Her i vinter laget mannen et fuglehus som er i samme farge som huset. Dette fuglehuset er ikke som andre fuglehus. Han har festet det like utenfor stuevinduet og vi har kunnet sittet i god stolene å betrakte livet på utsiden som til tider var ganske hektisk.
Man har hver dag besøk av Herr og fru kjøttmeis.. En av de er noe helt for seg selv.. Når det blir noe lite mat så setter han eller hun seg på vindussprossen og kakker i ruta. Jeg prøvde å ta bilde, men det ble refleksjoner og skjelving på hånda. I min alder blir det lett til skjelvinger. Både på den ene og den andre måten!
Gråspurvene dominerer fuglehuset, de kommer i store flokker. Forsyner seg grådig før de forsvinner ganske så fort. Når det blir litt rolig kan kjøttmeisen komme. I sommer hadde vi besøk av Herr og fru Dompapp. Gjett om det var stas... Da var alle de andre borte når de tok for seg middagen! Men jeg ser de ikke ofte nei... Synd, for det er et vakkert og staselig par..
Her ser dere den ene av gråspurvene. De har faktisk en leder har jeg lagt merke til. Han sjefer noe veldig over sine undersåtter. En tid var det bare han som spiste, og de andre slapp til når han var mett. En merkelig skrue. Men det er faktisk sånt i familier også.. Hvor en må underkaste seg en dominant person mest for husfredens skyld.. Det er jo ikke slik det skal være..
Sola og den blå himmelen vedvarte i dag også. Og jeg gikk tur og var dum og tok andre sko på beina. Resultatet ble vondt i tåa igjen. Men jeg gikk 6 km og kom meg hjem. Og foran meg gikk to hester med ryttere på ryggen. Jeg ble så forfjamset at jeg nesten sluttet å gå. Jeg har slik hesteskrekk, og gikk så sakte for jeg ville unngå den situasjonen om at jeg kanskje måtte gå forbi. Skrekk og gru... Jeg vet at hester har vært løse å kommet ned på veien. Ikke at jeg var på veien akkurat da det skjedde, men jeg tenker rett som det er på det. Hva gjør jeg om en løpsk hest kommer mot meg??
Jeg får spørre den hestevante kjæresten til sønnen om hvordan jeg skal forholde meg.. Kanskje ikke dumt og få noen leksjoner. Ei her i bygda driver en ridekurs for husmødre. Jeg fleipet jo om at det var noe for meg for da kunne jeg bli kvitt skrekken, og lære meg mye om hester.. Sønnen sa gjør du det mamma så vil det si at jeg ikke kan bruke badet her etter at du har lagt fra deg hesteklær i skittentøykurven. Han er hyperallergisk på alt av pels og fjær. Og hest er det han reagerer mest på. Derfor må kjæresten dusje hjemme og legge hesteklærne langt unna han.. Jeg akter vel ikke begynne på noe ridekurs for husmødre. Slik er det med den saken! Selvfølgelig har det vært gøy men når man har en allergiker i huset må man alltid ta hensyn. Han ble født med astma og allergi.
Om noen dager får jeg en skritt teller i hus. Jeg har meldt meg inn Dytt og denne tror jeg vil motivere meg ennå mer til å holde meg i form gjennom vinteren. Jeg må gå hele dagen med skritt telleren unntatt å ha den med i dusjen, og i senga... Det koster og være med, men man kan velge fra 1 mnd til et helt år. I disse lavkarbo tider kan det være godt med noe langt annet å komme i form!!
En blogger Fireairearthwater har lagt ned sin blogg, og heldigvis finner man vedkommende igjen HER og jeg pustet lettet ut. En blogg jeg ofte er innom for å hilse på. Dama er så flink med urter, garnfarging. Helt utrolig..
Nå tar jeg natten, må jo være opplagt til i morgen!

Man har hver dag besøk av Herr og fru kjøttmeis.. En av de er noe helt for seg selv.. Når det blir noe lite mat så setter han eller hun seg på vindussprossen og kakker i ruta. Jeg prøvde å ta bilde, men det ble refleksjoner og skjelving på hånda. I min alder blir det lett til skjelvinger. Både på den ene og den andre måten!
Gråspurvene dominerer fuglehuset, de kommer i store flokker. Forsyner seg grådig før de forsvinner ganske så fort. Når det blir litt rolig kan kjøttmeisen komme. I sommer hadde vi besøk av Herr og fru Dompapp. Gjett om det var stas... Da var alle de andre borte når de tok for seg middagen! Men jeg ser de ikke ofte nei... Synd, for det er et vakkert og staselig par..
Her ser dere den ene av gråspurvene. De har faktisk en leder har jeg lagt merke til. Han sjefer noe veldig over sine undersåtter. En tid var det bare han som spiste, og de andre slapp til når han var mett. En merkelig skrue. Men det er faktisk sånt i familier også.. Hvor en må underkaste seg en dominant person mest for husfredens skyld.. Det er jo ikke slik det skal være..
Sola og den blå himmelen vedvarte i dag også. Og jeg gikk tur og var dum og tok andre sko på beina. Resultatet ble vondt i tåa igjen. Men jeg gikk 6 km og kom meg hjem. Og foran meg gikk to hester med ryttere på ryggen. Jeg ble så forfjamset at jeg nesten sluttet å gå. Jeg har slik hesteskrekk, og gikk så sakte for jeg ville unngå den situasjonen om at jeg kanskje måtte gå forbi. Skrekk og gru... Jeg vet at hester har vært løse å kommet ned på veien. Ikke at jeg var på veien akkurat da det skjedde, men jeg tenker rett som det er på det. Hva gjør jeg om en løpsk hest kommer mot meg??
Jeg får spørre den hestevante kjæresten til sønnen om hvordan jeg skal forholde meg.. Kanskje ikke dumt og få noen leksjoner. Ei her i bygda driver en ridekurs for husmødre. Jeg fleipet jo om at det var noe for meg for da kunne jeg bli kvitt skrekken, og lære meg mye om hester.. Sønnen sa gjør du det mamma så vil det si at jeg ikke kan bruke badet her etter at du har lagt fra deg hesteklær i skittentøykurven. Han er hyperallergisk på alt av pels og fjær. Og hest er det han reagerer mest på. Derfor må kjæresten dusje hjemme og legge hesteklærne langt unna han.. Jeg akter vel ikke begynne på noe ridekurs for husmødre. Slik er det med den saken! Selvfølgelig har det vært gøy men når man har en allergiker i huset må man alltid ta hensyn. Han ble født med astma og allergi.
Om noen dager får jeg en skritt teller i hus. Jeg har meldt meg inn Dytt og denne tror jeg vil motivere meg ennå mer til å holde meg i form gjennom vinteren. Jeg må gå hele dagen med skritt telleren unntatt å ha den med i dusjen, og i senga... Det koster og være med, men man kan velge fra 1 mnd til et helt år. I disse lavkarbo tider kan det være godt med noe langt annet å komme i form!!
En blogger Fireairearthwater har lagt ned sin blogg, og heldigvis finner man vedkommende igjen HER og jeg pustet lettet ut. En blogg jeg ofte er innom for å hilse på. Dama er så flink med urter, garnfarging. Helt utrolig..
Nå tar jeg natten, må jo være opplagt til i morgen!





12 kommentarer:
God morgen på denne side :-)
Ha en vakker dag uten vonde tær.
Du må huske å bruke gode sko :-)
Hei igjen Lavina :) Det er kjempekoselig med småfuglene. Jeg er også ivrig til å mate den om høsten og vinteren. Og det er så artig å sitte og observere dem :)
Skal bli spennende å høre hvordan det går etterhvert som du begynner å bruke skrittelleren!
Takk for hyggelig besøk på min nye blogg, og takk for at du linker. Veldig glad for at du fortsatt blir med meg :)
Ha en flott dag.
Klem :)
Kjære mormor!
Det er ikke skoene, de er tipp topp men føttene mine det er noe galt med! Det går bra når jeg bruker støvelettene. Skoene går det ikke lenger med...
Ha en nydelig dag du også.. Jeg skal gå tur igjen!
Heia Hilde!
Klart jeg måtte jo linke inn til din nye blogg. Har jo fulgt bloggen din i minst et år og skjønner at du velger og bruke mer tid på den andre..
Er spent på hvordan det skal bli med den skritt telleren.. Ender vel opp med at jeg blir hekta!
Ha en flott dag du også!
Klem
Det er så utrolig koselig å se på fuglene utenfor vinduet, ja! Vi har nå hengt opp meiseboller og fuglematere, samt restaurert et gammelt fuglebrett som hadde sett bedre tider. Så nå yrer det av småpipper her! SÅ koselig!
Synd du skal være så plaget med den tåa di. Finnes det ingenting man kan gjøre? Fysioterapi eller noe?
Herlige bilder du ha tatt! :D
Heia Kristine..
Det er koselig å titte på fuglene. Meisebollen er hengt opp, og jeg skal ut for å legge inn frø i huset.. De er så grådige at det blir fort tomt.
Den tåa er noe for seg selv. Blir nok bedre når neglen ramler av kan jeg tenke meg. Skoene er det ikke noe i veien med, de er gode. Men føttene er problemet.. Jeg vet ikke hva som skal hjelpe. Massasje har jeg prøvd.. Det lindrer, men bare en kort stund.. Fysioterapi har jeg ikke vurdert, men har tenkt på fotpleier..
Takk for at du liker bildene.
Det er rart dette med fugler. En ser dem bedre etter som en blir eldre. Syns fuglebildene var fine! Naturbildene i går også. Den er heldig som ser skjønneten rundt seg. Og nå tror jeg at det skal gå lett å legge inn kommentarer hos deg.Fikk ideen om å slette/fornye profilen.
Hei Anne Britt!
Veldig rart dette med fugler, og jeg er enig. Ser dem så mye bedre nå enn da jeg var yngre.
Takk for at du synes bildene var fine. Jeg tar til takke med kamera jeg har for hånden akkurat der og da..
Flott at du fikk til å legge inn kommentarer. Kan være lurt å prøve metoden din..
Ha en flott dag!
For et søtt fuglehus! :)
Hei Brudeblogg!
Takk skal du ha, var nå litt morsomt..
Hei igjen!
Har vært innom å lest mange ganger, nå er det på tide å legge igjen et lite visittkort. Tror toppen er så klar at du kan få med deg innholdet i min lille hilsen også. :)
Koselig tekst, fulehus og bilder, ikke koselig med vond tå og allergi for hester og andre vekster, selvfølgelig. Det kan jeg tydelig underskrive på med lang erfaring selv og to til i "stallen" med samme problemene. I høy grad, høy snue. Jeg har blitt mye bedre med årene, men hester og slikt klarer godt å ta knekken på meg. Da har vært mange sommerdager i senga for min del, før brukbare tabletter kom. For vår del er det kun Polaramin i skikkelig dose som duger. Da blir det slik at de som tar den ikke duger riktig så bra. Blir trette av de.
En morsom episode som jeg muligens har fortalt om skjedde for noen år siden. Jeg hadde vært på et ridesenter og tatt noen heste bilder som et oppdrag. Denne gangen tok det litt tid og jeg måtte også inne på treningsområdet der. Sagmugg og mange andre godsaker. Det ble skikkelig ille.
Jeg skulle innom min mor en liten tur og kom meg omsider dit og fikk parkere bilen. På vegen ut fra min mor, kom hennes beste venninne. Forferdet så hun på meg og ansiktet mitt: Hva i all verden har du vært ute for? Jeg fortalte som sant var at jeg hadde vært og fotografert noen hester. Forskrekkelsen lyste mot meg enda mer - "Så ble du sparket!" Medfølsomheten lyste ut av øyne og hjerte....Til jeg kunne fortelle at det var "bare" allergi.
Hvordan kan det takles tro, med hestekjærring og allergimann, hm..Vi får håpe på en blind forelskelse resten av livet. :)
Hei igjen, Lavina.
Heia Karl..
Nettopp vært innom bloggen din. Vet ikke hvordan sønnen skal takle dette med hæstekjerring. Hun mister ikke interessen med det første. I går var det ei 12 år gammel jente som falt av hesten, og den sprang løpsk etter veien. Heldigvis var jeg ikke på veien da. Da har jeg fått hjertestans av skrekk..
Du hadde nå noen opplevelser skjønner jeg.. Ikke kjekt og være plaget.. Allergi er noe herk..
Kos deg med dagen..
Legg inn en kommentar