tirsdag 14. april 2015

Konkurranse er vel sunt?

Etter at jeg skaffet klokken som måler aktiviteten min har jeg rett og slett fått dilla. Magen er jo blitt så mye bedre og medisinen virker som den skal, og overskuddet er tilbake ja da er det jo bare fryd og gammen.

Klokken fra Garmin Express
Jeg plottet inn en liten brikke i datamaskinen, og hver morgen synkroniserer jeg den fordi den registrerer alle skrittene. På nettsiden får man nye utfordringer hver uke. Jeg brydde meg ikke så hardt om det i begynnelsen, men når jeg endelig fikk topplokket til å fungere så skjønte jeg jo hvordan. Noen må ha det inn med teskjeer.

Oppdaget ved en tilfeldighet at en uke lå jeg på 3 plass, og uken etter på 2 plass. Da våknet jeg til liv i takt med våren. Jeg tok sikte på 1 plass. For å få den plassen måtte jeg ut å gå, og som de fleste vet så er jeg pingle når det kommer til elg, rein og dårlig vær! Men vi alle vet at "Ut på tur, aldri sur", og "Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær"! Dermed var ikke jeg tung å overtale meg selv.

Satte meg et lite mål. Skulle se hvor mange skritt det egentlig ble når man hadde gått 6 km, så 8 km, 10 km og 11 km. Det ble ganske mange skritt. Alle skrittene førte meg til topps. 1 plass i forrige uke sammenlagt. Totalt over 70 000 skritt! I tillegg til alle gåturene ble det også tid til å trene på skolen de to kveldene i uka. Formen er virkelig stigende. Men det som før var et slit er det ikke nå lenger. Jeg tok noen behandlinger med laser akupunktur og merker en klar forbedring i pusten. Jeg går mye fortere nå enn tidligere. Det er kjempeflott for meg fordi jeg har vært plaget med astma også, og særlig under fysisk aktivitet. Jeg måtte prøve meg på litt løping også, men om det er min stil er en annen sak. Men har ikke de rette skoene eller utstyret for løping. Tror jeg holder meg til å gå.

Visne Tromsøpalmer
I dag gikk jeg 11 km og det er jeg veldig fornøyd med. Har som mål og gå litt lenger, men først må jeg hamstre litt mer gnagsårplaster og litt sportsteip og få meg nye såler til skoene. Kanskje nye sko også. Men det blir ikke før jeg er kommet hjem i fra Farsund.

I går var jeg på den store Tromsøundersøkelsen. Jammen var det masse skjema man skulle krysse av, blodprøve ble tatt, blodtrykket ble målt, høyden, og vekten. Tenk at man i mange år har trodd at man var høy, men man vitterlig ikke er det! Kanskje jeg har krympet?

De skulle til og med teste hvor mye smerte jeg tålte. Og på leggene tålte jeg mye før det merkes på smerteskalaen på skjermen. Men det å ha venstre hånden i iskaldt vann så lenge som mulig var utrolig smertefullt! Fikk vite at vannet var like kald som havet nå var her nord. Så jeg hopper ikke frivillig i havet så mye er sikkert.
Men ellers er man sunn og frisk, og finner de ut noe så får man beskjed om å besøke legen sin.

Spøkelseshus?? 

Dette huset har stått i mange, mange år. Det er lenge siden det har bodd folk her, og det rare er at de som eier tomten får ikke rive huset har jeg fått hørt. Men om det medfører riktighet vet jeg ikke.

Når jeg ser slike hus så lurer jeg på hva som er husets historie. Enhver hus har jo sjel. Det har jo dette huset. Tenk om det kunne ha blitt bygd et større et i tilnærmet lik byggestil. Det hadde blitt fint. Når jeg nå er inne på det, så vet jeg av flere motiv. Tror jeg må ut på fotojakt snart, det begynner å bli lenge siden.

Snart skal jeg reise sørover. Men ikke til Trondheim, men nærmere bestemt til Kristiansand. Vi leier bil i noen dager og kjører til Farsund. Man er bedt i konfirmasjon og dit ville vi selvsagt være til stede. Men jeg har en bror som også bor der som vi skal besøke. Når vi returnerer tilbake mandag så drar vi tidlig og kan rekke dyreparken før flyet går nordover igjen. Håper den er åpen. Har jo sett masse på tv, men vært der selv? Nei, aldri. Da er det på tide. Man skulle hatt flere dager, men 4 dager holder for vår del. Gleder meg.

Varm hilsen fra
Eva





fredag 10. april 2015

Ord over ei grind



Når jeg passerte denne grinden på min lange spasertur kom jeg på diktet av Halldis Moren Vesaas og hvor min norsk lærer skulle lære oss elevene om å analysere diktet. 

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.









mandag 6. april 2015

Glem ikke barna dine.

Jeg var som sagt ute i går for å spise middag sammen med min datter og ektefelle på Hellastua. Stedet ligger på Kvaløya utenfor Tromsø. I påsken hadde kafeen åpen og dermed tok vi turen for å nyte deilig middag som bestod av andebryst i appelsinsaus.

Hellastua
Vi kom inn til stinn brakke og fant et lite bord beregnet til to personer, men med en ekstra stol gikk det likevel bra. Bordet ved siden av satt et par, og to barn ca 5-6 år. Mannen sørget for ungene og at de fikk i seg mat mens fruen om det da var fruen og mamma til barna vet jeg jo ikke. 

Hun satt med mobilen i hånden hele tiden. Innom facebook, skrive kommentarer, og chattet tydeligvis med noen. Mannen snakket til henne men det interesserte henne ikke. Hun var helt borte i sin egen mobil verden. 

Maten vår kom på bordet og vi spiste og snakket sammen. Litt lenger uti måltidet ser jeg at nabomannen tar å får på ytterklærne til barna og han snakket til fruen. Ikke et svar fikk han, og dermed strenet han ut. Sikkert for å se seg rundt og få frisk luft. Fruen ja. Hun tok fram en gul kunstig plante som stod i vinduet og satte den foran seg og nå var det SELFIE som stod på programmet. Klart måtte håret ordnes, nesen pudres, og leppene sminkes. Klar ferdig gå for selfie som må deles på facebook, instagram, twitter og hva som enn er av sosiale medier. Hvor i all verden tenker hun overhodet ikke på sin familie? Ektefelle og barn? 

En av de gamle husene på Hella
Jeg kunne selvfølgelig ha filmet hele seansen jeg så for å tegne et mer realistisk bilde, men det er som sagt ulovlig å publisere uten samstykke og derfor skriver jeg det ned. 

Vi som foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, søsken og venner. Hvordan oppfører vi oss når vi er sammen? Vi har alle et ansvar. La oss heller gjøre ting sammen enn å bare taste på mobilen og nettbrettet. 

I påsken har jeg hatt barnebarna på besøk, og ingen av oss var opptatt av mobiler og nettbrett. Man snakket sammen. Når gjestene var dratt så var min yngste datter igjen her og da måtte vi ta fram det gode gamle spillet med Yatzy. Jammen var det lenge siden vi hadde spilt. Gøy var det. Og brettspillet Geni. Den er ikke ferdig i en fei. Tok noen timer det, men så gøy vi hadde det. 

Hvordan det gikk med den mamma jeg så, tja det siste jeg så av henne var at hun satt i bilen på vei hjem med mobilen i hånden og ektefellen som kjørte! Stakkars barn sier nå jeg! Gleder meg til Marius dagen, da finner vi på noe helt sikkert. Håper været fortsatt spiller på lag med oss slik at vi får utforske verden i fjæra. I dag regner og blåser det, og jeg er inne å pleier gnagsåret mitt som jeg fikk etter min 8 km lange spasertur i går mens klanen hadde sovnet av etter middagen tidligere på dagen! 

Husk å ta pause i fra mobilen og nettbrettet, og pc og kommunisere med dine nærmeste og ikke glem at barn trenger noen som ser dem, snakker med dem, få trøst, få oppmuntrende ros, klem og masse kjærlighet og omtanke fra sine nærmeste forbilder! Gå frem med et godt eksempel!

Varm hilsen fra 
Eva


lørdag 4. april 2015

Påskedagene

Selv om påsken her nord ikke innbyr til sol og blå himmel er jo grått vær ganske innbydende likevel. Passe temperatur og null nedbør de gangene jeg har gått tur.

Skjærtorsdag gikk jeg sammen med min yngste datter, og vi gikk ganske langt og bare skravlet. Koselig synes jeg det er! Ikke alltid man går tur med barna sine. Hadde heldigvis husket på å ta med mobilen om man finner et motiv eller to. Om kvelden gikk vi på stedets pub, og det var riktig trivelig. Men sent før man kom i sengen, og det kjenner jeg i dag. Har visst sovet for lite, men klarte i formiddag og få mannen med. Han gikk hele strekningen uten å måtte spraye seg med astmamedisin.

Gammelgård  
Koselig å treffe gamle sambygdinger man ikke hadde sett på mange år. Noen som flyttet sørover men har hytte her i bygda. Likevel er det ikke ofte man treffes.

I morgen får vi middagsgjester på lammestek og det gleder vi oss til alle sammen.
Denne dagen tar jeg det helt med ro, og pleie vannblemma på lilletåa. Jeg får alltids flere dager. Har noen planer som jeg håper skal la seg realisere, og med fine tørre veier er det kjekt å ta bilen ut en kveldstime med kamera. Er steder jeg vil ta bilder av. Med klarvær, skumring, da er det magisk og være ute å fotografere.

Båten vår er på slip, og motoren er tatt ut. Så det er en del jobb tenker jeg og så håper jeg at det går i orden med forsikringen. Vi hadde jo noen planer om turer ut med båten, og blant annet ville jeg se om man finner havørna. Den pleier og være her i fjæra, men i år har jeg ikke sett den ennå. Kanskje jeg sover for lenge om morgenen at fuglen har fløyet når det begynner og bli liv i bygda.

Min daglige utsikt
Begge bildene er tatt med mobil kamera og lekt litt med i Snapseed. Jeg kan også hente mine bilder tatt med kamera både kompakt og speilrefleks inne på Dropbox hvor en del er lagret. Mannen sier at jeg har jo jukset, selvfølgelig har jeg jukset men det skaper jo mer liv i bildene synes jeg selv om jeg var i mot det tidligere, og nå blir man jo omtrent hekta.

Bilde nummer 2 ble tatt i går kveld og da solen laget spennende lys på himmelen og jeg bare hogg tak i mobilen og sprang ut. Det forsvant fort så det gjelder å handle med det samme det inntrer.

Ha en fin påskeaften, og kos dere der dere er!


Varm hilsen fra Eva