Jeg bare nyter livet akkurat nå. Har fått min kjære hjem og har kost meg med nydelig middag med deilig vin til.. Feire liksom hjemkomsten. Mannen tar seg en liten middagshvil og det er fullt fortjent..
Vinen er riktig god, men er beregnet til mat! Sønnen var hjemom for middag før han måtte på jobb kl. 19, og de jobber hele natten i det som skal bli det nye JEKTA like ved siden av flyplassen.. De har mange arealer som skal flislegges og nå foregår det om natten. Jeg er glad for at han har arbeid, og gleder meg til å se når alt er ferdig. Som mannen min sier: - Stakkars deg du trenger nok ei uke til shoppingen! Kan hende... Kanskje døtrene kan trille mora i rullestol så slipper jeg å gå meg i hjel.. Vel, når det gjelder shopping tar jeg en dag av gangen og planlegger innkjøpene, blir nødt til det ellers svir jeg opp bankkortet..
Jeg leste et innlegg hos Kristine som har bloggen TERNINGER om og være til stede i eget liv! Et tankevekkende innlegg.. Fikk i alle fall tiden min skrudd tilbake til barndommen og om foreldre er til stede i eget liv og i sine barns liv! Jeg som Kristine oppnådde ikke særlig å bli hørt når vi var barn. Min mor var veldig fjern mange ganger. Mye grunnet sykdommen, og at barn var til å bli sett men ikke hørt.. Jeg følte meg veldig avvist, og skulle jeg hjelpe henne gjorde jeg ikke jobben like perfekt som henne. Mine problemer på skolen, mobbingen gjorde klart noe med meg. Hadde mange problemer i min lille verden, men som sagt man snakket bare til en rygg som holdt på med et eller annet.. Hun kunne sitte helt i sine tanker å strikke, eller lyttet til radio. Da måtte man være stille. Når min far kom hjem etter mange måneder borte så kjente jeg han nesten ikke, og måtte lære meg til å bli kjent med ham. Han var autoritær, og jeg havnet i stadige konflikter. Hadde det trygt og godt, men den manglende delen som kommunikasjon er var lite til stede. Problemer skulle puttes under teppet og bli der.. Vel, med slike holdninger i oppveksten, så tar man det med seg inn i livet når man flytter hjemmefra. Om du da ikke bestemmer deg for å gjøre noe med det..
Da mine unger kom var det viktig for meg at jeg var til stede i deres liv, og det var jeg. Men lite til stede i mitt eget liv. Jeg erindrer og minnes med gru at aktiviteter måtte de finne på selv, men å lytte til dem det kunne jeg. Med en tenåring, og 3 små, og en ektefelle som var mye borte falt det meste av ansvaret på meg. Men en ting var veldig viktig når de var små var å ta seg tid å lese ei bok når de skulle sove. Når de ble større var det å hjelpe til på sin måte og bake sammen med dem. Mest innendørs aktiviteter.
Nå som de er voksne og jeg har barnebarna rett som det er ja da sitter bestemor på gulvet og koser seg. Da er barnet i meg sluppet ut..
Vi ser fram til lørdagen hvor vi samles og skal spise middag både små og store. Jeg har funnet meg selv, og jeg er blitt mye flinkere til å se de små gledene i livet. Det er det som er det viktige. Samhold, den gode praten, dyrke kjærligheten til livet og hverandre.
Ha en strålende kveld, og nå er min kjære våken!

Vinen er riktig god, men er beregnet til mat! Sønnen var hjemom for middag før han måtte på jobb kl. 19, og de jobber hele natten i det som skal bli det nye JEKTA like ved siden av flyplassen.. De har mange arealer som skal flislegges og nå foregår det om natten. Jeg er glad for at han har arbeid, og gleder meg til å se når alt er ferdig. Som mannen min sier: - Stakkars deg du trenger nok ei uke til shoppingen! Kan hende... Kanskje døtrene kan trille mora i rullestol så slipper jeg å gå meg i hjel.. Vel, når det gjelder shopping tar jeg en dag av gangen og planlegger innkjøpene, blir nødt til det ellers svir jeg opp bankkortet..
Jeg leste et innlegg hos Kristine som har bloggen TERNINGER om og være til stede i eget liv! Et tankevekkende innlegg.. Fikk i alle fall tiden min skrudd tilbake til barndommen og om foreldre er til stede i eget liv og i sine barns liv! Jeg som Kristine oppnådde ikke særlig å bli hørt når vi var barn. Min mor var veldig fjern mange ganger. Mye grunnet sykdommen, og at barn var til å bli sett men ikke hørt.. Jeg følte meg veldig avvist, og skulle jeg hjelpe henne gjorde jeg ikke jobben like perfekt som henne. Mine problemer på skolen, mobbingen gjorde klart noe med meg. Hadde mange problemer i min lille verden, men som sagt man snakket bare til en rygg som holdt på med et eller annet.. Hun kunne sitte helt i sine tanker å strikke, eller lyttet til radio. Da måtte man være stille. Når min far kom hjem etter mange måneder borte så kjente jeg han nesten ikke, og måtte lære meg til å bli kjent med ham. Han var autoritær, og jeg havnet i stadige konflikter. Hadde det trygt og godt, men den manglende delen som kommunikasjon er var lite til stede. Problemer skulle puttes under teppet og bli der.. Vel, med slike holdninger i oppveksten, så tar man det med seg inn i livet når man flytter hjemmefra. Om du da ikke bestemmer deg for å gjøre noe med det..
Da mine unger kom var det viktig for meg at jeg var til stede i deres liv, og det var jeg. Men lite til stede i mitt eget liv. Jeg erindrer og minnes med gru at aktiviteter måtte de finne på selv, men å lytte til dem det kunne jeg. Med en tenåring, og 3 små, og en ektefelle som var mye borte falt det meste av ansvaret på meg. Men en ting var veldig viktig når de var små var å ta seg tid å lese ei bok når de skulle sove. Når de ble større var det å hjelpe til på sin måte og bake sammen med dem. Mest innendørs aktiviteter.
Nå som de er voksne og jeg har barnebarna rett som det er ja da sitter bestemor på gulvet og koser seg. Da er barnet i meg sluppet ut..
Vi ser fram til lørdagen hvor vi samles og skal spise middag både små og store. Jeg har funnet meg selv, og jeg er blitt mye flinkere til å se de små gledene i livet. Det er det som er det viktige. Samhold, den gode praten, dyrke kjærligheten til livet og hverandre.
Ha en strålende kveld, og nå er min kjære våken!


10 kommentarer:
hei.
så sant dette du skriver om i dag, har å mange tanker rundt dette, jeg ble adoptert vekk, å hadde det vel greit,men ikke mer, å det å få en familie selv, ja det er så godt, å vi må passe på hverandre, sette grenser å høre på barna våre å se dem, en får masse igjen for det.
kos deg masse vidre med mann,barn og barnebarn.
klem fra sylvia
Man tar med seg så mye. Noe av bagasjen skulle aldri ha vært med. Likevel er den der.
Jeg finner trekk fra egen oppdragelse som jeg har lagt på mine, men ikke med overlegg.
Jeg hører min mormors stemme i enkelte ting jeg sier til mine barnebarn.
Merkelig.
Kos deg med våken mann :-)
Hei!
Du må kose deg med vinen, det er deilig og viktig. Jeg skal ta et glass med mannen når han kommer hjem jeg også, seinere i kveld. Det er herlig!
Vi må la de unge å spreke få jobbe døgnet rundt. Jeg er blitt for gammel til det. Men det går i hundre hele tiden.
Skål og kos deg med god samvittighet!
Lister meg inn å legger igjen en kommentar jeg. Vil ikke forstyrre når du har så celebert "besøk". Skulle vel ha brukt et annet ord her, men syntes det passet så godt inn. :)
Igjen kommer du med et innlegg til mye ettertanke, Lavina. Dette har opptatt meg også, det å være til stede. Og ikke bare fysisk. Når en har vanskeligheter i barneårene, kan det slå så forskjellig ut. Hos deg har det tydeligvis ikke tatt noen skade. I så fall har du greid å styrt deg godt inn på riktig kurs igjen. :) Du har nok definitivt "gjort noe med det".
Det er vel noe som følger med barnebarna det, at en får andre verdier i livet, ofte små, som blir til de aller største. For oss og for barnebarna. Det tenker jeg mye på, i forhold til det jeg kan huske fra mine. Det var heller ikke bestandig de store utskeielser, men bare det å få være sammen med dem. Det varmer ved tanen den dag i dag, mange tiår etter at de ble borte. Allikevel er de med titt og ofte videre gjennom dagene.
Rullestol, du! Du får se å komme deg ned til Trondheim med kameraet, så prøver vi på Snåsakaillen. Tar vi en runde i strøket der, kan det jo hende vi treffer på han. Rent tilfeldigvis. Jeg unner han fred og ro nå, men jeg er sikker på han hadde tatt en "runde" og med virkning.
Det får bli med dette i dag, nå skal jeg komme meg til sengs, trodde det skulle bli tidligere. I morgen får vi besøk av en med stor M og blir muligens med til nye prøver hos legen. Virker som det er vesentlig bedre nå utover dagen, så jeg er spent på resultatet i morgen. Tipper på fire Crper for å nå opp til de i går. Da blir det kanskje i minste laget. Hvem vet? :)
Takk igjen for dine kommentarer hos meg tidligere i dag. Har gitt deg noen ord under der også. Kos dere, men ikke for mye av "tranflaska". Husk konsentrasjonen må være på topp når du går ute blant så mange ville dyr. Alene. :)
Så flott at du likte innlegget, Lavina. Det satte jeg pris på. :D
Ja, det er viktig å være tilstede, både i sitt eget liv og i barnas liv. Men det er ikke alltid like lett - og hvis man har vokst opp i et hjem der det ikke er vanlig å kommunisere på "vanlig" måte - så adopterer man gjerne denne kommunikasjonsformen og overfører den til egen familie når man blir voksen. Hvis man da ikke plutselig får en "oppvåkning". Kriser kan føre gode ting med seg, det har jeg lært. :)
Kos deg sammen med familien din i helga! Nyt og le! Klem fra Kristine.
Fine ord du skriver i dag. Viktig å finne barnet i seg og våge å være seg selv. Glad du har klart å gå videre. Klemsiklem fra meg :)
Hei Lavina :) Tankevekkende innlegg og fint å lese! Du er tøff som deler av deg selv og dine opplevelser. Takk for det :)
Det er viktig å være tilstede både for seg selv og de rundt seg! Jeg har ikke alltid vært flink til det, men har etterhvert lært meg å se mine egne mønster som har gjort endring mulig.
Kos deg sammen med mannen din. Håper vinen smakte :)
Ha en flott helg.
Klem :)
Hei igjen, og denne gangen bare med et ønske om ei god og trivelig helg til dere. Lørdag blir det vel ekstra trivelig, tenker jeg, om hodets minne er å stole på. :)
Klem fra n Karl
Lykke til på søndag med innsamlingen, tær og eventuelt andre vriene kroppsdeler. Håper du får en "givende" dag, på alle måter.
Heia Lavina :)
Et meget godt innlegg dette. Jeg tror det er veldig viktig aa vaere tilstede i sitt eget liv, passe paa aa glede seg over de smaa tingene. Til syvende og sist er det faktisk de som betyr mest her i livet. Dersom man passer aa dette tror jeg man ogsaa faar baade er ro med seg selv og man faar ogsaa energi og overskudd til aa ta vare paa andre mennesker rundt seg :)
Ha ei fin uke Lavina og en god klem sendes deg :)
Legg inn en kommentar