søndag 28. februar 2016

I heklemodus om dagen.

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er glad i å hekle. Når jeg har håndarbeid mellom hendene så holder jeg hendene unna med å snoke i skapene. Av og til får jeg skikkelig lyst på noe søtt eller spise noe jeg ikke har godt av å spise.

Jeg bare elsker store prosjekter. Men jeg gjør alltid et prosjekt ferdig før jeg går i gang med et nytt. Her ligger ikke halvferdige produkter rundt omkring i huset. Den tiden er det slutt på. For mange år siden skulle jeg ha en stor opprydding i en kiste som stod på loftet. I den fant jeg mye rart. I en bærepose lå det nemlig et strikketøy. Jeg dro det ut å ser at det er en barnekjole. Nydelig med roser og vakre farger. Halvgjort arbeid. Hva skjedde og hvorfor fullførte jeg det ikke? Tiden gikk antagelig i fra meg og jeg bare la det vekk i håp om at en dag skulle jeg få det ferdig men det ble selvfølgelig avglemt og mønstret fant jeg ikke igjen. Kjolen havnet sammen med alt annet som skulle kastes. Siden har jeg ikke rørt strikkepinnene. Er ikke noe videre flink i strikking, men hekling liker jeg mye bedre og lettere å rekke opp om man gjør en feil. 

Dette teppet heklet jeg fem av, alle i ulike farger. Garnet er naturgarn i fra Sparkjøp. Varmt og godt, men enkelte partier av dette garnet loet noe fryktelig. Mens noen ikke loet i det hele tatt. Mine fire barn fikk hver sitt og min svigerdatter, i tillegg til to jeg har selv og som kommer til å være ombord i båten. Godt å ha noe å tulle seg inn i om det blir for kaldt. 

Drops har mange flotte oppskrifter, og snart fant jeg et mønster på et teppe bestående av ruter som skulle hekles sammen. Likte mønstret som jeg ikke forstod så mye av, men ved hjelp av diagram så ordnet det seg. Snart hadde jeg bestilt garn via ei nettside som hadde Karisma. Jeg kjøpte en god del av dette garnet på salg. Likevel kommer det til et garnforbruk på over 800 kroner. Skulle man ha kjøpt ferdig har det kostet langt mye mer. 

Snart var jeg i gang med å hekle ruter, og enda et teppe så dagens lys. Den er en gave til ei dame som fyller 60 år om ikke mange månedene. Hun hekler ikke selv og jeg vet at hun kommer til og bli kjempeglad. 

 Slik ser den ut. Totalt har jeg heklet fem stykker av denne. Min andre svigerdatter fikk en i bursdagsgave her i januar. Den var mer i rosa nyanser med lyseblått der det hvite er. To ligger i skapet som er gaver. Heklet to til oss selv som er i lilla nyanser. Den siste av restegarn. Garnet som jeg hadde liggende. Det har virkelig vært en stor produksjon altså av dimensjoner.

Brukte ca 1 måned på hver teppe. Var snart gjort å hekle en rute mens man så på tv, og i løpet av en kveld kunne det bli flere og flere. Mønstret satt jo som klistret i hjernen.

Har ei barndomsvenninne som sikler etter et sånt teppe men vi har ikke kontakt i hverdagen, eller noe sånt. Har ikke snakket med henne på minst 45 år. Litt kontakt på facebook. Om hun da skal ha så må hun være villig til å betale garn og arbeid, jeg gjør det ikke gratis. Hva gjør jeg nå? Jo, nå hekles det en pute av bomullsgarn. Rester kan brukes til så mangt det er sikkert og visst.

Denne er den siste jeg heklet, og som er i restegarn unntatt det hvite som jeg hadde ganske mye av og som ble kjøpt på salg.


Varm hilsen fra
Eva



søndag 21. februar 2016

Tidlig søndagsmorgen.

Endelig fant jeg ei nettside med gratis bakgrunner for blogspot, og husket på å legge det i favoritter slik at man kan finne det igjen om bakgrunnen skulle forsvinne igjen.

Har vurdert om jeg skal få laget en ny header,er jo en stund siden sist. Og noen ganger må jo en blogg fornyes, eller så har jeg bare kommet i vårstemning. Sola flommet inn gjennom vinduene i dag og det er da man ser at vinduene trenger en puss. Men må nok vente til det er varmere i været. 


Vært lite fotografering i det siste, da ble det en dypdykk i arkivet og da fant jeg denne blomsten fra fjorårets sommer. Den var liten, og vanskelig og få helt skarpt i og med at det blåste litt vind. 

Jeg så i dag at fullmånen nærmer seg med stormskritt og jeg venter på litt kaldere vær og kanskje med et stort ønske for å få tatt nordlysbilder. Man må jo få øvd seg med innstillingene. Jeg kom over en link som forklarer på en lettfattelig måte som jeg hadde lyst å prøve meg på. 

Hvordan fotografere nordlys og denne fotografen forklarer på en lettfattelig måte slik at selv jeg skal få det til. Da får forholdene legge seg godt til rette og ønske meg selv lykke til neste gang! Vinterturistene har jo valfart Nord Norge og her finner man de parkert på de underligste plasser. Leste i avisen i går at noen går så langt at de mater reinen som går langs veien, og skapte farlige situasjoner i en 80 sone. En dag kommer det nok til å gå galt. Videre har vi dem som kjører feil og begynner å kjøre i lysløypa. Det hadde skjedd flere ganger, og nå skulle visst kommunen få ordnet opp med skilt, kanskje de lærer da at det ikke går an å kjøre i lysløypa for man står jo bom fast. Bare koselig med vinterturisme, det er både jakt på nordlys og hvalsafari. Opplevelse for de som kommer langveisfra. Viste nordlysbilder på mobilen da vi sist gang var på Kreta, og grekere var imponert og det var så vakkert. Må jo reklamere av og til.

Det er nå 1 år siden jeg tok matintoleranse testen, og la om helt på kostholdet. Hadde god hjelp av bøkene LavFodMap som Julianne Lyngstad har fått skrevet. Mange gode oppskrifter, og en del informasjon.

Hun har en blogg som du finner her og en del oppskrifter er det også på siden. Har vært ute å spist men det er problem. Egon har en del retter hvor gluten, hvete og løk er utelukket. Når man bestiller kan man si i fra hva man ønsker. Det har gått veldig greit. I utlandet er det litt verre, og siste tur med brødmat ødela en del av starten på morgenen. Kan jo ikke drasse med meg masse i kofferten heller. Nå er jeg spent på neste ferie, kan jo ikke slutte å reise heller selv om magen slår seg vrang i flekkene.

Varm hilsen fra
Eva













søndag 7. februar 2016

Stille søndag

Jeg har virkelig nedprioritert bloggen siden i fjor. Og jeg oppdaget også at bakgrunnen var blitt borte. Ikke bare og huske hvordan man gjorde det og dermed fant jeg ut av noe, og andre ting fant jeg ikke ut av. Skrifttypen forsvant også, og den fant jeg da ut av tilslutt.

Vi var en tur ut med båten for å se hvalene men å ta bilde var som sagt vanskelig og det ble ikke noe bra. Det var enormt mye og jeg følte meg langt i fra trygg med så store dyr overalt hvor jeg snudde meg. Lyset var helt fantastisk denne dagen. Nå har vi kommet så langt at sola også viser seg. 

Er så flott at dagene blir lengre og lysere og at våren ikke er så langt unna. Men påsken kommer jo før det! 

Årets ferie er bestilt, og denne gangen skal vi prøve Kroatia. Hotellet vi skal være på har ikke svømmebasseng, og stranden er liten. Vil tro at vi har veldig godt av og være i bevegelse og gå rundt for å se seg om. Og forhøre seg om det er noen turområder, og det er det helt sikkert. Men i etterkant leste jeg litt mer nøye om dette hotellet. 95 trappetrinn for å spise frokost. Det blir trim i 2 uker det, og mannen med pusten som er dårlig får nok ta passe pauser. Man er ikke nødt å springe opp. Jeg elsker sånt, men er vel litt bedre form også. 

Her ser dere elgene som lå lenge oppi bakken her, og i vinter har det vært enormt mange. Håper jaktlaget får en større elgkvote i år! Man har for mange, og noen har lagt sin elsk på min gå rute og dermed våger jeg ikke å gå runden min, men det blir nok bedre når snøen forsvinner og da trekker de inn i skogen igjen for lettere tilgang på mat. Har jo treningen to ganger i uka og den er like trivelig som før og pusten min er langt mye bedre nå enn da jeg startet. 

Hilsen og klem
fra Eva