Kjære medbloggere, venner, slektninger og ukjente..

Kjære dere alle sammen!

Nå er stunden kommet for å bringe et julebrev men den får komme via tastaturet og vises på skjermen. Før om årene skrev jeg til slekt og venner. Jeg sørget for at ingen ble glemt, alle skulle få en liten hilsen. Vi var flinke alle sammen, og husket på hverandre. Men i årenes løp var det mange slektninger som falt i fra, og venner som ble borte et sted på veien fordi man mistet kontakten rett og slett. Trist, men slik er det blitt.. I dag leste jeg en rørende historie som bloggeren Leyla delte som sin julehistorie, du finner den her. Den er sterk og rørende og får garantert tårene dine til å trille.. Leyla er virkelig en skjønn dame og blogger. Synes det er så koselig at hun av og til besøker meg! Det setter jeg stor pris på..

Når jeg forlot VGB var det fordi jeg ikke forstod den omleggingen til wordpress og det ble mye styr å sette seg inn i hvordan ting fungerer, valgte jeg heller å legge bloggen min hit. Det begynner visst og bli noen år siden. Det har jo vært ting som ikke har fungert helt som det skulle, men det har da likevel gått bra. En av de kjekke menneskene som er en flittig turkamerat selv om avstandene er store, og som viser tankene sine titt og ofte er hainn Karl og selv han vandret over til word press.. Jeg har vært sløv i denne advents tiden og mange venner er blitt forsømt. Men jeg skal rette opp alt sammen. Må bare få tid først, men det er noe jeg egentlig har litt lite av. Døgnet har for få timer.

Videre går mine tanker til mormor som setter i gang med å presentere et julebrev og dermed blir hver og en av oss smittet.. Hun skriver fast inne i Bjørnehiet, og jeg rømmer jo selv dit inn og blir godt kjent med Mormors klagemur og da blir man hensatt til mange grublerier. Hun er jo så spent på om jeg nå har lært meg å bruke snøfreseren... Nei, dessverre. Snøen forsvant før jeg fikk sukk for meg.. Men hun setter ord på det meste, og hun får tankene til å svinge både hit og dit. Hun liker vin på fredagskvelden akkurat som en annen mormor...

Jeg må trist bekjenne at det har vært lite julehilsen i postkassen, og vi mennesker bruker mer den elektroniske verden som pc og mobil. Facebook er en av de, og der florerer det mange hilsen. Jeg har sendt noen private over privat meldings tjenesten. Nære slektninger som man holder kontakt med siden man bor på forskjellige kanter av landet. Men den berømmelige tidlinjen er nå kommet og den viser omtrent alt hva du har skrevet. Nå blir det mer og mer offentlig.. Naboene kommenterer hva du har publisert, men jeg står for det jeg har skrevet. Når man skal oppsummere et år er det jo mange ting som har hendt i livet mitt. Mange har gått bort, enten helt plutselig eller har blitt syke og dødd av sykdommen. Trist er det, men det er jo en del av livet og vi slipper ikke unna. Barna har skikket seg bra, og det viser jo at oppdragelsen de har fått har vært riktig for dem. Alle gangene gjennom årene har jeg begrunnet hvorfor jeg satte grenser, og hvorfor jeg sa nei... Det ble akseptert og forstått. Nå koser man seg med de små etterkommere livets dessert som er barnebarna. Hele tre stykker. Og de to eldste skal overnatte her 2 juledag, og den aller yngste feirer julaften sammen med oss. Det gleder vi oss til, og julenissen har lovet at han skal stikke innom barna siden de har vært snille hele året... Noen tror på julenissen, og andre gjør det ikke.. Hovedsaken er at man har troen og det er en viktig egenskap vi alle har..

Julekakene er kommet i sine bokser, og jeg fikk mer enn rikelig da jeg feilberegnet pepperkakedeigen. Må si til mitt forsvar at tall er ikke min sterke egenskap. Det var mange krangler med lærere opp gjennom årene. Det gikk inn det ene øret og kom ut av det andre. Jeg var ikke lat, jeg forstod ikke. Jeg blandet det sammen oppi i mitt lille hode.. Vi vet hvordan mennesker med dysleksi har det, jeg har den samme lidelsen men mot tall.. Det fikk jeg greie på i godt voksen alder, og likevel klarte jeg å ta i mot penger og gi rette sum tilbake forstå den som kan. Men jeg sa i fra at tall ikke var min sterke side..

Nå er det natt til lille julaften, og alle gaver er kjøpt inn. Jeg har visst fått kaker og gaver på plass. Det meste av rom er vasket, og jeg har bare handling og gå over stuegulvene når jeg har stått opp. Jeg sover lenge og kjenner at det blir tyngre og tyngre å stelle til jul.. Man er jo ikke ungdommer lenger, og jo eldre man blir jo tyngre blir det...

Ønsker dere alle sammen en riktig fredelig jul, og ta vare på hverandre. Godt nyttår, og takk for det gamle året og vi møtes vel igjen i 2012!


Klem fra Lavina