvinner før jeg får sukk for meg. Noen knep må vel til, kanskje smøre honning å se hva som dukker opp når sommeren igjen gjør sitt inntog.

Om du liker forum og er noe alternativ interessert er dette forumet å anbefale. Jeg trives veldig godt der, og kanskje ser jeg deg også der? Man må ikke være redd for ingen av oss biter. Delvis åpen, og delvis lukket. Er på bloggen, forum og facebook. Sistnevnte har en flott fotogruppe som jeg er med i, og det planlegges til neste år en uke i Vesterålen sammen med andre fotointeresserte. Håper de får det til og at det er mange nok som melder seg på og da vil det bli en topp tur. Vi har jo planlagt å se mer av vårt eget land, og Vesterålen samt Lofoten må oppleves. Trondheim har også vært nevnt. Men ennå er ikke noe avgjort.

Kom over en ny blogg i går via avisen og det er en i Tromsø som blogger om byen vår. Han er anonym, og her får du se at ikke alt er vakkert. Landsbyidioten er navnet på bloggen. Ta deg en titt. Selv om ikke alt er bra i denne byen vår, er det sikkert andre ting som er flott å nevne. Naturen.. Vi må ikke glemme den..

Var det noen som lurte på hvordan det går med spaserturene mine. Ikke så bra er jeg redd for. Oppussingen tok mye tid, og kreftene forsvant. Men i morgen ruster jeg meg opp for en tur og må vel ta brodder på beina for ikke å gli på det tynne snølaget. Vil jo ikke ramle heller, dere vet at damer på min alder er plaget med benskjørhet og overgangsalder. Sistnevnte er kraftige hetetokter. Humøret svinger i takt med sola, men den er forresten gått i hi og blir borte til uti februar. Triste greier...

I likhet med Karl og mange andre pleier tankene mine å vandre sine egne veier. I det siste har jeg tenkt på om ikke vi kvinner setter oss selv i andre rekke? Og hvem som er den viktigste personen i vårt liv? Det første jeg tenkte på var mann, barn, og barnebarn er det viktigste for meg. Visst man selv skal vokse som person er vekst viktig. Men vips kommer en erkjennelse inn, hvem er jeg, og hvorfor er jeg her? Sist men ikke minst, hvorfor har mitt liv formet seg som det den har? Jeg måtte erkjenne at jeg alltid hadde omsorg for alle i familien, men riktig flink til å glemme meg selv. Skal man hjelpe andre og være noe for dem du holder av, så er det viktig at du selv har det godt med deg selv, og er bevisst på at dine egne behov først og fremst skal oppfylles og det er det som er grunnlaget for all personlig vekst.

Videre tenkte jeg over at når jeg har det godt med meg selv og merker min egen vekst da er jeg bevisst på viktigheten av at jeg er nummer en i mitt liv, og da kan jeg gjøre så mye mer for alle andre nemlig. Jeg har da energi til det!

Setter du deg selv i andre rekke så har du ikke energi og får ikke oppfylt dine egne behov og følgene av det får du et underskudd av energi og resultatet vil bli følelsen av utbrenthet. Husk derfor at du selv er den viktigste person i ditt liv!!

Ha en flott lørdag!

Omsider puster man ut..

Det er ingen tvil, det er virkelig krevende å pusse opp ei stue. Ble rent frustrert over rotet vi klarer å lage. Heldigvis på slutten fikk vi hjelp av vår eldste sønn til å legge parketten på gulvet. Og resultatet ble flott. Nå har jeg bare tatt bilder med mobilen og det er ikke det letteste for noen kan bli klare og andre uklare.. Vi brukte ca 2 uker på det prosjektet, og innimellom ble det spedd på med raske turer til byen hvor vi manglet ett eller annet. Innom Jula, Lampehuset, og Kid. Uheldigvis ligger ikke de tre i samme kjøpesenter.. Jula har noen flotte ting som veggfeste til fjernsynet som var langt billigere enn hva vi tidligere har sett. Men hvem synes det er festlig med ledninger, og kabler som man ser som en strek på veggen. Vi fant løsninger der også, nå er ledninger skjult og takk og pris for den oppfinnelsen..

Her ser dere den ene av stuens hjørne, der stod den gamle kaminen før og som vi fjernet. Bare så synd at jeg ikke tok et bilde av den før vi fjernet den, men jeg kan bare ikke huske på alt.. Mannen fikk en møysommelig jobb, som jeg ikke misunte han akkurat. Nå er det en koselig krok hvor jeg har plassert en grønnplante og ei lykt. Det må man ha i mørketiden...

Er det flere som sliter med å legge inn bilder? Jeg kan laste inn, men de legger seg på tvers. Men løste problemet ved å laste de opp via en annen nettside for foto, og dermed fikk jeg det rett. Takk og pris for Photobucket

Fra før hadde vi panel vegger, to hele og diverse halve om man skjønner hva jeg mener. Alt med malt. Men med den nye grunningen fra Jotun som heter kvist og sperregrunning er meget flott å bruke særlig om du har paneler på veggene dine. Når et strøk var påført veggene måtte det gå 12 timer til 2 strøk.. Men den var verdt ventetiden, og resultatet ble fantastisk. Jeg har god hjelp i fra min svigerdatter som har tatt eksamen i faget for maling... Den tørket fort, og var luktfri. Ingen plager med pusten i det store hele.

Her er grunningen påført veggen, og det var en varm jobb. Ble rimelig svett selv om varmepumpa var slått av. Det tok sin tid når ting skulle flyttes på, og settes på plass.. En ting er klart for meg, det er mye mer morsomt å male når det er tomt inne. Du har ikke møbler å flytte på, og tv som ungdommene skulle se på når det var diverse serier de fulgte med i når de var hjemme. Men på dagstid var de på jobb, og om kvelden var jeg så trøtt at det ble tidlig kveld på fruen. Det tok på fibromyalgien de greiene der, og dermed tok det lenger tid å hente seg inn igjen.

Fikk jo litt problemer underveis med nattesøvn, som var oppstykket og delt. Når kroppen er sliten, og smertene er store er det ikke bare, bare å få sove. En natt sovnet jeg nærmest ved morgengry.. Resultatet ble mangel på overskudd. Men når jeg hadde fått min tilmålte nattesøvn så fungerte tingene som de skulle. Ble bare litt mer kaffepauser...

I morgen har jeg en dag jeg skal feire. 11.11.11 er en spesiell dag. Tenk i morgen har jeg vært røykfri i 3 år. Jeg har ikke tatt en eneste trekk av en sigarett siden den gangen. På lørdag skal mannen og jeg til Kulturhuset og se forestillingen "Alt for daman" det er de samme karene som var på fjernsyn med serien "Alt for Rognan", hvor de laget en revy. Med stor suksess. Jeg så det på fjernsynet, og jeg så første forestilling live, og gleder meg til den andre. En god latter forlenger livet... Det begynner ganske tidlig så vi kjører hjem etterpå. Så bestemmer vi oss for om vi skal gå på den lokale puben, eller om vi skal være hjemme og kose oss med biff, fløtegratinerte poteter og rødvin. Feire at vi er ferdige med stua og at vi begge har vært røykfrie i 3 år... Det bør feires mener jeg.. Litt gleder skal man nå ha her i livet!

Måtte innom Lampehuset for nye vegglamper, og lamper som står på gulvet. Vi hadde tre vegglamper, men de var nærmest håpløs oppgave å få skiftet pære i. De små dyre og som ryker temmelig fort. Ikke avgav de godt lys heller. Slet med å få lest skikkelig. Men nå har vi noen som kan dimmes og lettere å skifte pærer i. Det lønner seg å gå på salg, for det var 50 % på det meste denne dagen. Ellers har barnebarna blitt rammet av influensa. Lille Emilie fikk høy feber forrige fredag, og det var ikke hjelp i fra legevakta i det hele tatt annet enn febernedsettende. Min datter var helt fortvilt når hun ringte meg. Men heldigvis hørte hun på meg å ringte fastlegen mandagen, og de ble henvist i fra fastlegen til sykehuset. Lille prinsessa hadde ørebetennelse, halsbetennelse og lungebetennelse. Snakk om å få alt på en gang..

Nå ligger lille Marius på 3 1/2 med full feber på tredje dagen. Jeg passet han i går morges da faren skulle hente moren hans Marius på klinikken for hals og nese. Hun ble operert for bihulene i går morges. Litt av et syn for guder da jeg så henne. Marius var veldig glad for at bestemor var der å kunne leke med han i to timer. Vi kjørte biler, og krasja, så tegnefilmer og kosa oss storlig. Nå ligger både svigerdatter og barnebarn utslått på sofa. Håper at det ikke skjer mer. Jeg håper at jeg ikke er blitt smittet, for jeg har ikke tid til og være syk som skal ut på lørdag. Som jeg sa til min datter at uansett om jeg hadde feber eller ei så skulle jeg se den revyen.. Bakterier og virus vil motstand finne! Det er nok best å ikke ta sorgene på forskudd, men heller ta en dag av gangen.

En ung trøndermann har nå skiftet beite, og jeg anbefaler dere til å stikke innom for å se hvor flott denne bloggen hans Karl er blitt. Når jeg har trøbbel med å laste inn bilder, og eller kommentere da er det godt å ha et fristed og da finner du meg også her Jeg trives godt der og det trenger ingen å tvile på. Men jeg orket bare i dag ikke å forminske bildene for det må jeg nemlig gjøre der. Noen ganger får jeg også trøbbel med hvor teksten skal være, for det skjer ikke slik som jeg vil.. Slik er det bare..

 Her viser jeg dere parketten, og ikke se på at skapene ikke er satt sammen som de skal. En prosess må taes steg for steg og dere ser utviklingen får jeg inderlig håpe! De flotte ledningene som ligger i en evig krøll og virvar er det nå en salig slutt på.

Fargen på veggen heter Teblomst i fra Jotun i tilfelle noen stusset på det. Jeg har ei lita stue og derfor valgte vi lyse farger for å fremheve rommet og gjøre den større. Men en ting vil jeg si dere. Om dere vurderer kjøp av oldemorsstenger, gå ikke til Bohus eller Skeidar for de er svin dyre! Den jeg kunne tenke meg på Bohus kostet nesten 800 kr og jeg fant på Kid til 169 kr og det er en vesentlig forskjell! Penger spart er penger tjent.. Jeg viste fram et bilde på facebook hvor jeg nevnte et skap i fra 90 tallet som vi arvet og som jeg har tenkt å kvitte meg med fordi det ikke passer helt inn. Fikk flere kommentarer om at jeg kunne pusse den opp, men orker jeg den jobben med å pusse det ned, så grunne og deretter male den i en farge som ville gjøre at skapet passer inn.

Her ser dere et lite sinkhus som jeg kjøpte på Rema 1000 og heller ikke dyrt. Den passer godt på på det som tidligere var tv bordet.. Litt pynt må man ha.. I mørketiden er det viktig å kunne tenne masse telys noe som jeg har gjort straks det begynner å skumre i fire tiden om ettermiddagen.

Jeg har også vært innom XXL og der fant jeg noen såler til å ha i skoene når man ferdes ute. Merket er viking. Jeg kjøpte de for å teste hvordan det vil være å gå i skoene på betong gulv mens jeg er på shopping. Utrolig, ikke har jeg fått kramper eller vondt på noen som helst måte. Det føltes som jeg svevde over gulvet, og jeg gleder meg til å teste de når jeg skal gå tur om ikke forkjølelsen slår ut meg som den gjorde med min datter.. Den ene og den andre blir syke, og det er ikke moro at de drar basseluskene hjem til ho mor.. Som den nordlendingen jeg er vil jeg tro at jeg står`n av. Tror ikke dere det?

Her ser dere skapet som jeg vil kvitte meg med... Jeg har så mye krimkrams oppå skapet som samler støv, de skal jeg kvitte meg med.. Det skinnende lyset er vegglampen som lyste så sterkt slik at lyspæra gikk rimelig kjapt. Nå har vi ordnet dimmer på den, så sparer vi strøm og pærer. På det lille bordet sitter " Fru Vinhøne" og dingler med beina. Stappfull av god vin.. Bildet på veggen er malt av min niese og forestiller en ørn i svev. Det bildet er jeg veldig glad i..

Omsider er det fredag og i morgen kveld er den store kvelden og her sitter jeg temmelig snørrete. Vi får se hva det ender opp med, men en liten forkjølelse skal ikke stoppe fruen i fra nord. Jeg har fått beskjed om at lille Marius er på sykehuset for sjekk om han har lungebetennelse. Feberen vil ikke slippe taket, og han ble syk tirsdagen. Blir så engstelig for de søte små..

Slik ser den tidligere ovnskroken ut.. Jeg har planer om en litt større grønnplante her. Jeg la ut bildet på facebook i natt og skulle skrive kaminen og endte opp med kaninen. Jammen fikk jeg høre det også...ha,ha.

Med dette ønsker jeg dere alle en strålende helg!