fredag 28. februar 2014

Hekling av OL luen..

Omsider nådde denne trenden meg og etter Norges medaljesanking og flotte antrekk ble det en OL lue på meg.
Det var noen store overskrifter at lyseblått garn var utsolgt flere steder, og jeg aktet ikke å farte land og strand rundt for å finne det lyseblå garnet. Takk og pris for internett og google og et raskt søk førte meg til Ullkurven og der fant jeg garnet og mønster til Ol luen.. Jeg betalte på forskudd og pakken kom fort fram og topp service. Garnet jeg brukte er Dale babyull, myk og god.. Hekles dobbelt og ha luen litt lengre enn hva jeg fikk ut av to nøster..

Det jeg savnet i pakken var et rødt nøste til, siden kanten skulle hekles med dobbelt garn. Så den ble heklet enkelt den røde kanten som består av fastmasker. Du kan velge selv hvilken metode du hekler i, fastmasker, halvstaver eller pjoning. Sistnevnte ante jeg ikke helt hva var for noe så det måtte jeg søke opp på youtube slik at jeg fikk se fremgangsmåten.. Selv benyttet jeg halvstaver, men i stedet for å ta i begge masker tar jeg kun bakerst, og i pjoning blir det fremste maske om jeg da forklarer riktig.

Her ser dere det som kom med pakken. Heklenål må du ha i hus eller skaffe til veie selv. Nål nummer 4.. Med pakken fulgte det med Dales egen logo for å sette på luen, men det blir jeg ikke å bruke. Man kan få tak i den noe media omtalte logo, og det er de som selger den for 50 kroner stykket.. Jeg publiserer ikke hvor jeg får kjøpt den, men om noen følger med på facebook finner jo fort ut hvilken side jeg har klikket liker på!

Mye mulig jeg tar denne logo å ha på luen, for jeg er i mot OL i Oslo etter all den håndteringen Tromsø fikk den gangen de søkte. Men når det skal være sagt burde heller Lillehammer ha OL i 2022. De har jo alt av arenaer det kan bare pusses opp litt. Det lønner seg mye bedre med gjenbruk og mindre pengesløsing. Vi vet at det kostet Russland 250 millioner eller var det milliarder? Mye penger spør du meg.. Det er mange land som har hatt OL, så la gjenbruk komme på banen.. Da kommer det til nytte igjen. Eller bruke to steder fast. Et vinter og sommer OL.. Er det så galt?



Da har jeg heklet et lite stykke på vei på luen! Deilig garn forresten.. Den klør ikke i det hele tatt.. Oppskriften var lett å følge for du får noen omganger å øke masketallet. Denne er til en voksen.

Dagen etter var jeg ferdig med hele luen, og kjøpt meg lyseblått garn på SparKjøp men den luen er jeg ikke fornøyd med. Mye større og klør litt. Men garnet er billig.. Min sønn ville ha en sånn lue, og da han var her å prøvde i går var den noe vid.. Min bedre halvdel mente jeg kunne jo tove den litt slik at den krympet men den jobben gidder jeg ikke. En liten lue i vaskemaskinen er bare for å øke strømutgiftene.. Jeg skal kjøpe garn på Ullkurven igjen og få noen flere nøster. 4 blå og 2 røde. Da vil sønnen få en lue han er fornøyd med og som ikke klør i det hele tatt!
Noe annet som også er blitt i skuddet er disse luene i en annen farge og med en logo som heter Yttersia 2014.

Sist mandag sendte NRK 1 serien Yttersia, og selvfølgelig ble det sendt på et tidspunkt når man selv ikke var hjemme men befant seg på trening. Men med opptak så fikk jeg likevel se og du finner første episode her om du vil se.. Naturen der ute er noe helt for seg selv..

KLEM FRA EVA

søndag 16. februar 2014

Ordene som aldri ble sendt..



Kjære venn!

Det er veldig, veldig lenge siden jeg har skrevet brev til deg og brev generelt til andre! Når jeg tenker over det virker det som at internett og facebook er blitt den nye tidstyven og vi skyver unna alt det vi gjorde før. 

Kanskje ble det kjedelig, vi orket ikke å hente fram roen vi hadde til å få noen ord ned på papiret. Har du som jeg oppdaget at det er ganske så tomme postkasser vi har. Enten er det avisen, noen regninger, en hentelapp til en pakke, eller bare reklamer. Noe vesentlig er blitt borte, noe veldig personlig. Kan du gjette hva det er? Eller vet du det? Jeg erkjente for meg selv at det personlige brevet savnet jeg. Den nære kontakten som man hadde har blitt borte et sted på veien!

Det hadde jeg tenkt og få gjort noe med! Derfor kommer brevet denne gang og med et stort håp om at man gjenopptar den brevkontakten man før hadde? Vil du det? Har nemlig erkjent at man ser ikke hverandre på facebook selv om jeg tror det.  Vi tror det kanskje, men skal man lese hverandres statuser må vi nok besøke hverandres vegg? Det er jo ikke slik vi skal ha det? Jeg vet jo at du er der, men jeg vet ikke om du har det bra i hverdagen? Jobber du like mye som før? Har du det like travelt som før?

Året 2014 startet med at nå skulle jeg ta styringen over mitt eget liv og gjøre noe med det sosiale livet! Det er så mange ting som bare forsvant, man satt bak de fire veggene og lurte på hvor livet hadde tatt veien og hvor var vennene blitt av? Har vi glemt hverandre helt? Ja, jeg tror vi har det, eller så finner vi på så mange unnskyldninger. Tidsklemmer, jobb, trening, kjøre barn hit og dit. 

Åh, vent nå litt jeg har jo ikke småbarn som skal både hit og eller dit. Mine er nå voksne med egne liv og egne barn. Nå er det for meg å gripe det livet har å by på! Kos med barnebarna, venner, bekjentskaper, og gjøre noe meningsfylt. 

Det første steg var å dra på strikkekafe. Jeg som ikke en gang kan strikke, men heldigvis man tar det man haver av håndarbeid. Noen liker strikking, andre liker å hekle, noen broderer og felles for oss alle er at vi liker å snakke! Utveksler ideer, får råd, tips ei oppskrift eller to, drikker litt kaffe og spiser litt kake og vi alle bidrar med noe til fellesskapet. Det fine er jo at man blir kjente, både unge og gamle. Vi treffes en gang i måneden om det passer.
Husker hvor jeg grudde meg til det første møtet, men det gikk over all forventning. Og mange har heklet en lyseblå lue med rød kant nederst. Lyseblå garn er det fritt for mange steder. Snakk om noe som tar så helt av blant befolkningen her til lands.

For ikke å gro helt fast i stolen benket foran fjernsynet som virkelig er usosial greie, startet jeg opp med og være fysisk i aktivitet. Både trening og turer ut med kamera. Det er virkelig herlig å kjenne at man lever, at man er i så pass form at man får kroppen til å lystre hvert eneste lille vink!
Blir spennende med fotokurs i de nærmeste dagene, og lære mer om å ta gode bilder og sist men ikke minst lære seg bruken av digitalt verktøy som kamera er! Man har nemlig ildsjeler i sitt nærmiljø og starter opp med noe så fantastisk som fotoklubb er, og sist men ikke minst trening! 

Jeg takker for at du fargelegger dagene mine med alle livets nyanser med dine skrevne ord og kommentarer. Både i statusfeltet på facebook, eller kommentarfeltet her på bloggen, eller skriver et brev! Vi trenger det skrevne ord også i vår hverdag, et lite brev som setter så mange spor etter seg og gir oss stor berikelse i hverdagen..


. Varm hilsen fra Eva.. 

torsdag 13. februar 2014

Som dagene går...

Jeg har fått en hendig kalender med sitater hos min yngste datter til morsdagen. En kalender for hver dag og ikke noe årstall. Virkelig en hendig sak..

Dagens sitat lyder: Det er ikke mulig å lure seg rundt det som er vondt. Gjør heller noe med det! Jeg har dager hvor fibromyalgien ikke vil spille på lag med meg, og vil sabotere alt jeg planlegger. Men selv om jeg har en veldig dårlig dag drar jeg like godt på trening. Kroppen vil ikke, hodet vil ikke, tankene vil ikke men likevel vet jeg at om jeg sitter godt plantet i sofa og glor på tv så pleier jeg ikke kroppen, da kjenner jeg smertene og hvor vondt det kan være.

Mandagens trening ville jeg skulke, bare bli hjemme. Fikk streng beskjed av mannen bare få på deg treningstøyet så føler du deg straks bedre. Vel fremme sa jeg til instruktøren at jeg har ikke lyst å trene i dag, jeg vil bare være lat. Da sier hun, men du har jo forsert dørstokkmila og du er jo her likevel!

Jeg gav alt i den timen, og var både rød og svett!Skikkelig svett, det rant!! Men du verden hvor fornøyd jeg var. Og humøret steg ytterlige da instruktøren sier at dette hadde du bare godt av, og borte var smerter og tilbake var stoltheten at jeg ikke hadde skulket unna!

Et annet som gledet meg mye var at ei takket meg for at hun hadde fått en flott og positiv helg. Jeg hadde virkelig hjulpet henne ved at jeg takket ja til å gå tur med henne, og vi snakket mye mens vi gikk. Hun fortalte meg at det å gå tur alene var det verste hun visste, for da surret de negative tankene i hodet og skaper vonde følelser. Jeg svarte at det skjønner jeg godt, og med tanke på alt det som har skjedd henne i livet. Noen har mer bagasje enn andre. Og kan man være til hjelp med å sortere tanker er det bare positivt. Jeg sa at det var bare å sende meg en melding så skulle det nok bli tur og være den lyttende part til andres problemer.. Det hjelper så mange ganger å dele det vonde og det leie med et annet menneske.

I dag velger jeg å dele dette bildet med dere med den fantastiske utsikten som jeg har i fra min stuevindu.. Bare å gå ut for å ta et lite knips med kamera.. Herlig når sola er kommet tilbake.. Det har omtrent ikke vært nedbør hos oss i dette nye året, men i neste uke kommer det snø og hvor mye vet vi ikke. Får bare ta det som det kommer..

Det er virkelig vakkert og det skal nytes. Det jeg nyter minst av er OL og tvkassa!

Jeg har fått lest ut hele serien Havets datter, og den serien var virkelig verdt å lese! Når min datter er ferdig med den, så skal venninnen min få serien slik at hun kan kose seg med lesestoff..

Nå har jeg mange bøker liggende på vent at jeg må se over hva jeg skal lese. En roman, eller en serie.. Er nemlig mange bøker på vent! Noen som kjenner seg igjen? Valget falt på forfatteren Britt Karin Larsen og bøkene har fått gode anmeldelser. Er spent fordi jeg har aldri lest noe av henne! Har en tykk bok her, tre i en bok. Over 700 sider så da varer det en stund.

Tirsdag er det Grunnkurs i digital kamera, enten speilrefleks eller kompakten.. Og det er 12 påmeldte, og det skal bli spennende i fire timer.. Nå skal jeg bare gå i gang å lete etter makro objektivet mitt. Jeg aner ikke hvor det har tatt veien... Må endevende et garderobeskap og kvitte meg med noen ting.. En skikkelig opprydding med andre ord!

SMIL OG VÆR GLAD!

                                                   

Klem fra Eva

torsdag 6. februar 2014

Foto tur i nærmiljøet!

Her i høst ble jeg med i fotoklubben som er starta her i bygda, men snakk om proffe folk.. Jeg er helt grønn.. Men nå skal det bli et lite grunnkurs på fire timer i nærmeste fremtid.. Gleder meg masse.. Og i dag var jeg med en gjeng damer og en hund.. En flott opplevelse. Selv om man ikke kjenner hverandre, så blir man fort kjent..

En av dem bor sentralt, og har vært med i Tromsø fotoklubb i 6 år, og hun var virkelig dyktig.. Og det morsomme av alt så var hennes farmor min tante.. Vi holdt på å le oss fordervet.. Jeg hadde ikke sett henne siden hun var lita, så ikke rart at jeg ikke kjente igjen.. Men nå er man venner på face, og verden er ikke så liten som vi tror.. Jeg har virkelig kost meg i dag.

Her er jeg på Hillesøya, en hittil ukjent farvann for meg.. Men jammen var det fint til tross for sur og kald vind.. Fingrene holder seg ikke så varme i kulda for lenge av gangen. To av damene skulle ta makro bilder, og jeg har en makro objektiv som jeg ikke er kvinne om å finne. Fatter ikke hvor den har tatt veien under oppussing. Men jeg skjønner jeg må begynne å lete, for plutselig kan det bli bruk for den og eller at det blir et makro fotokurs. Vi har en dyktig og proff fotograf som læremester og hva vet vi hva som kommer i nærmeste fremtid.. Makro objektivet savnet jeg i dag, og et ordentlig fotostativ.. Vel, det kommer nok i hus vil jeg tro før eller siden..

Jeg har ikke vært så mye på bloggen og nettet har til tider vært ustabil, men nå er den bra. Men ikke min laptop. Har kjøpt meg en ny, men svigersønn skal ordne den slik at jeg kan gå trygt på nettet. Blir spennende med windows 8 og om jeg skal få det til. Den har sine ulemper har jeg forstått. Men den som intet våger, intet vinner..

Nydelige strender her, men ikke bade temperatur akkurat.. Er virkelig en perle Hillesøya, den skal jeg utforske alene.. Men det er et sted jeg vil gå, men tenkte om jeg skulle få med mannen. Men det blir neppe lett og få han med og bort fra tv og OL... Noen er veldig sportsinteresserte og det er ikke jeg. Synes hele greia er et pengesløseri uten sidestykke..

Fortsatt trener jeg to ganger i uken, og litt svømming i varmt basseng. Jammen gjorde det godt for musklene.. Min to års livsstilsendring har båret frukter, og en vektnedgang på 14 kg kan jeg si meg fornøyd med. Mye lettere føler jeg meg og klarer så mye mer i hverdagen..

Øya i bakgrunnen er Senja. Jeg stoppet på hjemveien bare på grunn av himmelen var så spesiell. Sola har vist seg litt her, men den kan være snar å gjemme seg også..

Turer har jeg vært og gått, men i et heller trygt område.. Vil søren meg ikke møte elgen for den er det mye av. Dessverre i forrige uke skulle min yngste sønn hit til meg for å låne noe, og på vei hit kolliderte han med elgen. Dyret forsvant, men han varslet politi og viltnemnda. Og dyret fant de heldigvis med mye skader. Det gikk bra med sønnen, men ikke med bilen. Heldigvis er det noe som forsikringsselskapet betaler, også for leiebil ut denne her måneden. Skader for 80 000,- og elgen kan fort havne på panseret. Jeg var en bekymret mamma for sønnen publiserte det på facebook og måtte etterpå ringe sin mamma for å roe henne ned.. Dere vet jo hvordan mammaer kan være...

Fikk tatt en del bilder, og de fleste ligger på facebook men skal dele sånn etter hvert..

Vi har hatt det kaldt, og nesten ikke nedbør på over 3 uker.. Utrolig rar vinter, med mye spor i veien hvor jeg har opplevd og få skrens et par ganger men det gikk da heldigvis bra.. Er det ikke sønnen så er det mora..

Ferien i år er bestemt, og bestilt. Det blir 2 uker på Santorini, et sted jeg har villet besøkt lenge.. Eneste ulempen er at man må reise om Oslo. Det blir en overnatting på hotellet, for flyet går grytidlig morgen. Vi gleder oss til ferie.. Men vi får sommeren her nord..