søndag 11. august 2013

Endelig ble en drøm realisert!

I mange år har jeg drømt om og få besøkt øya Gåsvær som ligger nord for Kvaløya utenfor Tromsø. For å komme dit bør du ha en båt, eller at du blir fraktet dit av noen som har en båt.. I 1987 skulle vi få døpt vår eldste datter, og ble tilbudt å få henne døpt i Gåsvær kapell som er en langkirke og ble bygd på dugnad i 1941. Øyas høyeste punkt er 21 moh så vinden vil ta godt i her, hvor det befinner seg tre hus og et naust, og ingen fastboende...

Min svigerdatter hentet meg en dag i juni og vi satte kursen til hennes hjemsted Tromvika hvor hennes far ventet på oss og flere andre med båten sin.. Jeg følte meg virkelig beæret over og få lov til og være med på selveste St.Hans aften. Himmelen var grå, men det var ikke så veldig kaldt og man hadde kledd seg etter forholdene. Sekken var pakket med mat, kaffe, og kamera..

Jeg kom meg ned i båten selv om man måtte klatre litt i stigen i fra kaien.. Men sterke mannfolk hjelper gamle kjerringer som er helt kløne på slike ting og har høydeskrekk i tillegg, så fortonet båten seg veldig langt nede i dypet...

Min svigerdatter, hennes far og bror + tante og onkel har mange av sine nære familiemedlemmer gravlagt på Gåsvær, og derfor er de der i sommermåneden for og stelle gravene og plante. Og så har de noe som heter Gåsværdagene som vanligvis er rundt 20 juli hvor det kommer folk i fra de nærliggende stedene rundt, og da er det folksomt der. Arbeid som skal gjøres på kirka gjøres på dugnad..
Her ser dere kirken, og veslehuset i forgrunnen er ute do. Den gamle var revet, og en ny var kommet på plass. Man kan selvfølgelig bli tissetrengt der også..

Det var med andektighet man steg i land, og for en skjønnhet og for en stillhet man ikke finner andre steder. Et paradis rett og slett, og da tenker jeg ikke på vinteren!

Som dere ser er det mye ugress, og ikke alle graver som blir stelt. Er jo ikke sikkert det er etterkommere igjen, eller de kan ha flyttet... Mange gamle graver så jeg. Disse som man ser her var barnegraver av det jeg kunne lese.... Barn som ikke var så gamle. Noen døde sikkert i krybbedød, kunne ha vært født for tidlig, eller av andre sykdommer. Man skal huske på det var en annen tid..

Gåsvær ligger idyllisk til uti havgapet og turen dit med båt tok over 1 time. Og når jeg tenker på fremkommeligheten og hvordan de hadde det før i tiden så må det ha vært tungvint og få begravd sine døde. Vinterstid var det nok ikke noen mulighet kan jeg tenke meg. Noen av gravene var så gamle at skriften var vanskelig å tyde..

Den største båten var den jeg kom med, og som dere ser var det overskyet men ganske varmt selv om ikke solen var framme.. Fin plass til båten og det var flere som var ute i samme ærend som vi..

Bildet under viser to venninner og hun i midten er kusinen til min svigerdatter. Og hun i lilla lue er mitt eldste barnebarn. De fant seg en liten brygge som de kunne ligge å titte ned i sjøen eller bare skravle litt.. Vi andre fant oss en liten plass for å sitte for å kunne nyte litt medbragt niste med kaffe attåt.. Er jo ikke noen bevertning ombord i en sjarkbåt med andre ord...


Denne dagen som vi var der, var det folk i det ene huset som er brukt til ferie/fritidsbolig og de hadde en hund som kom å hilste på oss nysgjerrig som den var..

Vi prøver og finne ut om min manns oldefar kan være gravlagt her, men det er få og spørre fordi vi rett og slett ikke vet. Men vi holder på å undersøke fordi hans farmor var oppvokst i en av bygdene i nærheten av Gåsvær.. Og det var en god del som var i fra den bygda som var gravlagt der..

Finnes en nettside hvor man kan søke, men det er ikke så lett fordi jeg synes det er litt vanskelig nettside og skjønne oppbygningen på. Lete her, og trykke på noen knapper der og jeg får ikke fatt i den informasjonen jeg sårt trenger. Vel, kanskje det blir lettere når jeg skjønner mer av hva jeg trykker på?

Her er det ene huset som står der, og det synes til og være et flott hus. Liker den stilen det er bygget i, og hvor mange som bygger i dag har noe lignende stil..

Dagen vi var der ute var selveste St.Hans aften og jeg skulle også et annet sted senere på ettermiddagen sammen med familiemedlemmer men som svigerdatter sa at hun tvilte sterkt på at været var like perfekt til kvelden...

Jeg gikk å tuslet litt omkring, leste på støttene og gjett om de hadde mange flotte navn før i tiden. Hvorfor ser vi ikke disse navnene i dag? Men da kom jeg på da min eldste sønn ble født og min mor som kom med mange forslag til navnevalget.. Pål var et og jeg sa nei.. Gutten kunne bli mobbet på skolen med sangen "Pål sine høner", og derfor ble det et moderne navn til min mors store frustrasjon.. All ære til de gamle navnene, men i dag skjønner jeg henne på en måte!

Her hvilte det en familie, og noen var født tidlig på 1800 tallet.. Tenk før ute ved kysten hvor familier livnærte seg av havet, og fedre og sønner var med på Lofotfisket. Og kvinner og barn skulle klare seg så best de kunne der hjemme. Ta båten for å ro til butikken hvor de kanskje ble hånet fordi de hadde lite penger å rutte med og måtte handle på krita. Kjøpmennene hadde stor makt den tiden! Mange slitere med andre ord.. Både store og små...

Jeg har tatt mange bilder og det er vanskelig og velge hvilke jeg vil vise fram, og da blir det bare en liten knippe som blir vist.. Dagen min var bare så helt perfekt, og jeg koset meg så mye at det er vanskelig og beskrive med ord. Da passer det best
og beskrive det med bilder..

Mange flotte øyer er det og hva de heter husker jeg ikke. Men jeg ønsker vi hadde båt, og da vet jeg at jeg har villet besøkt alt jeg så og sett den bosettingen de hadde før om årene, og steder som er fraflyttet nå..

Jeg var også inne i kirken, det var nemlig en kar der og jobbet på dugnad ved å sette inn nye vinduer i kirken. En kirke bygd på dugnad må taes vare på, og all ære til de folkene som bor i rundt omkring som tar seg turen hit både titt og ofte, også under Gåsvær dagen!

Og en vakker dag tar slutt, og på turen tilbake ble det litt regn og da vi var kommet til butikken for å handle grillmat til St.Hans aften høljet regnet ned så endte jeg opp med pølser og brød til middag den dagen og skrinla alle planer om St.Hans treffet... Kanskje det klaffer bedre til neste år!

Takk for følget og ha en fin søndag...



20 kommentarer:

  1. Takk for en flott serie. Og tenkverdig tekst.
    Det er forunderlig å se. Nei, det er feil ord. Vemodig på et vis. Det var nesten som et annet folkeslag, den gangen. Og jeg tror mye av den standhaftigheten og jordnærheten er borte hos dagens "moderne" mennesker, som vil ha, krever og maser. Og som har det som i himmelriket i forhold.
    Misforstå meg riktig.
    Jeg ønsker meg ikke tilbake til dengang da. Men skulle likt å ha noen av de god egenskapene.
    Ha en flott kveld :)
    Mormor

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, ja ikke sant! Vi skulle hatt den styrken, og standhaftigheten som våre forfedre en gang hadde. Da har vi vært mer ydmyk og ikke så kravstor i dag! Jeg ønsker meg ikke tilbake, for jeg tror ikke vi hadde overlevd.. Man vil ikke en gang fått på krita på butikken heller..
      Ha en strålende kveld du også!!

      Slett
  2. Takk for fint lesning! Jeg lengter ikke mindre nordover nå... Kirka jeg er døpt i (Gimsøy kirke) er bardunert fast pga vær og uvær, men kirkegården der er da fortsatt i bruk. Sist jeg var der gikk jeg og kikket på de eldste gravene og leste gamle navn som man ikke hører idag.
    Ha en nydelig kveld!
    Klem fra Anne-Lise

    SvarSlett
    Svar
    1. Du må nå en gang ta deg turen nordover og til lenger enn bare Lofoten!
      Kan tenke meg kirker på værutsatte steder må nok sikres på en eller annen måte. Er litt spennende og vandre på kirkegårder og finne spesielle navn, og se meget gamle gravstøtter. En riktig god natt til deg. Klem

      Slett
  3. Forn et fantastisk vakkert stykke Norge og skjønner du kosa deg på denne turen- oser av god stemning :)

    Joda Solbærvin er kjempegodt- litt for godt :) Vi lagde det for noen år siden og jeg var kjempetørst da jeg drakk kald og god solbærvin- du kan si det sånn at jeg drakk litt for fort og litt for mye av den 17 % sterke vinen ! Derfor holder jeg meg litt unna den, hi hi :)

    Ønsker deg en flott uke Eva

    Klemmer fra Monica

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Monica, og vi bor i et vakkert land det er det liten tvil om! Enten om vi er sør eller nord, øst eller vest! Alle steder har sin særegenhet!

      Den solbærvinen høres bare så god ut, og ja er vinen god og sterk i tillegg går det rett i toppen noen ganger! Men nå skal jo du lage litt likør så det blir sikkert godt et glass til kaffe og kake...

      Ha en fin, fin uke! Klem tilbake!

      Slett
  4. For et idyllisk sted, og så stemningsfullt i vakker natur! Ser ut som du hadde en fin tur, bildene var nydelige og det var fin lesning. Takk for at du delte turen din med oss :)
    Stor klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. Var et sånt vakkert sted for sin siste reise.. Jeg hadde en skikkelig en fantastisk tur, og morsomt at bildene falt i smak og teksten. Måtte jo dele med dere.. Har jo flere turer som er tatt og flere bilder som venter på og bli vist.

      Stor klem tilbake..

      Slett
  5. Du har visst hatt litt bloggfri i sommer du også ser jeg. Men nå går det fort mot høst og mer innetid. Vi har vært på langtur og hygget oss med både bjørnesafari i Finnland, ørretfiske i Trøndelag og masse god mat. Godt med fine ferieminner. Hyggelig du tittet innom meg med en hilsen. Her er det hverdag igjen og jeg jobber hardt med tekst til en ny bok som kommer i høst.
    Ønsker deg fine sensommerdager og takker for titten. Fine bilder og tankevekkende ord hadde du lagt inn her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres ut som du har hatt flotte og innholdsrike turer både i nabolandet og her hjemme på berget! Er vel noen flotte bjørnebilder i vente på bloggen din tenker jeg. Kjenner forventningen vokse... Og bok høres spennende ut, og når du har fått utgitt den så må du tipse..

      Ha fine sensommerdager du også, og jeg skal følge med på bloggen din og andres fremover! Tusen takk for din kommentar som varmer godt i en mørk kveld i nord..

      Slett
  6. Hei Eva!

    Ikke skuffet etter å ha sett/lest dette innlegget heller. :) Hadde ikke regnet med det, forresten. ;)

    Flotte bilder som får meg til å tenke: "Der skulle du ha vøri, Karl". Tanken gikk også tilbake til de tider da livet var et helt annet, for de aller fleste. Der forskjellene var enda større enn de er i dag. Det har vi nok godt av å bli minnet om også.

    Mens jeg gikk gjennom dette innlegget, lurte tankene seg frem hos meg, om at det måtte ha vært fint å bo slik til. Om sommeren vel og merke. Men de fikk korreksjoner, klart og tydelig, slike steder egner seg best for en utflukt og på bilder.:) Vakkert var det i alle fall og fint presentert av deg.

    Takk for en fin tur og fine opplevelser gjennom tekst og bilder, Eva. Venter på mer jeg. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, der skulle du ha vøri Karl! Tror også at det må være flott og bo sånn om sommeren! Da har man fått ladet batteriene...

      Leste i avisen i dag at de planlegger å legge til en lakseoppdrett i nærheten og lokalbefolkningen er i mot.. Og byrådet tillater det.. Ille spør du meg...

      Kommer nok mer innlegg, men nå må jeg male meg ferdig i gangen.. Garderobeskapet kommer snart, og mandag er det naprapaten igjen. Nakken er kaputt.. Ha en fin, fin dag...

      Slett
  7. Så flott fortelling og vakre bilder. Herlig at du fikk oppfylt din drøm om å komme dit og det har du grundig dokumentert for ettertiden så man kan tenke seg tilbake ved å se på bildene. Vi har et vakkert land, det er sikkert. Med så mange spesielle steder.
    Ha en fortsatt fin dag!
    Ingun

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk, ja det gjorde godt å få realisert en drøm og få se plassen. Ei nydelig perle i havgapet som de har lyst å ødelegge med å plassere lakseoppdrett i nærheten..

      Det er mange perler her ved kysten, og båt skulle man ha hatt sjøl..

      Ha en fin, fin dag du også!

      Slett
  8. Tusen takk for gratulasjoner på bryllupsdagen vår!

    Så spesielt med en fraflyttet øy hvor minnene står igjen i form av graver.
    Det var nok tøffe tider og barn kunne vel dø av så mangt som vi ikke regner som så alvorlig i våre dager. Så fint at du endelig fikk turen til denne øya! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha, og det er spesielt med slike plasser. Kanskje det er flere man ikke vet om. Det var tøffe tider før om årene, og lønna var lav. Og jeg kan tenke meg at det var mange som la seg sultne om kvelden..

      Er veldig glad for at jeg fikk denne turen.. Ha en fin, fin dag..

      Slett
  9. Hei Eva, Lenge siden jeg har vært innom bloggen her oppe, så du hadde lagt igjen kommentar inne hos meg, takk det er koselig.
    Nå har jeg lest gjennom din blogg og må bare si flotte bilder av kirke og idylliske plasser, jeg har en gang i ungdomstid vært nordafor. (Karlsøy) og vet hvordan det er å bli "Hjulpet" i land fra båter, he he.. Savner det fine landskapet og de hjertelige folka nordafor.
    Ønsker deg og dine fine dager utover.
    Klem fra Jorunn Helene.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvor moro at du har vært ganske så langt nord og Karlsøy vet jeg av ja.. Og bli hjulpet ombord og på land må man ta til takke med hjelp. Uten så har jeg vel ramlet i havet kan jeg tenke meg.. Ha en fin dag du også.. Klem

      Slett
  10. Flotte minneverdige bilder, som kanskje en dag går i glemmeboken, og da tenker jeg på de gravstøttene..
    Vakker natur, og jeg skjønner du hadde en flott opplevelse!
    Får meg til å tenke på noen strofer..
    hvordan var de igjen..
    tider kommer, tider går, tider skal henrulle..

    eller var det vel tider skal komme, tider skal gå, tider skal henrulle..
    Livet er merksnodig igrunn.. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. De strofene har jeg hørt mange ganger, og ja du har nok rett når det kommer til gravstøttene. Livet er merkelig og det er det ingen tvil om. Jeg hadde en fantastisk tur og storkosa meg hele dagen!

      Ha en fin dag!

      Slett

Jeg setter stor pris på hilsen i bloggen min fra akkurat deg! Jeg tar også turen tilbake for å hilse på deg i din blogg!