Nesten ikke til å tro

At det er ikke så veldig lenge igjen til jul. Synes høsten har vart lenge denne gangen, og i går kveld kom snøen. Jeg er ikke så glad i det første snøfallet, men det gikk fint likevel når man måtte ut å kjøre på morgenen. Trygt forankret i stua med varme i ovnen, og finner ut at jeg er heldig likevel. Slipper å kjøre på kvelden, for sønnen henter søsteren på jobb. Tenkte meg på julehandel, men orket ikke likevel. Ikke en lørdag, og kjøpesenter på en slik dag er kaos. Men 2 julegaver har jeg fått i boks, og planlegger at turen får jeg ta til uken. Da skal jeg handle meg ferdig tenkte jeg.

Startet i går med å se i kjøkkenskuffene mine. Akk for et salig rot, og masse ting som var slengt oppi. Her var jeg ikke nådig, og sorterte og kastet. Etterpå ble skuffene vasket og skrubbet til jul. Det må gjøres skal man få bedre plass i sitt system, og det får bare være om de ikke forstår det systemet jeg har skapt..

Jeg var i tenkeboksen for noen dager siden og hadde tenkt på hvordan man får overflyttet sin blogg i fra den gamle VGB og over til Bjørnehiet. Hjelpen finner du på nettsjamanen og det er en en flott blogg for slike kløner som meg som ikke er så bevandret innen data og hvordan man gjør forskjellige saker. Jeg fikk over min gamle blogg dit, men det eneste er noe rart med kommentarene men det er ikke så nøye. Jeg kommer til å slette gamle innlegg, og ta vare på alle NIB reportasjene. Altså Norge i Bilder som vi i sin startet opp med på VGB. Mye mulig at det startes opp en plass igjen, men denne gangen står jeg over. Var for mye arbeid som gikk utover nakken og rygg når man sitter lenge ved datamaskinen. Men det er altså gøy å se de gamle bildene igjen.. Bildet over her er et jeg tok med speilrefleksen og øvde meg på macro.. Men insekter har jeg ikke tålmodigheten til å knipse. De forsvinner før jeg får sukk for meg. Noen knep må vel til, kanskje smøre honning å se hva som dukker opp når sommeren igjen gjør sitt inntog.

Om du liker forum og er noe alternativ interessert er dette forumet å anbefale. Jeg trives veldig godt der, og kanskje ser jeg deg også der? Man må ikke være redd for ingen av oss biter. Delvis åpen, og delvis lukket. Er på bloggen, forum og facebook. Sistnevnte har en flott fotogruppe som jeg er med i, og det planlegges til neste år en uke i Vesterålen sammen med andre fotointeresserte. Håper de får det til og at det er mange nok som melder seg på og da vil det bli en topp tur. Vi har jo planlagt å se mer av vårt eget land, og Vesterålen samt Lofoten må oppleves. Trondheim har også vært nevnt. Men ennå er ikke noe avgjort.

Kom over en ny blogg i går via avisen og det er en i Tromsø som blogger om byen vår. Han er anonym, og her får du se at ikke alt er vakkert. Landsbyidioten er navnet på bloggen. Ta deg en titt. Selv om ikke alt er bra i denne byen vår, er det sikkert andre ting som er flott å nevne. Naturen.. Vi må ikke glemme den..

Var det noen som lurte på hvordan det går med spaserturene mine. Ikke så bra er jeg redd for. Oppussingen tok mye tid, og kreftene forsvant. Men i morgen ruster jeg meg opp for en tur og må vel ta brodder på beina for ikke å gli på det tynne snølaget. Vil jo ikke ramle heller, dere vet at damer på min alder er plaget med benskjørhet og overgangsalder. Sistnevnte er kraftige hetetokter. Humøret svinger i takt med sola, men den er forresten gått i hi og blir borte til uti februar. Triste greier...

I likhet med Karl og mange andre pleier tankene mine å vandre sine egne veier. I det siste har jeg tenkt på om ikke vi kvinner setter oss selv i andre rekke? Og hvem som er den viktigste personen i vårt liv? Det første jeg tenkte på var mann, barn, og barnebarn er det viktigste for meg. Visst man selv skal vokse som person er vekst viktig. Men vips kommer en erkjennelse inn, hvem er jeg, og hvorfor er jeg her? Sist men ikke minst, hvorfor har mitt liv formet seg som det den har? Jeg måtte erkjenne at jeg alltid hadde omsorg for alle i familien, men riktig flink til å glemme meg selv. Skal man hjelpe andre og være noe for dem du holder av, så er det viktig at du selv har det godt med deg selv, og er bevisst på at dine egne behov først og fremst skal oppfylles og det er det som er grunnlaget for all personlig vekst.

Videre tenkte jeg over at når jeg har det godt med meg selv og merker min egen vekst da er jeg bevisst på viktigheten av at jeg er nummer en i mitt liv, og da kan jeg gjøre så mye mer for alle andre nemlig. Jeg har da energi til det!

Setter du deg selv i andre rekke så har du ikke energi og får ikke oppfylt dine egne behov og følgene av det får du et underskudd av energi og resultatet vil bli følelsen av utbrenthet. Husk derfor at du selv er den viktigste person i ditt liv!!

Ha en flott lørdag!