mandag 29. august 2016

Gode øyeblikk på bøljan blå.

Kan gladelig innrømme at båtlivet har jeg aldri vært begeistret for men nå fikk man en fin opplevelse da vi for en gangs skyld hadde fint vær. Det viste seg i fra sin beste side, og da blir en lang tur veldig interessant. Vi skulle til Bjarkøy. En øy som tidligere var en kommune i Troms, men ble slått sammen med Harstad i 2013. Øya er nevnt i Snorres kongesaga, og hjemstedet til Tore Hund og hans søster Sigrid Toresdatter. I dag kommer man seg dit via båt og ferje. Men Bjarkøyforbindelsen blir snart en realitet.

Øya viste seg i fra sin beste side. For en perle. Flott gjestehavn hvor vår guddatter og hennes mann tok vel i mot oss. Sola skinte og en behagelig temperatur. 

Fra gjestehavna i Bjarkøy
Mellom her kom vi inn med båten,og greit å legge til. Til høyre i bildet er det en annen kai og der ligger ambulansebåten og westermaranen legger også til kai her.

Det ble grilling og mye god mat ble tryllet fram, og ved bålpanna var det godt og varmt. Våre venner kom senere på kvelden og det ble sent før man fant køya og slokna som et lys. Var visst mer sliten enn jeg trodde.

Dagen etter satt vi på dekk og spiste frokost og det kom en flokk med ender svømmende til båten. Selvfølgelig måtte jeg tigge en skalk av mannen for endene måtte helt klart få litt frokost de også.

Jeg fikk høre historien om en stokkand hun som gikk opp til husene for å tigge etter mat og var ganske så tam. Disse jeg har tatt bilde av er visst etterkommere og de hadde ikke gått opp til husene men de kom alltid svømmende når folk la til kai og de ble matet ganske så ofte. Da vi var ferdige med frokost og kaffe ble det en tur opp til butikken for å handle litt forskjellig som vi trengte. Og ta farvel med vårt vertsskap. Vår guddatter skulle avsted for kurs i Tromsø siden hun jobber på hurtigruta. Nå befinner hun seg på Island.

Stokkender
Vi satte kursen til Meløyvær som er en nedlagt fiskevær i Harstad tidligere Bjarkøy kommune. Der hadde de gjestehavn hvor vi kunne legge til med båten. Var både vann og strøm og kostet 150 kroner døgnet. Bjarkøy tok 100 kroner døgnet.

Meløyvær har ikke mange fastboende, de fleste er flyttet i fra stedet men tilbringer mye tid der om sommeren. Det var velstelte hus og hager å se. Det går en trebro i fra Meløyvær over til Krøttøya. Min manns kamerat bodde på Krøttøya i mange år, før de flyttet til Tromsø området. Vi fikk se hans barndomshjem og hilste på mange som de kjente godt.

Vi fikk med oss en dugnad på kirkegården og her stilte folk opp. Vi drakk kaffe og koste oss i god været så på gravstøttene. Han som var oppvokst på stedet stelte gravene til sine besteforeldre. Var jo en stund siden de hadde vært der. Vi traff så mange koselige mennesker, og ei av dem var en dame som har vært med i et tv program på NRK. Hun bodde alene der. NRK TV viser episoden med damen som jeg traff og vi var på besøk hos. En trivelig og gjestfri dame i 80 årene. Har du lyst å se så klikk på linken lenger opp som er markert med blått så kommer dere direkte til episoden.

En annen dag skulle vi tilbake til Bjarkøy for å handle da det ikke fantes butikk der vi var, men vi fikk ikke start på båten. Og handlet fikk vi ikke. Mannfolkene jobbet med å finne ut av det, og tiden gikk. Da de ble lei så tok de den andre båten og dro og fisket mens vi damene tok turen i fjæra for å sole oss. Lunt og godt. Etterpå satt vi på dekk og koste oss med litt hvitvin og savnet reker.

Bildet er tatt i fra Krøttøya mot Meløyvær i solnedgang. Vakkert skue. Flott og være på et sted hvor det er totalt stille. Ikke støy av noe slag og for en gangs skyld senket skuldrene seg ned mange hakk. Naturen er helt utrolig.

Mer informasjon om stedet og at det er en perle er det liten tvil om. Hit kommer jeg gjerne tilbake til, om ikke med egen båt så kommer man seg med annen skyss. Stedet har jo Valhall opplevelsesenter hvor man kan leie seg rom. Vi ble bedt om å komme på stedets pub, men vi skulle jo dra den dagen om vi fikk start på båten. Vi dro jo selvsagt hjem, og våre venner var blitt veldig forkjøla noe som vi var uken før.



Varm hilsen fra
Eva


søndag 21. august 2016

Hvor ble sommeren av?

Sommeren er på hell og hvor den ble av aner jeg ikke. Været var ikke stort å skryte av, men noen godværsdager fikk man oppleve.

Først var vi på ferie i Kroatia, nærmere bestemt Brela. Et lite tettsted men med fin strandpromenade. Vi reiste i fra Gardemoen kraftig forsinket og kom fram i stummende mørke og fant hotellet. Rommet var vi skuffet over, men det var ikke mulig og få bytte. Ikke hadde vi vannkoker, men de skaffet det da vi etterlyste det. Ikke sitteplass inne, man måtte sitte i senga eller ute. Hotellet hadde ikke basseng og det var vi klar over, og stranden var noe for seg selv. Fant en plass og kunne legge strandmadrass og håndkle, men i juli er det utrolig mye folk både turister og fastboende. Vi følte oss som en sild i en tønne så tett var det med mennesker. I vår andre ferieuke fikk vi tre fine dager på leid solseng et stykke unna hotellet og det føltes som luksus. 

Utsikt i fra frokostplassen
Her er utsikten i fra frokostplassen vi hadde og der nede ser du hvor vi kunne legge oss på strandmadrassen. Ikke store plassen og stuvende fullt. Om man velger å reise tilbake så blir det et annet hotell. Frokosten var det samme hver morgen, og ikke noe å velge. Brød, egg, skinke,ost, agurk og tomat, kaffe. Juice i fra maskin. 65 trappetrinn opp for å komme til rommet. Ble jo trim av det om jeg skal se humoristisk på det. Men oppe hadde vi fin utsikt. Varmt og godt. 

Lunsj og middag spiste vi ute og det var store porsjoner og meget smakfullt og godt. Synd at frokosten trakk så mye ned men det var ikke bare vi som klaget på det. Smakte litt på yoghurt men det var for søtt for meg, og da droppet jeg det. Magen var til tider ganske kranglete, fordi det hendte at kelnere ikke forstod at vi ikke ønsket løk i maten men fikk det likevel. Heldigvis er det jo toaletter på spisestedene om uhell skulle inntre. Som regel gikk det bra. 


Denne gikk fram og tilbake på havet hver eneste dag og vi døpte den smilefjes. Mannen har lyst at vi skal prøve men jeg setter foten ned fordi min høydeskrekk tillater det ikke. Har sagt at det går jo an å ta den alene. Men det går han ikke med på. 

Vi kontaktet vårt reiseselskap om en guidet tur til en vingård, men han som hadde med det og gjøre var ikke til stede, men han ville ringe oss opp. Noe som ikke skjedde og da fikk vi ikke en tur for å se oss for. Vi gikk til nabobyen Baska Voda, og der fant vi en lokal vinprodusent. Hvitvinen var fantastisk god og 5 liter i plastkanne kostet ca 81 norske kroner. Kunne ha kjøpt noen plastflasker a 1.5 liter og tatt med men fryktet for ødeleggelse når man la sånt i kofferten. Den vinen var noe av det beste jeg har smakt, og det er en stor synd at vinmonopolet ikke har kroatisk vin i sine hyller, men de kan bestille har jeg fått vite. 

Siste dagen vår bestod av lyn og torden. Skogbrann 7 steder fikk vi vite. Vi måtte være ute av rommet klokken ti og måtte vente nede i frokosthallen til bussen skulle gå kvart over tre på ettermiddagen. Regnet høljet ned og temperaturen ble brått langt kjøligere. Passet oss bra å slippe heten. Vi var dyvåt før vi kom inn i bussen og det gikk da bra. Full kaos på flyplassen og flyet var 5 timer forsinket og til var den 7 timer forsinket. Ikke noen informasjon. Tror reiseselskap bør bli flinkere på å informere sine reisende som reiser med deres selskap. Selskapet vi benyttet oss av nevner jeg ikke og henge ut vil jeg ikke gjøre, men de har fått beskjed via evalueringsskjema de sendte oss. 

Har vært travle dager hjemme og man har fått seg en båttur på noen dager og været i nord viste seg i fra sin beste side her i forrige uke! 

Varm hilsen fra
Eva