Grått og vått..

Etter noen dager med hvile, fant jeg ut at dette her går ikke. Hainn Karl han vandrer og vandrer, den ene rekorden slår den andre ihjel. Her satt jeg.. Med føtter som ikke fungerer som de skal.. Jeg har oppdaget at det nok en stortå negl som er i ferd med å løsne. Delvis knekt. Ser ikke bra ut, men jeg må bare la naturen gå sin gang med en slik negl grunnet neglesykdommen jeg har som legene ikke finner ut hva er.Slik ser den ut! 


Jeg tapet neglen, og fant fram annet skotøy. Ute lå tåka i fjellene, og det regnet. Virkelig høljet, og jeg tenkte at det nok var best å vente til elingen var over. Hvordan ser man det? Jeg bare ser utover havet mot horisonten og spår været. Ventet litt og så var jeg klar for å gå. Noe lang rute ble det dog ikke. Endte opp med 6 km, i litt vind og regn. Men det var ikke så ille å gå, ganske forfriskende. Men tåa hadde det ikke bra. Jeg våget ikke å gå kjempelangt fordi ingen har kunnet hentet meg..


 Et annet var jo brøddeigen som stod til heving på kjøkkenbenken.. Brødbaking i dag! Her i huset forlanger mann, og ungdommer hjembakt brød. Ingen sak å sette en deig og gå ut. Nå står den på benken til etterheving. Tenkte at jeg skulle ha vært på butikken, men har en del rester i kjøleskapet som jeg nok blir å brase med. Middag blir det okke som!


Jeg tenkte på ei stakkars jente som er samboer med en psykopat og den psykiske terroren han driver med. Fullstendig blottet for empati. Flere har sagt at det beste er å gå, men dessverre er det barn inne i bildet. Hvor mange er det ikke som går i psykopatens felle? PSYKOPATISKE TREKK er en flott artikkel. Dessverre har jeg også møtt slike mennesker, og ikke ante noe som helst før bomben ble sluppet løs. Det var nesten ikke til å tro, det var helt ufattelig.


Slike mennesker har jo en feil ved sin personlighet. Du møter de overalt, også på nett. For mange år siden var det meget populært med forum. Jeg fikk en invitasjon til og være med på å diskutere alt mellom himmel og jord. Klart jeg takket ja. Alltid hyggelig å bli kjent med nye mennesker. Det gikk en tid, og jeg fikk en telefon. Jeg ble litt paff men det var da hyggelig at eieren og administrator av forumet ringte meg. Snart pratet vi som gamle kjente. Jeg skjønte etter en tid at det var flere som var blitt oppringt, og dama elsket jo å snakke i telefonen. De som hadde Skype snakket der. Feilen var at ikke alle kunne snakke i telefonen i timesvis. Jeg ble oppringt noen ganger til, og hun pratet og pratet. Man kom ikke til ordet. Forsøkte man å si i fra på en pen måte så tok hun ikke hintet. Alltid visste hun best. Flink til å avbryte var hun også.


Jeg begynte og fatte mistanke at ikke alt var som det skulle være. Det ble planlagt et forumstreff, og den dro jeg på. Det var kjempetrivelig men selve sjefen lot meg nesten ikke få snakke med andre personer. Blandet seg inn i samtaler og det var nok flere enn meg som reagerte på det. Da hun skulle dra trakk hun meg til side for det var noe hun skulle fortelle meg om min person. Jeg lot henne snakke ferdig, før jeg lekset opp til henne for da var jeg forbannet og hun fikk i klar tekst.. Hun ble fornærmet og de dro. Heldigvis, for stemningen ble noe langt annet.. Likevel var det flere som ikke uttrykte sin misnøye. Jeg for min del tror de var redde. Mange bodde jo i nærheten, og ikke veldig langt unna. Jeg og noen stykker til bodde langt unna..


Noen måneder senere fikk jeg en mail i fra en av brukerne som fortalte at hun måtte bryte kontakten med vedkommende. Som hun sa det, det var akkurat som hun tok den fulle og hele kontrollen over livet mitt, og bestemte hvem som skulle være mine venner.. Mann og barn dirigerte hun med jernhånd. Også sine lojale støttespillere. Det var intriger, løgner, og krangling.
Er ikke sikker på om hun var psykopat eller om hun bare rett og slett var DRAMAQUEEN mest sannsynlig den siste varianten.


Over til jenta som er samboer med en psykopat og hvor hun har tryglet om at han oppsøker en psykolog. Men det feiler han intet. Har hun det så jævlig er det bare å gå, men ungen skal han ha. Trusler, og atter trusler. Her er det mange mennesker som vet hvordan han er, og sin egen unge bryr han seg ikke om. En gang hun skulle sove grunnet nattevåk, skulle han se etter barnet. Hun la seg, og etter en liten stund hører hun barnegråt. Det økte i styrke og volum, men noen reaksjoner kom ikke. Da det var gått 10 min går hun ut finner ungen i barnebilstolen illskrikende, mens faren hadde lagt seg på sofa og snudd ryggen til. Da hun spurte hvorfor svarte han – Må du få den helvetes ungen til å sove!!


Jeg håper virkelig at hun tar til å oppsøker krisesentret, eller en advokat og hører hvilke rettigheter hun har. Sørge for at han ikke får omsorgsrett fordi han er ikke kompentent til å ta vare på sitt eget barn…
Dessverre er det nok mange som har det slik i dag. Jeg har så vondt av alle som opplever det og få sitt selvbilde og selvtillit rasert og ødelagt av flere års hjernevasking. Har man mulighet til det, søk hjelp før det er altfor sent!!!