søndag 17. februar 2013

I de beste familier

Jeg har en mobil som alle andre, det jeg liker minst er de ukjente nummer som dukker opp på displayet. Da orker jeg ikke å svare, for jeg er 100% overbevist at det skjuler seg en telefonselger og det som verre er.

Fredag i forrige uke startet telefonterroren, og det ringte to ganger. Og jeg tenkte ikke mer over det. Men selveste lørdagskvelden startet det opp igjen, tre ganger og jeg ble lettere oppgitt. Det måtte være noe veldig viktig som skulle selges. Pytt, pytt jeg skulle da ikke ha noe så jeg lot mobilen bare være luft.
Lørdager for meg er er en dag hvor jeg koser meg med å se "Hver gang vi møtes" og et glass vin i hyggelig selskap med med fjernsynet.

Ikke før de første strofene var sunget av Marions dag tikket det sannelig inn en sms. Jeg vet at du tror at jeg er en telefonselger, men det er jeg altså ikke. Jeg er slektforsker og har funnet en notisbok etter din bestefar i fra krigens dager.

Hva i alle dager tenkte jeg, glemt var vinen, glemt var fjernsynet og vips ringte jeg mannen opp. Klart dette måtte jeg få vite mer om. Mannen hadde funnet en notisbok etter sin bestefar og den var skrevet av min bestefar og skriften var vanskelig å tyde. Han skulle skrive historien og skulle ha med seg mye av det som var skrevet i notisboken, og måtte ha tillatelse i fra etterkommere. For min del var det helt i orden, men så kom jeg plutselig på min tante som er ganske gammel. Ca 93 år og hun levde da ennå. Men jeg kunne ikke garantere at hun var klar i hodet i såpass høy alder.

Mannen fikk da navnet til henne og hennes prektige datter min såkalte kusine. Etter å ha pratet en stund la vi på, og dagen etter fikk jeg en e -post i fra han hvor notisboka var skannet inn, og en beskjed om at han hadde snakket med min såkalte kusine. Jo, det viser seg at min tante døde i fjor sommer!! Jeg fikk meg en  overraskelse, for noe informasjon hadde jeg ikke fått og noe dødsannonse hadde det ikke vært i avisen! Kanskje det er en ny skikk nå, at man skal ikke informere slektninger lenger. Vel, vel, det er greit jeg er ikke lei meg for det. Det er mange år siden jeg satte tantene mine på plass da de tok seg til rette her da min far var på sykehjem og de lette etter noe de skulle ha. Da de ikke fant det ringte de til meg, og jeg gav de klar beskjed. Jeg fikk høre at jeg hadde tatt mange ting som de egentlig skulle ha, noe som ikke var tilfelle. Jeg svarte med at hvor mange søsken i verden forlanger 10 000 kroner hver av sin egen bror for å besøke han da jeg ikke bodde i Troms, men i Vestfold. Det ene ordet tok det andre etter, og jeg ble skjelt ut etter noter. Jeg var ikke av familien.

Jo, selv om jeg var adoptert var jeg like mye i familie. etter disse tumultene og etter min fars død kuttet jeg de båndene. Jeg har til og med blokkert de på facebook, så meg når de ikke. Jeg stusset veldig over at min kusine ikke hedret sin mor på en bedre måte, ved å ha en dødsannonse i avisen. Tante hadde jo venner, og andre slektninger som hun stod på god fot med. Kan jo være at det var hennes ønske hva vet vel jeg. Men uansett så gleder jeg meg til og få lese det han slektforskeren har kommet fram til, og på en måte bli kjent med historien som bestefar aldri snakket om.

Det for meg som er det mest spennende i disse dager er det som skjedde for et par dager siden. Min bror og hans samboer kom på besøk og de hadde med seg en gave som jeg nesten gråt over av glede var en slektsbok skrevet av min biologiske far! Nå sitter jeg temmelig fordypet i slekthistorie og han har brukt 30 år av sitt liv på denne hobbyen så det er mye som skal fordøyes. For meg betyr det tilhørighet. Vi har samme far, men ikke samme mor. Min biologiske mor har jeg så vidt sett et bilde av, men det var ikke noe god beskrivelse av henne som mor. Vet at hun døde av kreft men den delen av familien har jeg ikke kontakt med.

Vi har jo sett programmet på NRK 1 i beste sendetid mandag hvor man skal finne ut om slekta si, en bestemor eller oldemor og så nøstes det bakover i tid. En tid for oss var ukjent men som serien gir et ansikt. "Hvem tror du at du er?" heter programmet. Nå sitter jeg med en bok som for meg er blitt en skatt. Ikke alt er rosenrødt, og noen av dere har sikkert sett "Sporløs" og " Tore på sporet", og mye av det fremstilles som rosenrødt. Jeg kan si for min egen del at jeg har hatt en god barndom, jeg ble bare ikke akseptert av mine nå avdøde tanter på farssiden. Jeg var jo det sorte fåret, den som kom inn i familien og karret til seg alt som de ikke kunne akseptere og derfor følte jeg meg aldri hjemme i den familien!!

                         

tirsdag 12. februar 2013

Fugleliv og refleksjoner

I denne strenge kulda har jeg slett ikke glemt småfuglene.. Men det er jo en annen sak å ta bilder av dem synes jeg... Jeg må visst ha en fotoskjuler fremfor vinduet slik at jeg er i skjul, men at linsa kun vises. Men det tar seg ikke ut.. Her har jeg brukt Nikon kompakt kamera 42 x optisk zoom.. Med andre ord under gode lysforhold og med stativ er det mulighet for å ta gode bilder. Jeg skal få sjekka opp om det finnes stativ til kamera så kan jeg ta den med når jeg drar på ferie. Mye lettere enn speilrefleksen.

Nikon finner du her og den er ganske rimelig. Jeg er veldig fornøyd. Sitter godt i hånden og er veldig lett..

Denne er vel en kjøttmeis, eller hva? Synes den lignet på blåmeis.. Men i farta husker jeg ikke hvor jeg har lagt denne fugleboka som man sjelden titter i... Men i hvert fall det er en meis.. Enkelt og greit.. Synes den er så søt...

Hver morgen er det spurvene som virkelig slår seg løs i matfatet. De er skrubbsultne... Meisen er mer forsiktig, den kommer når de andre har forlatt matfatet. Og da tar de å spiser av meisebollen... Og den tredje er sjura.. Men ho flakser med en gang jeg viser meg eller om ho merker bevegelse bak gardinen.

Er det noen av dere lesere av bloggen min som vet hvordan man går fram for å lage fuglemat selv? Bruk av matfett, solsikkefrø, brødsmuler, hva annet? Jeg vil jo ikke at noe er skadelig for disse søte skapningene. Tenker at det er billigere.. Men man får kjøpt på Plantasjen.. Tenkte og finne et sted hvor jeg kunne plassere slik at det kom noen fine fugler... Snike meg inn på havørnen når den hviler på steinen i fjæra, men den sitter bestandig på den steinen og med ryggen til... Da må jeg få meg vinger og kunne fly og slik få den i posisjon... Snakk om å ha en livlig fantasi..

Denne her kaller jeg for Pjusken.. Han har holdt til her siden i fjor sommer.. Han jager unna alt og alle. Forsyner seg grådig, og når magen er mettet så kommer de andre. Det er krangling og kniving om den beste plassen, og den beste maten... Det er aldri kjedelig..

En og annen gang ser jeg en Dompap, men det er en sjelden gjest og dukker den opp, ja da kan du være viss på at da ligger ikke kamera på plass! Eller at batteriet er flatt. Mye som kan skje nemlig..

Vi går mot lysere tider, eller det er blitt allerede veldig lyst på morgenen, og jeg er blitt morgenfugl.. Ikke til å tro.. Før jul, gjennom jula og et langt stykke uti januar så våknet jeg ikke før i 10 tiden på formiddagen. I dag var klokken halv åtte.. Nå begynner det å ligne noe... Slutt med og være syvsover!

I går da jeg kom hjem i fra sykehuset fikk jeg høre at en kjent vokalist i bandet Unit Five døde 63 år gammel.. Jeg husker tiden hvor platene ofte ble spilt, for musikken var fin. De startet opp i 1970 under et annet navn og det var Tass. I 1975 ble navnet endret til Unit Five. I 1982 ble de oppløst, men ble gjenforent i 2001 og gav ut to plater etter det.. R.I.P. Tore Hansen..




torsdag 7. februar 2013

Og bo på landet byr på action...

Denne damen her våknet opp til - 14 kalde blå, men jeg har da mine tvil på temperatur måleren som går på batteri og er en sak som er plassert på taket.. Når det er sprengkulde ja da tappes batterier, og det er noe alle vet..

Da jeg skulle ut for å sette på varme i bilen, men kan si at jeg ønsker meg en fjernkontroll som starter hele greia og så er bilen tint og varm til jeg skal kjøre.. Mannfolk vet hva det heter for noe, men jeg er ikke teknisk begavet men kvinnfolk vet hva jeg mener. Det er kaldt å stå der å skrape is til neglespretten tar deg!

Vel, ute på jordet ser jeg en stor flokk med reinsdyr.. Jeg skulle bare ha lokket de inn i garasjen og fylt opp fryseren i stedet, for nå er jeg sånn passe lei av den flokken på 13 dyr rundt huset. Driter gjør de til gagns, små svarte erter som ligger som et spor. De spiser alt som befinner seg i hagen, planter og busker..

Har fått høre at de kommer med trailerlass og setter av rein over hele øya, og om dette er tilfelle det vet jeg ikke.. Men om du synes det er attraktivt og nærmest kjøre ned eller få hagen oppspist så velbekomme. Ikke vil jeg ha reinsdyr stek eller finnbiff...

For noen år tilbake til en annen bygd vi bodde i da, kom det en snørik vinter. Og med snøen kom reinen, og den spiste alt også søppel som var satt på trappa og den gangen hadde vi ikke renovasjon slik som i dag. Og søppel ble kastet i fjæra. Da var det lov om du bodde på landet..
En eldre mann så seg lei av å plukke opp søppel som reinsbukken hadde strødd om seg på trappa at han neste gang fylte posen med sukker og satte det på trappa.. Og reinen han kom.. Spiste seg god og mett, og ikke lange stunden etter lå han død på jordet.. Og etter hvert ble det mange tilfeller av døde rein. Men jeg tror at noen rett og slett sultet i hjel, for det lå en svak og utmattet en utenfor vårt hus.. Ringte til reineieren den gangen og ba han komme å plukke opp dyret for det verste jeg vet er dyr i nød..

Nyter morgenkaffen min i fred og ro, og der ble jeg oppmerksom på noen dyr ved skogbrynet.. Sannelig en flokk med 8 elger.. Herregud, går det virkelig an... Hele 8 stykker på en gang!!


Jammen er jeg glad for at jeg ikke var på veien, for jeg vil helst slippe å møte dem.. Ei fortalte her for ikke så lenge siden, at hun hadde talt 15 elger fordi deres hus. Den ligger ved siden av tråkket. Der satt hun i godstolen å telte... Har elgkjøtt i fryseren, men kjøttet var lite mørnet synes vi, og han som solgte hadde ikke latt det henge lenge nok.. Men til høsten får vi kjøpt litt hos naboen som er elgjeger..

For en spennende morgen a gitt.. Rein og elg på vandring.. Neste er vel gaupe og ulv som spaserer på jordet, man kan jo aldri vite hva som befinner seg rundt hushjørnene.. Kan vi vel??

Bilen fikk jeg tint, og skrapet is av rutene og kommet meg avsted...


søndag 3. februar 2013

Hvilket er den beste juicepressa?

Jeg tok meg turen inn til Artemisiasverden for å se hva hun anbefalte denne gangen, og hva finner jeg? Jo en bok, og juicepresse... Meget, meget interessant!

Har vært med i Vektklubben siden juli i fjor og tatt av 7 kilo til nå, og det er mistenkelig mange kilo som legger seg på magen når man stumpet røyken for over fire år siden. Jeg var jo rivende dyktig til å legge vekk en uvane for å begynne med en ny, nemlig å belønne meg med et glass eller to med rødvin på fredager... Hvem er det jeg forsøker å lure? Jo, ikke annet enn meg selv. Jeg har blitt litt flinkere og latt vinen være, den er ikke til kos.. Bare av og til..

Linken for juicepressa Artemisia la inn får jeg ikke opp, og finner ikke en liten men effektiv juicepresse. Nå som mannen skal på havet igjen, hadde jeg en måned å kose meg med juice og trening... Har en assistent stående inne i skapet sitt, og har funnet en slags presse til den. Men vet ikke om den er god nok.. Tenkte bare å ha en ved siden av brødristeren! Denne ser jo ok ut, kanskje for dyr og for dårlig? Har du tips kom gjerne med det!

Ellers er jeg blitt veldig glad i Biola.. Skummet biola med skogsbær og vaniljesmak, heller litt i en beholder og øser i litt ferske blåbær, samt bringebær, og en dæsj med frø i fra granateple og bruker stavmikser og det blir en herlig drikk på kvelden. Det er da man får lyst på noe å putte i munnen..

Boken med oppskrifter fant jeg her siden jeg er medlem i klubben, og betaler kontant med en gang.. Nå er det bare juicepressen jeg skal finne og få i hus. Og torsdag starter jeg på Stamina Hot etter flere måneder pause grunnet kapsulitten!

Øvelsene som jeg fikk på sykehuset har fungert flott for meg og skulderen er så god som ny... Gjett om jeg gleder meg til å komme i sving, og kan like gjerne spandere på meg en personlig trener så blir det umulig å sluntre unna eller å finne på unnskyldninger!

Nå har jeg fått en sønn flyttende hjem på gutterommet, men han er heldigvis ikke kresen i matveien og trener for fullt han også så kanskje vi kan bli strammere i kroppen og sunnere i matveien? Det er lov å håpe!

Siden jeg la om kostholdet har jeg ikke vært syk av hverken influensa, halsbetennelse, lungebetennelse, og reksjuka. Mye av dette har barnebarna hatt og vært virkelig dårlig. Jeg har passet unger og vært barnevakt, og trøstet og hjulpet til så godt jeg kunne, men selv har jeg sluppet billig unna!

Kom over denne bloggen om en som kjemper sin kamp mot kiloene, og den er en fin motivasjonsfaktor!

Håper dere har en fin søndag og kom gjerne med tips hvor jeg finner en god juicepresse!