tirsdag 14. juni 2016

Er i sommermodus og venter på varmen.

Først og fremst så takker jeg for alle kommentarer på forrige innlegg. Jeg er i sommermodus og venter på varmen. Det blir det lite innlegg av på bloggen. Varmen har blitt helt borte, sola ser man glimtvis og regnet har man sett mer av. Sånn typisk nord norsk sommer.

Vannlilje
Når jeg ser slike bilder i fra fjorårets ferie så lengter jeg etter varmen og solen. Er ikke lenge igjen før jeg begynner å teller ned til ferien hvor vi skal tilbringe 2 uker i Kroatia. Et land vi ikke har vært tidligere og vi gleder oss til å se noe nytt. 

Bildet her ble tatt på Gran Canaria i et parkanlegg som vi gikk gjennom. Tenk om man hadde en slik dam i hagen sin med sånne vakre vannliljer i. 

I går hadde jeg et inngrep i munnen. Var hos en tannlege spesialist for å ta biopsi inni munnen. Hadde noen kuler som skulle fjernes. Først ble jeg bedøvd, og så fant han ut at jeg hadde noe på kinnet som burde sjekkes opp. Og jeg godtok at det skulle skjæres vekk og sendes. Noen sting og strips ble satt på plass. Neste øyeblikk fjernet han tre kuler, og det var ikke behagelig nei. Skåret vekk og sydd inni munnen. Mens jeg lå i stolen tenkte jeg på om det var føflekk han hadde fjernet. Men jeg mistenker at det er min "hudorm" som jeg vitterlig har på samme plass. 

Takk og lov at mannen var sjåfør for det var ikke jeg i stand til å kjøre en bil. Når bedøvelsen gikk ut startet et smertehelvete uten like. Jeg hadde hadde parlagin forte i veska og fikk tatt to piller så smertene gav seg litt. Men jeg hadde faktisk gått i 11 timer uten mat, og det var godt å komme hjem og kunne spise litt middag. Fikk i meg noen munnfuller for det var skikkelig vondt. På kvelden fikk jeg i meg grøt, og fikk sove godt til natten med to paracet innabords. I morges våknet jeg opp til dette synet. 

Slik ble jeg seende ut
Jeg får i meg lite mat fordi det svir i sårene. Trådene inni i munnen forsvinner av seg selv og stingene i ansiktet får jeg fjernet på fredag på legekontoret. Blir spennende å se resultatet. Dagen i dag er en synes synd i seg selv dag, men det kommer av at det er et slit å få i seg kaffe uten å søle på genseren. Som dere ser er leppa ganske hoven. Men alt i alt, nå er det overstått. 

Søndagen gikk mannen og jeg til fjells. Var spent på hvordan det skulle gå da han har kols. Vi valgte en liten topp og ikke lang vei sånn sett. Vet jo ikke hvor mange pauser man måtte ta for pusten hans sin del. Sist vi gikk opp der var for 4 år siden. Jeg var utrent, 16.8 kilo tyngre og skulle nesten ikke komme meg opp mens mannen var den som ventet på meg. Nå var det jeg som ventet på han. Skylaget var grått, enkelte regndråper, vind og veldig kaldt. Nesten oppe hadde jeg lyst til å snu å gå ned fordi jeg frøs. Men det er noe rart med tanken for i neste øyeblikk hadde samvittigheten talt og vi gikk videre og varmen kom sakte men sikkert tilbake og toppen nådde jeg. 

Grønnlibruna 401 moh
Fikk nå skrevet i boka også som lå inni i en vinmonopolpose. Eneste som manglet var et glass vin! Får skynde meg å bli bra av sårene og at det er grodd og da blir det flere fjellturer. Det er balsam for sjela og vandre i fjellet. Men på de høyeste toppene finner du meg ikke fordi jeg har sånn høydeskrekk. Vet at jeg ikke er alene om det. 

Fortsatt en riktig god sommer til deg der du befinner deg nå!

Varm hilsen fra
Eva