Nyttårs brev og nyttårsfortsetter...

Midt i romjula og jeg har tenkt på alle dere som ble rammet av uværet og Dagmar slo virkelig hardt og brutalt til. Skadeomfanget er enorm har jeg sett både i nyhetene og avisene. Dere har virkelig min største medfølelse.

I år som i fjor hadde vi lille prinsessa her, og gavehaugen ble ennå større enn hva som vises her under juletreet. Siste år vi har dette treet for neste jul må vi ha et nytt og kunstig et. Denne er også kunstig men begynner å bli skjev og skakk. Lar seg ikke fikse for og bli helt perfekt..

Ribba slet jeg med, akk hvor vanskelig det skal være for å få denne svoren sprø, og jeg fulgte oppskriften slavisk. Men det hjelper såre lite! Heldigvis klarte min mann og få til det jeg ikke klarte og svoren ble god den...

Vi måtte ha litt tidlig middag enn hva vi vanligvis pleier, mest på grunn av leggetiden til lille prinsessa som overhodet ikke hadde fått formiddagsluren sin før hun kom til mormor og morfar.. Men sure miner på den jenta var det overhodet ikke.

Like etter at julegjestene var kommet til julemiddag kom det en annen kar som nok måtte ha reist temmelig langt... Lille prinsessa ble med en gang skeptisk og noe sånt hadde hun aldri før sett, og det var første gangen Herr Julenisse var på besøk her. Mine unger er jo store som dere ser av bildet.. Men noen klem fikk nissen ikke, han prøvde men akk hvor vanskelig det var. Lille prinsessa fikk en flott gave av nissen og så dro han avsted til noen andre barn tenker jeg..

Gavehaugen gikk fra juletreet og nesten til enden av vedovnen, og enda hadde ikke gjestene tatt med seg alt men det meste. Noe hadde de latt bli hjemme siden de skulle i julemiddag dagen etter hos farmor og hun ville også oppleve lille prinsessa reaksjon på gavehaugen! Heller ikke noe rart, og hun har min støtte på det!

Etter at middagen var spist og vi satt stinne og mette ved kaffebordet var det ei som begynte å bli litt rastløs og stadig måtte hente en liten pakke mens moren bestemt la den tilbake..

Men tror det smittet over denne nysgjerrigheten over på lille prinsessens tante og onkel.. De begynte å ymte innpå flere ganger.. Tilslutt var man i full gang og da går det fort unna. Sa jeg fort, nei det går alltids en god stund før man er ferdig..

Mye pent og nyttige ting i gavehaugen, men at jeg skulle få det jeg ønsket meg mest hadde jeg ikke trodd, men som datter sa at når jeg kunne publisere på facebook hva jeg ønsket meg mest og til og med legge link på det måtte jo julenissen følge opp mitt ønske... Er noe som heter kvinnelist, ikke sant?

Canon EOS 7 D hadde jeg ønsket meg veldig lenge, og i går meldte jeg meg likegodt inn i Tromsø Fotoklubb. Man må jo lære seg litt nytt, få mer informasjon, være litt sosial.. I juni blir det fotofestival ikke langt unna meg og den akter jeg og bli med på, selv om jeg ikke setter meg i kajakk. Kommer til å gå mye, og det var fritt for å prøve. Er man ikke fortrolig i en kajakk er man ikke det heller.. Jeg har ikke testa nykamera ennå fordi det var ikke minnebrikke i. Den får jeg kjøpt i morgen og da skal jeg teste og undersøke.

Den største og beste gaven lille prinsessa fikk var den beste det ser dere på gliset.. Nemlig et akebrett. Alle andre gaver overså hun det var bare akebrettet som skulle prøves... Det testet de i går, og hun hadde møll kost seg i snøen!

Dagene har gått og man har reflektert over året som nesten er på hell, og gir seg selv noen løfter. Mitt var at nå skulle jeg ikke være slik pyse at jeg ikke våget å melde meg inn i fotoklubben. Tror jeg har tenkt tanker om at jeg ikke er god nok.. Nå er man jo i en læringsprosess, man skal lære seg og bli flinkere til å ta bilder, og ikke rakke ned på seg selv og sammenligne seg med andre..

Fotoklubben har treff en gang i måneden, og workshops til en rimelig penge, samt turer og annet som kan friste. På tide og bli litt sosial i 2012...

Jeg skal heller ikke glemme spaserturene og komme meg mer i bevegelse. Nå er det like før vi setter i gang med å forberede oss på en lutefisk middag, ikke min livrett men det er jo de i heimen som elsker det.. Jeg smaker så vidt og så er jeg ferdig for i år...

Ha en riktig fin romjulsdager og en riktig Godt Nyttår!

Klem fra Lavina

Kjære medbloggere, venner, slektninger og ukjente..

Kjære dere alle sammen!

Nå er stunden kommet for å bringe et julebrev men den får komme via tastaturet og vises på skjermen. Før om årene skrev jeg til slekt og venner. Jeg sørget for at ingen ble glemt, alle skulle få en liten hilsen. Vi var flinke alle sammen, og husket på hverandre. Men i årenes løp var det mange slektninger som falt i fra, og venner som ble borte et sted på veien fordi man mistet kontakten rett og slett. Trist, men slik er det blitt.. I dag leste jeg en rørende historie som bloggeren Leyla delte som sin julehistorie, du finner den her. Den er sterk og rørende og får garantert tårene dine til å trille.. Leyla er virkelig en skjønn dame og blogger. Synes det er så koselig at hun av og til besøker meg! Det setter jeg stor pris på..

Når jeg forlot VGB var det fordi jeg ikke forstod den omleggingen til wordpress og det ble mye styr å sette seg inn i hvordan ting fungerer, valgte jeg heller å legge bloggen min hit. Det begynner visst og bli noen år siden. Det har jo vært ting som ikke har fungert helt som det skulle, men det har da likevel gått bra. En av de kjekke menneskene som er en flittig turkamerat selv om avstandene er store, og som viser tankene sine titt og ofte er hainn Karl og selv han vandret over til word press.. Jeg har vært sløv i denne advents tiden og mange venner er blitt forsømt. Men jeg skal rette opp alt sammen. Må bare få tid først, men det er noe jeg egentlig har litt lite av. Døgnet har for få timer.

Videre går mine tanker til mormor som setter i gang med å presentere et julebrev og dermed blir hver og en av oss smittet.. Hun skriver fast inne i Bjørnehiet, og jeg rømmer jo selv dit inn og blir godt kjent med Mormors klagemur og da blir man hensatt til mange grublerier. Hun er jo så spent på om jeg nå har lært meg å bruke snøfreseren... Nei, dessverre. Snøen forsvant før jeg fikk sukk for meg.. Men hun setter ord på det meste, og hun får tankene til å svinge både hit og dit. Hun liker vin på fredagskvelden akkurat som en annen mormor...

Jeg må trist bekjenne at det har vært lite julehilsen i postkassen, og vi mennesker bruker mer den elektroniske verden som pc og mobil. Facebook er en av de, og der florerer det mange hilsen. Jeg har sendt noen private over privat meldings tjenesten. Nære slektninger som man holder kontakt med siden man bor på forskjellige kanter av landet. Men den berømmelige tidlinjen er nå kommet og den viser omtrent alt hva du har skrevet. Nå blir det mer og mer offentlig.. Naboene kommenterer hva du har publisert, men jeg står for det jeg har skrevet. Når man skal oppsummere et år er det jo mange ting som har hendt i livet mitt. Mange har gått bort, enten helt plutselig eller har blitt syke og dødd av sykdommen. Trist er det, men det er jo en del av livet og vi slipper ikke unna. Barna har skikket seg bra, og det viser jo at oppdragelsen de har fått har vært riktig for dem. Alle gangene gjennom årene har jeg begrunnet hvorfor jeg satte grenser, og hvorfor jeg sa nei... Det ble akseptert og forstått. Nå koser man seg med de små etterkommere livets dessert som er barnebarna. Hele tre stykker. Og de to eldste skal overnatte her 2 juledag, og den aller yngste feirer julaften sammen med oss. Det gleder vi oss til, og julenissen har lovet at han skal stikke innom barna siden de har vært snille hele året... Noen tror på julenissen, og andre gjør det ikke.. Hovedsaken er at man har troen og det er en viktig egenskap vi alle har..

Julekakene er kommet i sine bokser, og jeg fikk mer enn rikelig da jeg feilberegnet pepperkakedeigen. Må si til mitt forsvar at tall er ikke min sterke egenskap. Det var mange krangler med lærere opp gjennom årene. Det gikk inn det ene øret og kom ut av det andre. Jeg var ikke lat, jeg forstod ikke. Jeg blandet det sammen oppi i mitt lille hode.. Vi vet hvordan mennesker med dysleksi har det, jeg har den samme lidelsen men mot tall.. Det fikk jeg greie på i godt voksen alder, og likevel klarte jeg å ta i mot penger og gi rette sum tilbake forstå den som kan. Men jeg sa i fra at tall ikke var min sterke side..

Nå er det natt til lille julaften, og alle gaver er kjøpt inn. Jeg har visst fått kaker og gaver på plass. Det meste av rom er vasket, og jeg har bare handling og gå over stuegulvene når jeg har stått opp. Jeg sover lenge og kjenner at det blir tyngre og tyngre å stelle til jul.. Man er jo ikke ungdommer lenger, og jo eldre man blir jo tyngre blir det...

Ønsker dere alle sammen en riktig fredelig jul, og ta vare på hverandre. Godt nyttår, og takk for det gamle året og vi møtes vel igjen i 2012!


Klem fra Lavina

Det snør, det snør tiddeli bom sang Ole Brum

Det akter ikke jeg og gjøre, synge altså! Her har man hatt høst og flotte kjøreforhold i lange tider. Det var faktisk at man kjørte med livet som innsats noen ganger i mørket. Jeg bor på landet og det er ikke alle strekninger som er godt belyst heller. I går formiddag blant annet ser jeg noe mørkt på hver side av veien men på lang avstand er det ikke godt å se hva det var for noe. Stor var min forbauselse at det var tre stykker som var ute å red sine hester.. Jeg var snar å slakke ned for noe løpsk hest på pansret på bilen vil jeg ikke ha.. Hestene var svarte, og de hadde ikke noe refleks på seg, og ryttere hadde blå kjeledresser med en smal refleksbånd nede ved foten. I mørke, og med møtende trafikk i mot ser du veldig lite hvem som er langs veibanen.. Jeg hadde rett og slett hjertet i halsen...

Kom igjennom en annen sted og der var det svart og man så ikke noe da heller. Plutselig kommer en bil i mot, og man dimmer ned. Og vips dukket en usynlig fotgjenger opp i brun kåpe og null refleks i mørket. Jeg holdt på å drepe et menneske.. Heldigvis gikk dette bra, men hva om det ikke hadde skjedd? Vær så snill om du har livet ditt kjært ta en refleksvest på deg det er er den som vises best i mørket!! La meg slippe å føle en angst for at jeg skal ved et uhell drepe et menneskeliv.

I helgen har jeg hatt datter og lille prinsessa her på overnatting. Det var trivelig, og mormor har storkost seg og lille prinsessa har gitt meg mange klemmer og suss... I formiddag var vi ute å gikk tur, og fikk nesten sjokk da vi så hvor det lavet ned med snø, og veien var ikke brøytet..

Gårdsveien er ikke freset, og naboen så jeg ikke i hele dag. Det lavet ned, og lavet ned. Datter dro hjem til seg selv, og broren kjørte henne hjem. Da han kom tilbake sa han at jeg skulle være glad for at jeg ikke kjørte, det var ikke brøytet og sikten var lik null. Flyplassen holdt stengt i noen timer, og enda godt at man ikke skulle ut å reise..

Jeg har en snøfreser i garasjen, og jeg kan ikke bruke den så jeg får opplæring av mannen når han kommer hjem i morgen.. Takk og pris.. Kan ikke måkke hele den lange avkjørselen for det er ikke bra for rygg eller høyt blodtrykk.. Kan jo eksplodere. Men trappa i morgen skal jeg ta, og lage meg en liten sti til vedskjulet. Må hente inn ved om kulden plutselig dukker opp. Jeg må avsted til siste rest av julegavehandel. Jeg har kakebaking igjen. Smør finnes det ikke i butikken, men det er ikke et problem. Kjøpte fløte og lager meg min egen smør. Lettvint og greit... Skal ha den i to eller tre juleslag med kaker.. Melange inneholder for mye palmeolje som ikke skal være så bra for kroppen. Men nå bruker jeg lite melange i fra før. Litt olje til steking av mat..

Hvordan er det hos dere? Fått julesnø, eller bare regner og blåser det?

Skulle ha vært innom hos dere alle sammen men får ta det når det er blitt rolig og at ikke jeg er så kjempetrøtt. Har kranglet med Fruen av fibromyalgien, og nattesøvn. Jeg får ikke sove. Og det plager meg. Fortsetter det slik får jeg søke råd hos legen for jeg klarer ikke å fungere helt som jeg skal.. Det hjelper ikke å telle sauer som hopper over gjerdet heller.. Skal ta en Ibux og se om jeg får sove nå til natta for kroppen skriker etter søvn og avslapping.  Men den er dessverre knytt seg helt i musklene. Noen plager skal man visst ha...

I kveld så jeg siste episode av Åndenes makt, og det var en spennende episode om en bestefar som gikk igjen i sitt eget hus. Han hadde sagt det før han døde at han skulle gå igjen som et spøkelse.. Huset stod tomt, og de pusset opp for å ha et fristed å komme til.. Kaffekopper forsvant, og fiskegarn kom på plass i gangen og banking i veggen, og skritt på loftet. De var overbevist om at det var bestefar som gikk igjen. Lena Ranehag kom og denne gangen var det full klaff, og en sterk episode synes jeg. Noen avtaler kan man si i fleip men det bør man kanskje være forsiktig med. Jeg opplevde en slik hendelse med min avdøde kusine. Ingen av oss trodde at hun kom til å dø med det første, og vi hadde mange samtaler om livets realiteter. Vi var også innom spøkelser. Hun sier så at den dagen hun døde da skulle hun gi meg noen tegn om at de kunne følge med oss i fra selv den andre siden.. To uker etter begravelsen skjedde det noe i hjemmet mitt. Jeg styrte med å sette inn skitne glass og kopper inn i oppvaskmaskinen.

Og den ble ganske full, og jeg bestemmer meg for å slå den på. Noe som ble gjort, og jeg laget meg noe formiddagsmat og setter meg til bordet for å spise. Jeg kan se rett på oppvaskmaskinen. Plutselig ser jeg at maskinen blir slått av. Det røde lampen lyste ikke lenger. Jeg reiser meg opp, og slår på igjen. Setter meg ned for å spise videre. Enda en gang blir maskinen slått av, og jeg går å slår på. For tredje gang slo den seg av og jeg fikk en setning i hodet ikke bruk strøm på formiddagen for det blir dyrt.. Plutselig går det opp for meg at det var min kusine som gav meg et klart tegn og hun var økonom i hele sitt voksne liv. Hun sa at det var ulønnsomt å sette på oppvaskmaskinen om formiddagen.

Jeg spiste meg ferdig. Satte meg i stolen for å se litt på tv. Svitsjet litt mellom kanalene slik at jeg fant noe som interesserte meg. Havnet midt i en film som var veldig spennende. Fjernkontrollen la jeg på bordet. Jeg var midt i filmen, og det ble mer og mer spennende og vips begynte det å skifte kanaler rimelig fort helt av seg selv. Jeg tar å skifter tilbake til den filmen jeg fulgte med i. Ennå en gang var det noen som begynte å leke med fjernkontrollen og skiftet kanaler og jeg skulle tilbake til den opprinnelige filmen. Jeg fortalte om disse hendelsene til min kusines tidligere samboer. Han kunne fortelle at det med fjernkontrollen var noe hun aldri fikk til. Det å skifte kanaler var umulig for henne, og i fra den andre siden var det visst like vanskelig... Hun holdt det løftet som hun fleipet om før hun døde. Jeg har ikke noe plager i dag, og for meg er det et bevis på at det er noe på den andre siden, og at energien vår blir sterkere og vi kan gjøre våre små pek i hverdagen - enten om vi lever eller er død...

Ha en riktig god natt og sov søtt!

Premien er kommet, og diverse tanker på vandring.

Var med på en giveaway på bloggen Line Elisabeth og vant en flott premie. 3 hjerter i forskjellige farger og størrelser. Samt en fin stjerne. Jeg skal henge de opp på juletreet når vi skal pynte den på lille julaften! Flott premie, og en flott blogg som er verdt et besøk. Jeg synes det er litt koselig for dama heter det samme som min egen datter..

Mørketiden er virkelig kommet til gagns. Man sleper seg gjennom dagene. Jeg er så trøtt, men når kvelden kommer da er man uthvilt og da må jeg sitte å lese de Tre søstre skrevet av forfatteren Bente Pedersen. Likte du Raija, vil du garantert elske denne serien også. Jeg er så heldig at jeg har fått låne serien av min svigerbror. Forfatteren bor i Skibotn ikke så langt unna Tromsø, og i denne bokserien er det miljøet lagt til Målsnes og Tromsø. Litt kjente trakter.. I natt leste jeg helt til klokken var halv to, og man kan jo ikke fortsette på denne måten for man sover jo til langt på dag..

Tannlegebesøket i går gikk bra. Var temmelig bedøvd, men nå er det noen måneder til neste gang. Da skal ei tann slipes ned, og det skal bygges bro. Det er den løsningen som er best akkurat nå, og spørs hvor lenge vil det holde.. Jeg vet ikke. Jeg har tannsykdommen periodontitt som hos meg er kronisk og arvelig. Derfor er det ofte sjekk og oppbygging. Røyking forverrer tilstanden... Heldigvis sluttet jeg for godt for tre år siden. Men jeg skulle ha sluttet for lenge siden. Egentlig skulle man aldri ha begynt... Etter tannlegen måtte jeg bare innom Europris for endel husholdningsartikler man bare må ha fordi man ser nødvendigheten i det. Jeg pleier å handle skyllemiddel for klær der siden den er mye billigere og mindre parfymert enn den jeg finner i lokal butikken. Men jeg kom over noe annet som jeg har siklet lenge etter. Jeg stoppet å vurderte en stund. Det var virkelig kjærlighet ved første blikk!! Vil dere hilse på min store kjærlighet?

Er han ikke skjønn? Jeg er veldig spent på til lørdagen for da kommer Lille prinsessa som helt sikkert kommer til å forgude denne! Spørs om han får stå i fred? Om ikke får jeg sette den bort mens besøket er her for det er jo ikke leketøy. Nå er det julestemning i stua.. Er veldig glad i adventstiden selv om jeg går mer eller mindre i ørska av mangel på søvn. I denne mørke årstiden liker jeg så godt å tenne masse lys i stua. Det blir en helt annen stemning. Det har gått mye te-lys her, og hamstret inn i går.

Julebaksten har jeg ikke begynt på, men tenkte å starte nå til uka. Bake litt, men ikke så mye. Krumkaker og kakemenn må jeg ha litt av. Pepperkaker tenkte jeg bare å kjøpe en boks eller to..

Noen ganger fordyper jeg meg helt i andre gjøremål. Blant annet bruker jeg denne måneden til å fordype meg inn i mitt eget indre, for det er i oss selv vi finner svaret.. Når jeg ser på denne nissen her med staven og lykta så tenker jeg på en vis mann, en eneboer.

For mange, mange år siden fikk jeg en spesiell drøm av stor betydning for meg. Bare det at jeg ikke visste da hva drømmen betydde. Jeg kom kjørende og var på vei til kirkegården. Veien var slett og delvis svingete. Jeg stanset ved en bro, for jeg kunne ikke kjøre over den siden den ikke var beregnet for biler. Et annet var at det var heller ikke rekkverk på den. Utenfor broen rant det ikke vann. Det var et stort juv med svære steiner og blokker. Jeg gikk ut på broen for jeg skulle jo til kirkegården. Det var stedvis litt is på broen, og jeg var redd for å gli utenfor og havne i juvet. Da jeg var kommet nesten over står det en svartkledd mann i munkekappe med hette. Rundt livet var det en snor, og i hånden hadde han en lykt. Han holdt den ene hånden opp med stans tegn. Jeg stoppet, så på han. Jeg kom meg ikke videre. Jeg måtte snu... Da våknet jeg...

Ikke kunne jeg tolke drømmer den gangen, og drømmen tenkte jeg titt og ofte på. Noen måneder etter denne drømmen meldte jeg meg på et tarotkurs, og i tolkningen dukker det opp et kort som heter Eneboeren eller The Hermit på engelsk. Han så presis ut som den munkekledde skikkelsen i min drøm.. Når man drømmer at man skal til kirkegården er det noe som du vil kvitte deg med. Men skikkelsen ville ikke at jeg skulle kvitte meg med noe som helst, men heller jobbe med tingene og granske seg selv. Alle har visdommen i seg, det er bare å se innover i seg selv.. Mange ganger tramper vi i stampe og søker hjelp og svar hos andre, få andre til å løse våre problemer.

Her er eneboeren risset inn på skifer, og henger på veggen i gangen som en evig påminnelse til meg at jeg aldri mister meg selv på veien.. Du kan ikke være rådgiver for andre, men for deg selv. Når man er så fortvilet for at kjæresten har gått i fra en, er det mange som tyr til spåtelefonen. En gang fikk jeg et spørsmål om å legge kort på en for meg ukjent person. Vedkommende var blitt dumpet og ville ha kjæresten tilbake igjen. Jeg sa at h*n kom ikke tilbake, og ble skjelt ut etter noter og h*n ville ha en ny spådom siden den forrige rettledningen var feil. Jeg fikk på nytt opp av h*n ikke ville få kjæresten tilbake, og serverer en hvit løgn at det ordnet seg men det ville ta tid.. Det hører med til historien at h*n er fortsatt alene. Det er alltid en grunn, og kanskje bør man se på seg selv før man angriper andre. Enkelte har det med å tro at man kan bare sitte i sofaen og så kommer alt på sølvfat. Slik er ikke livet, du må selv ta grep for å forandre situasjonen. Noen ganger må man jobbe med seg selv for å bli kvitt noen blokkeringer, problemer, eller hva det nå er.

Jeg liker denne Eneboeren fordi han stanset meg da jeg var på feil kurs i livet. Forståelsen av universet finnes i oss selv er det mange som sier. Men noen ganger må vi trekke oss tilbake for å finne vår indre flamme. Bildet ble nå mørkt, men i dårlig lys og uten blitz blir det nå en gang slik.

I dag skal jeg fordype meg til å lytte til mitt indre, og våge å stole på de ting som jeg fornemmer. For dypt i deg selv finner du den reneste og vakreste diamant, selve essensen av ditt indre din visdom og spirituelle intelligens.

Mitt råd er at du hver dag gir deg selv en pause, hvor du fordyper deg og skaper kontakt til din personlige visdom..

Ha en fin adventstid til mange av livets betraktninger!