Lavina

Sitter i stuens lune rede..

2012-01-27T11:06:00.000+01:00

Når det er mye vind og kaldt, og metrologene mener det skal bli dårlig vær i fra Lindenes til Nordland, er det godt å kunne sitte inne akkurat som katten nær ovnsvarmen..

Jeg var litt fortvilt om hvordan jeg skulle få de store vedkubbene til å brenne, før jeg kom til at det lå jo en øks ved vedstabelen.. Da var det bare å kløyve for den beste av oss mente at det var ikke jobb for lille svake meg....

Jeg skulle vise at dette fikk jeg til uten å hugge av meg hverken hender eller føtter.. Nå har jeg faktisk fått en ny hobby sånn plutselig. Det var jo gøy, og her har jeg kløyvet en god del... Det brenner og varmer godt i stua, og at på til har jeg fått armmuskler.. Blir en slags trening, og nakken er bedre men ikke så god som den har vært.. Men et steg av gangen..

I noen dager har jeg hatt gravere her.. En privat firma som tok opp det gamle septiktanken og lagt ned nye rør og koblet til det offentlige kloakknettet. Mens de holdt på har jeg nesten ikke våget å gå på do. Den beste av oss sa på telefonen når de ikke har gitt noe som helst beskjed kan du trygt gå på toalettet... Ja, i dag har de gravd igjen, og er nesten ferdig... Men jeg er veldig spent på denne regningen vi blir og få... Får vel ta det med et smil.. Er ikke annet og gjøre. Smile og se glad ut!

Det begynner å gå fremover med helsa både til Karl Halvorsen og meg! Jeg har fått unna en 6 kilometer tur. Det var smertefullt, men jeg gikk på ren vilje.. Man har satt seg et mål og det skal man nå for å bli frisk i nakken igjen. Man kan ikke sitte inne å kjenne på at det gjør så vondt. To kvelder på rad har en venninne sendt meg fjernhealing, og med det resultat at jeg fikk sove godt om natten... Jeg sovnet til og med på sofaen i kveld, mens nordlyset danset sin ville dans... Er altfor mørkeredd til å gå ut nå å se etter det magiske lyset..

Jeg vil takke for alle kommentarene i forrige innlegg. Setter stor pris på hver eneste en. Skal ta runden rundt til dere alle sammen for å hilse på...

I dag kom den nye fotoveska i fra NetOnNet, og selv om den var mye mer rimligere enn hva diverse fotonettsider tok, er jeg godt fornøyd med denne. Plass til speilrefleksen, og en ekstra optikk. Den er som en skulderveske og godt polstret innvendig. I morgen henter jeg Photoshop Elements 10 med svensk oversettelse. Jeg likte så godt Picnik, men den legges ned i april. Google har kjøpt det opp. Veldig synd.. Det med Picnik lasta ikke opp RAW bilder i fra speilrefleksen. Jeg fikk det tips at Picasa gjorde det, men den tok bare noen få bilder i fra den gamle speilrefleksen. Jeg må ha noe jeg kan stole på laster opp bildene mine og særlig om jeg tar de i RAW..
Jeg har vel glemt det meste med Photoshop tenker jeg, men har jo enda de arkene jeg tok vare på i en mappe i fra Digital Foto... De dråpebildene skulle man også forsøke seg på.. Får se om jeg får tid i morgen.
I dag kom det inn et anonym kommentar og den lå i søppelkassen her. Når jeg fikk det oversatt så skjønte jeg at det var spam.. Det er utrolig mange spammere nå for tiden. I morges når jeg skulle innom forumet som jeg besøker ofte var hele forumet spammet.. Mange som lurer på hva de tjener på det?

Jeg kjedet meg litt i dag og havnet inne på en annen blogg portal. Unge jenter fra ca 14 - 17 som er opptatt av mote, trening, lage video av seg selv, og jeg må si at mange av disse fikk stygge kommentarer som blogghore blant annet... Flotte tynne kropper, litt pupper og veldig blonde med langt hår... Jeg har ikke i mot de som bloggere, men måten de poserer seg selv på bilder. Tenker de ikke over at når de blir eldre og skal i arbeidslivet? Hva om arbeidsgiveren tar å søker de opp på google? Det ender vel med at det ikke blir jobb på grunn av puppefremstøt og utringet trang og lårkort kjole? Hva med foreldre, er det kanskje uvitende om hele greia.. Man kan undre seg over denne utviklingen. Før handlet det om og være helt anonym, og i dag er man det ikke lenger... Stopp verden jeg vil av!

Hadde en morsom opplevelse fredag 13 januar. Mange som er riktig overtroiske denne dagen.. Jeg hadde vært å lagt frø i fuglekassa, og da jeg kom inn ble jeg var denne flokken med skjærer. Tilslutt satt de 13 stykker på strømkabelen. Bildet er tatt med 55 - 200 mm objektivet til Canon. Jeg liker den veldig godt! Jeg fikk lastet opp bildene men de er ikke tatt i RAW, hadde glemt å innstillet på det...

Dette bildet er tatt med vidvinkelen. Sigma 10-20 mm. Måtte ut å fange lyset... Det var uvant og man har masse å lære..
Tromsø Fotoklubb har ennå ikke sendt ut innbetalingsgiroen sin, og så lenge man ikke har fått den så får jeg ikke meldt meg på noe som helst.. Jeg tenkte det får bare være... De kommenterer jo i hytt og pine andre plasser hvorfor ikke bruke en kveld og se hvem som skal ha innbetalingsgiro.. Må si at jeg synes dette er for dårlig..

I går kveld da jeg skulle gå å legge meg oppdaget jeg at vi ikke hadde vann. Ikke fikk man skyllet ned i toalettet eller pusset tenner. Men fikk vite at vann og avløp ikke varslet grunnet at det var sent på natt, og de var på lekkasjejakt... Er lekkasje ett eller annet sted som de leter etter.. Men skal de lete på morgenen eller formiddag bør vi her i bygda få beskjed slik at vi kan ha tappet opp vann for å ha til det daglige.. Små men trivielle problemer...

Forrige lørdag var lille prinsessa her. Og i den anledning ryddet jeg unna ting og tang.. Jeg må ha ryddet så godt at jeg ikke finner den boken jeg leste.. Ikke min bok, jeg har lånt den... Har lett og lett, men ikke funnet den ennå... Snakk om å ha dårlig hukommelse.. Men mennesker med fibromyalgi har jo dårlig hukommelse... Skrekk og gru... Jeg skal lete grundig senere. Bare moter meg opp for å gå til postkassen. Det er vind, det er surt og kaldt.. Ikke min type vær. Meldt styrke 20.. Jeg kan visst bare holde meg ved ovnen. Det er det beste... Tør ikke røre så mye på meg for da kommer hodepinen. Heldigvis har jeg fått time hos legen den 1 februar. Tror ikke han kan hjelpe så mye, jeg må ha noe å sove på.. Blir sliten av for lite søvn.

God helg alle sammen, og se Vinnie på TV2 i morgen kveld... Han fremfører Halvdan Sivertsens låt i morgen og man får rent tårer i øynene...

Den som leter, den finner...

2012-01-20T23:26:00.000+01:00

Var ganske mange som ikke får kommentert inne hos meg.. Det skyldes at man hadde ord bekreftelse og innebygd kommentar felt som skal være riktig så problematiske. Jeg søkte på google og kom fram til en oppskrift, og om den fungerer vet jeg ikke. Men det er ikke en ord bekreftelse. Man skriver kommentaren, og klikker publiserer og da går den inn. Jeg må lese den først før den godkjennes. Det kan jo tenkes at man får spam, eller kommentarer som ikke egner seg på trykk..

Er en del av dere som lurte på hvordan det gikk hos KNA og massasje.. Som sagt hadde jeg fått et gavebrev og fikk time og hvor jeg tok 45 minutter massasje av rygg og nakken.. Det var som å komme til himmel og helvete om jeg skal beskrive det..

Da jeg gikk fikk jeg et kort og beskjed om at jeg kunne ringe om plagene ikke ble bedre.. Vel hjemme var jeg skikkelig mørbanket, vondt skal vondt fordrive. Jeg var til og med på helsekost og kjøpte meg en rispose som kan varmes i mikrobølgeovnen i ca 2 minutter. Jeg legger den inn i håndkle og sitter med en varm rispute på nakken i ca 30 minutter. Det lindrer en god del.. Feilen er at man blir så trøtt.

Dagen etter behandlingen var jeg mørbanket og hadde blå merker på ryggen. Det var ytterst smertefullt og ta på en del av punktene hun trykket på... Jeg var helt fortvilt. Men i går var en fin dag, da merket jeg ikke stort, mens jeg i morges formelig måtte kreke meg ut av senga. Det er nakken som er hovedsynderen. Ikke kan jeg snu meg eller bøye hodet. Da føles det som muskelen skal revne tvert. Om ikke det var nok starta nysetoktene igjen i ettermiddag og jeg var temmelig snørrete. Heldigvis var den forbigående. Jeg har fått vasket gulvene i stua og kjøkkenet.. Jeg har huset for meg selv i kveld, og godt med litt ro og fred...

Jeg fikk vidvinkelobjektivet i hus, og er spent på å ta bilder med den ute.. I morgen er det soldagen og om været står oss bi er det mulig at man får se den enkelte steder men ikke hos meg. En uke etter ser vi den her.. Vi får besøk av en annen sol i morgen, nemlig lille prinsessa... Her spiser hun havregrøt med revet eple over. Noe hun har etter mormor... Det er pappan som har tatt bilder og satt i sammen... Litt av noen fjes hun setter opp!

Jeg har ennå ikke fått noe som helst giro i fra Tromsø Fotoklubb. Vet at det drives på frivillig basis, så spørs hva de har tid til. Men jeg har lagt inn kommentar i facebook gruppen, men ikke hørt noe der heller. Jeg vet ærligtalt ikke hva som skjer. Men får man lyst til å melde seg på et kurs som de har må man ha betalt. Kanskje jeg skal mase, men det ligger ikke for meg å mase heller.. Men slik jeg nå føler meg så lar jeg det heller være og bruker tiden på og finne ut hvordan kameraet fungerer. Dråpebilde tenkte jeg å forsøke en dag... Er bare noen ting må jeg sjekke om jeg har i hus.. Bare se på video under om hvordan det kan gjøres...

Noen goder i livet skal man nå ha!

2012-01-11T23:44:00.000+01:00

Jeg er av den formening at noen goder skal man ha i livet! Er du enig? Det er minst et år siden jeg skaffet meg en vinhøne.. Den er velfylt nesten bestandig, men ikke nå i det siste. Blitt temmelig slunken, og så virkelig nedstemt ut her en dag jeg kastet et blikk på Fru Vinhøne...

Bildet ble tatt i fruens velmaktsdager og som vi ser var ikke stuen malt da. Den rommer de posene i fra kartongene man kjøper på vinmonopolet, og jeg innrømmer gladelig et en eller to laster har jeg fått siden jeg sluttet å røyke for noen år siden.

Jeg som nesten var anti alkohol grunnet migrene i over tretti år, la min elsk på vin som belønning fordi jeg holdt meg røykfri uke etter uke.. Jeg fortsetter ennå den nye uvanen. Det er bare det at det går fra og være slutt med et glass vin om fredager, jeg tar et glass lørdagen og går bort i fra fredagen.

Og det sladres og fortelles om hemmelige lyster på facebook det er bare å sjekke hva vennene dine forteller om. En dag kunne en berette om at mørk sjokolade smakte fortreffelig med vin til at hun koset seg med det hver eneste fredag. Jeg spurte ikke om lørdager men det regner jeg med at hun gjorde.

Fru Vinhøne tvitret og kvitret, og kunne fortelle at hun var ensom oppe på skapet hvor hun hadde sin faste plass og full oversikt over hva jeg gjorde i helgene. Makan til skvalderhøne, tenk at hun hadde sett at det var andre høner som hadde god selskap av andre høner.. Ble jo nysgjerrig og lurte på hva hun akkurat mente.

Hun hadde selvfølgelig sett dette. Jeg måtte undersøke, og da fant jeg vedkommende dame som strikket vinhøner og sjokoladehøner. Den svarte her er en vinhøne, og den koster 280 kroner og da er porto inkludert. Den hvite er en "gotterihøne", og koster 230 kroner med porto inkludert.. Jeg endte opp med å bestille meg en liten sjokoladehøne, og i skrivende stund sitter de to oppe på skapet mitt og skvaldrer som høner pleier og gjøre.

Til helgen skal det fylles opp med vin og sjokolade og jeg kan kose meg, men alt med måte. Kan jo ikke beskyldes for og være overstadig beruset.. Hører bare at de kakler verre enn verst i bakgrunnen.. Da er det tydelig at de er gode venner.

Damen som lager disse fant jeg på facebook.. Og handelen gikk pent og pyntelig for seg. Jeg fikk selv velge farge og her er mitt bilde av den vakre sjokoladehøna.

Fikk velge farge slik at hun kunne være litt i stil med sin vindrikkende venninne...

Fra drikkevarer skal jeg gå inn på mat.. Jeg har lenge visst om en matblogg. Men var ikke så flink til å besøke siden. Men det har jeg gjort i det siste. Smakebiten inneholder mye gode retter. En av rettene var lasagne laget helt i fra bunnen. Noe av det beste vi har smakt her i huset. Nå er den oppskriften litt stor da, men jeg bare minsket litt på mengden og fikk faktisk to middager av en.. Dama er utrolig dyktig og vet svar på det meste en spør henne om..

En annen jeg har funnet her i blogglandia er Kari og hun viser at hun bryr seg om dyr. Særlig i hunden som hun har skrevet om som har vært borte i ca 2 uker og som ikke tilhører henne. Mange har delt på facebook, også jeg.. Men så bor jeg langt nord, så jeg tviler sterkt på at hunden har forvillet seg hit nord.. Videre har Kari og jeg en felles sykdom som heter Fibromyalgi..

Jeg er inne i min 2 uke med nakkevondt. Kan ikke snu hodet uten at det smerter noe voldsomt. Det føles mer som at nakken har fått kink. Jeg må visst ringe rundt og se om jeg kan få fysikalsk behandling. Men det er lettere sagt enn gjort, for i Tromsø kan du måtte vente i mange måneder. Får forhøre meg, og er det lang ventetid får jeg kontakte kiropraktoren for slik kan jeg ikke ha det. Det har gått vel mange Ibux...

Klem fra Lavina

Med kulda kommer også musene...

2012-01-08T10:22:00.000+01:00

Det er kaldt om dagene. Gradestokken kryper ned mot - 10 og man må fyre i ovnen om morgenen.. Heldigvis blir det ganske fort varmt i stua..

Det er ikke bare jeg som fryser, men også de søte små firbente. De kommer inn for å søke litt varme stakkars.. Men det er bare det at jeg er ikke så glad i slike små..

I 1994 om sommeren kom vi flyttende til Vestfold. Et sted utenfor Horten by. Vi fikk leie et gammelt hus, og rimelig husleie den gangen. Huset var helt umoderne og i mørke farger. Ikke særlig innbydende spør du meg. Det lå ved en kornåker. Sommeren gikk, og høsten kom. Og med den kaldere dager. I gangen var det et lite kott. Man kunne bruke den til matbod, eller oppbevaringskott for forskjellige ting. Men vi valgte å sette inn poteter, og hvetemel. Resten av matforrådet havnet i kjøleskap og fryser.. Dagene ble kaldere og kaldere. Vi var nede i - 20 minus og mye snø. OL i Lillehammer, og alle var opptatt av OL.

En dag mens jeg kjedet meg fant jeg ut at jeg skulle bake litt, og gikk inn i kottet for å hente litt mel. Tok posen i hånden og veien etter meg var strødd med en fin strime med mel. I alle verden. Hadde jeg vært hardhendt? Men ser da plutselig et hull i et hjørne. Merkelig var det. Jeg gikk inn i kottet igjen, tok en ny pose også den var det spist på. Poteter var det gnaget på. Fine svarte spor i hyllene, og da skjønte jeg at musene hadde rene OL fest i kottet.. Mannen kom hjem og fikk streng beskjed om å sette opp en felle eller to som jeg hadde fått handlet inn på dagligvarebutikken som ikke forstod hva jeg snakket i. Enkelte ting har et annen betydning i nord, enn i sør. Om kvelden var fellene på plass, og neste morgen var det gått mus i begge fellene. I flere dager pågikk denne jakten, og totalt 10 mus gikk i fellene. Så var det brått stille. Ikke så vi eller hørte vi noe, og regnet med at nå var vi kvitt problemet for godt..

Uken etter oppdaget jeg ennå et dyr som var gått i fella, men den var større enn musene. Og det går opp for meg at rottene hadde invitert seg selv på fest i kottet. Jeg tømte alt sammen, og oppbevarte kun støvsugeren og vaskebøtta. Mannen bekreftet at det var rotter. Snart kunne vi høre dem romsere bak vegger, og ungene hadde sett og hørt. En rotte kom opp loftstrappen. Noen fikk vi i fellene, og det ble laget feller. Etter 30 rotter senere hadde vi fått nok. Tok kontakt med husverten. De kunne fortelle at da forrige leieboer flyttet, etterlot de et kott full av søppel. Ikke rart at rottene kom inn. Ingen skal fortelle meg at rotter mangler intelligens. De husket... Og det til gagns.

Kottet ble revet, og gulvet fjernet og så ble det fylt igjen. Nytt gulv oppå, men det hjalp ikke. Vi gav opp å telle, og vi ble syke av lukta. Når et hjem invaderes av rotter blir det en egen lukt i huset.. En dag jeg kom i fra jobb var det et stort hull i taket på badet og da hadde rottene gnagd seg igjennom, og takflisene lå på do-lokket.. Helsesøster på skolen ble koblet inn, og husverten gjorde hva han kunne. Snart hadde vi snekkere rundt oss, og de rev bort den gamle utvendige bordkledningen og de fant til og med døde rotter i veggene. Jeg var glad da vi flyttet derfra, og jeg måtte kaste mange ting. Lukten av rottene satt i mange av tingene. Blant annet bøker, og klær som lå i et annet kott på loftet... Det er minner som plutselig ble vekket til live igjen ved at en liten mus trippet fordi føttene til sønnen da han spiste frokost tidlig morgen før han skulle på jobb. Vi bare kom ned til en liten lapp på kjøkkenbordet, vi har fått mus i hus... he, he. Fram med musefella og her har de gått i fella jevnt og trutt..

Men vi bor i et eldre hus, og den kommer seg inn via rørsystemet fra kjelleren og opp til kjøkken. Vi har startet jakten på ny kjøkkeninnredning og når det gamle er fjernet skal vegger rettes opp, og huller skal tettes igjen. De to naboene som satte opp denne for min far kunne ikke en slik jobb, og det ser ikke bra ut. Glemmer aldri doet som bare var plassert uten at det var ordnet noe mer. Det sjokkerte oss. Når våren kommer regner jeg med at vi har fått prisoverslagene og kan hende det blir Italiensk kjøkken som er ganske så nytt her i Tromsø. De kommer ikke flatpakket, og det er skinner på veggen og monteres da på. Jeg gleder meg til å få kjøkkenvasken under vinduet, og en helt annen planløsning og som er mest praktisk for oss.. Får bare håpe at månedene går fort, og at vi snart kan bli ferdig med renoveringen av huset.. Men vi begynner og se en ende på alt.. Også på musene.. Jeg gleder meg ikke til jeg selv må sette opp fella og fjerne krypet... Har sagt at jeg hiver fella og musa og setter opp en ny felle.. Smart synes jeg, men ikke den beste av oss nei.. Vil du vite mer kan du lese her!

Ps_ Tusen tusen takk for alle koselige kommentarer som kom inn i mitt forrige innlegg. Jeg setter stor pris på dere alle som kommenterer..

Godt Nyttår og dagen derpå...

2012-01-01T21:55:00.000+01:00

Er så spennende med et helt nytt år som ligger fremfor oss og hvor vi bare har brukt en eneste dag av! Er som en tegneblokk hvor vi selv bare former og fargelegger dagen som vi vil ha den..

Det vi ikke rakk på julaften, rakk vi på nyttårsaften. Årets siste dag.. Noen drar til kirkegården, mens andre blir hjemme og reflekterer over hvordan det siste året har vært. Vi tok turen til Vangberg kirkegård hvor mine svigerforeldre ligger gravlagt. I det vi skulle dra ser jeg lyset på himmelen, og det er midt på dagen.. Lyset er så spesielt og magisk nå. Takk og pris for at vi ikke har mørketid hele året! Vi går mot lysere tider...

Året som vi har hatt har jeg tenkt en del over. Jeg har gjennom noen år regnet meg fram til hvilket tarotkort jeg får gjennom året, og ved årets slutt reflektert over om kortet har stemt i det store hele... Hvordan finner man sitt årskort i tarot? En liten eksempel her.. Jeg er født 13 september og da regner jeg slik - 1+3+0+9+2+0+1+1 = 17 og det tilsvarer Stjernen i den store arkana. Jeg hadde altså en ledestjerne gjennom fjoråret. Et kort som står for håp, og gir lys i enden av tunellen, og viser vei i mørket.. Mål og lengsler krever handling. Jeg hadde satt meg noen mål, og jeg hadde noen drømmer. Men for at drømmene skal oppfylles og gi sin misjon må du nok ta og gjøre noen grep selv. Det hjelper lite skal du sitte i sofaen og vente på at den ridderen din skal la dine drømmer oppfylles.

Mitt mål var igjennom hele 2011 en ny kamera. Jeg hadde spinket og spart. Og i det jeg var i ferd med å nå det målet ble det knust. Knust av hva undrer du nok på? Jo, en stor tannlege regning som jeg ikke er sikker på at jeg klarer å betale. De pengene som jeg hadde lagt til side kommer til å dekke delvis en stor tannlege regning.. Jeg la mitt mål og min drøm der og da på hylla.. Men stjernen gir et håp, og fører deg inn på rett spor om du klarer å se det der og da! Klarer man å beholde sinnsroen, sin tro, og sitt optimisme? Jeg valgte å åpne opp hjertet, og frigjøre frykten. Og hva skjer? Jo, jeg fikk det jeg ønsket meg mest av alt, og jeg er evig takknemlig for at jeg har en ektefelle som lar meg få lov til å oppfylle et mål og en drøm.. Jeg skal aldri mer tvile...

I mitt nye år har jeg 1+3+0+9+2+0+1+2 =18 som viser meg at denne gangen har jeg Månen det blir nok et spennende år.. I løpet av noen dager skal jeg finne fram til fotoklubbens lokaler, mer om klubben finner du her. Kommer helt sikkert til å ha sommerfugler i magen, men det er helt normalt..

I nyhetsspeilet kan du lese om hva du kan forvente av dette nye året 2012... Tar jeg tallet og adderer det sammen får jeg 5 som står for Paven i dette året.. Åndelig vekst, og menneskene går i nye spirituelle veier. Vi viser andre omtanke, kjærlighet og empati. Men man kan være lutter øre for andres problemer, bare ikke gjør andres problemer til dine egne. Det er ikke lurt å leke hobbypsykolog. Kanskje noen har brent seg på det.. Tror det skal bli et riktig så spennende år... Om jeg har flere nyttårsfortsetter, nei det klarer jeg ikke å følge opp. Men et mål derimot blir noe langt annet, det har man mulighet for å nå!

Nyttårs aften ble feiret rolig og makelig hjemme, mens de unge dro på sammenkomster med sine venner. De kom seg trygt hjem fordi de har en storebror som tar vare på de, og sørger for at de kommer seg hjem.

Jeg våknet i natt kl 04 men sovnet like fort igjen, for neste gang å våkne klokken 10.. Da fikk jeg se dette lyset utenfor der jeg bor, og nå synes jeg virkelig at dagene allerede er blitt lysere. Våren er bare noen måneder unna, og man begynner å glede seg allerede!

Om dere tror bildet er tatt med den nye kamera må jeg nok skuffe dere fordi jeg er ikke blitt helt kjent med den ennå. Er ganske mye å sette seg inn i, men man kommer seg sikkert raskt inn i bruksmetodene vil jeg tro.

Det lille huset dere ser her, er pumpestasjonen. Den som vi har for vann og kloakk.. Foreløbig er det bare vann, men kloakken ordner de helt sikkert når det er blitt vår i bakkene.

Fikk dere noen flotte rakettbilder? Her finner du metode for å ta gode bilder av raketter, men kanskje litt seint nå... Jeg kan heller ikke, og jeg tok bare kompakten for det er den jeg kjenner best! Var så lat at jeg ikke orket å stresse med en ny kamera, leite etter stativet, og finne ut hva som er hva på et avansert kamera.

Men nå har jeg oppskrift, og får finne ut av det meste i løpet av et år! Det er jo et godt mål ikke sant? Ingen er født mester, og vi må gå veien før vi kan kalle oss mestere...

En riktig GODT NYTTÅR! Ha fargeblyantene, eller malepaletten klar for nå kan vi selv fargelegge hvordan våre dager skal bli!

PS. Giveaway finner du hos Line Elisabeth om du vil være med.. Premien er denne du ser her...

Varm klem i fra Lavina

Nyttårs brev og nyttårsfortsetter...

2011-12-28T13:36:00.000+01:00

Midt i romjula og jeg har tenkt på alle dere som ble rammet av uværet og Dagmar slo virkelig hardt og brutalt til. Skadeomfanget er enorm har jeg sett både i nyhetene og avisene. Dere har virkelig min største medfølelse.

I år som i fjor hadde vi lille prinsessa her, og gavehaugen ble ennå større enn hva som vises her under juletreet. Siste år vi har dette treet for neste jul må vi ha et nytt og kunstig et. Denne er også kunstig men begynner å bli skjev og skakk. Lar seg ikke fikse for og bli helt perfekt..

Ribba slet jeg med, akk hvor vanskelig det skal være for å få denne svoren sprø, og jeg fulgte oppskriften slavisk. Men det hjelper såre lite! Heldigvis klarte min mann og få til det jeg ikke klarte og svoren ble god den...

Vi måtte ha litt tidlig middag enn hva vi vanligvis pleier, mest på grunn av leggetiden til lille prinsessa som overhodet ikke hadde fått formiddagsluren sin før hun kom til mormor og morfar.. Men sure miner på den jenta var det overhodet ikke.

Like etter at julegjestene var kommet til julemiddag kom det en annen kar som nok måtte ha reist temmelig langt... Lille prinsessa ble med en gang skeptisk og noe sånt hadde hun aldri før sett, og det var første gangen Herr Julenisse var på besøk her. Mine unger er jo store som dere ser av bildet.. Men noen klem fikk nissen ikke, han prøvde men akk hvor vanskelig det var. Lille prinsessa fikk en flott gave av nissen og så dro han avsted til noen andre barn tenker jeg..

Gavehaugen gikk fra juletreet og nesten til enden av vedovnen, og enda hadde ikke gjestene tatt med seg alt men det meste. Noe hadde de latt bli hjemme siden de skulle i julemiddag dagen etter hos farmor og hun ville også oppleve lille prinsessa reaksjon på gavehaugen! Heller ikke noe rart, og hun har min støtte på det!

Etter at middagen var spist og vi satt stinne og mette ved kaffebordet var det ei som begynte å bli litt rastløs og stadig måtte hente en liten pakke mens moren bestemt la den tilbake..

Men tror det smittet over denne nysgjerrigheten over på lille prinsessens tante og onkel.. De begynte å ymte innpå flere ganger.. Tilslutt var man i full gang og da går det fort unna. Sa jeg fort, nei det går alltids en god stund før man er ferdig..

Mye pent og nyttige ting i gavehaugen, men at jeg skulle få det jeg ønsket meg mest hadde jeg ikke trodd, men som datter sa at når jeg kunne publisere på facebook hva jeg ønsket meg mest og til og med legge link på det måtte jo julenissen følge opp mitt ønske... Er noe som heter kvinnelist, ikke sant?

Canon EOS 7 D hadde jeg ønsket meg veldig lenge, og i går meldte jeg meg likegodt inn i Tromsø Fotoklubb. Man må jo lære seg litt nytt, få mer informasjon, være litt sosial.. I juni blir det fotofestival ikke langt unna meg og den akter jeg og bli med på, selv om jeg ikke setter meg i kajakk. Kommer til å gå mye, og det var fritt for å prøve. Er man ikke fortrolig i en kajakk er man ikke det heller.. Jeg har ikke testa nykamera ennå fordi det var ikke minnebrikke i. Den får jeg kjøpt i morgen og da skal jeg teste og undersøke.

Den største og beste gaven lille prinsessa fikk var den beste det ser dere på gliset.. Nemlig et akebrett. Alle andre gaver overså hun det var bare akebrettet som skulle prøves... Det testet de i går, og hun hadde møll kost seg i snøen!

Dagene har gått og man har reflektert over året som nesten er på hell, og gir seg selv noen løfter. Mitt var at nå skulle jeg ikke være slik pyse at jeg ikke våget å melde meg inn i fotoklubben. Tror jeg har tenkt tanker om at jeg ikke er god nok.. Nå er man jo i en læringsprosess, man skal lære seg og bli flinkere til å ta bilder, og ikke rakke ned på seg selv og sammenligne seg med andre..

Fotoklubben har treff en gang i måneden, og workshops til en rimelig penge, samt turer og annet som kan friste. På tide og bli litt sosial i 2012...

Jeg skal heller ikke glemme spaserturene og komme meg mer i bevegelse. Nå er det like før vi setter i gang med å forberede oss på en lutefisk middag, ikke min livrett men det er jo de i heimen som elsker det.. Jeg smaker så vidt og så er jeg ferdig for i år...

Ha en riktig fin romjulsdager og en riktig Godt Nyttår!

Klem fra Lavina

Kjære medbloggere, venner, slektninger og ukjente..

2011-12-23T00:58:00.000+01:00

Kjære dere alle sammen!

Nå er stunden kommet for å bringe et julebrev men den får komme via tastaturet og vises på skjermen. Før om årene skrev jeg til slekt og venner. Jeg sørget for at ingen ble glemt, alle skulle få en liten hilsen. Vi var flinke alle sammen, og husket på hverandre. Men i årenes løp var det mange slektninger som falt i fra, og venner som ble borte et sted på veien fordi man mistet kontakten rett og slett. Trist, men slik er det blitt.. I dag leste jeg en rørende historie som bloggeren Leyla delte som sin julehistorie, du finner den her. Den er sterk og rørende og får garantert tårene dine til å trille.. Leyla er virkelig en skjønn dame og blogger. Synes det er så koselig at hun av og til besøker meg! Det setter jeg stor pris på..

Når jeg forlot VGB var det fordi jeg ikke forstod den omleggingen til wordpress og det ble mye styr å sette seg inn i hvordan ting fungerer, valgte jeg heller å legge bloggen min hit. Det begynner visst og bli noen år siden. Det har jo vært ting som ikke har fungert helt som det skulle, men det har da likevel gått bra. En av de kjekke menneskene som er en flittig turkamerat selv om avstandene er store, og som viser tankene sine titt og ofte er hainn Karl og selv han vandret over til word press.. Jeg har vært sløv i denne advents tiden og mange venner er blitt forsømt. Men jeg skal rette opp alt sammen. Må bare få tid først, men det er noe jeg egentlig har litt lite av. Døgnet har for få timer.

Videre går mine tanker til mormor som setter i gang med å presentere et julebrev og dermed blir hver og en av oss smittet.. Hun skriver fast inne i Bjørnehiet, og jeg rømmer jo selv dit inn og blir godt kjent med Mormors klagemur og da blir man hensatt til mange grublerier. Hun er jo så spent på om jeg nå har lært meg å bruke snøfreseren... Nei, dessverre. Snøen forsvant før jeg fikk sukk for meg.. Men hun setter ord på det meste, og hun får tankene til å svinge både hit og dit. Hun liker vin på fredagskvelden akkurat som en annen mormor...

Jeg må trist bekjenne at det har vært lite julehilsen i postkassen, og vi mennesker bruker mer den elektroniske verden som pc og mobil. Facebook er en av de, og der florerer det mange hilsen. Jeg har sendt noen private over privat meldings tjenesten. Nære slektninger som man holder kontakt med siden man bor på forskjellige kanter av landet. Men den berømmelige tidlinjen er nå kommet og den viser omtrent alt hva du har skrevet. Nå blir det mer og mer offentlig.. Naboene kommenterer hva du har publisert, men jeg står for det jeg har skrevet. Når man skal oppsummere et år er det jo mange ting som har hendt i livet mitt. Mange har gått bort, enten helt plutselig eller har blitt syke og dødd av sykdommen. Trist er det, men det er jo en del av livet og vi slipper ikke unna. Barna har skikket seg bra, og det viser jo at oppdragelsen de har fått har vært riktig for dem. Alle gangene gjennom årene har jeg begrunnet hvorfor jeg satte grenser, og hvorfor jeg sa nei... Det ble akseptert og forstått. Nå koser man seg med de små etterkommere livets dessert som er barnebarna. Hele tre stykker. Og de to eldste skal overnatte her 2 juledag, og den aller yngste feirer julaften sammen med oss. Det gleder vi oss til, og julenissen har lovet at han skal stikke innom barna siden de har vært snille hele året... Noen tror på julenissen, og andre gjør det ikke.. Hovedsaken er at man har troen og det er en viktig egenskap vi alle har..

Julekakene er kommet i sine bokser, og jeg fikk mer enn rikelig da jeg feilberegnet pepperkakedeigen. Må si til mitt forsvar at tall er ikke min sterke egenskap. Det var mange krangler med lærere opp gjennom årene. Det gikk inn det ene øret og kom ut av det andre. Jeg var ikke lat, jeg forstod ikke. Jeg blandet det sammen oppi i mitt lille hode.. Vi vet hvordan mennesker med dysleksi har det, jeg har den samme lidelsen men mot tall.. Det fikk jeg greie på i godt voksen alder, og likevel klarte jeg å ta i mot penger og gi rette sum tilbake forstå den som kan. Men jeg sa i fra at tall ikke var min sterke side..

Nå er det natt til lille julaften, og alle gaver er kjøpt inn. Jeg har visst fått kaker og gaver på plass. Det meste av rom er vasket, og jeg har bare handling og gå over stuegulvene når jeg har stått opp. Jeg sover lenge og kjenner at det blir tyngre og tyngre å stelle til jul.. Man er jo ikke ungdommer lenger, og jo eldre man blir jo tyngre blir det...

Ønsker dere alle sammen en riktig fredelig jul, og ta vare på hverandre. Godt nyttår, og takk for det gamle året og vi møtes vel igjen i 2012!

Klem fra Lavina

Det snør, det snør tiddeli bom sang Ole Brum

2011-12-12T00:38:00.000+01:00

Det akter ikke jeg og gjøre, synge altså! Her har man hatt høst og flotte kjøreforhold i lange tider. Det var faktisk at man kjørte med livet som innsats noen ganger i mørket. Jeg bor på landet og det er ikke alle strekninger som er godt belyst heller. I går formiddag blant annet ser jeg noe mørkt på hver side av veien men på lang avstand er det ikke godt å se hva det var for noe. Stor var min forbauselse at det var tre stykker som var ute å red sine hester.. Jeg var snar å slakke ned for noe løpsk hest på pansret på bilen vil jeg ikke ha.. Hestene var svarte, og de hadde ikke noe refleks på seg, og ryttere hadde blå kjeledresser med en smal refleksbånd nede ved foten. I mørke, og med møtende trafikk i mot ser du veldig lite hvem som er langs veibanen.. Jeg hadde rett og slett hjertet i halsen...

Kom igjennom en annen sted og der var det svart og man så ikke noe da heller. Plutselig kommer en bil i mot, og man dimmer ned. Og vips dukket en usynlig fotgjenger opp i brun kåpe og null refleks i mørket. Jeg holdt på å drepe et menneske.. Heldigvis gikk dette bra, men hva om det ikke hadde skjedd? Vær så snill om du har livet ditt kjært ta en refleksvest på deg det er er den som vises best i mørket!! La meg slippe å føle en angst for at jeg skal ved et uhell drepe et menneskeliv.

I helgen har jeg hatt datter og lille prinsessa her på overnatting. Det var trivelig, og mormor har storkost seg og lille prinsessa har gitt meg mange klemmer og suss... I formiddag var vi ute å gikk tur, og fikk nesten sjokk da vi så hvor det lavet ned med snø, og veien var ikke brøytet..

Gårdsveien er ikke freset, og naboen så jeg ikke i hele dag. Det lavet ned, og lavet ned. Datter dro hjem til seg selv, og broren kjørte henne hjem. Da han kom tilbake sa han at jeg skulle være glad for at jeg ikke kjørte, det var ikke brøytet og sikten var lik null. Flyplassen holdt stengt i noen timer, og enda godt at man ikke skulle ut å reise..

Jeg har en snøfreser i garasjen, og jeg kan ikke bruke den så jeg får opplæring av mannen når han kommer hjem i morgen.. Takk og pris.. Kan ikke måkke hele den lange avkjørselen for det er ikke bra for rygg eller høyt blodtrykk.. Kan jo eksplodere. Men trappa i morgen skal jeg ta, og lage meg en liten sti til vedskjulet. Må hente inn ved om kulden plutselig dukker opp. Jeg må avsted til siste rest av julegavehandel. Jeg har kakebaking igjen. Smør finnes det ikke i butikken, men det er ikke et problem. Kjøpte fløte og lager meg min egen smør. Lettvint og greit... Skal ha den i to eller tre juleslag med kaker.. Melange inneholder for mye palmeolje som ikke skal være så bra for kroppen. Men nå bruker jeg lite melange i fra før. Litt olje til steking av mat..

Hvordan er det hos dere? Fått julesnø, eller bare regner og blåser det?

Skulle ha vært innom hos dere alle sammen men får ta det når det er blitt rolig og at ikke jeg er så kjempetrøtt. Har kranglet med Fruen av fibromyalgien, og nattesøvn. Jeg får ikke sove. Og det plager meg. Fortsetter det slik får jeg søke råd hos legen for jeg klarer ikke å fungere helt som jeg skal.. Det hjelper ikke å telle sauer som hopper over gjerdet heller.. Skal ta en Ibux og se om jeg får sove nå til natta for kroppen skriker etter søvn og avslapping. Men den er dessverre knytt seg helt i musklene. Noen plager skal man visst ha...

I kveld så jeg siste episode av Åndenes makt, og det var en spennende episode om en bestefar som gikk igjen i sitt eget hus. Han hadde sagt det før han døde at han skulle gå igjen som et spøkelse.. Huset stod tomt, og de pusset opp for å ha et fristed å komme til.. Kaffekopper forsvant, og fiskegarn kom på plass i gangen og banking i veggen, og skritt på loftet. De var overbevist om at det var bestefar som gikk igjen. Lena Ranehag kom og denne gangen var det full klaff, og en sterk episode synes jeg. Noen avtaler kan man si i fleip men det bør man kanskje være forsiktig med. Jeg opplevde en slik hendelse med min avdøde kusine. Ingen av oss trodde at hun kom til å dø med det første, og vi hadde mange samtaler om livets realiteter. Vi var også innom spøkelser. Hun sier så at den dagen hun døde da skulle hun gi meg noen tegn om at de kunne følge med oss i fra selv den andre siden.. To uker etter begravelsen skjedde det noe i hjemmet mitt. Jeg styrte med å sette inn skitne glass og kopper inn i oppvaskmaskinen.

Og den ble ganske full, og jeg bestemmer meg for å slå den på. Noe som ble gjort, og jeg laget meg noe formiddagsmat og setter meg til bordet for å spise. Jeg kan se rett på oppvaskmaskinen. Plutselig ser jeg at maskinen blir slått av. Det røde lampen lyste ikke lenger. Jeg reiser meg opp, og slår på igjen. Setter meg ned for å spise videre. Enda en gang blir maskinen slått av, og jeg går å slår på. For tredje gang slo den seg av og jeg fikk en setning i hodet ikke bruk strøm på formiddagen for det blir dyrt.. Plutselig går det opp for meg at det var min kusine som gav meg et klart tegn og hun var økonom i hele sitt voksne liv. Hun sa at det var ulønnsomt å sette på oppvaskmaskinen om formiddagen.

Jeg spiste meg ferdig. Satte meg i stolen for å se litt på tv. Svitsjet litt mellom kanalene slik at jeg fant noe som interesserte meg. Havnet midt i en film som var veldig spennende. Fjernkontrollen la jeg på bordet. Jeg var midt i filmen, og det ble mer og mer spennende og vips begynte det å skifte kanaler rimelig fort helt av seg selv. Jeg tar å skifter tilbake til den filmen jeg fulgte med i. Ennå en gang var det noen som begynte å leke med fjernkontrollen og skiftet kanaler og jeg skulle tilbake til den opprinnelige filmen. Jeg fortalte om disse hendelsene til min kusines tidligere samboer. Han kunne fortelle at det med fjernkontrollen var noe hun aldri fikk til. Det å skifte kanaler var umulig for henne, og i fra den andre siden var det visst like vanskelig... Hun holdt det løftet som hun fleipet om før hun døde. Jeg har ikke noe plager i dag, og for meg er det et bevis på at det er noe på den andre siden, og at energien vår blir sterkere og vi kan gjøre våre små pek i hverdagen - enten om vi lever eller er død...

Ha en riktig god natt og sov søtt!

Premien er kommet, og diverse tanker på vandring.

2011-12-01T12:29:00.000+01:00

Var med på en giveaway på bloggen Line Elisabeth og vant en flott premie. 3 hjerter i forskjellige farger og størrelser. Samt en fin stjerne. Jeg skal henge de opp på juletreet når vi skal pynte den på lille julaften! Flott premie, og en flott blogg som er verdt et besøk. Jeg synes det er litt koselig for dama heter det samme som min egen datter..

Mørketiden er virkelig kommet til gagns. Man sleper seg gjennom dagene. Jeg er så trøtt, men når kvelden kommer da er man uthvilt og da må jeg sitte å lese de Tre søstre skrevet av forfatteren Bente Pedersen. Likte du Raija, vil du garantert elske denne serien også. Jeg er så heldig at jeg har fått låne serien av min svigerbror. Forfatteren bor i Skibotn ikke så langt unna Tromsø, og i denne bokserien er det miljøet lagt til Målsnes og Tromsø. Litt kjente trakter.. I natt leste jeg helt til klokken var halv to, og man kan jo ikke fortsette på denne måten for man sover jo til langt på dag..

Tannlegebesøket i går gikk bra. Var temmelig bedøvd, men nå er det noen måneder til neste gang. Da skal ei tann slipes ned, og det skal bygges bro. Det er den løsningen som er best akkurat nå, og spørs hvor lenge vil det holde.. Jeg vet ikke. Jeg har tannsykdommen periodontitt som hos meg er kronisk og arvelig. Derfor er det ofte sjekk og oppbygging. Røyking forverrer tilstanden... Heldigvis sluttet jeg for godt for tre år siden. Men jeg skulle ha sluttet for lenge siden. Egentlig skulle man aldri ha begynt... Etter tannlegen måtte jeg bare innom Europris for endel husholdningsartikler man bare må ha fordi man ser nødvendigheten i det. Jeg pleier å handle skyllemiddel for klær der siden den er mye billigere og mindre parfymert enn den jeg finner i lokal butikken. Men jeg kom over noe annet som jeg har siklet lenge etter. Jeg stoppet å vurderte en stund. Det var virkelig kjærlighet ved første blikk!! Vil dere hilse på min store kjærlighet?

Er han ikke skjønn? Jeg er veldig spent på til lørdagen for da kommer Lille prinsessa som helt sikkert kommer til å forgude denne! Spørs om han får stå i fred? Om ikke får jeg sette den bort mens besøket er her for det er jo ikke leketøy. Nå er det julestemning i stua.. Er veldig glad i adventstiden selv om jeg går mer eller mindre i ørska av mangel på søvn. I denne mørke årstiden liker jeg så godt å tenne masse lys i stua. Det blir en helt annen stemning. Det har gått mye te-lys her, og hamstret inn i går.

Julebaksten har jeg ikke begynt på, men tenkte å starte nå til uka. Bake litt, men ikke så mye. Krumkaker og kakemenn må jeg ha litt av. Pepperkaker tenkte jeg bare å kjøpe en boks eller to..

Noen ganger fordyper jeg meg helt i andre gjøremål. Blant annet bruker jeg denne måneden til å fordype meg inn i mitt eget indre, for det er i oss selv vi finner svaret.. Når jeg ser på denne nissen her med staven og lykta så tenker jeg på en vis mann, en eneboer.

For mange, mange år siden fikk jeg en spesiell drøm av stor betydning for meg. Bare det at jeg ikke visste da hva drømmen betydde. Jeg kom kjørende og var på vei til kirkegården. Veien var slett og delvis svingete. Jeg stanset ved en bro, for jeg kunne ikke kjøre over den siden den ikke var beregnet for biler. Et annet var at det var heller ikke rekkverk på den. Utenfor broen rant det ikke vann. Det var et stort juv med svære steiner og blokker. Jeg gikk ut på broen for jeg skulle jo til kirkegården. Det var stedvis litt is på broen, og jeg var redd for å gli utenfor og havne i juvet. Da jeg var kommet nesten over står det en svartkledd mann i munkekappe med hette. Rundt livet var det en snor, og i hånden hadde han en lykt. Han holdt den ene hånden opp med stans tegn. Jeg stoppet, så på han. Jeg kom meg ikke videre. Jeg måtte snu... Da våknet jeg...

Ikke kunne jeg tolke drømmer den gangen, og drømmen tenkte jeg titt og ofte på. Noen måneder etter denne drømmen meldte jeg meg på et tarotkurs, og i tolkningen dukker det opp et kort som heter Eneboeren eller The Hermit på engelsk. Han så presis ut som den munkekledde skikkelsen i min drøm.. Når man drømmer at man skal til kirkegården er det noe som du vil kvitte deg med. Men skikkelsen ville ikke at jeg skulle kvitte meg med noe som helst, men heller jobbe med tingene og granske seg selv. Alle har visdommen i seg, det er bare å se innover i seg selv.. Mange ganger tramper vi i stampe og søker hjelp og svar hos andre, få andre til å løse våre problemer.

Her er eneboeren risset inn på skifer, og henger på veggen i gangen som en evig påminnelse til meg at jeg aldri mister meg selv på veien.. Du kan ikke være rådgiver for andre, men for deg selv. Når man er så fortvilet for at kjæresten har gått i fra en, er det mange som tyr til spåtelefonen. En gang fikk jeg et spørsmål om å legge kort på en for meg ukjent person. Vedkommende var blitt dumpet og ville ha kjæresten tilbake igjen. Jeg sa at h*n kom ikke tilbake, og ble skjelt ut etter noter og h*n ville ha en ny spådom siden den forrige rettledningen var feil. Jeg fikk på nytt opp av h*n ikke ville få kjæresten tilbake, og serverer en hvit løgn at det ordnet seg men det ville ta tid.. Det hører med til historien at h*n er fortsatt alene. Det er alltid en grunn, og kanskje bør man se på seg selv før man angriper andre. Enkelte har det med å tro at man kan bare sitte i sofaen og så kommer alt på sølvfat. Slik er ikke livet, du må selv ta grep for å forandre situasjonen. Noen ganger må man jobbe med seg selv for å bli kvitt noen blokkeringer, problemer, eller hva det nå er.

Jeg liker denne Eneboeren fordi han stanset meg da jeg var på feil kurs i livet. Forståelsen av universet finnes i oss selv er det mange som sier. Men noen ganger må vi trekke oss tilbake for å finne vår indre flamme. Bildet ble nå mørkt, men i dårlig lys og uten blitz blir det nå en gang slik.

I dag skal jeg fordype meg til å lytte til mitt indre, og våge å stole på de ting som jeg fornemmer. For dypt i deg selv finner du den reneste og vakreste diamant, selve essensen av ditt indre din visdom og spirituelle intelligens.

Mitt råd er at du hver dag gir deg selv en pause, hvor du fordyper deg og skaper kontakt til din personlige visdom..

Ha en fin adventstid til mange av livets betraktninger!

Begeistring

2011-11-27T11:08:00.000+01:00

Har du noen ganger tenkt over hva som begeistrer deg? Jeg har reflektert over ordet begeistring og tenker at jeg føler begeistring og glede over hva man har utrettet her i livet. At jeg tillater meg selv til å fokusere på det positive.

Når begeistringen vil ingen ende ta, når vår helt i eventyrene vinner og beseirer det onde, og blir tiljublet av folket og han og prinsessen lever lykkelig i alle deres dagers ende. Men slik er det slett ikke for alle. Heller ikke for deg og meg vi er ikke prinsesser. Men vi kan la oss begeistre!

Noen ganger føler man at man stanger hodet i veggen og ikke kommer seg et skritt videre. Det er da ridderen med vognen kommer og ber meg stige ombord, og han overlater tøylene til meg. Ta kontroll... Kontroll over hva spør jeg? - Det finner du ut er svaret. Da jeg plutselig så veien foran meg og oppdaget jeg at jeg var helt alene i vognen. Det er mange ganger tøft å slippe løs kontrollen og ta de nødvendige steg uten å miste meg selv et sted på veien. Man må våge, tørre, ta sjansene som byr seg uten å miste fokus på hvem du er! Når du føler at løpet er kjørt, og at nå er tingene virkelig ved å falle på plass i ditt liv, da merker du en begeistring og engasjement i alt hva du foretar deg hver dag.

Selvfølgelig kan det også være dager hvor tingene slett ikke vil falle på plass. Hvor planer går i vasken, bilen streiker, du krangler med mann og barn, og selv om problemene ligger både her og der og tingene kan være vanskelige å takle innimellom vet du at det alltid dukker opp et eller annet positivt som du kan velge å fokusere på. Bare om det skjer litt positivt, kan du ved å fokusere på dette og oppheve den negative stemningen visst din dag har vært ekstra tung.

Noen ganger treffer du mennesker som på en måte trekker energi i fra deg. Du er glad og lykkelig over å møte din beste venn eller venninne, og når timene har flydd avsted og vennen eller venninnen er dratt hjem til seg selv. Du sitter helt utslått i stolen og lurte på hvorfor du i allverden følte det som at du hadde løpt en maraton løp? Du følte deg tom og tappet. Vedkommende hadde nemlig tatt all din energi. Der du var positiv, var den andre personen negativ. Når man møter en negativ person da er du lutter øre. Du hører på vedkommende, hun eller han klager, over været, over kona, eller mannen, ungene, arbeidskolleger, sykdom. Ingen er så syk som de er, ingen møter så mye motgang som de, osv osv... Hver gang dere møtes blir du tappet, og du står der og er sliten og tom. Uten krefter. Personen som tok din energi gikk videre glad og fornøyd. Disse kaller vi for energi vampyrer, og de er ikke klar over det selv.. Du kan velge å kutte ut kontakten visst det ikke gagner deg.

Jeg hadde en slektning som var akkurat slik. Når jeg ringte og var jeg så uheldig å spørre om hvordan vedkommende hadde det fikk jeg høre hele sykehistorien. Ingen hadde det så ille, osv osv. Tror dere at vedkommende slektning spurte om hvordan jeg hadde det? Nei, aldri.. Jeg orket ikke mer, og kuttet ut all kontakt. Takk og pris..

Vi er tilbøyelige til å fokusere på det negative og la frykten styre oss, og det er jo temmelig irriterende. I virkeligheten er nesten aldri så forferdelig som angsten og frykten/eller forestillingen vil ha det til. Ting kan skje, men like sikkert er at det meste aldri skjer.

Kjenn etter når du er glad og tilfreds, prøv å kjenn etter og forhold deg til den følelsen som du kjente og gjem den et sted i deg selv, at du på en tung dag kan hente fram den gode følelsen. Selv om det regner i dag kan sola skinne i morgen!

Jeg føler begeistring over at ungdommen i huset tok å skrudde sammen og satte på plass skjenken som kom i hus forleden dag. Det begynte som en fleip ved middagsbordet, og kjæresten til sønnen min elsker slike oppgaver gikk med glød og glede løs på esken! Snart var datteren min og sønnen fullt opptatt i flere timer. Den kom på plass forleden kveld, og i går satte jeg bare ting på plass og i dag er det første advent og vi tenner det første lyset!

Klem fra Lavina

Nesten ikke til å tro

2011-11-19T17:42:00.000+01:00

At det er ikke så veldig lenge igjen til jul. Synes høsten har vart lenge denne gangen, og i går kveld kom snøen. Jeg er ikke så glad i det første snøfallet, men det gikk fint likevel når man måtte ut å kjøre på morgenen. Trygt forankret i stua med varme i ovnen, og finner ut at jeg er heldig likevel. Slipper å kjøre på kvelden, for sønnen henter søsteren på jobb. Tenkte meg på julehandel, men orket ikke likevel. Ikke en lørdag, og kjøpesenter på en slik dag er kaos. Men 2 julegaver har jeg fått i boks, og planlegger at turen får jeg ta til uken. Da skal jeg handle meg ferdig tenkte jeg.

Startet i går med å se i kjøkkenskuffene mine. Akk for et salig rot, og masse ting som var slengt oppi. Her var jeg ikke nådig, og sorterte og kastet. Etterpå ble skuffene vasket og skrubbet til jul. Det må gjøres skal man få bedre plass i sitt system, og det får bare være om de ikke forstår det systemet jeg har skapt..

Jeg var i tenkeboksen for noen dager siden og hadde tenkt på hvordan man får overflyttet sin blogg i fra den gamle VGB og over til Bjørnehiet. Hjelpen finner du på nettsjamanen og det er en en flott blogg for slike kløner som meg som ikke er så bevandret innen data og hvordan man gjør forskjellige saker. Jeg fikk over min gamle blogg dit, men det eneste er noe rart med kommentarene men det er ikke så nøye. Jeg kommer til å slette gamle innlegg, og ta vare på alle NIB reportasjene. Altså Norge i Bilder som vi i sin startet opp med på VGB. Mye mulig at det startes opp en plass igjen, men denne gangen står jeg over. Var for mye arbeid som gikk utover nakken og rygg når man sitter lenge ved datamaskinen. Men det er altså gøy å se de gamle bildene igjen.. Bildet over her er et jeg tok med speilrefleksen og øvde meg på macro.. Men insekter har jeg ikke tålmodigheten til å knipse. De forsvinner før jeg får sukk for meg. Noen knep må vel til, kanskje smøre honning å se hva som dukker opp når sommeren igjen gjør sitt inntog.

Om du liker forum og er noe alternativ interessert er dette forumet å anbefale. Jeg trives veldig godt der, og kanskje ser jeg deg også der? Man må ikke være redd for ingen av oss biter. Delvis åpen, og delvis lukket. Er på bloggen, forum og facebook. Sistnevnte har en flott fotogruppe som jeg er med i, og det planlegges til neste år en uke i Vesterålen sammen med andre fotointeresserte. Håper de får det til og at det er mange nok som melder seg på og da vil det bli en topp tur. Vi har jo planlagt å se mer av vårt eget land, og Vesterålen samt Lofoten må oppleves. Trondheim har også vært nevnt. Men ennå er ikke noe avgjort.

Kom over en ny blogg i går via avisen og det er en i Tromsø som blogger om byen vår. Han er anonym, og her får du se at ikke alt er vakkert. Landsbyidioten er navnet på bloggen. Ta deg en titt. Selv om ikke alt er bra i denne byen vår, er det sikkert andre ting som er flott å nevne. Naturen.. Vi må ikke glemme den..

Var det noen som lurte på hvordan det går med spaserturene mine. Ikke så bra er jeg redd for. Oppussingen tok mye tid, og kreftene forsvant. Men i morgen ruster jeg meg opp for en tur og må vel ta brodder på beina for ikke å gli på det tynne snølaget. Vil jo ikke ramle heller, dere vet at damer på min alder er plaget med benskjørhet og overgangsalder. Sistnevnte er kraftige hetetokter. Humøret svinger i takt med sola, men den er forresten gått i hi og blir borte til uti februar. Triste greier...

I likhet med Karl og mange andre pleier tankene mine å vandre sine egne veier. I det siste har jeg tenkt på om ikke vi kvinner setter oss selv i andre rekke? Og hvem som er den viktigste personen i vårt liv? Det første jeg tenkte på var mann, barn, og barnebarn er det viktigste for meg. Visst man selv skal vokse som person er vekst viktig. Men vips kommer en erkjennelse inn, hvem er jeg, og hvorfor er jeg her? Sist men ikke minst, hvorfor har mitt liv formet seg som det den har? Jeg måtte erkjenne at jeg alltid hadde omsorg for alle i familien, men riktig flink til å glemme meg selv. Skal man hjelpe andre og være noe for dem du holder av, så er det viktig at du selv har det godt med deg selv, og er bevisst på at dine egne behov først og fremst skal oppfylles og det er det som er grunnlaget for all personlig vekst.

Videre tenkte jeg over at når jeg har det godt med meg selv og merker min egen vekst da er jeg bevisst på viktigheten av at jeg er nummer en i mitt liv, og da kan jeg gjøre så mye mer for alle andre nemlig. Jeg har da energi til det!

Setter du deg selv i andre rekke så har du ikke energi og får ikke oppfylt dine egne behov og følgene av det får du et underskudd av energi og resultatet vil bli følelsen av utbrenthet. Husk derfor at du selv er den viktigste person i ditt liv!!

Ha en flott lørdag!

Omsider puster man ut..

2011-11-11T13:03:00.000+01:00

Det er ingen tvil, det er virkelig krevende å pusse opp ei stue. Ble rent frustrert over rotet vi klarer å lage. Heldigvis på slutten fikk vi hjelp av vår eldste sønn til å legge parketten på gulvet. Og resultatet ble flott. Nå har jeg bare tatt bilder med mobilen og det er ikke det letteste for noen kan bli klare og andre uklare.. Vi brukte ca 2 uker på det prosjektet, og innimellom ble det spedd på med raske turer til byen hvor vi manglet ett eller annet. Innom Jula, Lampehuset, og Kid. Uheldigvis ligger ikke de tre i samme kjøpesenter.. Jula har noen flotte ting som veggfeste til fjernsynet som var langt billigere enn hva vi tidligere har sett. Men hvem synes det er festlig med ledninger, og kabler som man ser som en strek på veggen. Vi fant løsninger der også, nå er ledninger skjult og takk og pris for den oppfinnelsen..

Her ser dere den ene av stuens hjørne, der stod den gamle kaminen før og som vi fjernet. Bare så synd at jeg ikke tok et bilde av den før vi fjernet den, men jeg kan bare ikke huske på alt.. Mannen fikk en møysommelig jobb, som jeg ikke misunte han akkurat. Nå er det en koselig krok hvor jeg har plassert en grønnplante og ei lykt. Det må man ha i mørketiden...

Er det flere som sliter med å legge inn bilder? Jeg kan laste inn, men de legger seg på tvers. Men løste problemet ved å laste de opp via en annen nettside for foto, og dermed fikk jeg det rett. Takk og pris for Photobucket

Fra før hadde vi panel vegger, to hele og diverse halve om man skjønner hva jeg mener. Alt med malt. Men med den nye grunningen fra Jotun som heter kvist og sperregrunning er meget flott å bruke særlig om du har paneler på veggene dine. Når et strøk var påført veggene måtte det gå 12 timer til 2 strøk.. Men den var verdt ventetiden, og resultatet ble fantastisk. Jeg har god hjelp i fra min svigerdatter som har tatt eksamen i faget for maling... Den tørket fort, og var luktfri. Ingen plager med pusten i det store hele.

Her er grunningen påført veggen, og det var en varm jobb. Ble rimelig svett selv om varmepumpa var slått av. Det tok sin tid når ting skulle flyttes på, og settes på plass.. En ting er klart for meg, det er mye mer morsomt å male når det er tomt inne. Du har ikke møbler å flytte på, og tv som ungdommene skulle se på når det var diverse serier de fulgte med i når de var hjemme. Men på dagstid var de på jobb, og om kvelden var jeg så trøtt at det ble tidlig kveld på fruen. Det tok på fibromyalgien de greiene der, og dermed tok det lenger tid å hente seg inn igjen.

Fikk jo litt problemer underveis med nattesøvn, som var oppstykket og delt. Når kroppen er sliten, og smertene er store er det ikke bare, bare å få sove. En natt sovnet jeg nærmest ved morgengry.. Resultatet ble mangel på overskudd. Men når jeg hadde fått min tilmålte nattesøvn så fungerte tingene som de skulle. Ble bare litt mer kaffepauser...

I morgen har jeg en dag jeg skal feire. 11.11.11 er en spesiell dag. Tenk i morgen har jeg vært røykfri i 3 år. Jeg har ikke tatt en eneste trekk av en sigarett siden den gangen. På lørdag skal mannen og jeg til Kulturhuset og se forestillingen "Alt for daman" det er de samme karene som var på fjernsyn med serien "Alt for Rognan", hvor de laget en revy. Med stor suksess. Jeg så det på fjernsynet, og jeg så første forestilling live, og gleder meg til den andre. En god latter forlenger livet... Det begynner ganske tidlig så vi kjører hjem etterpå. Så bestemmer vi oss for om vi skal gå på den lokale puben, eller om vi skal være hjemme og kose oss med biff, fløtegratinerte poteter og rødvin. Feire at vi er ferdige med stua og at vi begge har vært røykfrie i 3 år... Det bør feires mener jeg.. Litt gleder skal man nå ha her i livet!

Måtte innom Lampehuset for nye vegglamper, og lamper som står på gulvet. Vi hadde tre vegglamper, men de var nærmest håpløs oppgave å få skiftet pære i. De små dyre og som ryker temmelig fort. Ikke avgav de godt lys heller. Slet med å få lest skikkelig. Men nå har vi noen som kan dimmes og lettere å skifte pærer i. Det lønner seg å gå på salg, for det var 50 % på det meste denne dagen. Ellers har barnebarna blitt rammet av influensa. Lille Emilie fikk høy feber forrige fredag, og det var ikke hjelp i fra legevakta i det hele tatt annet enn febernedsettende. Min datter var helt fortvilt når hun ringte meg. Men heldigvis hørte hun på meg å ringte fastlegen mandagen, og de ble henvist i fra fastlegen til sykehuset. Lille prinsessa hadde ørebetennelse, halsbetennelse og lungebetennelse. Snakk om å få alt på en gang..

Nå ligger lille Marius på 3 1/2 med full feber på tredje dagen. Jeg passet han i går morges da faren skulle hente moren hans Marius på klinikken for hals og nese. Hun ble operert for bihulene i går morges. Litt av et syn for guder da jeg så henne. Marius var veldig glad for at bestemor var der å kunne leke med han i to timer. Vi kjørte biler, og krasja, så tegnefilmer og kosa oss storlig. Nå ligger både svigerdatter og barnebarn utslått på sofa. Håper at det ikke skjer mer. Jeg håper at jeg ikke er blitt smittet, for jeg har ikke tid til og være syk som skal ut på lørdag. Som jeg sa til min datter at uansett om jeg hadde feber eller ei så skulle jeg se den revyen.. Bakterier og virus vil motstand finne! Det er nok best å ikke ta sorgene på forskudd, men heller ta en dag av gangen.

En ung trøndermann har nå skiftet beite, og jeg anbefaler dere til å stikke innom for å se hvor flott denne bloggen hans Karl er blitt. Når jeg har trøbbel med å laste inn bilder, og eller kommentere da er det godt å ha et fristed og da finner du meg også her Jeg trives godt der og det trenger ingen å tvile på. Men jeg orket bare i dag ikke å forminske bildene for det må jeg nemlig gjøre der. Noen ganger får jeg også trøbbel med hvor teksten skal være, for det skjer ikke slik som jeg vil.. Slik er det bare..

Her viser jeg dere parketten, og ikke se på at skapene ikke er satt sammen som de skal. En prosess må taes steg for steg og dere ser utviklingen får jeg inderlig håpe! De flotte ledningene som ligger i en evig krøll og virvar er det nå en salig slutt på.

Fargen på veggen heter Teblomst i fra Jotun i tilfelle noen stusset på det. Jeg har ei lita stue og derfor valgte vi lyse farger for å fremheve rommet og gjøre den større. Men en ting vil jeg si dere. Om dere vurderer kjøp av oldemorsstenger, gå ikke til Bohus eller Skeidar for de er svin dyre! Den jeg kunne tenke meg på Bohus kostet nesten 800 kr og jeg fant på Kid til 169 kr og det er en vesentlig forskjell! Penger spart er penger tjent.. Jeg viste fram et bilde på facebook hvor jeg nevnte et skap i fra 90 tallet som vi arvet og som jeg har tenkt å kvitte meg med fordi det ikke passer helt inn. Fikk flere kommentarer om at jeg kunne pusse den opp, men orker jeg den jobben med å pusse det ned, så grunne og deretter male den i en farge som ville gjøre at skapet passer inn.

Her ser dere et lite sinkhus som jeg kjøpte på Rema 1000 og heller ikke dyrt. Den passer godt på på det som tidligere var tv bordet.. Litt pynt må man ha.. I mørketiden er det viktig å kunne tenne masse telys noe som jeg har gjort straks det begynner å skumre i fire tiden om ettermiddagen.

Jeg har også vært innom XXL og der fant jeg noen såler til å ha i skoene når man ferdes ute. Merket er viking. Jeg kjøpte de for å teste hvordan det vil være å gå i skoene på betong gulv mens jeg er på shopping. Utrolig, ikke har jeg fått kramper eller vondt på noen som helst måte. Det føltes som jeg svevde over gulvet, og jeg gleder meg til å teste de når jeg skal gå tur om ikke forkjølelsen slår ut meg som den gjorde med min datter.. Den ene og den andre blir syke, og det er ikke moro at de drar basseluskene hjem til ho mor.. Som den nordlendingen jeg er vil jeg tro at jeg står`n av. Tror ikke dere det?

Her ser dere skapet som jeg vil kvitte meg med... Jeg har så mye krimkrams oppå skapet som samler støv, de skal jeg kvitte meg med.. Det skinnende lyset er vegglampen som lyste så sterkt slik at lyspæra gikk rimelig kjapt. Nå har vi ordnet dimmer på den, så sparer vi strøm og pærer. På det lille bordet sitter " Fru Vinhøne" og dingler med beina. Stappfull av god vin.. Bildet på veggen er malt av min niese og forestiller en ørn i svev. Det bildet er jeg veldig glad i..

Omsider er det fredag og i morgen kveld er den store kvelden og her sitter jeg temmelig snørrete. Vi får se hva det ender opp med, men en liten forkjølelse skal ikke stoppe fruen i fra nord. Jeg har fått beskjed om at lille Marius er på sykehuset for sjekk om han har lungebetennelse. Feberen vil ikke slippe taket, og han ble syk tirsdagen. Blir så engstelig for de søte små..

Slik ser den tidligere ovnskroken ut.. Jeg har planer om en litt større grønnplante her. Jeg la ut bildet på facebook i natt og skulle skrive kaminen og endte opp med kaninen. Jammen fikk jeg høre det også...ha,ha.

Med dette ønsker jeg dere alle en strålende helg!

I år droppet man den alternative messen.

2011-10-30T09:08:00.000+01:00

Før om årene helt siden min eldste datter var 14 år gammel har vi tatt turen til Alternativmessen. Det har vært en spennende og lærerik ti års periode i jakten på å finne seg selv. Har alltid synes det har vært spennende og få tatt aura og chakra bilder hos forskjellige tolkere uten at noen skal fremheves eller sies at de er dårlige. Jeg er av den oppfatningen at man skal si minst mulig om seg selv, ellers får du ikke vite noe som du allerede vet i fra før. Jeg har møtt de også.. Den som vil at du skal si mest mulig om deg selv og stiller spørsmål som man kanskje nikker bekreftende til..

Første gangen jeg var på messen ble jeg nysgjerrig på en spåkone. Det var mange som skrøt av hvor flink hun var. Jeg forhørte meg om prisen, og satte meg ned da det ble ledig. 200 kroner for ca 5- 6 min hvor hun holdt meg i hendene for å fange energien min, og fortelle hvem jeg var. Må si at jeg kjente meg ikke igjen i beskrivelsen. Fikk beskjed om å trekke noen tarotkort, og i følge henne var det visst mye tragisk i mitt liv. Det kjente jeg heller ikke igjen. Jeg så på kortene og jeg kjente betydningen til en del av de. Men da kom det rare, og ville jeg vite mer måtte jeg betale mer.. Jeg valgte å avslutte da dette ikke sa meg noe som helst. Videre la jeg merke til at en ung jente bladde villig opp 800 kroner for og få vite mer om fremtiden sin. Jeg synes det var blodpris å betale.. For ti år siden starta jeg opp med et tarot kurs via mail, og det var i 8 moduler hvor man avsluttet med en eksamen. En spennende tid fulgte.

For og lære meg betydningen av kortene la jeg de under hodeputen og fikk meget sterke og livaktige drømmer. Jeg kunne våkne av en drøm midt på natten, satte meg opp i sengen og skrev opp stikkord halvveis i søvne. Om morgenen husket jeg ikke hva jeg hadde drømt. Studerte da ordene og da kom drømmen som regel. Jeg skrev de ned på datamaskin og lagret de på en diskett som vi hadde før. Alle de 78 kortene i tarotstokken lærte jeg meg å tolke via drømmer. Sterkt, men en sann opplevelse som tok meg 2 år. Jeg tok eksamen i 2003, og kan med rette kalle meg en tarotist. Jeg driver ikke med spådom, og jeg driver ikke med veiledning til hvordan du skal leve livet ditt. Jeg driver en gruppe på internett, hvor jeg hver uke trekker 6 kort til hver av medlemmene i gruppen, og som vi kaller for ukeskort. Hver medlem skal selv prøve å finne betydningen av kortene de har fått utdelt, og slik lærer vi å tolke objektivt for oss selv. Står man fast er det nok å komme med et lite hint. På denne måten har vi lært oss å se våre positive og negative sider. For meg står dette kortet for en livssnyter. Man skal leve livet og høste av de erfaringene livet gir oss.

Mange ganger tidligere fikk jeg dette kortet, og når jeg leste betydningen stod det en tvungen hvile. Jeg skjønte ikke bæret før det gikk opp for meg at en person kan få dette kortet gjentatte ganger kan det stå for en i nær familie som ligger på sykehus. Trodde nesten hver eneste gang at nå havnet jeg selv på sykehus, men så beskrev det min situasjon med og ha en far på sykehjem.. Men jeg har også lært en ting til med dette kortet. Det vi aller frykter og helst ikke vil tenke på. I løpet av en uke nå har jeg fått dette kortet, og for meg betyr det fysisk død.. To i nær familie har dødd. Jeg var i begravelse fredag, og fredag som kommer skal jeg i nok en begravelse.

Likevel beskriver sverdene det mentale. Og her er det også viktig for helheten å meditere og roe ned tankestrømmene i hodet.. En liten advarsel at man ikke driver seg selv for hardt.. Det er mange ting med kortene som jeg gjerne skulle ha trukket frem men jeg lar det være med det. Jeg synes det er så trist at så mange kvinner og menn bruker tusenvis av kroner på spåtelefonen. Har sett flere tilfeller hvor kvinner har klaget over at spådommene de har fått stemmer ikke i det hele tatt. Det er veldig vanskelig å spå tid i tarot. Enten kan ting skje i løpet av en uke, eller innen seks måneder..

Nu vel, nå var det ikke kortene det dreide seg om men alternativ messen.. I år var det ufattelig mange som var og er medium, sjamaner, spåkoner, healere. Men det koster selvfølgelig penger. Over 200 kroner i inngang. Det myldrer av mennesker som går i alle retninger. Jeg har sett dyktige folk som når de har holdt på lenge nok lagt det alternative på hyllen. De er på en måte blitt utbrent. Mitt råd er man må hjelpe seg selv først før man kan hjelpe andre mennesker. Noen bare er til stede en gang kanskje to og så har jeg ikke sett de flere ganger. Denne gangen hadde messen mange spesielle mennesker med evner. Noen var og er kjent i fra media. Blant annet en artist som har kontakt med UFO og i 5 dimensjon eller grad. Tror det var forelesning om det. Selv er jeg skeptisk. Skal jeg tro på det må jeg nok oppleve det selv.

I fjor prøvde jeg healing hos en jeg kjente i fra før. Det var en positiv opplevelse, og følte meg fornyet på en måte. Tilført energi blir vel mer korrekt å bruke. I år var vedkommende ikke på messen. Det koster penger å ha stand, flyreise og de pengene kundene betaler skal jo dekke alt dette du har lagt ut og i tillegg skal du ha overskudd. Det er ikke alle stand som er godt besøkt. Det jeg synes var flott var å se på krystallene, og kanskje endte det med et lite kjøp. Eller man finner noe annet nyttig som hjelper. Blant annet krem som min datter kjøpte i fjor og hun er ekstremt plaget med eksem. Disse salvene var det liten hjelp i. Men de kan selvsagt hjelpe for noe annet en annen lidelse kanskje? Men de var dyre synes jeg.

Hvorfor droppet jeg messen i år? Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å dra, det var ikke et savn en gang. Det andre er at jeg fortsatt holder på å male stua. Har bare et strøk til på veggene med Teblomst i fra Jotun før jeg kan si at nå er jeg ferdig med den indre stuen. I mens har min runetromme trommet og deretter kom den trillende ut på gulvet mens mannen min og jeg var sjokkerte tilskuere. Dette skjedde med det samme vi skulle dra i begravelsen på fredag. Tilfeldig eller er det en logisk forklaring på det? Jeg tror det finnes en logisk forklaring på det.. Betaler ikke tusenvis av kroner for å få huset renset for negative energier og eller fjerne en husspøkelse eller ti...

Ha en god søndag - og husk at mennesket spår men GUD rår...

Litt travle dager

2011-10-24T12:40:00.000+02:00

En ny uke med nye muligheter! Tusen, tusen takk for alle koselige kommentarer på forrige innlegg. Det setter jeg stor pris på. Jeg hadde svart i en felles kommentar, og så ramlet nettet ut og borte var den. Vel, noen ganger skjer det at nettet kan bli ustabil..

Dagen i går var magisk. For første gang i mitt liv gikk jeg som bøssebærer for Norsk folkehjelp. Vi møtte fulltallig opp hos Martha hvor vi fikk utlevert refleks, pins, postit lapper, bøsse og id. Vi ble delt opp i puljer og fikk hver våre soner...

Det var så festlig å se den store givergleden, og eldre som bare måtte gi meg en klem. Møtte noen låste dører hvor folk ikke var hjemme, men det er jo ikke verre enn at man klistrer en lapp på døra og da får de ordne selv om de ringer eller går til nettbanken.

Jeg kom inn til min 84 år gamle nabo som ble enke her i sommer. Hun hører veldig dårlig, noe som skyldes alderen men hun synes det er rart at hun hører meg så pass bra. Men jeg er født med hørselskade og skulle egentlig ha brukt høreapparat, men grunnet allergi og eksem kan jeg ikke det. Med munnavlesning kommer man langt med, snakke rolig men ikke fort til andre som har samme handicap som meg. Husk, det hjelper lite å brøle!! Det hjelper lite å bli sur fordi jeg og andre med meg ikke får tak i det du sier.. Jeg skal til min nabo i morgen med kake, og hun skal ha kaffe klar, og så skal vi skravle og bare kose oss. I vårt travle samfunn er det dessverre lett å glemme våre eldre. Har du en gammel nabo, stikk innom da vel!

Etter 2 timer hadde vi fått tatt ruta vår, og dermed var det en sliten gjeng som kunne levere inn bøssene og sette oss til et nydelig dekket kaffebord. Kaker og kaffe. Det smakte! Jeg kan trygt si at dette blir jeg med på flere ganger.

Jeg har fått en kjærkommen gjest her på bloggen min. En som jeg har stiftet bekjentskap med gjennom VGB. Men som sagt har VGB lagt ned, og mange er flyttet rundt omkring. Har du lyst til å hilse på LEYLA finner du henne på Bloghog. Hun er en meget trivelig dame som fant meg igjen... Bare klikk på navnet så kommer du fram til hennes flotte blogg!

Jeg får noen travle dager framover. Mannen har kasta ut den gamle kaminen i fra 1930 tallet, og nå får vi litt ekstra plass. Men det må ordnes først før vi tar å maler. Skal bli spennende å se når vi er ferdige. Tror det blir en helt ny stue jeg.. Ingen tvil, forandring fryder...

En annen forandring finner du i Picasa hvor du kan eksponere to bilder og få samme resultat som du ser med dette bildet. Litt moro å kunne leke litt også..

Fredagen klarte jeg å lokke mannen inn på det nye kjøpesentret K1 hvor sportsbutikken XXL hadde åpningsfest, og køen var så lang at dit inn gikk vi altså ikke. Og jeg led meg igjennom JULA, og fikk nærmest fnatt av alt av verktøy og annet mannfolkting. Han skulle jo se på alt, og jeg sier i stedet for at jeg får fnatt finner du meg inne på ELKJØP og den saken var grei. Da han var ferdig på JULA går han rundt hele ELKJØP og finner meg bare på en plass. Som datteren min sier: - Mamma finner du enten på fotoavdelingen eller ved hyllene til alle DVD og BLUERAY filmene er.. Hun kjenner meg visst bedre enn han som er gift med meg! Jeg stod å tittet på Canon EOS 7D til nette sum av 15 000 kr men fy fader for et kamera.. Nå har jeg ønsket meg den så lenge, men jeg sparer litt til. Må ha en vidvinkel også.

Nå er jeg kommet til veis ende og må vel ta å svinge litt med malingskosten tenker jeg. Ønsker dere alle en strålende uke!

Det handler om å leve, det handler om å nyte!

2011-10-19T18:52:00.000+02:00

Jeg bare nyter livet akkurat nå. Har fått min kjære hjem og har kost meg med nydelig middag med deilig vin til.. Feire liksom hjemkomsten. Mannen tar seg en liten middagshvil og det er fullt fortjent..

Vinen er riktig god, men er beregnet til mat! Sønnen var hjemom for middag før han måtte på jobb kl. 19, og de jobber hele natten i det som skal bli det nye JEKTA like ved siden av flyplassen.. De har mange arealer som skal flislegges og nå foregår det om natten. Jeg er glad for at han har arbeid, og gleder meg til å se når alt er ferdig. Som mannen min sier: - Stakkars deg du trenger nok ei uke til shoppingen! Kan hende... Kanskje døtrene kan trille mora i rullestol så slipper jeg å gå meg i hjel.. Vel, når det gjelder shopping tar jeg en dag av gangen og planlegger innkjøpene, blir nødt til det ellers svir jeg opp bankkortet..

Jeg leste et innlegg hos Kristine som har bloggen TERNINGER om og være til stede i eget liv! Et tankevekkende innlegg.. Fikk i alle fall tiden min skrudd tilbake til barndommen og om foreldre er til stede i eget liv og i sine barns liv! Jeg som Kristine oppnådde ikke særlig å bli hørt når vi var barn. Min mor var veldig fjern mange ganger. Mye grunnet sykdommen, og at barn var til å bli sett men ikke hørt.. Jeg følte meg veldig avvist, og skulle jeg hjelpe henne gjorde jeg ikke jobben like perfekt som henne. Mine problemer på skolen, mobbingen gjorde klart noe med meg. Hadde mange problemer i min lille verden, men som sagt man snakket bare til en rygg som holdt på med et eller annet.. Hun kunne sitte helt i sine tanker å strikke, eller lyttet til radio. Da måtte man være stille. Når min far kom hjem etter mange måneder borte så kjente jeg han nesten ikke, og måtte lære meg til å bli kjent med ham. Han var autoritær, og jeg havnet i stadige konflikter. Hadde det trygt og godt, men den manglende delen som kommunikasjon er var lite til stede. Problemer skulle puttes under teppet og bli der.. Vel, med slike holdninger i oppveksten, så tar man det med seg inn i livet når man flytter hjemmefra. Om du da ikke bestemmer deg for å gjøre noe med det..

Da mine unger kom var det viktig for meg at jeg var til stede i deres liv, og det var jeg. Men lite til stede i mitt eget liv. Jeg erindrer og minnes med gru at aktiviteter måtte de finne på selv, men å lytte til dem det kunne jeg. Med en tenåring, og 3 små, og en ektefelle som var mye borte falt det meste av ansvaret på meg. Men en ting var veldig viktig når de var små var å ta seg tid å lese ei bok når de skulle sove. Når de ble større var det å hjelpe til på sin måte og bake sammen med dem. Mest innendørs aktiviteter.

Nå som de er voksne og jeg har barnebarna rett som det er ja da sitter bestemor på gulvet og koser seg. Da er barnet i meg sluppet ut..

Vi ser fram til lørdagen hvor vi samles og skal spise middag både små og store. Jeg har funnet meg selv, og jeg er blitt mye flinkere til å se de små gledene i livet. Det er det som er det viktige. Samhold, den gode praten, dyrke kjærligheten til livet og hverandre.

Ha en strålende kveld, og nå er min kjære våken!

Natteravn

2011-10-17T13:38:00.000+02:00

Facebook har mange irrganger og sist men ikke minst grupper..For her om dagen leste jeg om den nye farsotten som gikk i byen i avisen. Tromsøværinger kommer seg ikke i seng om natten, og ekteskapet ble skadelidende. Alt skyldes gruppa " Gamle Tromsø" som du akkurat finner på Facebook. Som en gammel Tromsøværing meldte jeg meg inn. Det har blitt lange netter og man sovner først på morgenkvisten..

Tromsø folkeskole er skolen jeg gikk på fra 2 til 6 klasse. Her er steinbygningen ca oppført rundt 1920 og da jeg gikk heter skolen og er mest kjent som Gyllenborg. Det var noen trebygninger også, og før i tiden gikk guttene i egne klasser og jentene for seg. Men da jeg begynte var det både jenter og gutter. Vi hadde skoletannlege i øverste etasje. Det var mange av oss som fikk tannlegeskrekk etter de opplevelsene. Ikke alt var bra før. Langt i fra.. Her er bygget under oppføring, og lenge etter at jeg sluttet ble de gamle trebygningene revet. Har ikke sett etter om hva som erstattet det gamle men det er nok oppført et bygg eller to til..

Jeg var i de første årene mye i trebygningen til høyre som er revet. Oppe pleide helsesøster og være. En gang i 3 klasse fulgte min mor meg opp for jeg skulle ha stivkrampesprøyte. Det gikk greit med å få sprøyta og jeg satt på en stol mens min mor snakket med helsesøster som hun tydeligvis kjente i fra før. Og alle vet hvordan mødre kan skravle. Jeg ventet og ventet og ble dårligere og dårligere. Det var slik underlig lukt i rommet. Tilslutt seilte hele rommet rundt og jeg besvimte. De klarte å få meg opp i fra gulvet og lagt meg på benken til jeg kom til meg selv. Huff hvor flaut jeg synes det var. Har svima av flere ganger etter den første opplevelsen. I bygget til venstre hadde de gymsalen i 2 etasje i høyre ende. Vi hadde en garderobe og med dusj som alle hatet. Nødt var man til å dusje, og vannet var aldri ordentlig varmt og strålende harde. Grusomt.. Under bodde skolens vaktmester,og så var det visst en del som var sløyden om ikke jeg husker feil. Skuret mellom bygningene søkte vi ly under i friminuttene. Kjekt med tak over når været var dårlig.

Nå forstår dere at jeg har store problemer med å komme meg ut av gruppa. Mang en latterbølge har runget gjennom stua i siden fredagskveld.. Vi begynner og nærme oss 2000 medlemmer, og mange er utflytta Tromsøværinger..

Fikk en tur på 6.2 km torsdagen været var ikke det aller beste men man er jo kledd for det. Langs veien fant jeg denne soppen.. Jeg tror det var fluesoppen den som er giftig.. Litt av det røde var igjen, men ellers i full forråtnelse. Den var ganske stor!

Men jeg fant noe som virkelig fikk meg til å dra på smilebåndet. Den har jeg sett i mange, mange år. Tror den kom opp på 70 tallet en gang. Og med årene har fargene falmet noe. Jeg er sikker på at det er noen av dere som ikke klarer å gjette hva jeg egentlig smilte av??
Vel skal ikke holde dere så lenge på pinebenken!

Dere kjenner vel Pusur? Den er malt på en stein nedfor en hytte! Nå først husket jeg sannelig på å ta et mobilbilde av den.

I helgen har det vært så elendig vær at jeg mistet helt motivasjonen og jeg holdt meg i ro. Hadde jo gått ellers 3 dager i denne uka.

Været i dag var jo fint i morges, 8 varmegrader og ingen regn. Men så langt kom jeg ikke. Koset meg med kaffe og avisene på morgen kvisten da jeg hørte underlige lyder i fra loftet. Det taslet og gikk, var jeg ikke alene likevel? Spøkelser var det ikke selv om jeg hadde sett Åndenes makt i går kveld! Plutselig går kjøkkendøra opp og det var like før jeg fikk hjertestans.. Og inn gjennom døra kom datter mi: - Mamma, du må kjøre meg på jobb, jeg har forsovet meg!!!!! Her var det bare og forlate den lune stua, kaffen og avisene og komme seg i bilen så fort som råd er. Heldigvis var det ikke asfaltering, eller politikontroll. Sist ble jeg huket inn for test av promille,vognkort og førerkort. Det var første gang i mitt liv, og lappen har jeg hatt i 22 år.. Ble rimelig svett, men alt var i orden.. Hvorfor ta sorgene på forskudd?

Denne dagen ser dere at snøen ligger langt nede på Bentsjordtinden. Men i dag er det visst regnet vekk etter helgeflommen! I går kveld skulle jeg forsøke meg alene med å oppdatere min iPone. Det var for avansert at jeg måtte tilkalle min eldste sønn som kan med det. Men her var det en god del endringer. Spennende var det.. Nå har jeg lasta ned Wimp, matprat, kino, og mye annet. Jeg kommer til å bli hekta nok en gang.. Jeg liker Wimp bedre og bedre. Går akkurat i trommemusikk i fra Mari Boine, hennes siste cd. Den er fantastisk.. Nå ja, jeg har ikke samme musikksmak som alle andre..

Tur skal jeg ta i ettermiddag. Da skal den nye skritt-telleren innvies. Jeg er spent.. Søndag ettermiddag skal jeg være bøssebærer. Det har jo ikke vært bøssebærere på døra her på det jeg kan minnes. Mange som takker nei til den jobben. Jeg tenkte hvorfor ikke, da får jeg jo mosjon og friskt luft. Får kle meg etter været, og dessuten har jeg kjøpt meg to nye luer hos Anette! Jeg bare elsker de luene! Rimelige er de også!

Jeg ønsker dere alle en riktig fin uke og spesielt til hainn Karl som har hatt en tøff uke! Sender deg og dine mange gode varme tanker og det er veldig viktig at man ikke glemmer å ta vare på seg selv og de rundt oss!

Fugleliv

2011-10-12T00:29:00.000+02:00

Her i vinter laget mannen et fuglehus som er i samme farge som huset. Dette fuglehuset er ikke som andre fuglehus. Han har festet det like utenfor stuevinduet og vi har kunnet sittet i god stolene å betrakte livet på utsiden som til tider var ganske hektisk.

Man har hver dag besøk av Herr og fru kjøttmeis.. En av de er noe helt for seg selv.. Når det blir noe lite mat så setter han eller hun seg på vindussprossen og kakker i ruta. Jeg prøvde å ta bilde, men det ble refleksjoner og skjelving på hånda. I min alder blir det lett til skjelvinger. Både på den ene og den andre måten!

Gråspurvene dominerer fuglehuset, de kommer i store flokker. Forsyner seg grådig før de forsvinner ganske så fort. Når det blir litt rolig kan kjøttmeisen komme. I sommer hadde vi besøk av Herr og fru Dompapp. Gjett om det var stas... Da var alle de andre borte når de tok for seg middagen! Men jeg ser de ikke ofte nei... Synd, for det er et vakkert og staselig par..

Her ser dere den ene av gråspurvene. De har faktisk en leder har jeg lagt merke til. Han sjefer noe veldig over sine undersåtter. En tid var det bare han som spiste, og de andre slapp til når han var mett. En merkelig skrue. Men det er faktisk sånt i familier også.. Hvor en må underkaste seg en dominant person mest for husfredens skyld.. Det er jo ikke slik det skal være..

Sola og den blå himmelen vedvarte i dag også. Og jeg gikk tur og var dum og tok andre sko på beina. Resultatet ble vondt i tåa igjen. Men jeg gikk 6 km og kom meg hjem. Og foran meg gikk to hester med ryttere på ryggen. Jeg ble så forfjamset at jeg nesten sluttet å gå. Jeg har slik hesteskrekk, og gikk så sakte for jeg ville unngå den situasjonen om at jeg kanskje måtte gå forbi. Skrekk og gru... Jeg vet at hester har vært løse å kommet ned på veien. Ikke at jeg var på veien akkurat da det skjedde, men jeg tenker rett som det er på det. Hva gjør jeg om en løpsk hest kommer mot meg??

Jeg får spørre den hestevante kjæresten til sønnen om hvordan jeg skal forholde meg.. Kanskje ikke dumt og få noen leksjoner. Ei her i bygda driver en ridekurs for husmødre. Jeg fleipet jo om at det var noe for meg for da kunne jeg bli kvitt skrekken, og lære meg mye om hester.. Sønnen sa gjør du det mamma så vil det si at jeg ikke kan bruke badet her etter at du har lagt fra deg hesteklær i skittentøykurven. Han er hyperallergisk på alt av pels og fjær. Og hest er det han reagerer mest på. Derfor må kjæresten dusje hjemme og legge hesteklærne langt unna han.. Jeg akter vel ikke begynne på noe ridekurs for husmødre. Slik er det med den saken! Selvfølgelig har det vært gøy men når man har en allergiker i huset må man alltid ta hensyn. Han ble født med astma og allergi.

Om noen dager får jeg en skritt teller i hus. Jeg har meldt meg inn Dytt og denne tror jeg vil motivere meg ennå mer til å holde meg i form gjennom vinteren. Jeg må gå hele dagen med skritt telleren unntatt å ha den med i dusjen, og i senga... Det koster og være med, men man kan velge fra 1 mnd til et helt år. I disse lavkarbo tider kan det være godt med noe langt annet å komme i form!!

En blogger Fireairearthwater har lagt ned sin blogg, og heldigvis finner man vedkommende igjen HER og jeg pustet lettet ut. En blogg jeg ofte er innom for å hilse på. Dama er så flink med urter, garnfarging. Helt utrolig..

Nå tar jeg natten, må jo være opplagt til i morgen!

Hva man ikke finner når man vandrer..

2011-10-10T18:17:00.000+02:00

Etter en begivenhetsrik helg var jeg helt slått ut i går kveld etter at en liten gutt på 3 1/2 år vekket farmor kl. 06 på søndagsmorgen. Det er ei ukristelig tid for bestemødre som er vant til å slumre litt på morgenen fordi de har ikke noe å stå opp for. Men en normal tid for meg er klokken halv åtte, eller åtte.. Da har jeg slumret litt.

Dagen i dag var med sol og blå himmel. Tåa var helt fin selv om den var blå, altså under neglen. Men ikke øm eller vondt noen steder. Puttet mobilen i lomma med tanke på om å ha øynene med. Det kan alltids dukke opp et motiv.

I hagen lå det dødt løv med noen duggdråper som jeg bare måtte feste til minnebrikken. Den har jo gjort sin misjon her i livet. Våren starter med en ny syklus, og man nyter så lenge det varer. Liker fargespillet som sola kan gi, og se at det glitrer og skinner. Snø har vi fått, men det forsvant.. Men fjelltoppene skinner i hvitt. I ettermiddag kommer sønnen for å legge om til vinterdekk. Jeg tar ikke sjansen på å smadre bil og meg selv, eller kjøre ned noen. Det er snart gjort å miste kontroll over bilen om det er is på veien og man kommer kjørende på sommerdekk. Nei, den sjansen tar jeg altså ikke. Ventet at sønnen skulle gjøre det i går, men som vanlig er med unge mennesker det er ikke så nøye!

Det er morsomt å se høstfarger mot en blå himmel, og jeg forsøker meg på forskjellige vinklinger som kan gi best resultat. Noen ganger sniker telefonledninger seg med i bildet og det er jeg ikke så videre glad i.. Disse bildene ble tatt i hagen. Jeg starta med å begynne vandringen. Jeg tenker på så mye, og det å gå gjør at jeg på en måte kan sortere tankene mine. Man trenger ikke bare å sortere søppel, men også tanker. Noe å tenke på..

Jeg traff en nabo som synes jeg var så flink til å gå turer. Vel, flink og flink. Gikk bare to ganger i forrige uke. Var jo mye annet som også skulle gjøres. Men denne helgen som nå kommer er det ikke barnepass for min del selv om jeg synes det er koselig å passe ungene. Men ikke å bli vekket så gry tidlig morgen. Av og til holder, men ikke hver dag. Er mange år siden jeg var småbarnsmamma, og den yngste er 20 år og den eldste er 38... Ikke rart at man glemmer hvordan det var å stå opp så tidlig. Jeg må visst ha glemt veldig fort.. Mens jeg går kommer jeg på hva jeg gjorde lørdags ettermiddag. Gikk gjennom min venneliste på Facebook jeg hadde skrevet i status at det var mange anonyme venner man hadde, en god del kjendiser. Men hørte man noe i fra de? Ikke et pip.. Det ble for meg ganske så overflatisk. Kjente de jo ikke. Dermed gikk jeg i gang med å slette 44 venner i fra den lista.. Men det var mange som var glad for at de stod der ennå!

Noen ganger må man gå til det skritt. Man rydder i sosiale nettsteder, sine tanker, og sitt hjem! Kanskje man kan puste så mye lettere etterpå? Har ikke fått noe tryglebrev om ta meg tilbake, og jeg lover å skjerpe meg! Med andre ord, de er ikke klar over det selv. At de er fjernet!

Har du tenkt over hvilken maske du bærer? Det ble jeg minnet om da jeg kom over denne her på vandringen min. Kan jo være at vinden hadde blåst den hit, og slik at jeg oppdaget den. Når jeg ser på bildet tenker jeg på masker, alias hvilke roller vi spiller.. Denne her viser misnøye synes jeg da!

Jeg har sikkert mange masker. En til enhver anledning. Noen ganger er man glad, andre ganger trist, lei, sinna, osv. Men så har du de maskene du viser omverdenen. Når man er ung, da bærer man en maske ovenfor sine venner, og en annen en når man kommer hjem.

Jeg leste en artikkel om ei som hadde psykopatiske trekk uten å være psykopat. Hun var manipulerende, satte folk opp mot hverandre, skapte intriger, og sladret om sine venner. Mot mann og barn var hun et troll og temmelig ondskapsfull. Da hun rundet 50 år møtte hun et menneske som sa i fra hvordan hun var, og hvordan hun ble oppfattet som. Nå hadde hun lagt om hele livet sitt, og blitt den personen hun er ment og være. Hun hadde bedt om unnskyld til alle hun hadde såret på sin vei. Heldigvis ble hennes mann hos henne. Hun var jo ufin mot ham også.. Best å kaste den maska som du har skapt, og viser deg som du egentlig er.

Det er visst feil med laste opp bilde funksjonen her. Selv om bildene er rett i mappa, så kommer de på skjeve når de er lasta opp..Dere får bare vri hodet litt på skakke og da ser dere motivet. Dette hører til en bil og ble hengt opp i en gren. Jeg ser bare et spennende motiv.

Jeg har for en tid tilbake ordnet meg med WIMP som er en musikktjeneste. Jeg lasta ned i fra Canal digital siden jeg får det gratis der siden vi er parabolkunde. Er bare en ulempe, om ikke to da. Det første er om en annen i husstanden skal høre på musikk og du sitter allerede å hører på. Da blir du logget av.. Dermed koser jeg meg med musikk når yngste jenta er på jobb. Og sene kvelder. Nå mimrer jeg med å lytte til Rolling Stones... Mange bra låter i den samle cd som kom ut for noen år siden.

Nå gir jeg opp å laste opp bildene. Det er noe tull med funksjonen. Jeg har hatt en fin tur, og fikk tatt en god del fine bilder. Med tema som: Ta bilder av det du finner i veigrøfta. Noe finner man, og andre ting som faller utenfor det.... Turen var vel 6 km i dag...

Ønsker dere alle en fin kveld...

Noen late dager..

2011-10-08T23:09:00.001+02:00

Jeg har ikke vært så flittig i disse dagene med å gå tur. Var kun mandag og tirsdag. Det gikk forholdvis fint med tåa. Neglen er fortsatt det samme og ganske øm. En av kveldene i denne uka måtte jeg på møte. Heldigvis hadde jeg mobilen med og fikk tatt bilde av denne vakre kveldsstemningen.

I går hadde jeg besøk av min bror og kone og det var så koselig fordi det er så sjelden vi treffes. Avstandene er for store. I morges våknet vi opp til snø, og det var blitt hvitt i fjellene. Jeg skulle kjøre datter til jobb i byen. Da vi var kommet til flyplassen var det kontroll og jeg ble vinket inn. Men denne fruen her kjører ikke rundt med promille.

I kveld kommer barnebarna og da er det duket for overnatting hos farmor. Det blir film og godis. Med andre ord liv i stua. Lille Marius på 3 1/2 har nemlig dilla for spill på mobilen. Han har lært farmor å like det samme spillet, og farmor ble fort hektet. Men i kveld er det han så låner min mobil, og det går bra det.

Jeg har vært på butikken og der snakket jeg med min eldste sønns tidligere klassekamerat. De har ingen kontakt i dag, men han pleier å snakke med meg når vi en sjelden gang møtes som i dag på butikken. Jeg vil gjerne nevne at det er ikke alle som er heldige og få være friske. Denne mannen er schizofren. Noen ganger vil han snakke med meg og andre ganger vil han ikke. Mer om denne lidelsen finner du HER. I dag ville han vite om jeg hadde merket noe usedvanlig hjemme hos hans foreldre for ca 30 år siden? Nei, sier jeg ikke som jeg kan huske. Hvordan det? – Han forteller at han hører stemmer men det er ingen. Og mye annet som kommer fram i samtalen. Jeg måtte nå medgi at det finnes jo mye mellom himmel og jord som det ikke finnes forklaring på. Han sier seg enig og borte var han. Han prater aldri lenge med meg.

Min sønn sier at han snakker sjelden med sin tidligere kamerat fordi han synes han er rar. Ja, det er han. Men han er et menneske med en psykisk lidelse. Jeg vokste opp med en mamma som var plaget med “dårlige nerver” som de kalte det før. Når hun forsvant inn i sin verden, var det ingen som oppnådde kontakt med henne. En gang ble jeg redd min egen mor og låste henne inn på soverommet og ringte til min tante. Da var jeg 10 år gammel. Det var et sjokk, fordi mamma ikke var mamma lenger. Hun havnet på psykiatrisk sykehus og mitt første møte med Åsgård var en sjokkopplevelse en gang på 60 tallet. Min far seilte ute i utenriksfart, og jeg var alene sammen med min mor. Etter to uker fikk jeg besøke min mor. Jeg kom inn og husker at jeg gikk i en lang korridor før jeg kom inn i avdelingen. Den var låst. En sykepleier viste meg rommet hvor min mor lå.

Hun lå helt apatisk i senga. Jeg snakket til henne men fikk ikke svar. Blikket var helt tomt. Jeg snakket og snakket, men ingen respons. Pleieren sa at hun hadde fått mange beroligende sprøyter og var fjern. Jeg fikk ikke være der så lenge, men husker jeg sa at jeg skulle nå gå hjem siden min tante ventet.

Med det samme jeg gikk ble det liv i min mor, hun var helt hysterisk og ropte at jeg ikke måtte gå. Jeg prøvde å snakke til henne men det roet ikke henne ned. På nytt kom pleieren og sier at jeg må gå for de skal sette sprøyte. Det siste jeg ser er at de spenner henne fast og jeg forlot sykehuset med en stor klump i magen. Det gikk en tid før jeg fikk lov å besøke henne igjen, de ventet til hun var blitt litt sterkere og ville takle besøk.

Nå er klokken blitt mange og jeg regner med at en liten Marius blir å vekke sin farmor tidlig, og dermed skal jeg legge meg nå og lørdagskveld får være lørdagskveld..

God natt alle!

Trøbbel med bloggkonto?

2011-10-05T00:16:00.001+02:00

Jeg har ikke hatt problem med unntatt at jeg ikke har tillatelse til å besøke Refleksjoner. Først fikk jeg opp at bruker ikke tillot meg å besøke henne. Etter en stund fikk jeg opp siden. Fikk se de flotte bildene, og så skulle jeg skrive en kommentar, men da fikk jeg beskjed om å opprette en ny konto. Må innrømme jeg skjønte null og niks.. Flere med problemer?

Det ble en tur i regnværet og gikk like langt i dag som jeg gjorde i går. Men jeg tok ikke noe bilder i det store hele. Hadde lagt igjen mobilen hjemme siden den skulle lades. Tåa gikk det etter forholdene bra til med, helt inntil jeg mista ei flaske rett ned på neglen. Det var mildt sagt jævlig vondt…

Jeg fikk høre en historie i dag som jeg ble rystet over. En bekjent har fått plager med eksem, og det er tatt diverse prøver, men ingenting får man svar på hva er. Vedkommende blir verre og verre. Fikk diverse råd av legen om å kutte ut enkelte matprodukter. Men det hjalp ikke noe på den kløende eksemen. I de to siste dagene hovnet vedkommende opp i ansiktet. Skulle tro det var elveblest, men noe det ikke er. Gikk noen uker på lavkarbo og gikk ned noen kilo, men bedre nei… I sist natt fikk ikke personen sove i det hele tatt. Det klødde og klødde. Det hovnet opp. Fikk seg en akutt time hos fastlegen sin. Han ville ikke ringe sykehuset og høre om hun kunne få time der straks, nei det måtte hun selv ordne med.

vedkommende ringer sykehuset, nei det er fastlegen som skal ringe. Ringer tilbake til fastlegen. Han stod på sitt. Ringer på nytt til sykehuset, men nei. Da eksploderte vedkommende og slengte telefonen i fra seg. Like etter ringer telefonen og det var legen på sykehuset. Vedkommende altså jenta er 19 år og fikk time i neste uke. Da tar de prikktesten for å sjekke opp om det er allergier. Men jeg trodde det var vanlig at fastlegen ringer sykehuset for sin pasient, men ikke denne legen..

Da jeg hørte det håper jeg virkelig at hun skifter fastlege, og tar kontakt med privatpraksisterende lege som er spesialist i hudsykdommer. Det koster litt, men hjelp får man. Min yngste datter er ekstrem plaget med eksem under føttene som tidvis gjør henne hudløs, og det er smertefullt å gå. Som siste utvei tok hun kontakt med han, time på dagen. Han sendte henne rett på sykehuset. I neste uke skal hun på kontroll siden sykdommen kommer og går. De vet ikke helt hva det er, men de har visst en mistanke. Men de skal være sikre før de setter en diagnose.

Ikke alt som er enkelt her i verden, og heller ikke komme seg inn på besøk…

Grått og vått..

2011-10-03T15:13:00.001+02:00

Etter noen dager med hvile, fant jeg ut at dette her går ikke. Hainn Karl han vandrer og vandrer, den ene rekorden slår den andre ihjel. Her satt jeg.. Med føtter som ikke fungerer som de skal.. Jeg har oppdaget at det nok en stortå negl som er i ferd med å løsne. Delvis knekt. Ser ikke bra ut, men jeg må bare la naturen gå sin gang med en slik negl grunnet neglesykdommen jeg har som legene ikke finner ut hva er.Slik ser den ut!

Jeg tapet neglen, og fant fram annet skotøy. Ute lå tåka i fjellene, og det regnet. Virkelig høljet, og jeg tenkte at det nok var best å vente til elingen var over. Hvordan ser man det? Jeg bare ser utover havet mot horisonten og spår været. Ventet litt og så var jeg klar for å gå. Noe lang rute ble det dog ikke. Endte opp med 6 km, i litt vind og regn. Men det var ikke så ille å gå, ganske forfriskende. Men tåa hadde det ikke bra. Jeg våget ikke å gå kjempelangt fordi ingen har kunnet hentet meg..

Et annet var jo brøddeigen som stod til heving på kjøkkenbenken.. Brødbaking i dag! Her i huset forlanger mann, og ungdommer hjembakt brød. Ingen sak å sette en deig og gå ut. Nå står den på benken til etterheving. Tenkte at jeg skulle ha vært på butikken, men har en del rester i kjøleskapet som jeg nok blir å brase med. Middag blir det okke som!

Jeg tenkte på ei stakkars jente som er samboer med en psykopat og den psykiske terroren han driver med. Fullstendig blottet for empati. Flere har sagt at det beste er å gå, men dessverre er det barn inne i bildet. Hvor mange er det ikke som går i psykopatens felle? PSYKOPATISKE TREKK er en flott artikkel. Dessverre har jeg også møtt slike mennesker, og ikke ante noe som helst før bomben ble sluppet løs. Det var nesten ikke til å tro, det var helt ufattelig.

Slike mennesker har jo en feil ved sin personlighet. Du møter de overalt, også på nett. For mange år siden var det meget populært med forum. Jeg fikk en invitasjon til og være med på å diskutere alt mellom himmel og jord. Klart jeg takket ja. Alltid hyggelig å bli kjent med nye mennesker. Det gikk en tid, og jeg fikk en telefon. Jeg ble litt paff men det var da hyggelig at eieren og administrator av forumet ringte meg. Snart pratet vi som gamle kjente. Jeg skjønte etter en tid at det var flere som var blitt oppringt, og dama elsket jo å snakke i telefonen. De som hadde Skype snakket der. Feilen var at ikke alle kunne snakke i telefonen i timesvis. Jeg ble oppringt noen ganger til, og hun pratet og pratet. Man kom ikke til ordet. Forsøkte man å si i fra på en pen måte så tok hun ikke hintet. Alltid visste hun best. Flink til å avbryte var hun også.

Jeg begynte og fatte mistanke at ikke alt var som det skulle være. Det ble planlagt et forumstreff, og den dro jeg på. Det var kjempetrivelig men selve sjefen lot meg nesten ikke få snakke med andre personer. Blandet seg inn i samtaler og det var nok flere enn meg som reagerte på det. Da hun skulle dra trakk hun meg til side for det var noe hun skulle fortelle meg om min person. Jeg lot henne snakke ferdig, før jeg lekset opp til henne for da var jeg forbannet og hun fikk i klar tekst.. Hun ble fornærmet og de dro. Heldigvis, for stemningen ble noe langt annet.. Likevel var det flere som ikke uttrykte sin misnøye. Jeg for min del tror de var redde. Mange bodde jo i nærheten, og ikke veldig langt unna. Jeg og noen stykker til bodde langt unna..

Noen måneder senere fikk jeg en mail i fra en av brukerne som fortalte at hun måtte bryte kontakten med vedkommende. Som hun sa det, det var akkurat som hun tok den fulle og hele kontrollen over livet mitt, og bestemte hvem som skulle være mine venner.. Mann og barn dirigerte hun med jernhånd. Også sine lojale støttespillere. Det var intriger, løgner, og krangling.
Er ikke sikker på om hun var psykopat eller om hun bare rett og slett var DRAMAQUEEN mest sannsynlig den siste varianten.

Over til jenta som er samboer med en psykopat og hvor hun har tryglet om at han oppsøker en psykolog. Men det feiler han intet. Har hun det så jævlig er det bare å gå, men ungen skal han ha. Trusler, og atter trusler. Her er det mange mennesker som vet hvordan han er, og sin egen unge bryr han seg ikke om. En gang hun skulle sove grunnet nattevåk, skulle han se etter barnet. Hun la seg, og etter en liten stund hører hun barnegråt. Det økte i styrke og volum, men noen reaksjoner kom ikke. Da det var gått 10 min går hun ut finner ungen i barnebilstolen illskrikende, mens faren hadde lagt seg på sofa og snudd ryggen til. Da hun spurte hvorfor svarte han – Må du få den helvetes ungen til å sove!!

Jeg håper virkelig at hun tar til å oppsøker krisesentret, eller en advokat og hører hvilke rettigheter hun har. Sørge for at han ikke får omsorgsrett fordi han er ikke kompentent til å ta vare på sitt eget barn…
Dessverre er det nok mange som har det slik i dag. Jeg har så vondt av alle som opplever det og få sitt selvbilde og selvtillit rasert og ødelagt av flere års hjernevasking. Har man mulighet til det, søk hjelp før det er altfor sent!!!

Vi kvinner er visst født med et shopping-gen!

2011-10-01T18:52:00.001+02:00

Man våkner kvil og opplagt tidlig om morgenen og etter å ha inntatt en solid frokost og litt kaffe var man klar for å stikke innom byens nye kjøpesenter K1 men først måtte man hente eldste datter og barnebarn. Vi skulle innom tre sentre, og Jekta storsenter. Den er under utvidelse men stor nok. Vi fikk handlet og sett oss om, og vintersko som jeg var på jakt etter fant jeg ikke. Vi gikk over til Jekta Øst for en tur innom Stormberg måtte vi ha. Fant jakke, bukse, og trøye i god kvalitet til mine spaserturer og jeg kunne bruke samme antrekk når jeg skulle gå på ski.. Ikke helt billig fornøyelse men jeg trengte noe nytt, og heldigvis hadde jeg vært lur og spart litt på forhånd.

Vi tok oss kaffe og noe å bite i, og lille prinsessa storkosa seg på kafe.. Mor selv bare måtte innom nye Elkjøp på KI, og du og du hva man ikke finner der. Filmer, serier, og mye annet. Jeg stoppet opp for å se på en Canon speilrefleks, men vil undersøke litt på nettet før jeg bestemmer meg. Den er jo ikke kjent for og være billig. Butikkene er så store, og det ble mye gåing. Noe jeg merket godt. Stortå neglen på høyre fot plager meg noe veldig. Jeg er blitt blå, og den er smertefull. Tror den er i ferd med å løsne, og kommer til å dette av før eller siden. Men noen turer skal man nok klare det er jeg sikker på. Taper den bare, man skal jo ikke se hva som begrenser en. Men se løsninger. Videre har jeg tenkt mye på om å starte opp med trening på treningssenter. Har nå undersøkt, og prisene er forskjellige fra sted til sted.

FRISKHUSET tilbyr personlig trener. Skal undersøke pris det, og jeg tror det er mest hensiktmessig for meg. Mest fordi jeg må ha en treningsform som passer for meg med fibromyalgi. Det er ikke alt man klarer.. Min yngste datter har planer om å starte opp med trening hun også.. Foreløbig på tankestadiet.

I morgen skal jeg ut å vandre i nye Stormberg klær, så hvor langt jeg går avhenger av både vær og føtter. Akkurat nå høljer det ned. Ikke vær til og være ute nei..

Det er lørdagskveld, og man skal kose seg med god underholdning. SKAL VI DANSE er en god underholdning på lørdagene! Kos dere alle med lørdagskvelden..

Man vandrer med freidig mot

2011-09-28T19:04:00.001+02:00

Vi vandrer med freidig mot,
vårt sinn er lett og rapp vår fot;
I høyden oppad mot fjellet,
i dypet til fosseveldet,
/: la veien gå hvorhen den vil,
vi vandrer frem med sang og spill. :/

Her er vi i Guds natur!
Som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi frem på ferden,
ti åpen oss ligger verden,
/: og derfor vi som fuglen glad
vil juble høyt i sky vårt kvad. :/

Vi er jo en lystig flokk,
av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden,
la true med lyn og torden!
/: Vi fukter strupen på vår gang
og hilser fjell og fjord med sang. :/

Tekst: Henrik Ibsen
Melodi: J.U. Wehrli

våknet opp til solskinn, og kjente på formen. Orket jeg i dag? Ventet feieren, og det er vel kanskje best og være hjemme om han ville meg noe.

Mens jeg sitter å leser avisen og koser meg med en kopp kaffe dukker svigerdatter innom. Vi skravlet ei stund, og plutselig hørte vi det romserte på taket. Ja, da kom han tidligere enn hva jeg hadde trodd. Kl. var nærmest halv tolv, og RunKeeper var koblet opp, og jeg tastet inn brukernavn og passord. Men denne gang hadde jeg øreklokkene på. Det var langt bedre, og folk trodde sikkert at jeg lyttet til musikk..

Jeg nytet sola, og det var vindstille. Det eneste som forstyrret var den engelsktalende, men neste gang slår jeg av lyden.. Lurt, så slipper jeg å gå med øreklokker hele den lange veien.

Var nå spent på hvordan det gikk med hainn Karl og om han måtte kjøpe seg ekstra longs? Det er viktig at man har kledd seg etter vær og forhold. ..

Jeg hadde sol, og ble etter hvert både varm og svett. Jeg kunne jo ha gått i kveld. Da er det feiring av Ryaforbindelsen med at man kunne starte i fra Ryaprodukter og man kunne gå forskjellige løyper og gjennom tunnelen før den offisielle åpningen som er i morgen. Men turmarsj sammen med proffe orket jeg rett og slett ikke, selv om det kanskje hadde vært en opplevelse og ha vært med.

Jeg gikk og jeg gikk. Fikk en fiks idè at jeg skulle gå til noen venner av oss, og det er en tur på 7.05 kilometer. Jeg nådde det, men da hadde jeg allerede fått problemer. En stein trykket mot min venstre stortå. Jeg snudde og gikk samme vei tilbake. Da jeg var kommet til ferjekaia måtte jeg stoppe og satte GPS på pause, mens jeg kunne sette meg på autovernet og få tømt skoen. Det gikk bra en stund, men slet med tørste og kjente det på kroppen at dette var tøft. Ikke tale om at jeg skulle stoppe ta telefonen å ringe hjem til sønnen å be han hente sin gamle mor. Om jeg hadde gjort det har det blitt et stort nederlag.

Selvfølgelig gjorde jeg det ikke, men veien føltes lengre og lengere og føttene vondere og vondere. Jeg kom meg hjem, og da krøp jeg nærmest opp avkjøringen. GPS viste 14, 10 kilometer. Jeg klarte målet mitt, men det der gjør jeg ikke i morgen. Da tar jeg fri! Skal ordne i heimen. Hybelkaninene har formert seg de siste dagene, og jeg får besøk til helga. Det må da se pent presentabelt ut.

Klart jeg er spent på den trønderen. Har han eventuelt gått i dag? Kanskje han hadde slik gangsperre at jeg vinner i dag? Det er jo lov å håpe.

Men la meg være frabedt i fra anonyme kommentarer om en av mine bloggvenner. Det blir slettet momentant fordi det er usakelig og når man er anonym mister man i samme farta sin troverdighet. Husk på at det du sender ut får du tilbake..

Takk for turen Karl, det var hyggelig å ha deg med, i alle fall i tankene som er på vandring..

Da venter jeg spent på hva som kommer i fra Trøndelag!!

For et nederlag for Nordlendingen..

2011-09-27T23:52:00.001+02:00

Selv om det spøkte for haiinn Karl på morgenkvisten var jeg virkelig optimistisk da jeg stod opp. Kikket på min lokale værstasjon, og konstraterte at det så lovende ut. Ingen snø i fjellene, eller på veien. Skarve + 9 grader skremmer ikke en nordlending fra å gå.

Som mora mi stadig sa da jeg var barn: – Det finns ikke dårlig vær bare dårlige klær. Det skulle være ull på kroppen. En kløende sak. Jeg hadde hjemmestrikket genser, og ullbukser da jeg var lita, men som jeg har fått fortalt var jeg snar med å vrenge av for det “klødde” sånn..
Min farmor hun hadde ordnet på egen hånd en stillongs som jeg kunne bruke. Den lå fint brettet inni i en eske. Den fikk jeg til min 12 års dag for å slippe å fryse når jeg gikk til skolen. Da jeg fikk den på meg var den altfor stor, den strakk seg til under haken og slik kunne jeg ikke vandre i mente min mor. Jeg var bare glad til at jeg slapp, for den klødde..

Med barndommens minner leita jeg fram ulltrøya som er deilig å ha på, varm og god ikke noe som stikker og klør. Når været riktig så lovende ut, ville jeg få en veldig lang spasertur.. Jeg plastra føttene, og vannblemma var stor og tåa så jævlig ut. Når man har sagt A får man virkelig si B.. Eller kanskje plan B?

Ordnet med GPS og vandret med freidig mot. Kommet litt opp i bakken hører jeg noe som prater engelsk. Jeg så meg rundt til alle kanter men det var ingen. Før jeg beskjemmet skjønte at det var telefonen min som pratet. La det til øret og siden jeg ikke er god i engelsk i det hele tatt forstod jeg at mannsstemmen telte. Men at det skal gå over høytaler slik at halve bygda fikk med seg hva som skjedde likte jeg mindre. I morgen setter jeg på øreklokkene og så kan jeg late som jeg snakker mens jeg går… Eller at jeg lytter til en fengende musikk.. Alt er mulig med en “duppedings”.

Jeg sjekket om km skulle stemme med det jeg visste i fra før, og det stemte på prikken. Jeg ble mektig imponert, og passerte Hamna hvor det bor en meget gammel dame som nylig fylte 106 år. På bursdagen sin fikk hun besøk av avtroppende ordfører Arild Hausberg i fra Arbeiderpartiet. Kan nå opplyse om at jeg heller litt sånn til høyre politisk sett. Jeg er stor fornøyd med valget, og hvem vi får til ordfører en finans advokat.. Slett ikke verst, og vi får se om vi går nedom og hjem både i skolesektoren og i eldreomsorgen. Vi vet jo at de lover, og lover men hva skjer? Jo, de glemmer av løftene sine og øker avgiftene. Bensinavgiften som vi har i Tromsø skal settes opp, og det planlegges og planlegges. Men den som lever får se, som min avdøde svigermor pleide å si.

Da jeg var kommet fram til Skavberg hadde jeg gått 4. 3 km og jeg måtte snu. Det begynte å regne og vinden blåste friskt. Jeg ble ganske våt og kald, fordi jeg ikke hadde longs under turbuksa mi som jeg kjøpte på Stormberg her i vår. Jeg har bestemt meg for å kjøpe meg ei til for den er så behagelig og tøff bukse. Man ser veldig sporty ut i den. Hører du Karl, vi er sporty og vi skulle hatt sponsorer som kunne gi oss gode sko som vi ikke fikk gnagsår og vannblemmer av, gode longser, trøyer, jakke, votter, sokker, og lue. Sist men ikke minst vannflaske med reklame for Adidas, Umbro, Bergan, eller Stormberg for det jeg vet. Vi er jo vandrende reklamer.. Men vi er vel ikke gode nok for de høye herrer? Kanskje jeg skal høre med min sønns kjæreste som jobber på Stormberg om de kan være sponsor for våres blogger? Fantasien løper i spinn oppe i topplokket.. Gamle kjerringa, hva er det som går av ho? Tro at hun er et idrettstalent, hørt sånt vås..
Her er den nye ovnen som er kommet på plass, og det er sønnen som har sørget for det. I morgen kommer feieren og da skal det vel sjekkes. Sønnen har tatt fagbrevet og bestod. Nå er det en lykkelig ungdom som har planer om det ene og det andre.
Jeg kan vel gå tur selv om feieren kommer, lappen henger på døra at vi tar soten selv. Men jeg starter nok noe senere, siden jeg har gått i de siste dagene med magetrøbbel. Forresten hatt magetrøbbel siden vi kom hjem i fra Tyrkia, men tror ikke det er maten. Heller det at man har spist fårikål.. Tåler det ikke så godt, og tur blir det garantert. Jeg kan konstratere at den godeste Karl har imponert meg i dag! Jeg gratulerer han med første plassen. Jeg falt ned til andre plass med beskjedne 8.6 kilometer..

I dag da jeg var på butikken kjøpte jeg meg en notisbok hvor jeg fører opp hver gang når jeg har gått tur, og så blir det moro å se hvor mange mil man tilbakelegger før man tar pause, sånn til våren tenker jeg.
Fortsatt er det mulig og være med, eller om du bare vil stå på sidelinjen å observere så er det lov det også!
Takk for laget i dag Karl, du er dagens etappevinner! Gratulerer…

Vel møtt på startstreken i morgen!

PS: Anonyme og usaklig kommentarer blir slettet! Når man ikke begrunner med og være saklig da mister man troverdighet...

Kappløpet er i gang, første etappe er unnagjort..

2011-09-27T00:29:00.000+02:00

Jeg startet kl. 10.30 og var kommet ca 1 km måtte jeg snu. Men ute på landet er det ikke noe "Tissehotell" og ville jeg rekke toalettet i tide? Kunne ikke sette meg i grøfta heller, det ville ha tatt seg ut...

Her er bygdas eldste gård. Der har de utedo, men det kunne jeg ikke benytte vet dere. Fra spøk til alvor, har jeg nå fått bygdeboka i hende og historien om hvem som har bodd der tidligere, og hvem som har overtatt eiendommen.. I dette tilfellet er det Tromsø Folkemuseum som eier dette. Muligens jeg har noen bilder liggende som ikke har vært publisert før..

Nå presset blæra og jeg trippet hastig videre. Men motivene de stod jo i kø... Man stopper og knipser. Blir bildet bra, eller ikke? Om ikke så slettes det i samme farta og et nytt blir tatt..

Kan hende mine naboer så at jeg gikk et lite stykke for så å snu, og de vet at jeg pleier å gå en stund. Blir man trengende, ja da er man det. Jo eldre man blir jo slappere blir blæra. Og i likhet med hainn Karl hadde jeg også glemt vannflaska. Oh, salighet nå ble jeg tørst også. Det lå tomme flasker i veikanten. Norge ser jo snart ut som et svinesti. Hvorfor kan de ikke ta med seg søppelet sitt?

Når man ser på bildet av denne gården er det huset lengst til venstre som er ført opp først, men jeg klarer ikke finne årstallet. Kan være at de ikke vet, eller at jeg er trøtt og har oversett noe i boken.

Der har jeg en oppgave, og kanskje kan det bli et blogginnlegg av den ideen.. Som dere ser var det et nydelig vær mens jeg gikk tur og var trengende... Småspringer bortover veien. I mens kjører bilene forbi. Noen hilser. Hvem i all verden var det? Ja, ja, alle kjenner apa, men apa kjenner ingen er det et ordtak som sier..
Jeg kan da for pokker ikke huske hvilke biler hver enkelte har. Når man har Fru Fibromyalgi så er ikke hukommelsen den beste. Jeg er så glemsk at jeg er snart moden for gamlehjemmet hvor jeg skal ha rullestolrace med Fru Sørås... Man finner på mye på Facebook som man deler, og snart har omtrent alle kopier av status. Nå skjer det stadige nye oppdateringer der inne, og det er endringer på gang. Vel det får bare komme. Den dagen jeg ikke orker mer, ja da melder jeg meg ut..

Se denne utsikten da.. Her i nærheten vokste min mor opp. De hadde den flotte utsikten. Må mange ganger stoppe opp og bare nyte.

Nå er jeg nesten hjemme, og jeg småspringer videre. Leiter fram nøkkelen og låser meg inn. Skynder meg på wc for å lette blæra, og vaske hender etterpå. Ned i kjøkkenet og leiter fram vannflaska og fyller på iskaldt vann. Husker på å plastre lilletåa som har fått en vannblemme allerede. På med jakka og skoa og låse døra og tar strake veien mot skolen, og skal gå så langt jeg gidder.

Vel inne med skolen oppdager jeg at noe er glemt. Selvfølgelig vannflaska stod igjen der jeg hadde satt den. På bordet. Men ikke tale om at jeg snur for å gå hjem for å hente den. Får bare være påpasselig neste gang. Hainn Karl sin datter sier at vi må ha vann med når vi skal gå så mye.. Det er helt utrolig at han virkelig puster meg i nakken... Jeg har et lite forsprang. Men kjenner jeg trønderen rett så varer det ikke så lenge! Jeg tenkte på at Rosenborg puster like bak Tromsø på tabellen. Noen skimter gull, heder og ære. Jeg gjør det ikke. Vet bare at når det gjelder så roter de det til for seg selv.. Vinner de gull skal jeg gå hele veien til byen var jeg nær ved å si. Men en mil kan jeg klare!

Naturen er så vakker når det er høst.. Blå himmel, og farger som gult, rødt, oransje, grønt, og brunt florerer. Blir helt andektig av Guds skaperverk.

Fjellet bak der var det meningen jeg skulle opp sammen med ei venninne. Men det ble avglemt i fra oss begge, og jeg var en del på farten og hadde det travelt støtt.. Får ha det til gode. Tenkte på skogsveien her i går sammen med datter, men vi ble frarådet det siden elgjakta pågår. Ei mente at noen burde teste synet også.. Kanskje det var bare litt misunnelse som lå bak.. Hva vet vel jeg...

Jeg nærmet meg snuplassen for busser og biler og andre farende. Vi har en familie i bygda som driver med bilcross, og det er deres bil som står der. Måtte smile av det for det var russebilen til en av sønnene tenker jeg... Men det er moro at både foreldre og voksne gutter har en slik glede av det!

Jeg vandret videre og gikk et godt stykke. Men begynte å merke det i beina. Valgte å snu nesen hjemover. Vel hjemme, oppdaget jeg at vannblemmene hadde dukket opp igjen. Verst for lilletåa. En stor vannblemme, og den var rød hele tåen. Skoene har jeg hatt lenge, men det er noe rart at jeg hver eneste gang må polstre beina for å kunne gå lengre turer. Vurderer å ta en time hos fotpleier. Men først skal jeg ha en massasje time på Kna som jeg fikk i bursdagsgave av mine barn...

I kveld fikk jeg lastet ned en app til min mobil telefon. Nemlig en GPS, har Karl en slik må jeg også ha nemlig.. Er spent på om den er til å stole på. At det stemmer på kilometeren det gjenstår å se.

Værmeldingen for i morgen er regn. Vel, man har da gode klær og så får man bare nyte. Vi får jo sterk pust om det blir motvind, gjør vi ikke?

Det er alltids muligheter for andre og være med. Man går i sin tempo. Det skal ikke være press, det skal være moro. Fra neste mandag kommer jeg med en liten overraskelse som jeg håper mange vil være med på!

Nå lokker senga og boka som jeg må lese litt i før jeg sovner..

God natt!

Nå braker det løs for hainn Karl og mæ!

2011-09-26T09:46:00.000+02:00

Sikkert mange som lurer på hva nå skjer her i blogglandia? Man kan saktens lure om det har begynt å rable for selveste maratonsjef Lavina... Har aldri i mitt 56 årige liv løpt maraton...Er bare en helt vanlig husmor, vanlig og vanlig.. Nå tar jeg litt hardt i, når jeg setter meg et mål forsøker jeg å nå det..

Sommeren i Nord Norge klager jeg ikke på. Jeg har koset meg på terrassen, passet drivhus og plantet litt ute når mannen var borte. Egentlig er jeg ikke noe hagemenneske. Men kommunen raserte jo halve hagen og det ser ut som ugresset trives godt. Fikk brev i fra kommunen de hadde klart å rote vekk kontrakten som skulle tinglyses. Jeg har fått en ny, og de skal erstatte og ordne opp. Det store spørsmålet blir nok NÅR?

Men i dag skjer dette BLOGGERNES EGET MARATON - SESONGSTART! stikk innom for å se Tankene til hainn Karl vandrer med freidig mot!

Han bor i selve Trondheim og har så mange ruter å velge mellom og har heller ikke de store farene som det jeg har til mitt forsvar.. Selv om jeg gikk 6 km en vanlig rute tur/retur for meg, når mørketiden om ikke altfor lenge setter en stopper for meg. Jeg går bare der det er veilys... Videre innover, eller utover blir det en strekning med skog. Og hva befinner seg langs en mørk vei? Jo, enten møter man en elg eller fire. Reinsflokker bestående av mange rein. En hel flokk møtte jeg i fjor. Ja, da var jeg rimelig redd. Denne gangen kan jeg faktisk gå ruta mi flere ganger... Var ikke det smart?

Jeg går som regel alene, vel alene og alene jeg har da Fru Fibromyalgi som er en skikkelig pådriver. Dytter meg i alle retninger. Jeg kan bli noen ganger så forbanna over denne masingen hennes. Den starter med at hun gir meg skikkelig smell i nakken, hendene, føttene. Det er ordentlige kramper som kommer, og det gjør så sabla vondt at jeg vil skrike.. Det rare er at når jeg har kjefta meg ferdig, da er krampene over. Jeg var så fin og nesten smertefri i hele sommer. Takket være god trim som startet i januar og månedene bare fløy, en stabil sommer og to flotte ferier. Jammen ble jeg velsignet med en fin høst. Sola skinner og himmelen er blå.. Jeg har fått turklær på. Snart klar for dyst!

Videre tok jeg utfordringen til Karl tidligere i år, og ikke bare fra han. Sporty går på TV2 søndager kl. 19.00 her kan man hente mange tips og råd. De har også en egen Facebookside, hvor man hver uke blir utfordret. Jeg tok utfordringen, gjør du?

Turen i dag gav meg tre vannblemmer, så vet dere det også...

Samtidig vil jeg oppmuntre dere til å stikke innom min andre blogg som ligger i Bjørnehiet der har jeg skrevet om den nye lyttende vanen min!
Jeg rømte inn dit når trøbbelet her startet med at ikke fikk kommentert, sett innlegg, og mye annet tull. Er i grunnen godt å ha flere baller i lufta!

Dette møter meg når jeg går inn på bloggen

2011-09-25T10:17:00.000+02:00

Jeg skulle innom å se på de nydelige bildene til Viola som har bloggen Refleksjoner og fikk opp dette...

Er det flere som har møtt det samme? Jeg la merke til at det var et annet navn i adressefeltet, og håper at Viola får sjekket dette opp..

Jeg er etterlyst både her, og både der!

2011-09-24T12:50:00.000+02:00

Kom hjem i fra Tyrkia for 2 uker siden. Men det var hektisk når vi kom hjem, ting som skulle ordnes her hjemme før vinteren kommer, og mannen som skulle på havet. Nordsjøen denne gang.. Kan jo fortelle hvordan ferien i Tyrkia var.. Vi dro om kvelden 28 august, og landet i halv ett tiden på natten. Det tok sin tid med å få visum, og komme igjennom kontroller, bagasje. Så inn i en buss, og vi fikk vite at det var 2 timers kjøring. Heldigvis fikk vi kjøpt vann for det var kvelende varmt og fuktig. Klærne klistra seg til kroppen..

Det gikk sent, og klokken var ca 5 om morgenen før vi fant senga. Vi fikk et flott rom, to soverom, bad, stue og balkong med utsikt til bassenget. Sengen var en skuffelse, vond i ligge i.. Men man holdt ut, og vi sov noen timer til halv åtte.. Frokost buffeten var overveldende. Ferske rundstykker, syltetøy, egg, all mulig pålegg og tomater, agurk.. Jeg spiste som jeg aldri før hadde spist.. Kaffen var en skuffelse. Pulverkaffe er ikke min favoritt for å si det mildt.

Her ser dere litt av lobbyen, og ut gjennom den døra og opp til høyre så fant vi veien til rommet igjen. Hotellet var stort, og flott. To store bassenger, og flott strand. Det vi ikke hadde regnet med, dette var familiehotell og dermed masse unger. Skulle man ha fred måtte man ut på piren, og bade i havet.. Men da fikk man ikke lov å ta med iskald øl å leske seg med.. Ble bare en dag.. Vi tok bassenget og fikk svømme med det samme frokosten var inntatt. En ting kan jeg si at vi turister overholder ikke regler.. Det var ikke lov å reservere solsenger ved å legge håndkle på. Likevel var det mange som gjorde akkurat det. Litt dumt, men solplass fant man. Var forsiktig i de første dagene for ikke å bli for kraftig solbrent. Hadde tatt med lesestoff og Bente Pedersen og Jo Nesbø er gode forfattere.

Mens vi lå på solsenga kom det en kjekk tyrker. Han drev spa avdeling på hotellet. Vi hadde fått høre at det var lurt å ta tyrkisk bad, og peeling av kropp og ansikt. Time etter lunsj.. Gjett om vi var spente. Rommet for tyrkisk bad var flisbelagt og for å illustrere det tok jeg et bilde av selve bildet i brosjyren vi fikk..

Vi lå på hver side av denne rundingen. Med badetøy på. Jeg tenkte mest på hvordan i alle verden skulle jeg overleve som er så kilen at det halve kunne vært nok.. Hvordan det gikk? Helt flott, jeg nytet med stort velbehag.. Gud, så ny jeg var da jeg ble ført til en benk for å slappe av til beroligende musikk vann og deilig sitronte.. Så ble jeg ført videre til et annet rom for massasje.. Yupp, her ble jeg virkelig bøyd og tøyd og trykket på. Men vondt nei, det var så behagelig.. Etter den timen var det tid for ansiktbehandling, og det var godt. Jeg var som ny og jeg svevde etterpå... Vi lå en stund og slappet av før vi gikk tilbake for å ta en siesta i varmen. Ute var det 38 varmegrader.. Vi tok noen flere massasjebehandlinger og blant annet med varme steiner på ryggen. Jeg trengte det for ryggen var ikke god.. Siden vi ikke skulle på utflukter langt avsted i heten tok vi behandlinger i stedet. Angrer ikke på det, men det er ikke noe jeg vil ha brukt masse penger på hjemme i Norge for her er det jo langt mye dyrere...

Vi hadde jo rom med all inclusive og vi gledet oss til lunsj. Holdt på å få sjokk. Visste jo ikke hva jeg skulle velge. Men gikk stupmett i fra bordet.. Vin til som smakte fortreffelig. Normale folk drikker hvitvin til mat i varmen for ikke få hodepine. Men jeg er visst ikke som alle normale og bare må ha rødvin til mat. Ikke får jeg hodepine heller, og dermed kan jeg nyte.. Dagene gikk med slaraffenliv ved bassenget og behandlinger de 4 første dagene av ferien. En episode jeg bare må fortelle, og det er vel ikke første og siste gang man blir lurt..

En kveld skulle det være underholdning på hotellet etter middagen. Noe som vi gikk for å se. Det var tryllekunstner, levende musikk, ballongkunstner.. Vi satt ved et bord å koste oss med et glass vin, og så på underholdningen. Så kom det to jenter som delte ut lodd. Et lodd til oss hver, og det skulle trekkes etter underholdningen. Ho ene snakket dansk og ho andre var engelsk. De jobbet for Star Tour. Da underholdningen var over, så var vi litt leie av å vente på den trekkingen at vi bestemte oss for bare å gå. Vel, da plutselig kom de og startet trekkingen. Min manns lodd ble ropt opp, og noen andre til og så vant jeg også... Vi var jo spent på hva slags premie vi skulle få. Nå kommer det utrolige. Vi skulle bli hentet mandagskvelden og skulle innom en eksklusiv brillebutikk. Innehaveren er en tyrker som snakker godt norsk. Premien var brilleinnfatning.. Men vi hadde jo nye briller, vel nesten ny da.. Men hvordan var muligheten for solbriller med styrke.. Ikke noe problem.. Vi ble enige om at det var jo kjekt å ha liggende i bilen.

Ikke sparte vi noe som helst, for det kostet omtrent som i Norge..De kom med brillene etter noen dager personlig til hotellet, og vi stod akkurat da å snakket med en av Star Tours guide. Ho var norsk. Da vi hadde fått brillene vi hadde betalt for, så sier jeg at de hadde en snedig måte å lokke kunder på i fra hotellet ved å ha utloddning. Og da ble hun nysgjerrig og ville vite hva som hadde hendt. Vi fortalte det, og da sier hun at de to jentene jobbet ikke hos dem. Men det er visst vanlig praksis har jeg forstått. Vi ble regelrett lurt på en snedig måte!!

Jeg er visst helt ferdig med denne ferien, for jeg har ikke lasta opp alle bildene. Nå venter havregrøten på meg, og må avgårde for å hente datteren min som er på jobb.. Kommer innom i morgen for å fortelle hvordan resten av ferien forløp!

PS. Tusen takk for alle kommentarer på forrige innlegg... Ha en riktig God helg!

Har hatt lang pause, og tar ennå 2 uker til med ferie..

2011-08-26T22:25:00.000+02:00

Noen ganger trenger man bloggpause. Jeg trengte det. Har vært utrolig sliten og deprimert. Overskuddet bare rett og slett forsvant, og ordene ville ikke komme. Kommentarer har uteblitt, og jeg har lest noen. Men når ordene ikke kommer da får jeg rett og slett bloggtørke..

Sommeruken i Riga gjorde godt for sjelen, men roen fant jeg i den nordnorske sommeren. Leste bøker, lå på terrassen, sett på tv og bare vært veldig lat. Utforskertrangen kommer ennå en gang tilbake, og jeg farter til et annet land.. Tyrkia. Skal bli spennende det, og da blir jeg borte i to uker. Håper virkelig at jeg skal få energien min tilbake. Jeg trenger den.. Hadde planer om zumba, men det blir visst ikke. Ingen kursinstruktør hit. Da får jeg ta bena fatt og kle meg godt for lange og gode turer igjen. Fuglene har sluppet barna sine ut av redet og da er det vel trygt for meg å ta mine vandringer igjen. Men denne gang skal jeg notere opp hver gang jeg går tur...

Jeg hadde også planer om en ny kjøp av kamera. De pengene jeg hadde spart til den går til å dekke tannlegeregningen i september. Det skal lages en bro oppe i munnen, og ikke bygges en slik bro som det du ser her.. Får se hva som kan bli til overs. Visste dere at mobilen har en brukbar kamera? Jeg har en iPone og i går kom det et nydelig lys og regnbue hos meg. Jeg hugget tak i mobilen, den lå nærmest og sprang ut.. Det var helt spesielt og jeg har aldri sett det sånt før...

Helt magisk.. Kom til å tenke på sangen Barn av regnbuen, og i dag ble en liten gutt begravet. Han døde i mors liv. Kanskje denne regnbuen kan være en trøst for noen.

Jeg skal ta turen innom bloggene før jeg reiser og kommentere. Satser på at jeg kommer sterkere tilbake og med energi og overskudd igjen..

Ønsker dere alle en fin senhøst, for vi går jo om ikke lenge inn i september måned og med naturens vakre høstfarger..

En liten oppdatering..

2011-07-13T13:02:00.001+02:00

Dagene før avreise til Latvia og Riga gikk sakte. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Det holdt med å pakke en koffert for en uke. Vi visste jo at det var varmt og godt dit vi skulle..

Omsider opprant dagen, og det var tøft å stå opp kl. 4 om natta. To timer før innsjekking skal man være på flyplassen, og innsjekking gikk greit. Også gjennom sikkerhetskontrollen og for en gangs skyld pep det ikke.. På flyet fikk jeg en merkelig følelse i magen som ikke slapp taket, og min niese merket det samme. Men flyreisen gikk greit, og overraskelsen kom på Hotel Monika i Riga. Vel framme fikk vi beskjed om at rommene vi hadde bestilt hadde fått feil med låsesystemet i dørene. En hel etasje stengt. De beklaget seg så masse, og vi fikk rom på et annet hotell lenger ned i gaten. Samme standard som det vi hadde bestilt, noe som viste seg å ikke stemme. I 6 etasje havnet vi. Mannen og jeg fikk et stort rom og med utsikt til en bakgård. Mens våre følgesvenner fikk et lite og trangt rom og med utsikt til en vegg. Der bodde vi i 2 dager. De hadde god frokost buffet. Men var dyr på middager og viner. Den tredje dagen fikk vi komme til det hotellet vi opprinnelig skulle bo på, og vi fikk store og flotte rom i 4 etasje og utsikt til parken. Vi fikk en overraskelse, og et fruktfat var satt fram, og et glass drikke på hotellets regning. Frokostbuffeten var allsidig men kunne ha vært bedre. Men vi likte oss på hotellet.

15 min spasertur gjennom en vakker park for å komme til gamle byen i Riga. Vi fant et yndet sted for inntak av middag på The Flying Frog på kvelden når vi ikke orket å spasere langt. Bildet viser The Flying Frog, og første gangen valgte vi biff til middag. Det var rimelig, og store porsjoner. Noe av det beste jeg har spist på lang tid! Rødvinen smakte fortreffelig til! Ikke var det lang ventetid heller og servicen var topp. Andre gangen valgte vi kyllingfilè. Mens vi ventet på maten tok vi et glass kald hvitvin som smaker godt og er forfriskende i varmen. Som bildet viser er det uteservering noe som er deilig når det er varmt. Den ligger litt i skygge men det er bare positivt!

Vi valgte å ta turen inn før vi gikk tilbake til hotellet og det var en opplevelse for seg selv. Er du glad i frosker som de ansatte så finner du mye av dem inne. Bartenderen hadde kjedet vettet av seg hele dagen fordi alle gjestene satt ute. Vi spurte om lov til å ta noen bilder av spisestedet inne. Og i inngangspartiet finner du denne søte frosken. Dekorativt ikke sant? Lenger inn var det flere motiver av frosker, og to akvarier. I den ene var det noen skumle piraya. Ikke lurt å stikke hånden nedi for de så sultne ut..

Det var en utrolig spisested, og jeg tok langt flere bilder men det blir nå kjedelig om jeg bare viser av spisestedet og dere kan få se et til, men det er av meg nemlig!

Et annet med Riga jeg la merke til er den store forskjellen mellom de rike og de fattige. Vi så uteliggere, og en kar jeg virkelig hadde lyst til å ta bilde av men noe jeg ikke gjorde. Rett og slett på grunn av respekt. Det var de tommeste øyne jeg har sett. Ved siden av ham lå det to hunder og en katt. Hans eiendeler og skatter. En tom kopp. Av vår latviske guide ble jeg frarådet å gi en slant. Fikk vite at en vanlig lønn for de fleste lå på 4000 kroner i måneden, og de hadde lange arbeidsdager. Arbeidsledigheten er høy og med den fører det til at mange mennesker tyr til alkohol. Noe som vi så var billig. Rimelig i butikkene, men langt dyrere på utestedene.

Lørdagskvelden våget jeg noe jeg aldri før har gjort for å trosse min egen høydeskrekk. Vi fikk en invitasjon til å ta en drink på Skyline bar i Riga. Den ligger på Radison hotell med sine 27 etasjer og baren ligger på toppen. Vi sa ja takk, og min niese har høydeskrekk akkurat som meg. Vi tok først turen i baren nede på trygg grunn og bestiller en konjakk til hver. Det endte med at jeg tok mannen sin for virkelig å gå inn i en heis som består delvis av glass. Vel inne i heisen borer jeg ansiktet i brystkassa på mannen min mens han stryker meg på ryggen, og kjenner at heisen går fort opp. Likevel er jeg så nysjerrig å må se, og utsikten slår meg nesten ned i bakken. Vel oppe var det helt fantastisk utsikt. Glassvinduer overalt!

Slik ser det ut nedenfra, og skjønner dere nå at jeg måtte ta to konjakk for å roe nervene? Høydeskrekk er ikke å kimse av nei!

Disse to har ikke høydeskrekk det kan jeg love dere! Her er det utsikten som skal nytes! Kommer flere bilder og opplevelser men det får bli gjennom flere innlegg. Men kos dere med dette bildet og det vil komme mer! Det tar tid og fordøye alle inntrykk!

Hurtigruteferden en seermagnet?

2011-06-21T13:56:00.000+02:00

Ingen tvil om hva man har gått glipp av, eller har jeg gått glipp av noe? Jeg ante ikke at NRK 2 sendte hele dagen hurtigruteferden fra Bergen til Kirkenes. En vakker reise i en vakker natur langs vår langstrakte kyst!

Jeg fikk en sms i fra min bedre halvdel om at jeg fikk sette tuneren på opptak slik at han kunne få se ferden gjennom Rystraumen. Noe som denne fruen etterkom, mens hun rista på hodet og skjønte ikke hvorfor han skulle se det som har sett det hver eneste dag i mange år når han var hjemme. Det andre var han har sitt virke ombord på en båt og har sett Norge på kryss og på tvers.

I går var den store dagen og man valfartet til Hella. Tromsøs populære utfartssted som kommunen nå har kjøpt. Her har de laget danseplatting, og sørget for musikk til St.Hans og det er godt at det nå skal bli liv og røre. Jeg avtalte med en venninne at vi skulle møtes på berget. Helt nede ved fjæra satt vi med orkesterplass. Hun med flagg og jeg med et hvitt skjerf. Klart skulle vi vinke til hurtigruta mediakåte som vi er! Tenk og få komme på tv for første gang i sitt liv, og gemalen skulle få kaffen i vrangstrupen når kjerringa inntok tvskjermen.

Sin vane tro var altså kamera med og jeg fotograferte en del av publikum på haugen. Der oppe var det til og med orkester så musikk til vinkinga skulle vi ha, og sånt hører med til en slik ferd. For en Norges reklame! På topp på Oslo børs og Hegnar og Stordalen blir enda rikere, og vi er bare mediakåte!

Man tittet på klokka og det skulle snart nærme seg at båten tok sin ferd gjennom Rya. Vi så den langt ute i horisonten! I mellomtiden var det å se på folk som fisket og barn som lekte. Selv om været var grått var det varmt i går, hele 18 grader. Det nytes på alle mulige måter.

Flotte småbåter med god fart gjennom straumen. Bak ser vi Ryøya, stedet hvor du ikke må gå på land. Det er satt i land moskus og går du i land, ja da er det på eget ansvar. Ingen som bor der, bare moskusen! I skrivende stund vet jeg ikke hvor mange dyr det er der! Bare de ikke kommer svømmende over til Kvaløya! Det holder med elg og rein, og diverse andre firbeinte!

Her kommer det jaggu en båt, men den var nok ikke hurtigruta Nord Norge. Det er et cruiseskip. Noen vinket til alle de turistene som vinket tilbake. Sikkert og visst at de tenkte at nordmenn er passe gale.

Det er unektelig et snev av nasjonal stolthet av vår vakre landsdel, er det ikke? I avisen stod det at man måtte møte mannsterkt opp på kaia i Tromsø. Men der var det et folkehav uten like. Ca 3000 var møtt opp!

På Hella var det litt mer beskjedent. Men parkeringsplassen var stapp full av biler. Hvor mange vi var, har ikke aning. Men det er lenge siden jeg har sett det så folksomt!

Vi elsker dette landet, som det stiger fram!

Når jeg ser cruisebåter kommer gjennom Rya hver eneste dag, så tenker jeg gud for en kjedelig ferie? Det er mye underholdning ombord, butikker, og annet. Men hvor lang tid har man på hvert stoppested? Har sett på cruiseturer i Middelhavet men fant ut at dette er ikke noe for meg. Jeg liker å gå rundt å se meg om, fotografere mennesker, dyr og annet som man møter på ferden. Er nok behagelig reise om du er veldig skrøpelig til beins..

Jeg ble oppmerksom på denne mannen som fisket så iherdig, og tenkte at nå fikk han storfangst da stanga bøyde seg. Ventet spent, kanskje han fikk en stor laks? Men nei, ble snytt for fiske opplevelsen. Fiskekroken hadde festet seg fast i bunnen. Att og fram gikk han, og fikk den omsider løs og berget fiskekroken! Det er greit å fiske her og jeg har mange gode minner i fra barndommen hvor jeg en gang fanget en sei med bare hendene.

Den lå i en sjøpytt ved en stein, og var sprell levende. Jeg vasset ut å hentet den. Det var min fisking for den dagen!

Da sier vi takk og farvel og vinker glad til turistene som ville møte hurtigruta om få strakser. Den nærmet seg og det kom flere og flere småbåter.

Hunden til min venninne satt der så trofast og ventet. Det er sant at hunden er menneskets beste venn! Vi kosa oss. Den elsker å gå tur når vi tar våre vandringer for å skravle!

Nå ble det litt liv, det kom en samisk dame. Det norske flagget, og to samiske flagg. Samt en plakat med beskjed til søsteren Inga. Hun fikk ikke tatt bilde med mobilen siden hun hadde hendene fulle! Hurtigruta kom nærmere og nærmere! Spenningen stiger!

Tenk alle går med en drøm om å komme på fjernsyn, selv jeg..

Der ser vi Nord Norge som en liten prikk. Fjellene i bakgrunnen er Senja! Vakre Senja..

Ikke bare oss som venter.

Det var yrende liv overalt. I Stavanger og Egersund satt to nettvenner og ventet spent på og få se meg vinke i fra tv skjermen. Den ene har jeg møtt flere ganger, og ho andre har bare sett meg på bilde men visste at jeg skulle vinke med et hvitt flagg.

Ser dere fjellet i bakgrunnen? Dit opp gikk jeg for to år siden. Det var tungt å gå på en gammel og svingete grusvei. Men utsikten var flott.

Som vi ser kommer hurtigruta stadig nærmere. Er sikkert mange som sitter pal foran tvskjermen for og få med seg mest mulig. Mens kjerringa er på facebook sitter gubben klistra og er ikke til å rikke hørte jeg ei fortelle! Ikke skjønner jeg det, dag ut og dag inn.

Har reist med gamle Nordstjernen i 1972 i fra Trondheim og til Tromsø. For en tur, vi hadde vært på klassetur og skulle hjem med hurtigruta og ikke hadde vi lugar. Minimalt med søvn og sjøsyk det meste av veien. Den verste strekningen er Vestfjorden. Der matet man krabbene både titt og ofte. En gammel sjøulk sa til meg spis litt flatbrød, men tanken på det fikk meg til å spy.

Turen fra Stokmarknes til Tromsø gikk helt fint, og sov hele natten i en flott lugar. Men dyrt var det.

Se der ja, og vi vinker og ler. Vinker og ler, det gjør vi alle sammen.

Bare så synd at vi ikke visste der og da at vi var inne i en satelittskygge! Tv seere fikk et gammelt opptak, og de som satt klistret til skjermen speidet fortvilt etter et hvitt skjerf som flagret i vinden. Dermed ble mange snytt for opplevelsen, og vi vinket til ingen nytte og mediakåtheten opphørte der og da!

Når mannen i huset kommer hjem og skal se det spesielle opptaket blir han nok sjokkert, men det var nok en mening med det. Det var ikke min tur til å bli kjendis i dette livet. Spørs i neste liv??

Hvem har stjelt vannet i fra springen?

2011-05-31T12:41:00.001+02:00

I dag skulle virkelig mitt husmor gen få jobbe litt. Planene var få men nyttige. Bad skulle vaskes og pusses. Det tar meg over en time å få vasket et flis lagt bad. Det som tar tid er en dusjkabinett! Hvorfor valgte vi en hvit sak med glassdører? Kanskje fordi det var billigere enn en stålsak. Hva vet vel jeg, men uansett tror jeg at støvet vises på hvitt og stål, eller andre farger. Støvet legger seg i kriker og kroker. Det er ikke måte på hvor man skal gnikke og gnu.. Blir både varm og svett, bedre er det ikke med hetetokter i tillegg.

Først skulle husmora være riktig flink. Brød må familien ha. Helst hjembakte. Fram med alt som skal til, rydder unna og setter ting i oppvaskmaskinen og slår på. Leter fram min hendige kjøkkenmaskin som alle husmødre har, eller nesten alle! Skulle bare tørke av benken, og slår på vannet. Men vannet var borte vekk! Hersens kommunale vannverk som ikke sier i fra. Ikke et skriv noe sted, og ei heller informasjon via telefon eller postkassa. Ingen ting.

Her kan man bare se langt etter vannet, og jeg måtte slå av oppvaskmaskinen. Ikke har jeg kaffe heller, og svetten renner. Nei, den siler ned i strie strømmer. Hva gjør jeg nu?

Går for å sjekke, jippi vannet kommet tilbake. Får oppvaskmaskinen i modus igjen, brøddeigen er satt, og nå gjenstår det lunsj og vasking av bad etter matinntak. Men aller først en kopp kaffe. Det er sant – Ali kaffe kurerer gruff!

Noe mystisk

2011-05-27T10:34:00.001+02:00

Nå har jeg tatt morgenrunden blant mine faste bloggvenner og hos Heidi er det helt umulig å kommentere. Får kommentert, men ikke lagt inn kommentaren, og det samme skjer hos Webtussa. Jeg er innlogget, men det går bare ikke an å legge inn sin kommentar.
Hos Karl ser jeg ikke hans siste innlegg.. Den vises på siden min når en blogger har lagt inn en ny innlegg. Men så er det som siden ikke ekstisterer og man får ikke lest.. Lurer egentlig på hva som skjer i blogglandia? Er vi utsatt for hacking?
Jeg har vært forsøkskanin for min yngste datter. Hun skal opp til fagprøven i frisørfaget i neste måned. Nå er jeg kortklipt, og går med med spennende hårfarger.. Framme er det røde striper, og håret er blitt mørkere med lilla skjær… Far i huset mente på at nå hadde datteren gått for langt! Men jeg følte meg både ung og vågal… Fikk noen mange og lange blikk i fra kvinner som var langt mye eldre enn meg.. Vel, jeg bryr meg ikke om hva andre måtte mene så lenge jeg selv føler meg fornøyd!
Nå er kaffen drukket opp og jeg skal om ikke lenge farte til butikken for helgehandling. Mat må man fylle i kjøleskapet, og vin har jeg heldigvis litt igjen av og det blir litt kos på fredagskvelden!
En riktig god helg til dere alle sammen!
Klem fra Lavina!

Noen ganger må man mimre..

2011-05-19T18:13:00.001+02:00

Bekymre deg ikke for alderen,

du vokser det av deg!

Du kan ikke skru klokken tilbake,

men du kan jo trekke den opp!

Å mimre er kunsten å kombinere

utvalgte fakta med fri fantasi.

Hvordan få et behagelig liv mens andre gjør jobben?

Spill dum når noen prøver å lære deg å bruke

moderne tekniske innretninger.

Sitt stille i godstolen og la andre løpe rundt

og hente ting for deg.

Lat som du er dødssyk hver gang du ønsker noe gjort.

Fremhev storfamiliens fortreffelighet og muligheten

av å flytte hjem til dine voksne barn for å få dem til

å handle og gjøre rent for deg…

Årene mellom 50 og 70 er de vanskeligste .

Du blir alltid bedt om å gjøre ting,

og du er altfor sliten til og si nei!

Alt kommer i fra boken “ 70” med visdomsord, sitater og gullkorn om det å runde 70 år. Jeg fikk den i bursdagsgave da jeg rundet 50!

Ønsker dere alle en fin torsdagskveld og en riktig god helg!!

Klem fra Lavina…

Mirakler

2011-05-16T20:41:00.001+02:00

La miraklene komme
ser du alle de
små tegnene som
er gitt deg.

En løvetann langs
veikanten, som strekker
sin hals opp mot
den livgivende sol.

Ser du hånden
som er strakt ut,
griper du fatt
i den for en forsoning?

Kan du tilgi
den urett som
er begått mot deg
i en forsonende tanke?

Livet er for kort
til å bære alle
begrensningene du har
gitt deg selv.

Slipp de løs
og se alle de
mulighetene som
ligger framfor deg.

Lev livet som
om hver dag
var den siste.
Nyt livet, slipp
fri dine begrensninger.

“Lavina”

Ønsker dere alle sammen en strålende 17 mai feiring! Gratulerer med morgendagen!

Kan ikke se at dette er kjedebrev…

2011-05-15T11:25:00.001+02:00

Webtussa har gitt meg en I – love- your- blog-award og selvfølgelig ble nordlendingen meget smigret. Det er ikke noen tvang, og vi mennesker har vår frie vilje. Når det er avklart, vil jeg bare si tusen takk det var meget hyggelig!

Reglene er som følger:

-Lenk til den som gav deg adwarden

-Besvar spørsmålene

- Gi prisen videre til ti blogger

Det siste spørsmålet i denne award – greien lyder:- “Still det siste spørsmålet selv” Den godeste Webtussa hun laget likegodt 7 nye spørsmål. Om du tar denne utfordringen skal du vite at du har fritt valg. Du kan velge å besvare de 10 første, eller de 7 siste. Om jeg bryr meg om merker innen diverse gjenstår å se, og det er vel mer interessant å lese om hvilke tanker man har om bloggingen.Her kommer uansett mine svar:

1. Hvorfor startet du å blogge?

Jeg startet etter å ha lest en artikkel i VG om blogging og dermed var veien kort til VGB hvor jeg gjorde mine spede forsøk. En stund var jeg med i NIB “Norge rundt i bilder”. Etter en tid ble det omlegginger og forandringer som man ikke forstod det døyt av endte jeg opp her. Jeg klarer heller ikke å jobbe under press. Det ble noe masete med ca 50 bilder og tekst til.. Beklager, det var moro så lenge det varte!

2. Hvilke blogger følger du?

Blogger som er interessante og morsomme å lese, har godt språk og allsidig sjanger. Noen interiørblogger titter jeg innom, og fotoblogger. Moteblogger og kjendisblogger har jeg liten interesse av. Liker godt den personlige bloggen, den som får meg til å tenke, og reflektere over livets mangfoldighet. Blogger som vekker inspirasjon, og humor.

3. Favoritt makeup merke?

Har ikke snøring.. Er for det naturlige ansiktet fritt for sminke.. Min datter pleier å style meg opp om jeg for en gangs skyld skal være pen når jeg går i selskap.

4.Favoritt klesmerke?

Klær som man føler vel i, og som man ikke blakker seg fullstendig av!

5.Ditt må – ha- makeup?

Deodorant, god parfyme. Tannbørste og tannkrem.

6.Favorittfarge?

Kommer an på humør, og formen man er i om dagen. Jeg har en favorittfarge, nei to det er blå og lilla..

7. Parfyme?

Det må jeg ha… Bare litt. Bruker Calvin Klein, og Gucci. Sistnevnte er alkoholfri..

8 Favoritt film?

Dirty dancing og Ghost man kan le og gråte av begge..

9. Hvilket land vil du besøke og hvorfor?

Lenge har jeg drømt og få oppleve Latvia, og i juli drar vi på fem dagers tur til Riga.. Landet er rik på kultur, slott, vakre parker. Min nevøs kone kommer fra Riga.

10.Still det siste spørsmålet selv. Kjempeflott, hvilke spørsmål vil du ha stilt i en slik award?

Svaret er:

1.Vi blogger av forskjellige årsaker, og hva er din årsak til at du blogger?

2. Hva motiverer deg til å skrive innlegg? Noe du har opplevd, eller lest om?

3. Skal man blogge ofte eller lite for å holde på sine lesere?

4. For og tiltrekke flere lesere til sin blogg er det da viktig å kjøre en konkurranse med premier?

5.Er det viktig å bruke mange fremmendord i sin blogg?

6. Noen mål for bloggen din?

7. Hva ville du ha oppmuntret til ved din blogg? Eller lært bort?

Er nå kommet ved veis ende og sender stafettpinnen og I love your blog award videre til ti andre bloggere som har målbundet meg, gitt meg inspirasjon, og lærdom. Tilslutt vil jeg understreke frivilligheten i dette!

Blogging er hygge, trivsel og glede!

Klem fra Lavina!

Venter du på at noe skal skje må du nok ta et valg..

2011-05-14T13:26:00.001+02:00

I lengre tid har jeg lest i tidsskrifter, og aviser om den nye trenden som er kommet i stand på treningssentrene land og strand rundt. Nemlig ZUMBA! Ikke ante jeg hva det egentlig var før det gikk opp for meg at det var dans. Inn på youtube for å sjekke, og ai, ai det så både lett og vanskelig ut..

Jeg la den tanken i fra meg, fordi jeg leste at zumba var så populært og ventelista ble lengre og lengre. Alle var bitt av den nye farsotten. Hvordan skulle man få innpass i noe som er så populært?

Her om dagen forteller min kjære svigerdatter at på hennes hjemsted en liten bygd noen mil utenfor Tromsø by der hadde de fått tak i en zumba instruktør. Første dagen var de 30 fremmøtte, og av de 30 var det 3 menn! De hadde ledd godt den første dagen, og en gang i uka hadde de dansing og trimming av lattermusklene. Hvorfor i alle verden hadde ikke vi det her i vår vakre lille bygd? Alle prater om det, men ingen handler!

Jeg er ikke helt tapt bak en vogn, og allerede før svigerdatter var forsvunnet ut døren omsatte jeg tanken ut i handling. På facebook fikk jeg kontakt med lederen av vår bygds gruppe og hun skulle sende en forespørsel til foreldrene av allidretten..

Her har det ramlet inn mange mailer, og jeg har fått positive tilbakemeldinger at dette vil de aller fleste være med på! Jeg har fått navn på zumba instruktøren, og skal sjekke om jeg finner telefonnummeret og kan ringe i løpet av nærmeste dagene. Informasjon om det er muligheter for å få til, og hva det vil koste. Kanskje det er billigere om man tar gjennom en klubb, eller om man skal ta det privat.. Mitt mål er å kunne samle flest mulig inn på skolens gymsal. Man får fin mosjon, bedre kondisjon, er sosial og det beste av alt man blir kjent med hverandre. Jeg vet at det sitter mange rundt omkring som er tilflyttet hit til bygda og kjenner få. Har vært en flott ting og fått til alt dette, slik at alle ville trives, få mer energi i hverdagen.

Krysser fingre for at det kan bli ZUMBA fra høsten av! En riktig god lørdag til dere alle sammen!

Klem fra Lavina

Jeg må bare teste

2011-05-14T02:01:00.001+02:00

Jeg har hatt problemer med min forrige pc. Plustselig skrev jeg baklengs, og jeg fikk problemer med å klikke på forskjellige ting. Den begynte bare å leve sitt eget liv. Mannen i huset mente det var virus, men jeg er ikke så helt sikker på det.

Handlet en ny maskin i går, og til nå er jeg veldig fornøyd. Jeg har oppdaget at jeg kan bruke Windows Live Write og det er denne jeg skal teste ut.. Jeg er spent på om jeg får til for noe ekspert er jeg ikke.

Dypdykk i gamle minner...

2011-05-03T14:43:00.000+02:00

I disse vårlige tider er det helt naturlig for meg og rydde opp i saker og ting som ligger i skuffer og skap. Jeg har ventet i mange måneder på en ny veggseksjon i fra Bohus, men den er laget i Japan og grunnet jordskjelvet tar det ennå lengre tid.. Nå er den visst like rundt hjørnet, og jeg gikk i gang å tømme skuffer og skap i den gamle veggseksjonen.

Jeg kom over dette flotte brudeparet som jeg aldri har fått den ære og møtt. Paret heter Lena og Sivert. Kom fra Hermansvika på Senja. Det er morfar og mormor til min mann. De var døde før min mann var født, og jeg vet ikke når de giftet seg og eller døde. De hadde en liten gård som min svigermor vokste opp sammen med sine søsken. Han var snekker og dyktig i sitt fag.. Vi vet veldig lite om dem, og derfor vil jeg fortelle om mitt møte med dem som skjedde i drømmeland..

Januar 1997 drømte jeg at dette paret kom inn på soverommet vårt. I drømmen våknet jeg og satte meg opp i sengen og ser på paret og sier:- Hva gjør dere her? Fikk til svar at - Unnskyld vi er kommet feil.. Jeg godtar det og legger meg ned i drømmen, og hører en stemme som intens hvisker i mitt øre - Må du våkne, må du våkne og våkne gjorde jeg. Hadde skikkelig hjertebank! To ganger til opplevde jeg den samme drømmen, og jeg var så urolig i kroppen..

Jeg tok på måfå fram en fotoalbum og ut datt dette bildet, og jeg skvatt til for det var paret som gikk feil i drømmen min. Spurte da min mann om hvem disse var fordi jeg ikke husker at vi hadde bildet. Jo, det var hans mormor og morfar. Han visste om drømmen min som hadde skremt meg fra sans og samling og han ble temmelig overrasket da jeg sier at dette er paret som dukket opp i drømmen.

Dagen etter denne samtalen jeg hadde med ham, ringte min svigermor og jeg fortalte henne om drømmen og den hviskende stemmen som ba meg om å våkne, men ikke at hennes foreldre dukket opp.. Hun syntes det hørtes nifs ut, men mente på at det bare var en drøm. Vi pratet om løst og fast før vi la på..

Neste dag ringte telefonen igjen, og det var min manns søster som ringte. Overlot telefonen til mannen min, og hørte bruddstykker av samtalen og skjønte at noe hadde skjedd. Da han la på røret sier han at hans mor var død. Hun fikk en kraftig hjerteinfarkt, og senere fikk vi vite at hjertet hadde rett og slett revnet. Når det skjer er det som du kveles. Da går det langsomt opp for meg med den drømmen som var en varseldrøm og hvorfor hennes foreldre hadde gått feil. Stemmen i drømmen var varsel til meg at jeg måtte våkne fordi jeg var i ferd med å slutte å puste.. På den tiden slet jeg med pustestans grunnet at jeg sov dypt.. Nå så mange år etter var det rart å finne bildet igjen i skuffen...

Noen minner er gode å ha, mens andre igjen kanskje ikke er fullt så gode!

Kos dere alle sammen med årets beste måned, nemlig MAI!!

Til alle kvinner!

2011-04-29T10:46:00.000+02:00

DETTE ER SKREVET AV EN MANN TIL ALLE KVINNER♥SUG DET TIL DERE DAMER,)

Hva er det egentlig med dere damer og selvtillit?

Det er mangt og meget jeg lurer på og ikke forstår her i verden. Samtidig er det vel slik at jo eldre man blir jo mer funderer man på livets underfundigheter. Om det er fordi man har blitt “old and wise” eller bare har sabla mye tid til overs skal være usagt. Det kan uansett være både interessant og morsomt å fundere litt for seg selv.

Én av mange ting som aldri slutter å overraske meg er dette med damer & selvtillit, eller mer spesifikt: den bortimot totalt fraværende selvtilliten.
Det starter i relativt ung alder og når en slags “peak” i tenårene. Har du noensinne forsøkt å fortelle en tenåringsjente at hun er vakker? Da vet du sikkert også at et slikt kompliment møtes med en negativ argumentasjonsrekke utav en annen verden. Alt, og da mener jeg absolutt alt; er i vedkommendes egne øyne feil. Tenna stikker for langt fram, ørene er for store, munnen for liten, håret for kort, puppene er fraværende, bena er for tynne, magen for dissete…jeg kunne fortsatt nesten i det uendelige. Og når ei tenåringsjente mottar den positive kommentaren “du er så pen” fra ei venninne, så skal denne besvares med “nei - DU er pen”. F9z!

Så kommer de glade 20-årene, og for noen også deler av 30-årene. Jeg har ingen anelse om hva som faktisk skjer, men på et eller annet tidspunkt er det som om noen vrir på en bryter. Når disse jentene etterhvert oppdager at oppmerksomhetsmengden faktisk er ganske enorm, så virker det noen ganger som de tror at de eier hele verden. Alt som tidligere var så fordømt feilproporsjonert skal plutselig fremheves ved hjelp av høye hæler, korte skjørt og push-up som nesten parkerer brystvortene i øra. Og på badestranda kan den unge damens bikini best sammenlignes med to norgesplaster og en vinkork. Greit - jeg innrømmer glatt at mange damer har kommet seg opp og fram her i verden med sprettrompe og struttepupper, men når tyngdekraften etterhvert gjør sitt nådeløse inntog kan det være greit å ha en personlighet også.

Jeg snakker selvsagt om alderen 40 -/+. Da er liksom tiden inne for å vende tilbake til tenårenes elendige selvtillit - bare med litt andre negative karakteristikker: Strekkmerker, grevinneheng, appelsinhud, rynker, hengepupper og nedsunken livmor. Enkelte damer er så sykelig fokuserte på dette at de faktisk klarer å leve opp til disse karakteristikkene også. Andre er bare litt oppgitt over det hele.
De mest bemerkelsesverdige er imidlertid de som blomstrer opp. Nå begynner det å bli interessant…!

Mange voksne damer opplever en strøm av oppmerksomhet fra langt yngre menn, og på dette punktet har jeg noen egne erfaringer å dele. Da jeg var helt i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene var jeg nemlig totalt på trynet etter mer voksne damer. Det fantes ikke noe flottere i denne verden enn en dame omkring 40, og når jeg var i det amorøse hjørnet - godt støttet opp av Vinmonopolet’s edle varer - så var jeg ikke akkurat redd for å gi uttrykk for min begeistring heller. Jeg ble naturligvis møtt av den etterhvert noe legendariske frasen “Herreguuuud - jeg kunne jo vært mora di”! Til hvilket jeg repliserte: “Poenget er ikke at du kunne vært mora mi - poenget er at du ikke er det“. Akkurat dét argumentet viste seg vanskelig å kjempe mot. Kapitulasjonen var et faktum, uten at jeg ønsker å gå nærmere inn på hva det resulterte i.

Kjære, kjære voksne damer:
Har dere egentlig noen anelse om hvor flotte dere er? En eller annen gnom, sannsynligvis en svært overfladisk mann, har forsøkt å innbille dere at målet er å ankomme grava i et tilnærmet ubrukt skrog. Slik er det imidlertid ikke! Vi er svært mange menn som setter stor pris på damer som både kan og ikke minst våger å være…ja nettopp: damer.
Ikke et vondt ord om unge jenter og deres utseende - men de kan bare ikke hamle opp med en ekte kvinne som er pent kledd, diskrét men korrekt sminket, er trygg på seg selv, dufter forsiktig av en god parfyme, oppfører seg høflig og korrekt og smiler med både øyne og munn. Da kan dere gjerne ha appelsinhud som en Jaffa-farm og strekkmerker som Grand Canyon. Det er dere som skjemmes over dette - ikke “vårs gutta”!
At kroppen ikke lenger ser ubrukt ut er bare et tegn på at dere har levd og opplevd. Dette er igjen tegn på at dere har livserfaring og trygghet, og det er jo nettopp dette som er med på å gjøre dere så fordømt attraktive. Dere er levende!

Sist men ikke minst:
Slutt å tro at enhver voksen mann egentlig ønsker seg ei lita tuppe på 20. De fleste menn er faktisk smertelig klar over at dét toget har gått, meg selv inkludert. Jeg er allerede i faresonen for å pådra meg et saftig hjerteinfarkt. Hva i huleste skal jeg da med ei som påskynder prosessen? Og ikke minst: Hva i alle dager skal ei som befinner seg i startgropa av livet med meg?

Hurra for den blendende vakre, stilfulle og voksne kvinnen!

Å elske seg selv er begynnelsen på en livslang kjærlighetshistorie...

Dette er ord vi kvinner får ta med oss i hverdagen ikke sant? Hvem som har skrevet det vet jeg ikke, men vi voksne kvinner får gi vår hyllest til ham likevel!

Kvinnen i grått.

2011-04-26T10:59:00.000+02:00

Jeg tror det finnes ondskap ifra den andre siden, og ikke minst i vår fysiske verden. Ondskap kan vi definere ulikt. Likevel tror jeg at dette er noe som vi skal lære og erfare på ulikt vis alle sammen.

Man kan få budskap på mange måter. Vi har mennesker som ikke burde kanalisere og det hjelper ikke hvor dyktige de er om de ikke kjenner seg selv, og er trygg på det de gjør.

Har fått mange kanaliseringer, og alle har vært bra. Noe som gav meg et pekepinn på hvor jeg stod i min egen utvikling. Det er liksom at man får bekreftelse på noe man selv vet i fra før.

For en tid siden eller skal vi si for noen år siden opplevde jeg så mye skremmende at jeg ble omtrent redd min egen skygge. Jeg hadde problemer med å få sove om natten. Sovnet jeg ville den kappekledde mannen komme. Jeg ble forfulgt, dyttet utfor stup, voldtatt, drept. Hele tiden våknet jeg av en ondskapsfull latter. Jeg frøs hele tiden, tapte av meg mange kilo. Jeg var redd, engstelig, så og hørte ting som ikke var naturlig.

Det gikk opp for meg at jeg var uønsket av en som vi ikke så. Spesielle steder i huset hvor jeg ikke følte meg trygg. Men man kunne kjenne det fysisk på kroppen, men ikke av en slik art at det skadet. Var mer som dytt, og tanker i hodet om at man var uønsket. Omsider fikk vi det bort, og jeg fikk beskjed av mediumet at jeg ikke burde befatte meg med å få kontakt med ånder. Jeg ble helt perpleks fordi jeg oppsøkte ikke ånder, men jeg kunne jo ikke for at de kom til meg.

Når denne ånden var blitt sendt dit han skulle kom det en til fram i huset. Men denne var ikke ond eller noen ting. Denne var god. Fulgte meg hele tiden, og ble flau når jeg tok han på fersken med å smette ut fra soverommet, eller badet. De opplysningene vi fikk viste seg å stemme. Han var jordbundet og begge disse åndene var i det virkelige liv far og sønn. Begge fikk en brå død.

Vi følte alle at nå var det ro og fred i huset. Men det var bare tilsynelatende. Vi er fem mennesker og fire av oss begynte å oppleve en dame. Hun kom i drømmer, så henne som en skygge. Men vi ante ikke hvem hun var eller ville. Hun fulgte meg en lang periode, fulgte min mann, men han ble fort uinteressant. Min eldste datter ei stund… men så slo hun til..

Min yngste datter opplevde ting som at drømmene forandret seg, at hun våknet av at noen ser på henne, forfulgt inn på badet. Kunne sitte på do å høre at det ble tappet vann og at vannglasset ble tappet i, og satt på plass med et smell. Hun ble mørkeredd, og husredd.

En formiddag fant jeg ut at jeg skulle ta fram min tromme. Leke meg litt for å gjøre meg kjent med den. Glad og fornøyd var jeg hele den dagen, inntil seint kveld. Min yngste datter klarte ikke mer, og forteller alt til store søsteren sin. Det var bare oss tre hjemme. De velger å fortelle alt til meg. Yngste datter mi forteller om denne kvinnen, og det rare var at jeg beskriver dama. Kvinnen i grått kaller vi henne i vårt stille sinn. Jenta mi er redd, men det går brått opp for oss at denne kvinnelige ånden er ute etter en helt uerfaren person som hun kan forme og skremme i sitt bilde.

Med det samme jeg tar til å skal beskytte jenta mi er det slutt på høfligheten. Jeg tok på meg et smykke av bergkrystall. Den røsket hun i, og jeg måtte ta den av. Det ble uhyggelig og hun sendte ut iskald energi. Jeg var Satan og hedning. Min eldste datter uren, og satans yngling. Hun viste et grotesk ansikt som kom raskt. Jo mer man ba jo verre ble det. Vi ble redde alle tre. Vi la oss i dobbelsenga. Jeg smakte ikke søvn for hun plaget meg hele natten.

Neste dag var jeg temmelig redd, for det var en slik sterk og plagsom energi. Akkurat som at meg skulle hun knekke psykisk.

Sendte en bønn om hjelp på sms til ei klarsynt venninne. Hun gikk i gang, og hva hun gjorde vet jeg ikke. Men fikk beskjed om at i mitt hus var det mange ånder, og de satt i sofa å betraktet det hele. Det neste som kom var en nabo av meg, som var en bekjent av min venninne. Her begynte vedkommende å skulle rense huset, noe som han gjorde med salvie. Noe lettere ble det, men jeg var bare ikke overbevist. Fikk sove påfølgende natt, og den grå dama hadde bare trekt seg litt tilbake.

Morgenen etter kom min ektefelle hjem fra sjøen. Vi forteller han hva som har skjedd, og han ble mildt sagt forbannet for rensing av huset av en totalt uerfaren person som overhodet ikke kjenner seg selv. Venninnen min fikk også det glatte ordelag, men det vet ikke hun om. Men disse to hadde egentlig ikke funnet seg selv. Når man ikke er i balanse med seg selv, kan du ikke hjelpe noen heller.

Den ettermiddagen fikk jeg en e-post fra en annen person som jobber som medium. Hun er født klarsynt. Det hun sa til meg var: Hent fram din urkraft, ditt raseri. Du har lov å bli sint på en ånd. Da ringte det en bjelle i meg. Sannelig skulle jeg lære om frykten. Da den erkjennelsen kom til meg slo den ” Gråkledde damen” til med voldsom kraft. Det som stod i hodet på meg da var at min yngste datter skulle hun ikke få knekke. Kjente det formelig bygde seg opp et sinne i fra meg og jeg eksploderte. Men det flotte var at da forsvant ” Den grå damen”! Jeg gav henne det glatte lag av nordnorsk bannskap.. Familien var sjokkert over at jeg hadde slik ordbruk.

I alleverden skulle jeg være ydmyk, høflig, og snill hele tiden? Nei, hun tråkket på en grense og bare ventet til jeg skulle erkjenne det faktum at jeg hadde noe å lære om frykten. Siden den gangen har jeg hatt fred.

PS. I noen år har jeg hatt en hjemmeside, og jeg tenkte at det som stod på hjemmesiden skulle inn på bloggen min. Den er bra besøkt, men jeg glemmer at jeg har den så det er lenge siden den ble oppdatert, at om ikke lenge vil jeg komme til å slette den. Det er nå det som er planen, for det koster tross alt en pen slump med penger.

Ha en fin uke alle sammen!

En spesiell historie

2011-04-21T11:10:00.000+02:00

Jeg satt en dag å bladde i en meget gammel fotoalbum som tilhørte min manns farmor. Han arvet fotoalbumet etter sine foreldre. Blikket mitt falt på denne damen som virket meget kjent for meg men som jeg aldri har sett eller møtt, fordi hun døde lenge før jeg ble født.

I 1990 på sommeren ble vi invitert til slekttreff på min manns side. Vi møttes på en videregående skole i kantina, og jeg fikk hilse på min manns slektninger. Noen kjente jeg i fra før og noen hadde jeg aldri hilst på tidligere.

Det var middag, kaffe og kaker ut på kvelden. Ved siden av tallerkenen lå det et lite hefte og en kort presentasjon av slekta. Et lite bilde i sort/hvitt av en baby fanget min interesse, fordi babyen på bildet var prikk lik min sønn da han var 9 mnd gammel. Et øyeblikk trodde jeg nesten at det var han, men det var det ikke. Det var hans oldemor Leonore. Hun var datter til denne damen du ser bilde av her.. Jensine Andra het hun. Hun ble enke i ung alder da mannen forliste ute på havet. Vi var dagen etter slekttreffet samlet utenfor den lille stua hvor hun bodde. En liten stue langt ute på landet, og veldig nært havet. Huset bestod av kjøkken, og en liten stue hvor hun sov med de minste barna. De øvrige barn lå på loftet. Et lite rom. Nå husker jeg ikke hvor mange barn hun hadde selv, men hun hadde i tillegg til sine egne barn noen fosterbarn. Det jeg synes var pussig er at sønnen vår er kalt opp etter henne. Uten at jeg visste historien om henne, eller visste hvem hun var. Ingen i familien husket på slekta i fra fortiden for å si det slik. Hun var død før min mann kom til verden. Det var lite bilder av henne, og derfor er det moro å ha dette selv om det er uklart... Kvaliteten var ikke helt god før, og hvem som hadde fått laget en god del kopier vet jeg ikke. Men det var nok en av Leonore sine søsken som kanskje fikk fremkalt et bilde. Her var hun blitt gammel, og enke ble hun 45 år gammel. Jeg skal få mannen med slik at vi kan ta turen til den stua for å se om den står der ennå..

Om man bare tar de fire første bokstavene i fornavnet, og legger til en S i slutten av mellomnavnet så er han på en eller annen merkelig måte oppkalt etter henne.. Er visst ingenting som er helt tilfeldig?

Kos dere videre med påsken, og været i nord er brukbart og man er straks klar for en lengre gåtur...

Lykke

2011-04-17T22:44:00.000+02:00

En 82-årig, liten, velbalansert og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl. 08.00, med håret pent kjemmet og med perfekt barbering flyttet til et gamlehjem i dag.

Hans 80 år gamle kone har nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte. Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en beskrivelse av det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet. 'Det er nydelig, jeg liker det,' erklærte han, med en entusiasme som ligner en 8-åring som får se sine nye hundevalp.

'Hr. Johansen, vent til du har sett rommet,' sa jeg. 'Det har ingenting med saken å gjøre,' svarte han. 'Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert.. det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller. Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner.. Jeg har et valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som funker.. Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet. Høy alder er som en bank-konto. Du kan heve goder fra det du har lagret. Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles! Husk disse enkle reglene for lykke; 1. Fri ditt hjerte fra hat. 2. Fri din tanke fra bekymringer. 3. Lev enkelt. 4. Gi mer. 5. Forvent mindre. Skrevet av: Ukjent

Som dere ser er det her i hjemmet pyntet til påske!

En riktig god og avslappende påske ønsker jeg dere alle sammen!

Oppslukt av en hobby..

2011-04-12T14:53:00.000+02:00

Her om dagen fikk jeg beskjed om å lære opp min yngste datter i heklekunsten. Nå for tiden er hun sykemeldt, og da jeg kom over flott garn på Coop Extra til 10 kroner nøste ble det handlet inn til den store gullmedaljen. I hvitt, lys lilla, mørk rosa, blå lilla, og blått.. Heldigvis husket jeg nå på å kjøpe heklekroker, og mønster finner du her! Det ble et nydelig lappeteppe. Eller et slumreteppe som vi sier her..

Side om side satt vi i sofaen, jeg høyrehendt og hun venstrehendt.. Vi heklet og feilet, og heklet og feilet. Jeg ble mildt sagt fortvilt, fikk ikke noe til å stemme. Mens jeg slet, tar min datter mønstret fatt og om dere tror det eller ei fikk hun det til. Jeg gikk i gang og fikk hjelp av henne, og til slutt fikk jeg til.. Vet ikke hva jeg virret med, måtte være skift farge og vend... Nå har jeg heklet noen lapper, og i dag endte vi opp på Coop Extra og handlet litt til for og være sikker på å ha nok..

Blir ingen bilder akkurat nå, men skal legge inn senere.. Jeg kan si dere at mine fingre er vonde, men jeg har heklet like fullt mellom alle gjøremål. Har en mann hjemme hinkende på krykker. Operasjonen av kneet gikk bra, og han var skikkelig hoven. Gikk på morfin de første dagene. Torsdag skal han prøve å gå uten krykke og prøve litt sykling. Veldig forsiktig opptrening. Jeg har ikke fått gått turer i denne uka, men regner med at i ettermiddag skal jeg trø den motsatte vei. Været er noe vekslende men våren har kommet for fullt.

Kos dere med våren, og påsken som står for døra! Ha en riktig fin uke!

PS: Mobilbilde viser en heklet lapp. Alle lappene skal dampes før montering av teppe. Klart skal jeg ta bilder sånn underveis i denne prosessen slik at dere får se..

Våren er kommet..

2011-04-05T15:38:00.000+02:00

Jeg har omsider våget meg ut på elgens jaktmarker om jeg skulle si det pent.. Altså forlenget min spaserrute.. Været var all deles strålende. Riktig godt med snø i forrige uke.. Idyllisk var det. Jeg er rett og slett i påskemodus..

Om jeg får det samme påskeforholdene som i fjor tviler jeg sterkt på for her tiner det unna. Planene er lagt. Får jeg ikke gå på ski blir det familie idyll i bakkene. God mat, som grilling, for jeg kan visst bare glemme aketur med barnebarna. Snøen er så og si borte i fra bakkene her, om vi ikke da får et kraftig snøfall de neste dagene!

Jeg har fått inn litt påskegult i hjemmet. Gul løper, og 40 gule roser, og krimbøker på plass. Skal til Nille å handle inn litt påskekyllinger og et påskeegg. Jeg vil ha godis i egget.. Men klanen har sagt at det kan jeg glemme. Når jeg snakker om livsstils endring så må jeg ikke skeie ut med godis. Hva er påske egg uten godis? Skal vel ha litt gleder i livet.. Det finnes jo mørke sjokolader, og en god vin... Litt honning i et glass og sunn yoghurt med varme blåbær som pynt.. Sunt og godt..

Jeg har vært flittig og gått. Gått og gått og tilbakelagt mange mil. Tror dere jeg har gått ned i vekt? Nei, et kilo...I dag fikk jeg en flott kompliment i fra min yngste sønn: - Mamma, du er blitt tynnere!! Muskler veier mer enn fett! For noen leggmuskler jeg har fått! Jeg begynner å bli fast i fisken! De to siste dager har vi hatt sterk kuling og vet dere hva, jeg gikk turen min og pust hadde jeg! Tenk, ikke miste pusten eller motivasjonen. Tror han Karl og jeg må ha tilbakelagt mange mil siden oppstarten i januar en gang...

Hvordan det går med neglen? Samme gamle. Det er på tur å ramle av, men jeg har teipet den for å ikke hekte meg fast i noe som helst.. Torsdag skal jeg kjøre min ektefelle til sykehuset for han skal ha en operasjon av menisken. Blir noen timers venting, for det er meg som skal kjøre han hjem. Tar med meg en bok, og så leser jeg og da går tiden fort.. Selv om det er kjedelig å vente..

Til helgen venter jeg stor innrykk av gjester. Ei venninne, min eldste datter, hennes samboer, og lille Emilie... De ønsker seg godt vær, og grilling... Det er tint på plassen og det er bare å sette gassgrillen på plass. Sønnen har tilbudt seg å styre med grillinga.. Da er det bare å sjekke værmeldingen lørdagen og handle inn det som handles må.. Med andre ord, aldri kjedelig her hjemme!

Ønsker dere noen flotte dager og til helga er det godt vær i alle fall sørpå i følge VG...

Kosejenta til mormor!

2011-03-28T22:56:00.000+02:00

Har hatt besøk i helgen av eldste datter og sjarmtrollet Emilie som blir 7 måneder i begynnelsen av april! Vi var å hentet dem lørdags ettermiddag, og før det stakk vi innom Spar butikken hvor jeg hadde et lite uhell med tommelen. Jeg klarte av en eller annen merkelig grunn nesten å rive av meg neglen på tommelen og på høyre hånden. Blodet rant og heldigvis hadde jeg mannen med og fikk hentet meg papir og snurre rundt, og jeg kan si at det var smertefullt..

Er mer eller mindre invalid. Har hatt hånden i grønnsåpevann og laget en beskyttelse som hindrer at det skal komme borti i noe igjen. Og det er ennå litt smertefullt.. Neglen blir nok å ramle av, men spørs når..

Vi hadde det ordentlig trivelig og for en herlig latter hun har.. Det smitter og vi ler alle sammen! Hun hadde jo noen vaner og det var selvfølgelig og bade om kvelden. Stellebord hadde vi ikke, og dermed kom den gamle gode plaststampen fram og hun plasket og sprutet vann. Gjett om mora og mormor ble temmelig våte.. Men det gjorde ingenting å bli våt, man bare skifter etterpå.. Søndagen skulle jeg gå tur med henne i vogna. Jenta sovnet og snøen lavet ned. Det snødde så tett at jeg omtrent ikke så hvor jeg gikk med vogna! Veiene var dårlig brøytet, og jeg gikk ikke så langt for det var tungt! Lenge siden jeg har trillet barnevogn!! Kanskje noen å tjue år siden eller der omkring!

Snøen har virkelig lavet ned her nord, men i dag var det nydelig. Sol og blå himmel. Vi kjørte datter og datterdatter hjem. Var rent vemodig å komme hjem igjen! Ble så stille, men inntil vi hentet en liten Marius i barnehagen. Han var bare en halv time og ble fraktet hjem fordi han ville hjem.. Slik var det med den saken!

Virkelig rart å se nyhetene om at Wenche Foss hadde sovnet stille og rolig inn, i en alder av 93. Hun hadde en sprudlende personlighet, men hun var de svakes store beskytter. Jeg husker Rødseth saken, og han ble frikjent. Norges store DIVA.. Som kjent døde jo en annen stor DIVA, nemlig Elizabeth Taylor... Denne her uka får jeg det travelt og det blir lite turgåing på meg ser det ut til. Jeg har fått beskjed om at en person har vanskeligheter med å få kommentert inne hos meg, og jeg klarer ikke og finne noe feil noe steds. Er det andre som har slike vanskeligheter med å få kommentert her? Si i fra er dere snille...

Ønsker dere alle en fin uke, og jeg kommer sterkere tilbake med eller uten negl på tommelfinger!!

Gamle minner...

2011-03-23T19:10:00.000+01:00

Selv om vinterstormen raser her nord, og strømmen blinker og blir borte et lite minutt eller to har man dagslys som hjelper en i våroppryddingen!

Jeg oppdaget helt plutselig at jeg hadde fått et ekstra skap. Vel, hadde jo visst det men er til tider rimelig glemsom og skylder på alderen..

Veien var ikke lang til et annet skap som hovedsakelig inneholdt mine og gubbelille sine klær. Jeg stod med kritiske øyne og betraktet hyllen over som inneholdt sengetøy hulter til bulter. Overhodet ikke system. Vel, jeg må trist erkjenne at min familie skjønner ikke mitt system. Jeg har forklart i det vide og det brede, men nei. Det går inn et øre og ut det andre...

Alt innhold ble tømt, og jeg kastet med hard hånd. Det ble to fulle søppelsekker som endte sine dager på søppelfyllinga. Vips hadde jeg et nytt system i det andre skapet. Jeg skrev likeså en informasjonslapp hvor du finner hva til husets to ungdommer. Jeg har til og med gått i gjennom lista med dem. Nå skal det ikke være noen som helst unnskyldninger å høre!

Dermed ble en stor hylle ledig og jeg har lagt gardiner og duker på den. Alle duker ble strøket, og ting lagt i en sirlig orden. Denne duken du ser her oppe i hjørnet heklet jeg for ca 9 år siden. Mitt siste storprosjekt før fingrene ikke klarte så mye mer.. Jeg har gode dager, og dårlige dager med artrose i fingrene. Denne duken var jeg ment å gi i gave til en niese eller en nevø som bryllupsgave. Men dessverre er det ingen som gifter seg nå til dags! Jeg har ventet lenge nok, og nå tar jeg den i bruk selv! De som ikke gifter seg får bare ha det så godt!

Jeg kan fortelle at rommet til sønnen er omsider ferdig.. Nytt tak og veggplater. Vindu og dør malt. Hyller montert på veggen, og tv. Det eneste som manglet var sengen, men den fikk vi ikke hentet i dag grunnet snøstormen som har herjet hele dagen. Vinden har løyet, og jeg skal våge meg ut for å måke litt snø og få det ryddig utenfor døra..

Ønsker dere alle sammen en riktig fin kveld!

Hvorfor navnet Lavina?

2011-03-18T15:17:00.000+01:00

Jeg vet ikke hva navnet betyr, men det er et gammelt navn. Min farmor het Lavina og var født i 1891 og de var totalt fem søsken.

Jeg vet ingenting om hennes oppvekst fordi det ikke var noe som ble snakket om før. Da jeg ble født bodde mine foreldre i 2 etasjen med meg til jeg var omtrent 3 år gammel. I samme hus som jeg bor i dag.

Vi flyttet til byen, og var her hos mine besteforeldre når vi hadde mulighet for det. Det gikk ferge før, og min far var kaptein og reiste i utenriksfart og sjelden hjemme. Min mor hadde ikke førerkort, og heller ikke mine besteforeldre.

Jeg husker at farmor alltid hadde noe og gjøre hele tiden. Matlaging, baking, og håndarbeid. Hun hadde en medfødt hofteskade som gjorde at hun haltet når hun gikk. For at jeg ikke skulle kjede meg når jeg var på besøk og da måtte jeg gå til naboen for å bli kjent med ungene der. De hadde jo fjernsyn den gangen. Det var jo stas og en stor ungeflokk satt foran fjernsynet som sendte i sort/hvitt bilder..

Det jeg husker veldig godt var de store kanelbollene hun pleide å bake. Godt strødd med sukker og kanel, og ble spist varme og servert med iskald helmelk rett i fra kua som naboen hadde. Ingen som kunne bake slike kanelboller som det hun bakte. Da jeg var yngre var jeg kresen i matveien til min mors store fortvilelse. Når det ble servert fisk til middag spiste jeg brødskiver. Jeg hatet fisk.. Var ikke godt i det hele tatt. Den gangen var det fisk flere ganger i uka.. Enten kokt, stekt, grateng, eller bare plukkfisk.. Om min mor hadde klaget over det til farmor vet jeg ikke, men en sommer var jeg hos dem. Farfar hadde vært på bukta og fisket og kom hjem med fersk små sei!

Farmor kokte fisken, renset lever, og forkynte at nå skulle det bli et herremåltid til middag. Jeg protesterte vilt for det var det altså ikke. Bare vent og se sa hun..
Snart stod middagen på bordet, og jeg måtte sitte pent ved bordet og rynket på nesen.. Snart hadde hun skrellet poteter, og rensket fisken, og klemte det sammen med smør.. Hjembakt flatbrød ved siden av. Vel bekomme! Den som spiste var jeg, og det smakte himmelsk.. Jeg spiste flere porsjoner, og da min mor fikk høre det fikk hun visst sjokk! Etter den dagen har jeg spist fisk, og som hun sa det: - Kommer an på hvordan du tilbereder den! Best er den når den er helt ferskt. Jeg kjøper aldri i fiskedisken, selv om jeg bor nordpå..

Da min farfar døde av hjerneslag vel 79 år gammel, flyttet min farmor til byen. Hun bodde da i kjellerleiligheten hos min tante. Min far overtok eiendommen her, og vi flyttet hit da jeg var 14 år. Hun trivdes i byen, men var sjelden nede i sentrum. Var stadig opptatt med å sitte i gyngestolen, hørte på radio og heklet mye. Har faktisk en heklet sengeteppe hun laget til meg da jeg var tenåring. Da jeg giftet meg tok hun og forelenget den slik at den skulle passe til dobbelsengen.. Farmor var klar i hodet, og elsket at man kom på besøk. Disket opp med kaffe, kaker, lefser og alt hva hjertet begjærte. Hun var den jeg gikk til når mine foreldre ikke forstod meg.

Like før hun døde lovte jeg at jeg aldri skulle selge eiendommen her den dagen når jeg overtok. Det løftet har jeg holdt! Hun døde 94 år gammel og av hjerneblødning. Vi var på sykehuset, og det eneste barnebarnet som slapp inn til henne var jeg. Ingen andre, hun klarte å snakke men ikke å åpne øynene. To dager etter kom et nytt slag og da sovnet hun stille og rolig inn.

Derfor valgte jeg navnet Lavinas lille verden som bloggnavn, og på den måten er hun fortsatt med meg og jeg bare vet at hun setter pris på at jeg bruker navnet på min blogg!

Ønsker dere alle en riktig GOD HELG!

Bakgrunner

2011-03-17T10:50:00.000+01:00

Bakgrunner er så mangt, og man kan velge hvilken man vil ha i fra nettet! Mange sider har dette... Hos Shabbyblogs finner du mange, også instruksjoner. Siden er på engelsk. Jeg bruker google chrom som nettleser for da oversetter de siden og det er bare å følge instruksjonene..

Finn bakgrunnen din, og kopiere inn html koden. Logg deg inn på din bloggerkonto. Klikk på fanen som sier oppsett, eller design. Jeg fant den inn under utforming. Klikk der det står en gadget. Nå klikker du på HTML/JAVA SCRIPT. Under innhold limer du inn hele koden, og klikk på lagre knappen. Da kommer din bakgrunn.. Jeg valgte også å skifte til ny mal, og ordne meg en ny toppbilde.... Skal jobbe med den saken og sette meg litt mer inn i bruken av denne bloggen... Den er jo langt i fra ferdig...

Ønsker dere alle en flott dag...

Trenger hjelp?

2011-03-16T23:35:00.000+01:00

Jeg trenger litt hjelp av datakyndige.. Jeg har slettet bakgrunnen fordi jeg ville ha en mer vårlig bakgrunn, og finner ikke ut av hvordan jeg gjorde det... Jeg har kopiert den adressen, men finner ikke ut av hvor jeg klikker og limer inn for å lagre den.. Snakk om og være i svime enkelte ganger...Er det noen som kan forklare hvor jeg går inn. Vet det er på utforming og så tuller jeg visst litt til for meg selv. Har jo gjort det noen ganger, men det er lenge mellom hver gang.. Om du har andre tips og komme med så er du velkommen for det. Bare forklar sånn trinn for trinn, jeg må visst ha det inn med teskjeer...

Har vært uten internett ei hel uke, mitt livs verste uke... Men for en uke siden kom de og fikset det som gravemaskinene hadde ødelagt..
Er lite blogging om dagen siden vi holder på å pusse opp soverommet til sønnen, og han må sove hos kjæresten om dagene. I morgen blir det panelplater på veggene som er ferdig malte. Skal pusse døra, grunne og male.. Skal bli fint når det er ferdig..

I disse VM tider...

2011-02-28T12:10:00.000+01:00

En ny uke, og nye muligheter. Ikke alltid at tingene går som planlagt! I forrige uke ble det avgjort fra kommunen at skytebane skal det ikke bli her i bygda. Vi ble bønnhørt. Det passer seg ikke med bråk så nært bebyggelse. Dermed har vi fortsatt vår vakre natur!

Forrige uke startet med at jeg fant ut at her i hjemmet måtte vi ha lefser. Man er vokst opp med lefser. Det er godt til kaffen.. Min farmor Lavina var en stor lefsebaker. Hun elsket nemlig og bake.. Siden jeg har lånt hennes navn til å pryde min blogg må jeg vel starte opp med lefsebaking jeg også! Vel, i alle fall for hjemmeproduksjon.. Takke fikk jeg i julegave, og når jeg hadde sagt A måtte jeg si B også! Jeg leita i det vide og det brede av butikker i byen på jakt etter en riflet kjevle. Jeg fant ikke. Jeg trålet nettbutikker også, og den dyreste var ganske spesiell. Kostet over 700 kr.. Nei takk.. Min sønn var å leitet, men han gav opp han også...

Tilslutt var det en nett venn som tipset meg om en nettside... Bakeutstyr finner du på denne siden. Gjett om jeg fant til langt billigere pris... Mandag formiddag setter jeg deigen, og den skal stå kaldt til neste dag. Jeg gledet meg til å prøve. Hvor lenge er man i paradis? Jeg er stygt redd for at der er man ikke lenge, og heller ikke jeg. Får en telefon i fra min bedre halvdel at han har skadet seg under sløying av fisk. Kniven hadde gått nesten 3 cm inn i magen. Noen få millimeter i fra hovedpulsåra. Jeg fikk omtrent sjokk. Det gikk heldigvis bra, og sykemeldt en ukes tid. Lefsebakingen ble satt på ubestemt tid. To dager etter. Var jo heldig fikk tross alt hjelp med stekinga, men det tok på armene å kjevle. Noen lefser ble det, men jeg var ikke 100% prosent fornøyd med oppskrifta. Neste gang jeg skal lage lefser skal jeg være sammen med svigerinna mi, hun er en kløpper på dette og har mange gode råd å gi.. Man er ikke født mester, og heldigvis for det.. Veien blir til mens vi går!

Jeg skulle ha gått turer, men uansett har jeg ikke hatt mulighet for det. Har til og med blitt rammet av spysjuka, og det unner jeg ingen. Hele lørdagskvelden tilbragte jeg på sofa.. VM i Holmenkollen må man jo også få se, Bjørgen og Northug... Kan ikke løsrive meg helt, og været er pyton med snøkov og kuling. Jeg er lite fristet til å gå.. Men jeg kjenner det jo på kroppen og humøret at det har vært lite turer ute... I morgen er det atter en ny dag, bedre værmelding og spasertur skal det bli...

Ønsker dere alle en fin uke, enten om den tilbringes foran tv kassa eller at man er ute å vandrer sammen med Karl og mange andre!

Morgenstund har gull i munn..

2011-02-14T07:53:00.000+01:00

Jeg har vært oppe siden hanen gala. Kl. 04.45 og det er en ukristelig tid å stå opp. Jeg måtte kjøre min kjære svigerdatter til flyplassen, og hun skulle av sted med morgenflyet.

Det er en nydelig vintermorgen, - 11 grader og bunnfrossen frontrute. Føltes som det var is både inn og utvendig. Kom to minutter for sent og svigerdatter noe lettere nervøs som ringte for å etterlyse meg uten å få svar.. Kunne jo ikke svare stod jo å skrapet is..

På veien til holdt jeg på å kjøre på et reinsdyr. Den lå så sammenkveilet som en liten ball helt inntil snøskavelen. Samme dyret møtte jeg på returen men den var da kommet seg opp og begynte å vandre etter veien, og det var en liten reinsdyr.

Jeg har hatt en travel helg. To barnebarn på overnatting i fra fredag til lørdag. Vi hadde store planer. Aking stod på programmet, og jeg var fredags formiddag å handlet to kule akebrett. Ute var det kram snø. Skulle det ikke bli noe av akingen kunne vi lage snømann. I mellomtiden slo været til, og det falt 21 cm snø.. Nå har vi over en meter med snø.. Det holder for min del! Lørdagsmorgen stod vi opp, koste oss med frokost en god stund. Slike stunder er herlige. Lille Marius leitet fram masse klær som moren hadde pakket med. Vi kledde oss riktig godt, og kom oss ut.. Men tror dere at det gikk bra å ake? Niks... Nysnøen ødela forholdene. Vi gav opp. Heller kunne vi ikke lage snø mann. Kram var ikke snøen. Vi var å tulla litt med å lage snø engler.

Senere ble lille Marius hentet, men storesøster ville være en dag til. Det var greit, tanten skulle passe henne mens jeg skulle ut på kvelden. Vi har en lokal pub i bygda og jeg tok meg turen dit. Hadde en trivelig kveld med lattermuskler på vidt gap.. Formen var upåklagelig dagen derpå. Jeg gikk lang tur både lørdag og søndag tiltross for kuldegrader. I skrivende stund er det - 10.9 og jeg skal legge meg på sofaen. Må få noen timer på øyet før vi skal avsted til denne lille frøken øverst oppe i hjørnet. Hennes mamma, altså min eldste datter har fødselsdag i dag på selveste Valentines day.. Vi planla riktig så god min mann og jeg! Jenta vår er 24 år i dag. Hvor har tiden tatt veien?

På tide å innta sofa og date Jon Blund!

Står det utfordringer i kø?

2011-02-01T14:30:00.000+01:00

Først utfordret jeg meg selv at januar skulle bli brukt til og være mer ute. Uansett hvordan været ville være. Når man er kommet godt i gang, kommer nok en utfordring i fra TANKER OM LITT AV HVERT. Den utfordringen var jo bare positiv og vi har vært flinke begge to til å benytte hverdagen til og røre mer på kroppen og klarne tankene ... 2 uker etter kommer selvsagt 4x4den går ut på mange ting... Bare se her...

4 ting jeg har gjort i dag

Gått en tur i tett snødrev i en time
Leitet fram Jo Nesbø sine samlede verker.. Verker og verker, neida dette er krim på høyt plan..
Gjøre meg klar til meditasjon og avslapping
Litt planlegging av en studie jeg skal holde på med en stund fremover..

4 ting på min ønskeliste

At sykehuset finner ut hva som er feil med kneet til min eldste datter, og at det går greit å tappe ut vannet.
Egypt er i mine tanker, og jeg håper og tror at presidenten går av og at demokrati kan innføres.
Gamle og hjelpetrengende skal få sykehjemsplass, og at bemanningen økes.
God helse for min familie, venner, og bekjente.. Alle jeg kjenner..

4 ting jeg liker dårlig

At Norge sendte ut Maria Amilie og sendte henne hjem til Russland
At politikere tar visse bestemmelser og driver et skjult maktspill
Uærlighet og løgner, mobbing
Klimaforandringene og at det er land som lider under dette som syklon, flom, orkan og tornadoer

4 personer jeg sender utfordringen til

Sikkert flere jeg kunne ha sendt utfordringer til, og er det flere som vil ta en slik utfordring er det fritt fram! Jeg ønsker dere alle sammen en fin uke!

Nei til utvidelse av skytebanen...

2011-01-31T22:58:00.000+01:00

Jeg står oppe til venstre i bildet med lilla jakke og hetta på hodet.. Lyseblå lue... Vi møtte opp ca 50 stykker på skolen i går for avisen Nordlys kom.

I går morges var jeg i grunnen tidlig oppe. Mens jeg satt i god stolen for morgenkaffe ser jeg tre store elger som går langs skogbrynet. For noen praktfulle dyr. Men avstanden var for stor til og kunne få de dyra på linsa.

Jeg skulle se ut av vinduet og betrakte været kommer sannelig en stor oter opp avkjøringa. Snakk om en spennende morgen. Noe senere tar jeg kamera med for å sjekke om det store blinkskuddet lå der det skulle. Natt til i går hadde det snødd en god del. Jeg oppdaget at dessverre var det blitt hentet av eieren av reinen. Angret så mange ganger at jeg ikke stoppet og tok det bildet til tross for lysforhold og en ivrig fotograf som snappet det like foran øynene på meg forleden dag. Nytter ikke å gråte...

Etter en flott tur på 1 times tid var det godt å komme inn i varmen. Klokken 14 skulle man være på skolen. Selve fotoseansen tok ikke lang tid, og vi var ca 50 stykker små og store som møtte opp. I dag var man i avisen.

Jeg står på samme sted men denne gangen med løftet hånd i været.. Det gikk ikke like vilt her som andre steder i verden! Om kommunen kunne ha brukt penger på bygda, er det ønsket en ny barnehage, økte midler til skole, de eldre i stedet for forlystelse..

Ønsker dere alle en fin uke! I morgen er det ut å gå tur igjen!

Himmelsk blåtime

2011-01-29T23:06:00.000+01:00

Det var virkelig deilig å kjenne at omgangssyken slapp taket, og det samme kan sies om kvalmen som har plaget meg de siste døgnene. To døgn fikk jeg ikke gått noe som helst tur.. Været var opptil liten storm og regn.. Faktisk så ille at jeg trodde huset skulle blåse avsted. Jeg var glad for at jeg slapp å gå tur, selv om jeg har brodder og det som hører til...

I dag opprant min himmelske dag.. Jeg gikk i motsatt retning og sa til meg selv at " du går bare til svingen"! Lenger enn det ville man havne i elgens rike.. Friskt i minne hadde jeg den avisartikkelen i VG for noen dager siden om en 6 år gammel jente som ble angrepet av en illsint elg... Blåveis, brukket tommel var resultatet og selvfølgelig var den lille jenta redd. Er glad på jentas vegne at det tross alt gikk bra..

Jeg måtte stoppe for å se på fjellet til høyre hvor en venninne vil at vi skal gå.. Til toppen er det ca 1100 moh opp. Jeg har høydeskrekk og dit opp går jeg ikke.. Det er noen bratte partier der, og det ene er at du nesten må krype opp og har stupbratt skrent nedover om du ser over kanten. Om dette medfører riktighet vet jeg ikke..

Mellom de to fjellene pleier sola å dukke opp. Er ikke lenge igjen. Jeg teller dager fremover til jeg ser at bygda er badet i sollyset!

Legg til bildetekst

Flere stopp ble det på veien og bilder skal man nå ta. Jeg tenkte videre der jeg gikk at når jeg var møtt fram til svingen skulle jeg snu og gå samme vei tilbake og gå videre mot min gamle gå rute. Smart hva? Alt for og unngå et storstilt møte med den store skumle ELGEN!

Jeg møtte en bekjent på veien, og fikk vite at i går hadde visst en bilist hatt et ublidt møte med elgen og havnet utfor veien med bilen. Det skjedde visst i nærheten av svingen. Grøss og gru. Heldigvis gikk det bra med bil og fører. Og for ELGEN. Vi snakket i om vi skulle hatt med oss noe som vi kunne lage en lyd med slik at dyret ville bli redd oss. Men hvor vil vi finne slike varslere for elg? En mann med hundespann hadde møtt elgen i skogen, han kom visst mellom kua og kalven. Det gikk bra heldigvis.. Reinen var det ikke så farlig med sa hun, men nå dør de.. Ja, hun hadde gått forbi en som lå nesegrus nedi snøen og rompa rett i været... Ai, ai tenkte jeg, et blinkskudd kanskje? Jeg skulle se etter og trasket videre etter veien.

Jeg så den døde reinen men tenkte at lyset falt så dumt, at jeg tar det heller på tilbakeveien. Det var kaldt, ca - 7 grader men frøs ikke i det hele tatt. Synes det er så spennende å se skinnet av sola på fjellene, og det er som sagt helt himmelsk.. Man kan ikke ha det bedre her nord!

Bestemte meg bare for å gå til Vollelva og ikke et skritt lenger, hadde bare en så merkelig følelse i magen. Tankene fòr hit og dit, og kanskje kunne man støte på elgen. Best og være føre var som det så pent heter.. Været kunne jeg ikke klage på der jeg gikk i mine tanker. Like etter jeg hadde passert treet så jeg to reiner, de gnog i seg noen tørre og brune gresstrå mens de så nysgjerrig på meg. Og jeg pustet lettet ut, de valgte og bli der de var! Holdt nesten på å si at jeg var meget heldig, og plumpet uti en søledam. Frosset var det og vannet fløt, og det lignet mistenkelig på de greiene som vi hadde i fjor. Bilene som kom kjørte forsiktig over.

Legg til bildetekst

Dere ser at det er vakkert, og skinnet av sola på fjellet. Der den skinner er et fjell som jeg blant annet har tenkt meg opp til når sommeren er kommet. Nå er det slik at vi har en skytebane innover skogen og den har vært i mange, mange år.

For ikke så lenge siden var det noen som fortalte at kommunen ville legge Tromsøs nye skytterbane akkurat i bygda vår.. Vi kommer til å få høre skudd hele året da det skal være helårsbane. Det planlegges klubbhus, parkeringsplasser, og baner for leirdue, rifle osv osv. Tror dere vi er interessert i det? Noen kanskje, men vi som ikke vil ha støy og forurensing skal møte opp på skolen i morgen kl. 14.. Da kommer avisen Nordlys og kommunen skal få høre... Skytebanen kan de legge et sted hvor det ikke bor folk og ingen blir forstyrret.. Vi gir oss ikke uten kamp...

Når jeg tar bilder kan det skje at noen ledninger sniker seg med, men jeg kunne ikke plumpe oppi elva heller... Men dere tilgir nå sikkert noen ledninger..

Gikk rolig hjemover, og nærmet meg der hvor den døde reinen lå. Planla i mitt hode, og hva skjer.. Her kommer det en dame springende ned avkjøringen i fra gården og rett over veien. Åh, nei hun tenkte akkurat det samme som meg. Ta blinkskuddet og sende det til avisa og spørre hvem som har ansvaret for all rein som ferdes rundt omkring.. Tenk ho tok å snappa blinkskuddet, det er uhørt altså!! Jeg gikk rolig forbi, men hun tok bilder i alle mulige posisjoner. Gav opp, og tenkte ja, ja det kommer alltids en ny dag i morgen og kanskje den ligger der fortsatt.. Mitt endelikt som bildet skulle hete, eller var det - Falt i døden?

Ønsker dere alle en fin kveld og håper at dere får sove riktig godt i natt!

Oppdager stadig noe nytt..

2011-01-25T19:45:00.000+01:00

Dagen i går startet ikke som forventet. Akkurat jeg skulle til å starte ringte telefonen. Min eldste sønn noe fortvilt på telefonen. Om vi kunne hente lille Marius med en gang siden feberen hadde blusset opp. Klart, ingen problem. Det var en temmelig syk liten gutt. Det var ikke mye aktivitet over ham. Der i gården har de slitt med influensa og omgangssyke. Skulle tro de hadde fått nok, men dessverre ikke.

Forrige tur avsluttet jeg i følge med et av dyrene som er avbildet her. Vi har sett store flokker med reinsdyr.. I dag holdt den seg helt i ro. Bildet er ikke det beste siden avstanden var så pass stor... Vet ikke hva de lever av, snø og gammelt gress kanskje?

Var godt utrustet for dagens spasertur fikk vi sannelig besøk igjen. Jeg måtte utsette til kl. 11. Er flink å sier i fra at " i dag skal jeg gå tur" mens min bedre halvdel er som sagt hjemme og kan traktere kaffe og noen gamle julekaker. Tenker nok at de fikk bein å gå på likevel.. Jeg la i vei presis klokken 11. Gikk min vanlige rute mens jeg kjente godt at vinden hadde frisket på. Det var ca - 4.3 grader og overskyet. Jeg trosset vinden og gikk med freidig mot og så meg nøye om. Jeg vil ikke møte på HERR ELG...

Vi begynner å se at himmelen lysner litt og de tunge skyene glir langsomt vekk. Det er ikke helt lyst og topp fotoforhold. Jeg så det var yrende liv i fjæra, men å komme nær disse fuglene er ikke det letteste som man fort oppdager i det man er i ferd med å ta bilder..

Legg til bildetekst

Klikk på bildet så blir den noe større så ser du fuglene svømmende vekk i fra en farlig tur vandrer. Jeg har faktisk tenkt på å ta med en tørr brødskalk og kaste i vannet bare for å se om disse skjønner at de får mat.. Da kan man knipse bilder samtidig som man mater, smart idè? Det er utløpet av elva som renner ut i havet. Her pleide folk å stå før for å fiske laks, mens det nå er forbudt..

Jeg fant til og med et flott juletre dekket av snø.. Var bare lysene som manglet.. Nesten som jeg kom i julestemning men det kan jeg bedyre at jula er jeg ferdig med for denne omgangen.

Mens jeg gikk der langs veien, ser jeg ferske elgspor. Jeg måtte se meg godt om før jeg fortsatte å gå.. Tankene vandrer som de alltid pleier. Jeg vurderte faktisk på å kjøpe meg en skritt teller! Eller en pulsklokke, sistnevnte er ganske dyre og avanserte. Skritt teller må da være motiverende nok for å fortsette i den gode vanen som man har lagt seg til... Ha en slags liten skritt konkurranse? Snakk om og få noen fikse ideer!

Legg til bildetekst

Selv om jeg så elgspor, var sannelig ikke dyret å se. Heldigvis, og jeg kunne puste lettet ut... Har snakket med mange som forteller at de både nynner og synger mens de går i elgens område. Det heter at man skal synge med den stemmen man har! Det er dere enige i? Feilen er bare at jeg har dummet meg ut en gang i et sang kor og aldri mer. Fikk høre at jeg ikke hadde sangstemme. Og det verste av alt jeg fikk denne sang dirigenten for koret som musikk lærer i 7 klasse på skolen. Heldigvis kjente han meg ikke igjen.. Selv om jeg ikke har talenter for sang, har jeg saktens talenter for noe annet... HELDIGVIS!!

Legg til bildetekst

Dette lille huset har stått her så lenge jeg kan huske. Vet ikke om det bor noen der fast, jeg tror ikke det. Men jeg husker de som bodde her før.. Han som var så redd for gulrot åkeren sin at han plaffa løs med geværet om vi ungdommer våget å ta en gulrot.. Vi løp med livet som innsats.. Dagen etter fortalte han på butikken at han plaffet løs, og en av ungdommene hadde en hvit skinnjakke, og heldigvis mens jeg stod der hadde jeg ikke den hvite skinnjakken på. Jeg gikk ut med lett rødme i kinnene. Du skal ikke stjele er et av budene, men ingenting er som litt forbuden frukt eller grønnsak. I mitt tilfelle en gulrot...

Jeg har for noen år siden oppdaget et gratis bilderedigerings program på nettet. Den gangen stod det bare på engelsk, og i dag får du den på norsk.. Her kan man ordne seg rammer, og tekst på bildene.

PICNIK og legg den i favoritter og utforske nærmere. I morgen er det atter en dag, og jeg skal nok vandre meg en tur før vi får uvær..

Ha en fin kveld alle sammen!!

Skifantom jeg, langt i fra?

2011-01-22T15:17:00.000+01:00

Da jeg vokste opp på 50 og 60 tallet var det å gå på ski en vanlig forseelse om søndagene. Nesten... Min mor maset og maset at man skulle gå på ski langs turløypa i Tromsø by. For meg fortonte det seg at jeg gikk øya på kryss og på tvers. Jeg hatet ski, og skigåing. Skiene var treplanker tunge som fy. Skiskoene var enten i skinn eller gummi. Sistnevnte var tunge som bly. Der stavret man avgårde. Smøring var stearinlys... Tenk stearinlys!! Man kom seg fram, etter mye om og men. Min mor var friluftsmenneske til sin hals. Fisketurer på sommeren, og skiturer om vinteren. Jeg hatet alt sammen.

En påske da jeg var ni år gammel hadde vi dratt på påsketur til min tante som bodde langt ute på landet. Med oss hadde vi selvfølgelige skiene. Ikke var det dårlig vær heller, og en skitur ble det som jeg aldri kommer til å glemme. Vi var kommet oss langt til fjells, og min fetter og jeg hadde det så morsomt med å renne ned bakkene. Dette var små bakker, og ikke skremmende i det hele tatt. Han oppdaget da en noe større bakke som vi kunne satse på for da ville farten bli større, det var noen trær og busker som vi glatt kunne svinge unna. Han satte utfor først, og det gikk da helt strålende. Jeg satte utfor og vips var det et tre i veien, og desperat forsøkte jeg å svinge unna men likevel gikk det galt. Jeg kjørte den ene skia rett i treet og den andre fortsatte, og jeg datt selvfølgelig. Min fetter kom og skulle hjelpe meg opp, men jeg klarte ikke stå på den ene foten. Vi kom oss ned og vel hjemme i byen igjen havnet jeg på sykehus. Kneet var brukket.. Dermed slutta jeg helt å gå på ski.

I godt voksen alder prøvde jeg igjen, men bakkene skremte vettet av meg og når farta ble for høy satte jeg meg rett ned.. Tryggest sånt... Jeg følte rett og slett ingen glede. Jeg pakket bort skiene for godt.

Slik gikk årene. Men det året jeg sluttet å røyke fant jeg ut at nå skulle jeg kjøpe en skipakke. Smørefrie ski var tingen. Naturen rett utfor døra og skiløypa rett ved siden av. Et eldorado av et skiterreng med bakker opp og bakker ned. Første skituren var tøff, og datt en gang i bakken og etter det var jeg solgt. Nå skremmer ikke bakkene meg lenger, men jeg irriterte meg over bakglatte ski og at jeg formelig ikke hadde fart ned bakken. Alle jeg traff kommenterte det. I fjor påske fikk jeg nok. Pakket vekk de skiene. Og aka i stedet.. Kjempegøy det også! Barnebarna frydet seg over sin lekne farmor i full fart ned bakkene på akebrett! Vi hadde en topp dag i bakken...

Etter utfordringen til han Karl begynte jeg å tenke på skiturene der jeg gikk langs veien, og bestemte meg at nå skulle jeg kjøpe gode ski som kunne smøres etter værforholdene. Er jo heldig at min eldste sønn er mester på å smøre ski, og har utfordret han Karl til en ski duell. Dessverre har han Karl sine ski på hytta, men nå tror jeg han får ha et par hjemme og et par på hytta. Satser på at han Karl har ordnet det til neste år! I morgen blir det skitur sammen med yngste datteren min, og eldste barnebarn.. Vi er to stykker nå med gode og nye ski... Skiløypa er lang. Vi får se hvordan vær og forhold er i morgen, men det ser lovende ut...

I går kveld gikk jeg ut i stiv kuling, regn og sludd. Den turen ble ikke lang.. I dag var det bare snø elinger men det ble en lang tur på 8 kilometer og jeg føler meg klar som et egg for morgendagens skitur og han Karl skal spasere som han finn det best i sitt miljø!

Håper at det er flere bloggere som vil være med på tur. Det er ikke så nøye hvor vi bor, det er jo tanken og handlingen som teller!!

Ha en fin lørdagskveld!

Tar man utfordringen?

2011-01-19T15:56:00.000+01:00

Fikk meg virkelig en overraskelse, og det kan du lese om hos han KARL og i tillegg utfordrer han meg også! Han har virkelig imponert meg. Det startet vel i fjor at jeg avla han en besøk på bloggen, og den er virkelig verdt et besøk eller hundre. Jeg må innom han hver morgen med morgenkaffen for er det noen som har tanker om det meste er det virkelig han. Noen ganger må jeg virkelig tenke meg om både en og to ganger før budskapet liksom når inn. Det var en periode mannen virkelig tok av med antall innlegg pr dag, og det var tydelig at skrivekløen var høy der i gården! Men nå er det heldigvis normale tilstander og takk og pris for det, og jeg lurer på om jeg har smitta han med at jeg går en del turer. Jeg innrømmer det gjerne, jeg er veldig glad i å gå tur.. Jeg går for å puste. Jeg sliter med astma, og Karl med kols.. Vi går for å puste, og tro meg det hjelper. Når man en viss alder da er det viktig og ikke la seg forfalle. Pusten min er blitt betraktelig mye bedre, og kondisjonen. Jeg testa til og med i ekstrem kulde. Det gikk bra med meg, mens min sønn på 22 ble sengeliggende med alvorlig astma anfall. Men han er selvsagt sterkere preget av sykdommen enn meg..

Kl. 12 var jeg klar for min marsj, og den var nok ikke like lang som Karl sin spasertur. Det er forskjell på by og bygd, men luften er da det samme. Mildt var det, og glatte veier. Jeg har nå ordnet med brodder og da merket jeg lite til glattheten. For ei uke siden fikk jeg en bomulls lue som jeg handlet hos ANETTE og dama kan virkelig sy flotte luer til en rimelig penge. Det er luer til både barn og voksne. Min lue ser slik ut..

Om det er for kaldt tar jeg bare hetta på og dermed er jeg god og varm. Nå ser jeg at lua ligger oppå dagens VG... Det får stå sin prøve...

Vi nærmer oss soldagen! Er været godt skal man se sola på fredag i Tromsø. Men hos meg kommer den noe senere. Men det er jammen kjekt at det går mot lysere tider. Jeg gleder meg til sola kommer for fullt, og første gangen jeg ser ho skal jeg ønske meg tre ting... Hvor den overtroen kommer i fra vet jeg ikke, men jeg pleier å ønske meg tre ting likevel. Her jeg stoppet pleier elgen å komme opp i fra fjæra. Jeg så den ikke, bare sporene. Men jeg traff ei dame som fortalte at en gutt hadde møtt to stykker i går, og de kom beint i mot ham, og han gjorde helomvending og kom seg hjem så fort han kunne.. Tro om ikke elgen har snudd om den hadde møtt meg?

Her er jeg ved bygdas kaldeste punkt om vinteren, og elva heter Voll elven. Bygget ved siden av er skolen som huser over 100 elever, både barne og ungdomstrinn. Om sommeren pleier mange å bade her.. Men ingen å se i dag...

Takk for utfordringen Karl, og det ble en flott tur på meg!

Om å motivere seg selv!

2011-01-18T18:22:00.000+01:00

I dag hadde jeg slett ikke lyst til å motivere meg selv til å gå en lengre tur.. Når man bor ute på landet og varmegradene gjør seg gjeldende blir det en ekstrem sport om man våger å gå på glatte veier... Jeg vil ikke brekke lårhalsen og det som verre er. Jeg håper at strøbilen kommer i kveld, og jeg kan igjen vandre på tur..

I morges satt jeg med havregrøten og dagens avis hvor jeg virkelig fikk lese en solskinnshistorie om en ung mann på 23 år! Han var i Trondheim for to år siden og fant ut at nå var det nok å bare sitte i ro.. Han var kommet til det punkt at blodtrykket var for høyt, og han hadde problemer og være like aktiv som andre ungdommer.. Han skulle ta grep om livet sitt. Han veide 170 kilo.

Vel hjemme i Nord Norge på ei øy utenfor Tromsø gikk han i gang. Det første målet var og kutte ut all brus, potetgull og alt snop.. Han gikk ned 20 kilo.For og få en fortgang bestemte han seg for å gå tur annen hver dag etter veien, uansett hvilket vær det var. Snart satte han seg ennå et mål, å gå hver eneste dag. Kostholdet ble sunnere. Lite men ofte.. Snart kjente han at formen ble bedre og bedre. Han orket så mye mer. I tillegg til gå turene fant han ut at fjellturer var tingen. Jevnt og trutt holdt han på. Første året gikk han mye sulten, men han var standhaftig. For en vilje...

Etter 2 år var målet nådd. Ned 90 kilo, og han er en slank og kjekk herremann på 80 kilo.. For en jernvilje. Men det går så godt an å gå ned slik som han har gjort uten slankeoperasjon... Han virkelig viser med hele seg at har du motivasjonen og viljen til stede, ja da når du også de målene du har satt deg!

Jeg får vel motivere meg til å sko meg riktig og vandre på holka, den som intet våger, intet vinner!!

Fem lys er tent!

2011-01-08T19:07:00.000+01:00

Ulykken i Troms i går ettermiddag kunne vi ha vært foruten! Det slo ned som en bombe, og satte tanker i sving hos mange.

Det var ingenting som skulle tilsi at denne ulykken skulle skje. Kjøreforholdene i går var fine i Lavangsdalen, like utenfor Tromsø. Vi som har kjørt strekningen, og kjører den ofte vet hvordan forholdene der er. Det er mellom 80 - 90 sone det meste av strekningen. På folkemunne kaller vi veien for Dødsveien. Det har gått mange menneske liv opp gjennom årene. Mine tanker i dag går til min fetter som har mistet en god venn og sambygding i går. Tankene mine går til alle de som ble berørt, de pårørende. Deres venner, og bekjente.

Vi er mange mennesker som har opplevd det å miste noen, og vet hva de pårørende går gjennom akkurat nå.

Jeg har lagt ved et dikt i selve bildet av lys, men det er ikke meg som har skrevet det. Opphavet er ukjent,men de ordene der har hjulpet meg, og mange andre med meg! De gir mening. De gir håp. Jeg er sikker på at bak dette sløret følger de med oss. Jeg vet også, at vi skal ikke sørge i all evighet, men leve våre liv her og nå. Kanskje vanskelig å tro det akkurat nå, men all sorg trenger vi litt tid på.

Nyttårsaften slo dødsbudskapet til hos oss. Likevel kom det ikke som en bombe, det var ventet. Vedkommende som døde var gammel og god og mett av dage som man kan si om eldre mennesker som dør. 99 år er en høy alder som det står respekt av å oppnå.. Jeg føler at vedkommende har fred. Hvorfor kan man være så sikker på det? - Tenker du kanskje...

Om jeg sier hvorfor jeg vet det, vil du likevel ikke tro det. Derfor er lar jeg det ligge, det er nok det beste.. Denne sangen som Eric Clapton skrev etter at hans sønn døde på tragisk vis, er det mange som har funnet en stor trøst i.

Noen ganger trenger man en tankevekker...

2011-01-05T13:49:00.000+01:00

Jeg har ikke vært snill mot meg selv i tiden før jul. Stresset med julegavehandel, julebakst, blogging, og spilling på facebook. Klart det måtte da kreve sin kvinne, og jeg ble slått i bakken av en kraftig tornado av en forkjølelse. Jeg ble helt satt ut. Det var så lenge siden sist jeg hadde vært så dårlig at jeg rett og slett hadde glemt hvordan det var og bli forkjølet..

Dagen før det brøt ut var jeg på besøk hos ei venninne med julegaver, og halsen var sår og målet var temmelig hes. Selvfølgelig skulle det da gå fort over. Den gang ei, jeg lå strak ut på sofa. Feber, og bronkitthoste som aldri ville slippe taket. Det spøkte for resten av julegave handel, og barnepass. Omsider slapp det taket og jeg fikk unna litt av arbeidsmengden og joda selvfølgelig kunne de ha hjulpet til hjemme, men de var jo ikke hjemme. Da måtte jeg bare stå på. Avlyste pepperkakebakingen med barnebarna grunnet feberen, men fikk det unna likevel. Det straffet seg.. Bronkitten var så ille at jeg trodde at jeg skulle stryke med grunnet astma i tillegg. Min svigerdatter kom med hostesaft som er effektiv mot slik hoste. Mitt barnebarn Marius hadde jo hatt den samme hosten og han brakk seg av den hostesaften... Han var blitt bra, og var helt enig med sin mamma at nå skulle bestemor få låne medisinen.. Han grøsset da han gav meg flaska og fulgte nøye med mine grimaser da jeg svelget unna... Tok litt vann, men det hjalp ikke, heller ikke saft. Smaken var pyton, ikke rart at 2 åringen brakk seg. Jeg trosset smaken ved å ta tyggegummi like etterpå.. Julaften kom og gikk. Vi var tre syke.. Heldigvis, stod mannen for årets julemiddag som ikke smakte meg eller svigersønn, eller yngste datter. Vi var ikke i slaget.. Det var en lettelse da jeg utpå natta fant senga mer eller mindre i koma..

Gå ikke for tidlig ut, og det gjorde visst jeg. Har hanglet i 2 uker, og nå begynner formen å komme tilbake. Nyttårsaften var to ungdommer hjemme til middag. Pinnekjøtt. Da middagen var fortært stakk de av gårde på privat fest og ut på byen. I mens var det bare vi gamlingene hjemme, og vi fikk sett noen raketter her ute på landet. 1 nyttårsdag kom eldste datter, samboer, og lille prinsessa til middag. I samlet tropp dro vi senere til eldste sønn for kaffe og kaker...

Jeg har lært at det er ingen skam å be om hjelp til og få tingene gjort. Jul ble det i huset selv om jeg ikke trodde det... Kroppen maktet ikke mer, og dermed måtte jeg bli syk for at jeg skal lære å be om hjelp når jeg trenger det.

GODT NYTTÅR!

Julehilsen i fra nord..

2010-12-21T11:35:00.000+01:00

Jeg ønsker dere alle en fin og fredelig jul! Jeg kommer sterkere tilbake i det nye året!

Åh, hellige julestress

2010-12-07T14:44:00.000+01:00

Jula kommer ubønnhørlig nærmere for hver dag som går. Fru Jul har alt under kontroll. Hun fant søte kaffekrus med julemotiv på som hun skulle gi i gave, og endte opp med å kjøpe litt til seg selv mens mannen hennes ristet lettere oppgitt på hodet. Jeg visste det! sier han.. Han påstod at det lyste Fru Jul ut av øynene mine! Det er godt med kaffe, og det er jo allment kjent at kaffe kurerer gruff. Akkurat nå har gravemaskinene stengt oss inne, og kommunens arbeid forsetter. Jeg er spent når kommunens menn skal sprenge på hver side av septiktanken! Hekken er allerede ødelagt, og blomsterbedet med de vakre liljene. Regner med at man får nye planter når våren kommer.. Skal kjøpe nye, og sende regningen.

Mens det raseres ute, har vi vært flinke til å rasere inne. Soverommet pusses opp. Nytt garderobeskap i den ene kortveggen med skråtak. Tak og vegger.. Før var det mørkt, blått og 80 talls stil... Ut med det.. Vi har nå malt lister, og nye lister skal hentes i morgen. Skal rundt vinduene. Lamper og kontakter skal monteres, og gardiner skal opp. Senga skal på plass. Men gjett om mange misunner ho som skal bo på pikerommet en stund til, med det garderobeskapet. Hun lider til tider av "shoppingmani"! Hun er sikker på at shopping genet har hun arvet etter sin mor... Men jeg har ikke Herr Paddington i senga mi!

Her er andre enden av rommet. Før var dette rommet ei stue, og det er nesten vanskelig å tro.. Kommer bilde av rommet når den er helt ferdig og ting er kommet på plass. I mellom malestrøkene har jeg laget ostekake. Min mann fylte år, og ostekake er godt og lettvint å lage.

Tupperware formene har jeg kjøpt på homeparty for noen år siden, og jeg vet ikke om de har disse formene lenger. Jeg bruker denne når jeg lager ostekake. Den er meget dekorativt å se til. Slipper stresset med og få kaken over til et kakefat.

Appelsingelè må kokes, og avkjøles noe før man kan ha den i røra.

Ostekake..

ca 225 gr havre kjeks - knuses
110 gr margarin - smeltes og blandes godt sammen

Kle bunnen i en springform med bakepapir, og klem bunnmassen ut, og har du en slik form i fra Tupperware slipper du papiret..

1 pk appelsingelè - på 3 dl vann
2 1/2 dl rømme jeg bruker lettrømme
110 gr melis
2 esker Tine ananas/mandarinost
1 ts vaniljesukker
2 1/2 dl fløte

Kok gelèen på 3 vann og avkjøl noe. Rør rømme, melis, ost, vaniljesukker sammen til en glatt røre. Pisk fløten til krem og bland den i rømme/osterøra. Rør tilslutt inn gelèen. Slå røra over bunnen. Sett til avkjøling i kjøleskapet.

1 pk appelsingelè kokes på 4 dl vann og avkjøles. Når den begynner å stivne slår du den over kaka slik at du har gelelokk på ostekaken din.

Slik ser den ut når man er ferdig.. Den oppbevares i kjøleskap fram til du serverer den! Denne kaken er veldig god, og du blir fort fri når du har barn og unge i heimen! Vi hadde et lite lag i går kveld, og kaka forsvant fort...

I dag har mannen malt gulvlistene, og jeg har fått mandelkakestengene ferdig.. Alt er fortsatt under stor kontroll av Fru Jul!

Ha en fin uke, og takk for alle fine kommentarer i fra dere i innlegget under! Det setter jeg stor pris på!

Startskudd for julebakst!

2010-12-01T13:53:00.000+01:00

I dag startet jeg på julebaksten! Deigen laget jeg i en stor kjøkkenmaskin, og deler gladelig ut oppskriften på kakemenn/damer og andre figurer! Disse blir sprø og gode.. Ikke vanskelig å jobbe med denne deigen...

Lykke til om du har tenkt å bake til jul!

Historien om Findus...(Til ettertanke)

2010-11-29T22:04:00.000+01:00

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært umulig sa du til meg med løftet pekefinger "hvordan kunne du gjøre det?", men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi samarbeidet om saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykket nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen," is ikke er bra for hunder" sa du)

Jeg gikk lange turer i solen, mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen. Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn.

Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjelte deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet rundt av glede når du kom hjem- også da du ble forelsket. Hun som nå er din hustru er ikke et "hundemenneske" – allikevel bød jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesnene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til å gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".

Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn. De klamret seg fast i pelsen min og trakk seg opp på vaklende bein, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn – for dine kjærtegn var så skjeldne – og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen..

Det var en tid du, hvis noen spurte deg om du hadde hund – tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du bryr deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg..

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse . Du har truffet den riktige beslutningen for din " familie" , men det var en tid da jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen inntil vi ankom til internatet.

Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet . Du utfylte papirene og sa "Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med "papirer"

Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta hunden min!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline du skulle nå, og det har jeg også nå..

Da du var gått, sa de to koselige damene at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på å finne et annet hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"

De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internatet som travle hverdager tillater . De fòrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden .

I begynnelsen , når noen gikk forbi løpegården min, sprang jeg til forsiden i håp om at det var deg – at du hadde skiftet mening – at det hele bare var en vond drøm..

Eller jeg håpet at det i det minste ville være noen som brød seg om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der – uvitende om deres egen skjebne – som boltret seg frem for å få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake i et hjørne og ventet..

Jeg hørte hennes steg da hun kom til meg mot slutten av dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden. Profesjonelt stakk hun nålen inn i en blodåre..

Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?" Kanskje forstod hun mitt hundespråk , for hun sa "unnskyld".

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller måtte klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted..

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne..

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på. Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Måtte alle i ditt liv vise deg så stor lojalitet <3

Jim Willis 2001

Du har nå to muligheter; 1) Fortell historien til Findus videre til andre, eller 2) Glem ham, og oppfør deg som om han ikke rørte ved dine følelser.

Siste rest av sola?

2010-11-24T13:12:00.000+01:00

Nydelig utsikt i fra stuevinduet og når sola synger på siste vers får vi vakkert skinn på himmelen.

Jeg sitter her å lader opp batteriene ved en lyslampe! Det er viktig med lys! Jeg har bakt boller, og de står på brettene sine å heves. Regner med at mine barnebarn som kommer i dag blir å kose seg med hjemmebakst! Litt goder skal man ha i hverdagen, ikke sant?

Er godt i gang med å få julegavene i boks, men det er ikke videre morsomt å finne på hva man skal kjøpe for noe! Men løsninger kommer veldig fort!

Utenfor her holder kommunen på med sitt gravearbeide! De har bestemt at vi skal ha avløpsystem for kloakken her i bygda. Et prosjekt som på oss virker som lite gjennomtenkt! Dette blir ikke billig, og det koster mer enn hva det smaker. Det er jo vi skattebetalere som betaler i form av høyere avgifter. Tro hva det neste krumspring blir?

Søndag er det første advent. Fikk liksom sjokk av tanken. Vel, julegardinene i stua er på plass. Jeg skal i gang med å stryke det som skal på kjøkkenet, og få det opp. Lys og annet dill dall skal på plass.. Som dere ser er Tilda lettere sjokkert. Bildet er lånt fra Min kreative vandring. for det er hun som har laget Tilda.. Er de ikke fine? Jeg har begge disse to!

Til helgen kommer min datter og Emilie! De skal overnatte her, og jeg gleder meg så masse. Blir litt sånn mormortussete.. Ikke bare jeg, men også en morfartussete mann...Han er forøvrig i sving med soverommet til den yngste. Nå lager han garderobeskap. Når den er ferdig blir det lagt nye takplater, og veggplater. Er spent på hvordan resultatet blir? Får ta bilder slik at man kan dokumentere for seg her i bloggen!

Jeg ønsker dere alle en god adventstid. Bruk mye lys, men husk å slå av lysene før du forlater huset. Også stearinlysene! Vi har ingen å miste!

Adventslysene av Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

Ha en flott første advent alle sammen!

Emilie vokser og trives...

2010-11-15T12:07:00.000+01:00

Nå er det en stund siden jeg har sett Emilie, men lørdag som kommer skal vi heldigvis innom den lille familien. Lille Emilie har lagt mye på seg i løpet av en måneds tid og det bare på morsmelk! Skikkelig gode bollekinna og dobbelhake! Ho er bare så nusselig at! Vi går nå å gleder oss til i desember da vi skal ha to stykker unger på overnatting! Foreldrene skal på julebord! Men det er vel ennå ei stund til man får låne Emilie på overnatting, og aller helst ferdig med bleier og nattevåk! Mormor/farmor er veldig glad i å sove på morgenen! Tror det skyldes mørketiden som nærmer seg med stormskritt!

Siden ferien har jeg bare vært nedstemt og helt ute av form. Jeg har rett og slett mista energien og bare sover. Er så trøtt om dagene. Selv om jeg står opp i ni - ti tiden er jeg helt død om kvelden og klar for å krype i loppekassa. Bloggen er blitt kraftig forsømt, men har man ikke energi har man det ikke. Ennå har jeg dagslys, men sola er snart helt fraværende. Ser bare et skinn på fjellene og det varmer ikke. Det er nesten - 5 ute og kaldt..

Ønsker dere alle en riktig fin uke, og jeg skal stikke innom deres blogger i løpet av uka!

Hjemme igjen...

2010-10-22T19:13:00.000+02:00

Borte bra, men hjemme best.... Har bare vært hjemme i en uke, og denne uka har jeg jobbet med å ordne bilder og laste opp til serveren til Eurofoto hvor jeg allerede har ordnet tre fotobøker. En er allerede sendt inn, så tar jeg å sender inn når man har råd. Videre har jeg et prosjekt på gang. Jeg har mange bilder som skal skannes og har kjøpt ny skanner slik at det nå kan bli orden i sakene. Mange bilder ligger i skuffene. Skal lage meg fotobøker og dermed har man orden på sine saker, og flott for etterslekta...

Et feriebilde i fra stranda vil jeg dele i første omgang og flere kommer senere. Tiden er bare litt knapp. Jeg vil også gratulere en venninne med hennes nye blogg Kreative side og stikk gjerne innom å se hva hun har laget for salg... Hils også på Tilda som jeg har kjøpt to stykker av... Jeg ble så glad da jeg oppdaget dukken fordi jeg har lett lenge og vel etter slike... Aner jeg at hun må starte storproduksjon? De er nydelige.. Har nemlig en plan med dem nemlig...

I mellom tiden ønsker jeg dere alle en fin og avslappende helg med snø eller ikke snø... Jeg kommer sterkere tilbake, må bare inn på diverse blogger for å oppdatere meg siden sist!!

Mot naturen blir man liten..

2010-09-21T00:05:00.000+02:00

En av dagene i forrige uke våknet jeg opp til blå himmel og sol.. Men sola var dekket av noe hvitt. Når man bor nær havet som det jeg gjør kan man få oppleve havtåka. Den er hvit og ugjennomtrengelig når den først ligger der å duver i landskapet.. Jeg husker ikke helt hva jeg holdt på med denne morgenen, men noe fanget min interesse...

En liten prikk kom ut av tåka og jeg hogg tak i kompakten som lå så lagelig til. Ut døra og ned til veien i bare tøflene. Zoomet inn og knipset et bilde! Her var det ikke en gang tid til å tenke på speilrefleksen og stativet, for før man hadde rigget utstyret på plass ville motivet vært borte! Plutselig kvapp jeg til for jammen kom det en syklist, stoppet og fram med sin mobil og knipset et bilde hun også.. Hun pleide å sende til " God morgen, Norge" og syklet videre. Jeg har jo sett nevnte program om morgenen og på vår flatskjerm synes mobilbildene som dårlig og pixlene er veldig fremtredende. Vet ikke hvordan det er på normal 28 tommer fjernsyn.. Men ingen har vel det nå lenger?

En av mine fotovenner kalte bildet mitt for: Den lille mannen mot den store naturen!

Jeg ønsker dere alle en riktig fin uke, og den har mange muligheter og grip de mulighetene når de kommer! Ikke alltid vi ser det, men plutselig bare dukker det opp som med dette motivet!

Daglige turer

2010-09-18T17:06:00.000+02:00

Daglige turer gjør godt for kropp og sjel. Været de siste dagene innbyr til mosjon. Jeg er kommet et skritt nærmere målet mitt med nedgang i vekta. Hele 6. 4 kilo er borte, det går sakte men det går jammen meg framover.. Jeg elsker å gå. Tok med meg kamera og knipset bilder langs trimruta på drøye en mil..

Man kan alltids undre seg hvor denne veien fører hen, og jeg tok ikke sjansen å gå her fordi jeg tror at den fører fram til en hytte. Det ligger mange hytter langs ruta. Jeg bare likte den trolske stemningen det gir.

Nå er jeg kommet fram til helleristingene ved Skavberg. I noen år har det vært tildekket av svart plast, og i fjor sommer var de kommet fram i lyset.

Benk og bord hadde de også fått plassert der og rett som det er ser jeg turister som bare må raste, spise og knipse bilder. Det skjønner jeg i grunnen godt.. Det var en sterk energi der, men ikke ubehagelig på noen måte..

For et arbeid som ligger bak.. Viser fortløpende bildene, men dessverre vet jeg ikke hvilke dyr de skal forestille. Tenker meg den til venstre forestiller en elg.

Kanskje er dette en rein? Det er nå man kunne vente at ting kunne snakke..

Vet du hva det skal forestille?

Tror hva dette er? Men når de ikke hadde skiftspråk, var det eneste å tegne det de skulle formidle. Tenk om våre forfedre hadde sett oss i dag? Med tv, pc, iPone, digitale apparater som lot deg både ta bilder og filme. For en utvikling... Men kanskje det lønner seg å gå litt tilbake i tid. Finne gleden med naturen, se og sanse. Finne sin urkraft..

I dag er mange mennesker interessert i runetegn, og før brukte de runene til å spå med. De er kommet mer på banen nå.

Nå ser du helge steinveggen med tegn. Flott hva? Jeg fortsatte min vandring. Det lukter så godt nå om dagen.. Får rent lengsel i meg etter å pakke sekken å stikke til fjells.. Rypejakta pågår for fullt, og snart starter elgjakta, og jegerprøven har jeg men tror dere jeg klarer å jakte? Ikke tale om.. Men kunne godt ha vært med på tur, mannen med børsa og jeg med kamera.. Det villet ha blitt mange flotte bilder... Det er nå lov å drømme..

Har nå gått 5 kilometer. Kommet til ferjeleiet på Larseng. Her ligger denne båten. Fra neste høst vil vi ha tunell under havet. Ryatunellen, den vi har venta på. Jeg snur å går hjemover..

Fjellet bak er Bentsjordtinden, ca 1100 moh som en venninne vil ha meg med neste år for å bestige. Jeg tror hun er gal. Jeg har høydeskrekk, og siste del for å nå toppen kryper man nærmest opp mens man ser ned i avgrunnen.. Tør jeg, våger jeg? Det heter at man skal ikke utfordre. Øya midt på går du ikke i land om du har livet kjært. Moskus finnes det der, og går du i land skjer det på eget ansvar..

Like ved her ligger Rya Produkter, hvor de selger Norges beste lutefisk. Jeg som ikke elsker lutefisk liker denne som produseres her.. Kjøper også ferske reker her.. Er ikke langt unna hjemme, og bena er som bly..

Tromsø Folkemuseum eier denne gamle gården som ligger i min bygd.. Har en gang vært inne der, og det var lavt under taket. Kjøkkenet var langt og smalt.. Man måtte bøye hodet når man gikk inn. Dette bildet viser bare en liten del av denne store praktfulle gården som det en gang var.. Takk for at du ble med og tusen takk for alle foregående kommentarer. Jeg setter stor pris på hver eneste en!

Ha en fin og avslappende lørdag, med mye god underholdning på fjernsyn som " Skal vi danse"?