søndag 22. desember 2013

Fibernett og problemer...

Omsider kunne man logge seg på fibernettet, men det var mye klabb og babb.. Vi skjønte ikke så mye, men fikk ordnet til slutt. Telenor ble sagt opp, og dermed fikk man sjokk når man skulle sjekke e-postene sine for nå kom man ikke inn i det hele tatt. Har fått opprettet ny e - post og det er den du ser her på bloggen.

Har fått endret hos de viktige nettsteder med ny e - post adresse så da skulle den saken være i orden. Her på bloggen går det ikke å endre.. Og kanskje det går men jeg har bare ikke funnet helt ut av det. Må nok ha hjelp for å koble til den trådløse printer opp mot router og pc, det er noe vi ikke forstår. Tungvint er det..

I går bakte jeg Sarah Bernhardt kake i langpanne, og oppskriften finner du her og den kaken er mektig med kalorier, men jammen er den god.. En skikkelig konfektbit til kaffen kan jeg alltids unne meg..
Heldigvis at langpanna passa inn i kjøleskapet, og når kaken var ferdig så skar jeg opp i passe biter og la de i boks og hadde matpapir mellom lagene og putta hele greia i frysa.

Om du vil ha oppskriften besøker du Det søte liv, og der finner du en flott blogg med oppskrifter på det alle meste som hjertet begjærer..

Det er en fin mulighet for å printe ut oppskriften, og så setter du den bare i en mappe og har det lett tilgjengelig. Jeg hadde ikke en gang hørt om kaken, før en eller annen nevnte det på Facebook. Da la jeg bloggen til en av mine favoritter... Selv mannen som ikke er glad i søte kaker med mandelbunn og mye stæsj synes denne var helt perfekt! Hva er det mannfolk? Enten liker man det ikke, eller så spiser de opp hele kaken nesten!! Denne passer nok til alle anledninger, og selv mine godt voksne barn synes den var helt konge blant kakene!!


Ikke helt perfekt her, glemte jo å lage litt mønster i glasuren, men pytt, pytt.. Kaken smaker jo like godt for det..

Det er brukt meierismør og fulgt oppskriften til punkt og prikke.. Kokesjokoladen er 70% og da ble glasuren blank og fin sammen med litt meierismør og svak oppvarming i liten kasserolle. Enkelte ba om å få oppskriften, men jeg sendte link til selve bloggen.. Har en kake til å bake i morgen, men da er det bunnen, og så blir den pyntet julaften. Fant den på den nevnte blogg.. Skal bli spennende så jeg legger vel godt på meg i jula..
Litt goder skal man i livet ha..

Blir litt travelt i morgen, og skal handle litt mat og forskjellig. Koke julegrøt og bake bunnen, og steke en lammeribbe som jeg skal ha julaften i tillegg til den tradisjonsrike svineribba som jeg ikke tåler, og derfor blir det lammeribbe ved siden av! Vi blir 7 stykker til bords julaften, og da er lille prinsessa her og vi gleder oss veldig til det! Jeg vil gjerne dele denne som en facebook venn la ut på statusen sin..

De fleste av oss går inn i julehøytiden med mange forventninger. Familie, venner, selskap, mat og hygge. Men ikke alle har det slik. 
For noen er høytider det verste!
Det er tiden for følelser i fokus.
Noen har mistet noen de er glad i i ulykke eller sykdom.
Ikke alle kan gi sine kjære gaver og luksusmat.
Andre er ensom.
Barn som håper at denne høytiden blir alt forandret, og en kan ha hygge og kjærlighet, ikke vold og fyll.
Julen og høytider vekker mange minner.
Minner om alt som har vært, med de man er glad i.
Men også tanker om fremtiden og hva den bringer oss.
Mine tanker går til alle som ikke har det så lett i høytidene.
Håper mange skrur ned alt jule- maset og jaget, forventningene, og heller fokuserer på det som er viktig, KJÆRLIGHET, HÅP, FRED.


En varm juleklem til dere alle, og en riktig God jul!

søndag 15. desember 2013

Tro om jula er i rute?

Noen ganger kommer jula ganske så overraskende på de fleste, også til meg! Hadde liksom panikk før jeg på en måte hadde begynt.. Synes jeg var helt i rute forrige år, men ikke dette året!

Hele høsten har gått omtrent til denne tannlegen som skulle sette på bro oppe i munnen allerede i slutten av mai.. Like etter sydenturen var jeg hos en svensk tannlege.. Han slipte ned på den ene siden av munnen og satte på en imidlertidig bro oppe. Den gikk jeg med lenge, og jeg hørte ikke noe mer før til høsten.

Dagen før jeg skulle til tannpleieren oppdaget jeg at en tann var borte. Og dagen etter skulle det vise seg at det var borte, men den tannlegen jeg hadde gått hos hadde rett og slett glemt meg. Var visst helt ute av systemet og time hos den tannlegen jeg hadde gått hos var plent umulig og få time hos på stående fot. Jeg fikk komme til en annen.. En fantastisk norsk tannlege til og med.. Nå har han slipt og ordnet, og neste uke skal broen settes på, og de skal følge meg opp.
Innimellom slagene med tannlegen har jeg styrt med julegavehandel og julebakst. En gave gjenstår, og en kakesort står på programmet..

Da er jeg nesten i boks likevel. Mens jeg venter på denne broen må jeg lide meg igjennom nervesmerter og isning i tennene. Men det går seg nok til vil jeg tro..

Trening har det ikke vært denne uken siden det var juleavslutning på skolen og andre ting.. Men vi får trent i neste uke og det ser jeg fram til.. Røre på seg er blitt viktig for meg! Pusten er blitt mye bedre, og ikke så fort sliten som tidligere.

Kom hjem i dag med denne hvite julestjernen i fra Mestergrønn og kvaliteten ser ut til og være veldig bra. Håper den overlever jula og at jeg ikke har vannet den i hjel, har nemlig en tendens til enten å vanne ihjel eller la de tørke ut! Akkurat som jeg glemmer at jeg har blomster i hus...

Værmessig har vi hatt mye snø, så har det bøtta ned, storm og stilla.. En dag var jeg totalt innesnødd og måtte be en nabo med traktor og fres for å ta opp veien for meg slik at jeg kom meg på butikken.. Alle frø i fuglehuset for avsted med vinden så det må fylles på før kjøttmeisen kommer å hakker på vindusruta.. Med andre ord ikke kjedelig i det store hele..

Mannen pyntet vinduet oppe i gangen til meg slik at jeg slapp å feste de blå lysene i selve vinduet med tape. Og nissen han er flyttet ned til stua hvor han venter på at lille prinsessa skal komme på julaften å nusse litt på han! De to er perlevenner må vite..

Noen kakesorter er kommet i boks, både med sukker i og uten sukker.. Krumkakene ble det mye av, alle er så glade i krumkaker. Tror jeg laget til et helt fotball lag.. Ene boksen er forbeholdt de som holder på å endre livsstil, og spiser sunt. Jeg synes de ble gode, og har planer om litt kesam med vaniljesmak og litt bær vil bli forfriskende godt. Vekten minsker stadig, og over 12 kilo er borte og 20 cm har minska i fra midjen.. Det nytter om man bare gir seg selv tiden det trengs..

Julegavene er heldigvis i boks, og mannen sin kom i posten. Gjett om han ble nysgjerrig. Men klarte neppe å gjette på hva esken inneholdt. Jeg sjekket jo først opp i diverse butikker i byen men fant ut at det var så langt mye dyrere så jeg endte opp med å ta det i fra nettet. Og langt billigere pris. Skal jo bli riktig så spennende på selve dagen..


Mannen holder på å lage islykter, etter oppskrift han har sett på nettet.. Skal bli riktig spennende å se hvordan resultatet blir og om han får det til.. Men værmeldingen er ikke videre oppløftende fremover men håper metrologene tar helt feil!

Med andre ord, jula er i rute og jeg ønsker dere alle en riktig God jul!




søndag 8. desember 2013

Julemarked på Hella

På facebook kom jeg over denne linken som viste til at det skulle være julemarked like i nærheten av hvor vi bor.. Og slik som jeg forstod var det første gang.. Første dagen var i går lørdag, og da dro vi ikke siden vi tenkte at det kom til og være stappfullt..


Avisen viste et innslag og her ser du en liten videosnutt og fullt var det. I dag var det like så strålende vær og vi tok godt med klær på oss og lot bilen stå hjemme og det gjorde bare godt for kroppen med en forfriskende marsj.. 

Her går vi opp, og helt egen julegate... Heldigvis hadde jeg sekken på ryggen i tilfelle jeg skulle handle noe, og man vet jo ikke hva man kunne komme over. Lefser til jul ville jeg ha tak i, og det fant jeg i siste liten. Hun var nesten fri.. Men da har jeg sikret julelefser... Selv om jeg omtrent holder meg langt unna sukker!! Men en bitte, bitte liten bit unnet jeg meg og søtt var det, litt for søtt etter min smak. Men det liker mannen må vite! 

I går var bilene parkert ved begge sider av den smale veien og det skapte visst noen farlige situasjoner. I dag var det kun en side, og to vakter. Meget bra. Mange ønsker at dette skal bli en fast tradisjon i mørketiden. Jeg støtter den for det er virkelig en avbrekk i hverdagens kjas og mas. Jeg fant nemlig julestemningen til fulle.. Jo da, jeg er nå ikke ferdig med julegavene, men det skal mannen hjelpe meg med i løpet av uken som kommer for han har stukket av med bilen.. En siste tur med båten før jul.. Han går ombord etter en måned.. I mellomtiden skal jeg steke krumkaker og kakemenn.. Tror det blir jul her i hjemmet også!

Vi har jo ikke sol men mørketid, og jeg kom over denne.. Virkelig en vakker stemning. Måtte vente en liten stund før jeg fikk tatt bildet fordi det var så mange som sto fremfor eller inni i denne lyslavoen som jeg kaller det for. Som dere ser vi har snø så det holder... Når været er slik som nå, da er mørketiden virkelig vidunderlig og lyset er helt spesielt.. 

Hvordan det går ellers sånn i hverdagen min? Jo, uken består av minst to treninger og pusten er blitt merkbart mye bedre og mørketiden som før var et ork og komme seg igjennom er nå en sann fryd av overskudd og glede.. Strikkekafeen har vi ennå, og jeg har ikke vært de siste gangene siden jeg ikke hadde anledning til å dra. Men etter jul skal jeg og da skal det nok et slumreteppe startes på.. Det femte....

Ellers er kjøttmeisen veldig flittig gjest på fuglebrettet.. Når det er tomt for mat da setter han seg i vindus kanten å hakker i ruta... Som dere skjønner jeg er matmor... Det går mye mat.. Og for en kort tid tilbake var det et knalltilbud på Felleskjøpet og vi slo til... Her kom det et nytt fuglehus, + en ring som man trer meisebollene inn i.. Det er en minus med det fuglehuset, og det er at når det er sterk vind så flyr alle frøene ut.. Og vi skal finne et nytt sted og sette den.. Eller finne en annen løsning på det problemet.. 

Derfor, ikke glem å mate småfuglene for vinteren er veldig hard for dem... 

torsdag 24. oktober 2013

Lange bloggpauser og være sosial...

Jeg beklager den lange bloggpausen, men noen ganger strekker ikke tiden til... Eller så har man lite overskudd og sysler med mye annet..

Første helgen i september gikk jeg på "Strikkekafe", og her strikkes, hekles, og broderes det og man har det riktig så trivelig.. Jeg tok med mitt store hekleprosjekt ala som denne bare i andre farger.. Har heklet i hver ledige stund, og noen får julegave! Men det kan jeg ikke vise i tilfelle de stikker innom bloggen..

Garnet har jeg handlet hos SparKjøp og det kan bestilles enten i nettbutikken eller stikke innom en av deres butikker.. Jeg liker tiltaket om Strikkekafe, for det er sosialt og givende. Vi betaler for kaffe og kake, og pengene går inn for å betale leie..

Gleder meg til første søndag i november! Da blir det skravling..

Videre har vi gratis tilbud om trening på gymsalen på skolen her i bygda... To flotte damer som leder hver sin gang en gjeng damer i forskjellig alder... Den eldste er vel over 60 og den yngste er ca 16.. Men du verden vi får kjørt oss, og svette blir man.. Hver mandag og onsdag er jeg på trening og det beste av alt, det er gratis.. Vi stortrives, og det er en hyggelig gjeng!! Jeg har ledd av at jeg pådro meg muskelstrekk at jeg ikke kunne gå på to dager. Mannen ble alvorlig bekymret der jeg hinket rundt på krykker... En dame sa til meg at husk nå på at vi blir jo ikke yngre, men eldre og må ta det litt med ro i svingene... Er heldigvis bra nå! Etter jul skal jeg starte opp med svømming en gang i uka, og det er trening i bassenget.. Heldigvis varmt vann... Jeg skal nok finne formen og vinne pusten tilbake innen våren for da blir det nye fjellturer..

Tirsdag i neste uke er det Fotoklubb, og med samlinger 2 ganger i måneden. Det er en flott gjeng mannfolk som er dyktige fotografer som starter opp her i bygda.. Vi låner skolen til det formålet, og det er jeg kjempeglad for. Heldigvis er det damer også med, og alle vi har noe å lære av hverandre og dele en felles hobby. Planer om fotografering ute er det også, og vi kan komme med det kamera vi har.... Forstår dere nå at jeg er plutselig blitt en veldig travel dame?

Jeg skal ta meg tid til å besøkt dere bloggere, og takker for alle kommentarer som kom inn til mitt forrige innlegg. Jeg har ikke glemt dere, men når døgnet får for lite timer da rekker jeg ikke overalt...

CARPE DIEM, grip dagen og nyt den for alt det den er verdt!






torsdag 22. august 2013

Om å utfordre høydeskrekk..

I tidligere år var min bedre halvdel mye på rypejakt inntil knærne begynte å trøble og han fikk noen operasjoner med menisken.. Tok ufattelig lang tid og bli bedre og han skrinla alt som het turer ut i naturen. Men mange ganger satt han å erindret om sine turer blant annet til Lakstinden.. Og når han ble så pass i beina så skulle han vise meg sitt yndlingsfjell..

Siden jeg har bodd i nærheten så visste jeg veldig godt av fjellet som en gang var ti på topp tur, og vi kunne legge i vei i begynnelsen av juli.. Været viste seg i fra sin beste side her hos oss, men ikke fullt så lovende på yttersiden..

For å vise dere den tegnet ruta så er det fra toppen der vi tok veien ned, mens vi gikk mer til høyre og kom opp langs åsryggen.. Bildet her er lånt hos Ryggsekk en fantastisk turblogg og flotte bilder som gjør at en får lyst til å gå på tur selv.. Resten av bildene som jeg kommer til og vise her er tatt av meg..

Vi startet som sagt i juli, og jeg hadde omtrent ikke pust så det ble noen stopp.. Heldigvis har man jo ventoline i sekken så sånt sett berget jeg meg og ved å ta tiden til hjelp.. Vi bruker ca 30 min å kjøre i fra oss for å komme til yttersiden av Kvaløya. Eneste minuset her er dårlige parkeringsmuligheter. Men vi fant en plass å sette bilen mens vi belaget oss opp i høyden..

Her ser dere veien og i krysset der og tar til høyre så kommer man til Sommarøya. Og veien til venstre går til Brensholmen. Og jeg tror den bakerste fjellet der ligger på Senja. Været var grått denne dagen, og tåka begynte å komme, og vi fryktet regn..

Videre oppover bar det, og da vi var kommet litt over den første bratte kneiken var tåken kommet ned i fjellsiden, og regnet slo inn. Vi fant hos en plass å sitte litt i le for vinden og med regnponcho på fikk vi oss kaffe og litt medbrakt niste mens vi diskuterte hva vi skulle gjøre. Men det ble verre og verre, og da fant vi ut at vi heller skulle satse på en ny tur men da mot ettermiddagen. Fredag i forrige uke opprant dagen, og vi ladet batteriene for nå skulle toppen nåes. Når jeg først har satt meg et mål er det viktig for meg og kunne nå det!

Må presisere at de første bildene er fra første turen og hvor været som sagt ikke spilte på lag med oss. Veien fører oss mot Hillesøya, det er den dere ser der bakerst. Sommarøya ser du ikke her på bildet. Denne veien kjører jeg når mannen skal hentes når båten ligger på land, og han har tid til en tur hjem eller går på fri. Grei vei å kjøre men dårlig standard og smalt.. Verst på vinterstid synes jeg.. Men tar man det bare med ro vil man før eller siden komme fram..

Jeg kan virkelig det med å nyte utsikt uansett hvor jeg er! Enten i fra veien eller til fjells. Nå siden i sommer starta vi med å ta oss turer ut og det har vi ikke angret på. Hvorfor jeg begynte, tja si det det startet med at svigerdatter hadde satt seg et mål om en fjell hun ville opp på når hun hadde ferie. Vel, jeg sa at jeg skulle bli med men vi måtte jo starte et sted. Som sagt så gjort, men hun fikk dårlig tid og ferien var over og vi fortsatte da.

Vi ser ut mot havet så langt øyet rekk, og snart hadde vi passert stedet hvor vi hadde en rast fra første forsøket for å nå opp til toppen.. Vi fulgte en sti, og snart tok av fra den og fortsatte langs vannet og fikk fylt vannflaskene. Og jeg så langs åskammen at det ville bli en tøff tur. Bratt men ikke at det skremte meg selv om jeg synes det er tungt. Det var satt opp pinner slik at vi kunne følge veien videre opp, og jeg satte meg et nytt lite mål. Nå hver pinne, og når det var gjort var jeg et steg nærmere toppen..

Vi fikk da tid til en kafferast, og spise litt for og få energi. Været var nydelig, sol i fra blå himmel og ca 16 grader. Heller ikke en eneste mygg var å se, ikke en flue, eller klegg. Merkelige greier, men det var godt uten de plagsomme insektene...


Her passerer vi vannet, og en fint sted for å fiske vil jeg tro og mannen var helt sikkert syk etter å bare slappe av og nyte fjellroen ved et fiskevann, men det var jo ikke det vi var kommet for å gjøre nei.. Når vannet var passert startet oppturen, og jo lenger opp vi kom jo mer vind var det. Etter ti på topp ruten så er den veien den raskeste å gå opp og ned, og kanskje bruke litt over en time. Men i min alder, og med ekstrem dårlig pust tar ting tid.. Jeg går ikke på fjellet for å stresse, og klare en tur på kortest mulig tid, nei jeg går for å kunne nyte og kjenne at jeg har brukt kroppen. Den gode følelsen når man kommer hjem, og kjenne slitenheten i kroppen.. Jeg er neppe alene om det..

Opp til venstre her bar det, og jeg funderte veldig på hva jeg ville få se jo nærmere toppen og varden jeg kom.. Vet jo at det er flere fjell i bakgrunnen som man ikke akkurat ser på bildet.. Pinnene langs siden viste vei, og det var bare og få føttene med selv om jeg kunne kjenne det godt i leggene.. Med litt hvile så kommer man seg alltid videre... Motsatt side var mer som en fjellrøys og ulendt terreng og ikke egnet for turterreng selv om jegere gjerne kanskje må gå ned for å hente rypa de har skutt. Man vet jo aldri hvor fuglen lander..

Som overskriften i innlegget nevner så har jeg høydeskrekk. Mannen vet om det, men hvor alvorlig den er det visste han ikke da vi kom opp.. Jeg var ikke redd på oppturen, og hele tiden trodde jeg at vi gikk ned samme vei som vi kom.

Her ser vi bygda Sandneshamn som ligger i Kattfjorden. Her er plassen mannen min kommer i fra, og hvor vi bodde i 11 år.. Jeg bodde i det hvite huset på neset der.. Omtrent..

Fjellet som du ser der er Vasstinden og er 950 moh og kanskje jeg en dag kan kurere min høydeskrekk og kan komme meg opp dit.. Det er en drøm jeg har hatt i mange år, jeg har venninner som spør om vi kan ta turen dit opp. Men høydeskrekken den stopper meg.. Hvordan fikk jeg det, og hva var årsaken? Jeg tror det kommer av at jeg en gang datt ned i fra et garasjetak å hang og dinglet etter takrenna og da var jeg 10 år.. Moren min reddet meg den gangen, og etter det holdt jeg meg unna høyder. Men med årene så har denne skrekken bare blitt verre, og jeg har skjønt at det ligger nok mer bak kanskje noe som har skjedd i et tidligere liv og som man tar med seg inn i dette livet..


Her er varden og den røde postkassen! Jeg var oppe varm og svett!! Men du verden hvor mye vind det var, og man holdt nærmest på å blåse avgårde! Om bilder blir uklare så skyldes det vinden som får tak i kamera og det blir små rystelser.. Kunne bare glemme å ta meg en rast med kaffe for jeg fant jo ikke le noen steder uten at vinden røsket tak i meg. En liten kuling var det nok til tross for klarvær og sol..

For en utsikt, og jeg vet å kunne nyte det også. Så nær himmelen man på en måte er, selv om dette er en liten topp på under 500 moh, men med omveien tror jeg nok at den var noe lengre!

Her ser dere meg, ikke med armene i været og jubelbrøl, men likevel varm og svett.. Jeg var oppe.. Etter inntak av vann var jeg klar for å gå ned. Og da mener mannen at det ikke er så bratt ned om vi tar den opprinnelige veien.. Greit tenker jeg og jo fortere hjem desto bedre...

Vel vi begynner nedstigningen, og da jeg fikk se hvor bratt det egentlig var, og hvor høyt jeg var oppe, og ser havet så slår skrekken til. Jeg var som paralysert av frykt, hjertet banket ekstra, svetten rant og knærne begynne å dirre. Vi kom lenger ned, og så var det liksom litt lettere og man så ikke det ville lenger og jeg tenkte at dette vil da gå bra..

Men gjennom ura og uten noe holdepunkter ble det verre, og snørr og tårer rant. Mannen angret seg veldig for ruten vi tok ned han ante ikke at det var så bratt. Men så fikk han se høydeskrekk i praksis. Han foreslo at vi kunne gå opp igjen, men jeg var så sliten allerede i leggene og lårene at vi måtte bare fortsette på det vi hadde begynt på..

Enda et vann som lå nedfor varden, og her er det ikke fisk i det hele tatt. Sola var i ferd med og gå ned i havet og kanskje fikk man noen fine kveldsbilder om jeg klarte å holde tunga rett i munnen og kamera beint, men vind gjør sin del av jobben..

Brattere, og brattere ble det og vondere og vondere i beina. Tåa presset mot turskoen og vondt ble det, kramper under føttene av og til gjorde nedstigningen tungt belastet. Hva var verst, å gå opp eller å gå ned.. Jo, det er å gå ned... Ille var det å høre mannen som gikk å angret hele greia med denne turen og at han ville ta gleden i fra meg ved å gå i fjellet.. Åh, nei da kjenner han ikke staheten min og viljen jeg har for å komme meg igjennom dette..


Solen badet litt av himmelen rød, men du verden jeg var så skjelvende at jeg omtrent ikke klarte å holde kamera stødig. Satte jeg meg ned, kom jeg meg heller ikke opp. Vinden ble sterkere og sterkere og jeg trodde ikke at veien skulle ta slutt. Alt jeg ville var å komme meg ned til bilen før det ble for mørkt.. Omsider kom vi ned, og jeg kunne puste lettet ut selv om jeg var nær ved å gi helt opp.. Men en ting er sikkert, jeg kommer til å ta den turen igjen men da skal jeg gå opp samme vei som sist, og den veien blir det samme som blir tatt på returen. En slik prøvelse som dette setter jeg meg ikke en gang til, og mannen ja han var mest redd for at jeg hadde mistet gleden for fullt, og derfor ble han ekstra glad når jeg sa at jeg kommer til å gå der en gang til..

Lørdagen opprant med gangsperra i legger og lår, og nakken hadde stivnet totalt.. Veien var ikke lang til naprapatdoktoren og jeg er nå i fin, fin form og søndag blir det en til Fløya. Og vi går opp, og tar Fjellheisen ned..

Her ser dere broen som er enveiskjørt, denne går over til Sommarøya. Den lille her i midten... Er trafikklys slik at vi ser når det er trygt for å kjøre over..

I morgen feirer vi dagen til yngste datteren vår som fyller 22 år.. Og dagen feirer vi i morgen ettermiddag...


søndag 11. august 2013

Endelig ble en drøm realisert!

I mange år har jeg drømt om og få besøkt øya Gåsvær som ligger nord for Kvaløya utenfor Tromsø. For å komme dit bør du ha en båt, eller at du blir fraktet dit av noen som har en båt.. I 1987 skulle vi få døpt vår eldste datter, og ble tilbudt å få henne døpt i Gåsvær kapell som er en langkirke og ble bygd på dugnad i 1941. Øyas høyeste punkt er 21 moh så vinden vil ta godt i her, hvor det befinner seg tre hus og et naust, og ingen fastboende...

Min svigerdatter hentet meg en dag i juni og vi satte kursen til hennes hjemsted Tromvika hvor hennes far ventet på oss og flere andre med båten sin.. Jeg følte meg virkelig beæret over og få lov til og være med på selveste St.Hans aften. Himmelen var grå, men det var ikke så veldig kaldt og man hadde kledd seg etter forholdene. Sekken var pakket med mat, kaffe, og kamera..

Jeg kom meg ned i båten selv om man måtte klatre litt i stigen i fra kaien.. Men sterke mannfolk hjelper gamle kjerringer som er helt kløne på slike ting og har høydeskrekk i tillegg, så fortonet båten seg veldig langt nede i dypet...

Min svigerdatter, hennes far og bror + tante og onkel har mange av sine nære familiemedlemmer gravlagt på Gåsvær, og derfor er de der i sommermåneden for og stelle gravene og plante. Og så har de noe som heter Gåsværdagene som vanligvis er rundt 20 juli hvor det kommer folk i fra de nærliggende stedene rundt, og da er det folksomt der. Arbeid som skal gjøres på kirka gjøres på dugnad..
Her ser dere kirken, og veslehuset i forgrunnen er ute do. Den gamle var revet, og en ny var kommet på plass. Man kan selvfølgelig bli tissetrengt der også..

Det var med andektighet man steg i land, og for en skjønnhet og for en stillhet man ikke finner andre steder. Et paradis rett og slett, og da tenker jeg ikke på vinteren!

Som dere ser er det mye ugress, og ikke alle graver som blir stelt. Er jo ikke sikkert det er etterkommere igjen, eller de kan ha flyttet... Mange gamle graver så jeg. Disse som man ser her var barnegraver av det jeg kunne lese.... Barn som ikke var så gamle. Noen døde sikkert i krybbedød, kunne ha vært født for tidlig, eller av andre sykdommer. Man skal huske på det var en annen tid..

Gåsvær ligger idyllisk til uti havgapet og turen dit med båt tok over 1 time. Og når jeg tenker på fremkommeligheten og hvordan de hadde det før i tiden så må det ha vært tungvint og få begravd sine døde. Vinterstid var det nok ikke noen mulighet kan jeg tenke meg. Noen av gravene var så gamle at skriften var vanskelig å tyde..

Den største båten var den jeg kom med, og som dere ser var det overskyet men ganske varmt selv om ikke solen var framme.. Fin plass til båten og det var flere som var ute i samme ærend som vi..

Bildet under viser to venninner og hun i midten er kusinen til min svigerdatter. Og hun i lilla lue er mitt eldste barnebarn. De fant seg en liten brygge som de kunne ligge å titte ned i sjøen eller bare skravle litt.. Vi andre fant oss en liten plass for å sitte for å kunne nyte litt medbragt niste med kaffe attåt.. Er jo ikke noen bevertning ombord i en sjarkbåt med andre ord...


Denne dagen som vi var der, var det folk i det ene huset som er brukt til ferie/fritidsbolig og de hadde en hund som kom å hilste på oss nysgjerrig som den var..

Vi prøver og finne ut om min manns oldefar kan være gravlagt her, men det er få og spørre fordi vi rett og slett ikke vet. Men vi holder på å undersøke fordi hans farmor var oppvokst i en av bygdene i nærheten av Gåsvær.. Og det var en god del som var i fra den bygda som var gravlagt der..

Finnes en nettside hvor man kan søke, men det er ikke så lett fordi jeg synes det er litt vanskelig nettside og skjønne oppbygningen på. Lete her, og trykke på noen knapper der og jeg får ikke fatt i den informasjonen jeg sårt trenger. Vel, kanskje det blir lettere når jeg skjønner mer av hva jeg trykker på?

Her er det ene huset som står der, og det synes til og være et flott hus. Liker den stilen det er bygget i, og hvor mange som bygger i dag har noe lignende stil..

Dagen vi var der ute var selveste St.Hans aften og jeg skulle også et annet sted senere på ettermiddagen sammen med familiemedlemmer men som svigerdatter sa at hun tvilte sterkt på at været var like perfekt til kvelden...

Jeg gikk å tuslet litt omkring, leste på støttene og gjett om de hadde mange flotte navn før i tiden. Hvorfor ser vi ikke disse navnene i dag? Men da kom jeg på da min eldste sønn ble født og min mor som kom med mange forslag til navnevalget.. Pål var et og jeg sa nei.. Gutten kunne bli mobbet på skolen med sangen "Pål sine høner", og derfor ble det et moderne navn til min mors store frustrasjon.. All ære til de gamle navnene, men i dag skjønner jeg henne på en måte!

Her hvilte det en familie, og noen var født tidlig på 1800 tallet.. Tenk før ute ved kysten hvor familier livnærte seg av havet, og fedre og sønner var med på Lofotfisket. Og kvinner og barn skulle klare seg så best de kunne der hjemme. Ta båten for å ro til butikken hvor de kanskje ble hånet fordi de hadde lite penger å rutte med og måtte handle på krita. Kjøpmennene hadde stor makt den tiden! Mange slitere med andre ord.. Både store og små...

Jeg har tatt mange bilder og det er vanskelig og velge hvilke jeg vil vise fram, og da blir det bare en liten knippe som blir vist.. Dagen min var bare så helt perfekt, og jeg koset meg så mye at det er vanskelig og beskrive med ord. Da passer det best
og beskrive det med bilder..

Mange flotte øyer er det og hva de heter husker jeg ikke. Men jeg ønsker vi hadde båt, og da vet jeg at jeg har villet besøkt alt jeg så og sett den bosettingen de hadde før om årene, og steder som er fraflyttet nå..

Jeg var også inne i kirken, det var nemlig en kar der og jobbet på dugnad ved å sette inn nye vinduer i kirken. En kirke bygd på dugnad må taes vare på, og all ære til de folkene som bor i rundt omkring som tar seg turen hit både titt og ofte, også under Gåsvær dagen!

Og en vakker dag tar slutt, og på turen tilbake ble det litt regn og da vi var kommet til butikken for å handle grillmat til St.Hans aften høljet regnet ned så endte jeg opp med pølser og brød til middag den dagen og skrinla alle planer om St.Hans treffet... Kanskje det klaffer bedre til neste år!

Takk for følget og ha en fin søndag...



tirsdag 30. juli 2013

Bloggpause grunnet sommer, oppussing, fjellturer..

Jeg har ikke glemt dere, men jeg har bare hatt pause i fra bloggen. Noen ganger opplever man bloggtørke..

Vi har en nydelig sommervær og jeg er ute å nyter så godt jeg kan, enten later jeg meg helt på terrassen, eller så maler jeg til den store gullmedaljen..

Etter at vi kom hjem fra ferie ble det mange dager med nydelig vær i Nord, og det vet jeg å kunne nyte. Mannen kom hjem i fra sin vakt ombord i båten, og vi gikk i gang med å pusse opp vindfanget og man la fliser på gulvet og varmekabler. Malt veggene. Kjørt rundt i byen på jakt etter garderobeskap med skyvedør og speil.. Varierende priser overalt, men tilslutt fant vi hos Nova og den ble bestilt.. Kommer vel i disse dager og da skal mannen sette den opp. Skal bli spennende, for endelig skal man få et vindfang man er fornøyd med..

Jeg har malt vinduene oppe i andre etasjen, og en dør. Og innimellom alt er det både soling, og fjellturer. Var jo ikke en gang ment meg i gang med turer på fjellet fordi jeg har ikke pust. Men så kom svigerdatter og fortalte at hun skulle nå et mål og da ble vi enige siden vi var i elendig form..

Første turen skulle jeg gå med mannen, men vi kom bare halvveis før tåka overmannet oss og regnet høljet ned. Vi måtte bare gå ned... Noen dager senere var det bedre vær og da var vi hele 7 stykker som gikk opp til Grønlibruna. Fantastisk tur, men du verden jeg var pumpa i pusten, og det samme med svigerdatter. Vi var helt uten trening og uten pust og jeg med min astma.. Men jeg kom meg opp, og på vei ned tok krampa oss. Vi hadde så vondt i lårmusklene at vi kunne skrike om kapp..

En dags pause som jeg ladet opp på terrassen og dagen etter skulle vi opp på det fjellet som vi skulle første gang på. Vi kjører utover, og hva fikk vi se? Hjemme hos oss skinte sola og der ute lå tåka tjukk som grøt. Vi avbryter den og kjører et annet sted. Raudfjellet. Der var været bra og vi går opp en grusvei, og det var innmari tungt. Vi kom omtrent halvveis, før vi måtte snu. Mannen hadde fått to svære vannblemmer som plaget han selv med plaster på.. Men en fin tur i strålende solskinn men tungt for pusten min...

I morgen om været står meg bi skal jeg opp til Linken, ligger 500 moh og der har jeg vært to ganger før. Men er formen bra kan man ende opp på Gråtind. Jeg skal gå sammen med ei som er fjellvant og topptrent.. Får gå mest mulig så jeg får trent denne pusten min opp igjen.. Kan da bli bra likevel..

Disse to dyrene traff jeg ved solsengen på hotellet på Kreta, og de var jo riktig søte. De stod stille så mye at jeg fikk tatt et bilde eller to av de med mobilen. Kamera lå på rommet i safen, så da ble mobilen redningen, og jeg gikk så nært jeg kunne.. Ikke redde disse søte skapningene nei...

Men det var de som var redde og hylte litt opp. Noen er slik eller sånn..

Håper bloggtørken min snart går over slik at jeg får skrevet litt her igjen. Skal ta meg en runde på besøk, men nå er det natta for meg..

Ha en fin sommer alle sammen, og nyt den uansett hvordan været er!!


søndag 2. juni 2013

Den summende hagen



Da jeg var på ferie ble jeg faktisk utfordret av Garnkurven og hun hadde jo faktisk et godt poeng. Hvor i all verden har humlene tatt veien?? Jeg har ikke sett en eneste en i hagen. Nå er det jo dårlig stelt med blomster hos meg etter at kommunen raserte hagen, og han som fikset i fjor gjorde en dårlig jobb og sår gressfrø, og dagen etter kom snøen å la seg. Nå spirer ugresset.. Moseplassen forteller at humla trenger hjelp, den er visst i ferd med og forsvinner.

Hos Direktoratet for naturforvaltning lånte jeg bildet, og skulle lese litt mer om på siden deres, men den var dessverre under oppdatering. Jeg vet lite om humla, men har prøvd flere ganger å ta bilder av den med dårlig resultat..

For noen år siden hadde jeg en plante som er flerårig og som kommer med mye blomster. Og plutselig fikk jeg se en humle som omtrent var est ut i hvitt skum.. Jeg fikk vite at planten egentlig var veldig giftig og den er borte i fra hagen nå tror jeg.. Synes det var litt nifs å se..

Da jeg vokste opp i byen, og under dørstokken til ytterdøra var det et hull. Jeg pleide å sitte der på varme dager, og la merke til at det kom ganske mange humler som fløy inn gjennom hullet.. En fløy inn, og en kom ut og slik gikk det hele dagen. De gjorde meg ikke noe, og var ikke til besvær. Ganske spennende i grunnen..

Visste du at vi har 34 arter av humler i Norge av humlearten? Mer finner du her..

Nå skal jeg dra til Plantasjen for å kjøpe sommerblomster og få ordnet litt i hagen, og kanskje har de en solseng igjen der..

Feriebilder kommer senere, men ikke så lenge man har praktfull sommervær!!

Om du tar i mot en utfordring skriv gjerne du også om humlens fortreffelighet. Enten fakta, historie du har opplevd, eller dikt, kostyme du har sett.

Jeg vil utfordre følgende bloggere - Karl Halvorsen
                                                  -  Helenes fotoside
                                                  -  Fra årstid til årstid
Om dere tar i mot utfordringen kan dere linke til Moseplassen og gjerne til meg...



tirsdag 7. mai 2013

Krympe orm i klærskapet.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært fristet til å ta løs og tømme klær skapet til min bedre halvdel.. Hver gang jeg la inn rene klær i skapet måtte jeg presse det sammen og se om jeg fikk plass. Skapet var så full at det bulet i alle retninger og jeg ymtet gjennom flere år at nå måtte han se hva han hadde. Men dette er jo en oppgave mannen ikke ser lett på. Eller skal vi si at de ikke liker den delen av jobben? Jeg ventet og ventet, ikke noe skjedde. Men omsider skjedde undret, han erkjente til slutt at han ikke fant det han lette etter! Ba så tynt om hjelp.. Jeg stod der klar som en bøddel med søppelsekken i hendene og mord i blikket.. Må jeg, ja da er jeg nådeløs..

I dag gikk vi sammen om å tømme skapet, og det var sannelig på tide. Han har jo lagt på seg noen kilo etter røykeslutten for nesten fem år siden og da kan man ikke vente å passe buksene som har ligget i skapet i minst 10 år.. To sekker skal på fyllingen og han synes det var vemodig å se to dresser gå i sekken. De passet ikke.. Til og med slips fra tidlig 70 tall havnet i sekken.. Han måtte erkjenne for seg selv at krympe ormen hadde flyttet inn i skapet.

Skuff for skuff tok vi. Jeg holdt opp en gammel underbukse fra 80 tallet en gang, og lurte på om den passet som den skulle. Med vantro i blikket sier han at den har visst krympet. Behøver ikke si at den havnet nederst i sekken. Noen t- skjorter gikk samme veien, klart de hadde krympet. Ormen i skapet hadde livnært seg godt og levd herrens glade dager.. I hans skap..
Da alle skuffene var tømt og sortert var sekken full, og han sier beskjemmet at nå har vi tømt skapet helt og neida sier jeg du har jo noen dresser og skjorter som helt sikkert var krympet. Husker du ikke da vi skulle i sølvbryllup i fjor høst og du ikke passet dressen, og vi måtte avlyse fordi du kunne ikke dra naken! Han så ned i gulvet og mumlet, åh du er ondskapsfull... Neida sier jeg skadefro du har bare en krympe orm i skapet ditt!!

Skjorter og noen dresser havnet i sekken, han måtte innse at her må det slankes både i skap og kropp! Nå fremstår skapet som slank og mannen med litt pondus... Jeg vet å kle han opp, og heldigvis har vi Dressmann med ekstra størrelser om det så skulle være!

Vi har vel alle sammen møtt på Krympe ormen? Eller skal jeg si Krympe trollet?





torsdag 2. mai 2013

Vårsysler på bloggen..

Fant ut at jeg skulle skifte bakgrunn på bloggen for man kan da bli luta lei av rosa.. Er bare å søke på bakgrunner så dukker det opp masse som er bra.. Kan jo hende at man bytter etter en stund.. Når vi kommer hjem i fra ferien skal jeg starte med å male i gangen, og få unna litt malejobber mens mannen er på havet..

Her forleden kveld måtte jeg til Sommarøy ei lita perle her nord.  Denne kvelden hadde jeg ikke kamera med og dere kan tro jeg angret etter hvert som jeg så hvordan stemningen med ett skiftet.. Heldigvis at man har iPone 5 så ble det et bilde og om man ser på flere bilder her så finner dere mer i fra denne øya.. Er virkelig flott der ute.. Neste gang skal jeg ikke glemme å putte kamera ned i veska..

I formiddag kom fibermontøren og satte opp ny router og vi gleder oss som unger til de blir ferdige med å legge ut kabler til fibernettet som skal komme. Blir nok en hastighet vi slett ikke er vant med, og som en nabo uttrykte at nå ble tastaturet å løpe løpsk.. Det var jo en måte å si det på altså..

Bilen har fått sine sommesko på eller skal jeg si dekk? Mens jeg vet av steder sør som sliter med frost og vinterdekk en stund til og bakken lå hvit. Utrolig. All den snøen som vi hadde er nesten borte. Været har vært flott, og når sola varmer så godt som den gjør vil det jo tine så mye raskere.
I kveld skal vi sitte barnevakt for Lille prinsessa. Hun gleder seg til vi kommer i ettermiddag, og som hun fortalte meg på facetime ville hun bli veldig lei seg når vi dro hjem. I alle fall bitte litt.. Da var mormor snar å fortelle selv om hun ble litt lei seg så ville det ikke gå lang tid før hun så oss igjen! Da var det et strålende smil som kom. Ikke rart at mormor smelter totalt..

I morgen kveld er det besøk til våre venner som vi skal reise med, og det er jo et og annet som skal diskuteres. Jeg har bestilt varer på ut og hjemtur på taxfree og da ligger det på setet når man kommer ombord. Men stikker nok innom butikkene også.. Vi har litt småting som skal gjøres før vi reiser, og mandag er det frisørtime hos datter.. Håret må klippes og ordnes. Man skal se bra ut. Jeg leter etter et skjørt som jeg ikke finner som jeg liker.. Men i mål vil jeg nok komme.

Med livsstilsendringen går det veldig fint med, og 9 kilo er borte. Det hjelper å legge om kosten litt og bevege seg mer..


søndag 28. april 2013

Meninger om så mangt og meget..

Jeg kjeder meg litt på en søndags ettermiddag. Spasertur i går, bare en kort tur på ca 5000 skritt. Ikke langt det, men det gjør godt med friskt luft og klarne litt tanker. Jeg må visst en tur til fotpleier og satse på at det kan bli litt bedre. Legetime er etter ferie så jeg kan ikke gjøre stort..

Kommer over mange bilder på denne eksterne harddisken. Her var vi i Egypt på ferie i jula 2006.. Det var spesielt å se disse kjente tingene som pyramiden og Sfinksen

Det vår første utenlandstur hele familien. Nå reiser ungene for seg og heldigvis for det, da slipper mora å bekymre seg så mye om hvor de er til enhver tid...
I flere år hadde vi snakket i å slippe julehysteriet hjemme, stress og mas og dro vekk. Men det ble en skuffelse, og vi måtte erkjenne at vi savnet julen. Siden den gang har vi holdt oss hjemme.. Man legger jo opp til selv hvor stresset det skal bli, ikke sant?

Våren er kommet for fullt her nord, og snart går vi inn i mai måned.. Mange har ytret sine meninger på facebook om at at 17 mai er forholdt nordmenn og at man skal kun ha norske flagg i toget.. Jeg fikk se at noen ikke ville ha det samiske flagget i toget, men samene er av urfolket men de er også nordmenn. Selv om de har Samenes dag, så er det jo slik at mange er i slekt med dem. Jeg har samiske venner på min venneliste, og synes det er trist å se slike holdninger. De er jo våre landsmenn er de ikke? Det er godt å se at noen kan feire Norge og ytringsfriheten og samholdet som vi har, både med vårt flagg og sitt eget lands flagg. Det vil jo bli et fargerikt tog med liv og røre i.. En svarte at hva om det tyske flagget var i toget.. Hva så? Tyskland er ikke vår fiende, det som skjedde under krigen er våre forfedres synder, og vi lever jo i fred med Tyskland i dag. Jeg ser ikke på tyskere som mine fiender. Tror vi må tenke over hvilke fordommer vi har! Ha en fin feiring og kos deg med dagen sammen med alle de glade barna som spiser is, bærer ballong og flagg og roper Hipp Hurra!

Dette ble delt av en Ivar Mork på Facebook, og om det er han som har skrevet det er jeg usikker på. Men jeg synes det var en flott notat.

Det sprer seg en latterlig påstand på facebook, og flere synes å like den godt. Det blir sagt at 17. mai kun skal feires med norske flagg. Det er en løgn. Det er ikke et tegn på patriotisme å spre denne løgnen. Hvordan vi nordmenn har feiret 17. mai har endret seg hele tiden. Det har aldri bare vært én måte å feire 17. mai. Nordmenn har gått i 17. mai tog både for og mot Kongen. Nordmenn har gått i tog der man har påstått at andre 17. mai-tog er en fare for landet. 

Vi har hatt tog for og mot stemmerett. Ja, visste du at det bare var gutter som fikk lov til å gå i barnetog en gang? Er det slik vi ønsker å se barnetoget nå også? Eller har vi kommet videre. Jentene fikk lov til å bli med i barnetoget 19 år etter det første guttetoget gikk i Christiania. Barn har veivet med rene norske flagg, og de har veivet med unionsflagg - og de har veivet med helt røde flagg uten kristenkors. Hva med å gjeninnføre disse skikkene? Bare norske flagg? 

Nordmenn elsker å se norsk-amerikanere feire den amerikanske nasjonaldagen 4. juli med norske og amerikanske flagg. Lite vet de fleste at selv norsk-amerikanere ble sett ned på en gang i tiden. Det å ikke være ektefødt amerikaner ble sett på som litt annenrangs, og det å skilte med sin etniske opprinnelse var noe man ikke burde gjøre. USA overvant dette. Norsk-amerikanere, irsk-amerikanere, afro-amerikanere - de er alle amerikanere, og de kan marsjere under flagg som ikke nødvendigvis er Stars & Stripes på 4. juli. 

Det å feire sin opprinnelse og sine aner blir sett på som noe positivt. Ja, de som sprer denne løgnen om 17. mai på facebook er nok nasjonalister, men de er ikke patrioter. Av alle fridager i Norge, så er 17. mai best egnet til å feire samhold med nye landsmenn. Vi har alle våre ulike religiøse oppfatninger, vi feirer høytider på ulik måte, vi spiser gjerne ulik mat - men 17. mai har vi felles. Kommer man fra et annet land, og feirer 17. mai, så har man virkelig vist at man føler tilhørighet til landet. Ønsker noen å markere at de også er stolt av sin etniske opprinnelse, så er det ikke annet enn en hyllest til det landet de bor i. Det er mange jeg kjenner som ikke føler noen særlig tilhørighet til 17. mai, men ikke tro at denne debatten er uinteressant. Dette handler om å se 17. mai for hva den egentlig er; en dag da de som har bodd i dette landet har feiret, demonstrert, sunget for et Norge man har trodd på, eller ønsket seg eller kjempet for. 

17. mai er ikke en gammeldags institusjon som aldri har endret seg, den har absolutt endret seg. Den dagen må handle om det som er viktig for landet nå; og det er ikke å fortsette å skille mellom "dem" og "oss". Det patriotiske idag er å omfavne integrasjon og ulikhet, kulturell variasjon og likhet - og bidra til at vi ikke ser på andre nordmenn som annenrangs borgere. 17. mai er ikke for nasjonalister. 17. mai er for alle som bor her, flytter hit og er på gjennomreise. Jeg henter fram 17. mai-parolen fra 1896: "Ret for alle - fred mellem folkene." 










torsdag 25. april 2013

Grubling, og tanker man gjør seg..

Først og fremst vil jeg takke for alle koselige kommentarer på mitt forrige innlegg. Skulle gjerne hatt en slik kommentar felt som viser et svar under.. Hvor jeg kunne direkte kommentere. Slik som de har i wordpress.. Husker nå ikke alt på denne bakrommet her.. Men er vel sikkert bare å begynne å klikke på en knapp her, eller der..

I går testet jeg rett og slett pusten min i motvind. Det var en liten kuling da jeg startet å gå.. Tenkte å gå et lite stykke, men hadde spraya meg med Ventoline og puttet den i lommen i tilfelle pusten skulle bli veldig dårlig.. Når det første målet var nådd, satte jeg meg et nytt og før jeg visste ordet av det hadde jeg gått en hel mil.. Sønnen synes jeg er "steike tuiilatt", jeg er helt enig.. Men det straffet seg med tåneglen igjen.. Jeg skjønner nå hva det er jeg er rammet av.. Psoriasisnegler og det hele startet i 1995.. Det begynte med en negl, og nå er det tre på hånden.. Vært flere ganger hos legen som tok prøver men fant ikke ut av det. Slik har da årene gått. Denne her vinteren ble det eksem utbrudd på tommelen, hvor huden flasser av og det dannes sprekker. Skikkelig vondt er det.. Og nå har det kommet til beina, og neglen blir smertefull. Bestilte ny time hos legen, men det er lang ventetid.. Kommer ikke dit før etter ferien. Men har skrevet dokumentasjon på det som jeg skal vise legen min, og be om henvisning til hudavdelingen på sykehuset for nå vil jeg til bunns i dette.. Det var dagens syt...

Ble litt juks med dette bildet, tok det gjennom vinduet men oppdaget ledningen.. Dette er tatt med Nikon kompaktkamera med 42 x optisk zoom.. Jeg gikk ut etterpå å tok samme bilde med speilrefleksen men ikke lasta inn på maskinen ennå. Men det vil komme. Har hatt den store oppryddingen så nå kan jeg laste inn nye bilder. Ellers jobbes det på spreng her ute på landet hvor vi om ikke altfor lenge har nettfiber. Jeg gleder meg til det er kommet i hus, for da skaffer jeg meg en ny laptop, denne begynner å synge på siste verset nemlig. Henger seg opp i alt mulig. Men jeg har ryddet i bakrommet og fjernet mye som man rett og slett ikke har bruk for nemlig.. Maskinen var ny for 3 år siden. Men jeg kan si at MAC blir det ikke.. De to jeg deler hus med klager støtt over MAC så kanskje den bare er oppskrytt?

Jeg testet også kamera i går kveld for månen.. Tatt gjennom vinduet og håndholdt.. Hvem skulle ha trodd det... Jeg bare elsker kompakten, ser ut som en speilrefleks men i mindre og lettere utgave. Til og med manuell innstilling.. Kan jo zoome meg inn på naboen om jeg gidder.. Mitt første månebilde uten mål og mening!

Dagene mine består av å holde seg i form, lese litt og hekle litt. Starta jo her i fjor en gang eller var det før det? Sannelig om jeg husker for jeg ble så lei av å hekle ruter som skulle hekle sammen at jeg pakket det bort og rotet vekk oppskrifta.. Vel, da kasta jeg lappene og fikk en hel pose med garn og enda hadde jeg kjøpt garn i vår farger hos Sparkjøp til en rimelig penge for fruen hadde kommet over en oppskrift som en av mine venner på Facebook delte.. Men hun kunne ikke hekle og det kunne jeg.. Man finner den på Drops Design.. Får ikke opp siden så kan ikke dele linken. Men det blir et slumre teppe.. Synes ikke

den er bred nok men hekler den likevel i disse fargene.. I den andre posen er det rikelig med garn og jeg får nok en bredere slumre teppe med litt andre farger enn disse.. Er bare to omganger man starter med, og gjentar andre oppgangen helt til man har fått den så lang som man vil ha den. Dette garnet kalles teppegarn hos Sparkjøp og jeg måtte legge dobbelt for heklekrok er nummer 5.. Så det går ikke sakte nei.. Men kan ikke holde på i flere timer som før, grunnet Fru Fibro..