Man vandrer med freidig mot

 

Vi vandrer med freidig mot,
vårt sinn er lett og rapp vår fot;
I høyden oppad mot fjellet,
i dypet til fosseveldet,
/: la veien gå hvorhen den vil,
vi vandrer frem med sang og spill. :/

Her er vi i Guds natur!
Som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi frem på ferden,
ti åpen oss ligger verden,
/: og derfor vi som fuglen glad
vil juble høyt i sky vårt kvad. :/

Vi er jo en lystig flokk,
av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden,
la true med lyn og torden!
/: Vi fukter strupen på vår gang
og hilser fjell og fjord med sang. :/

Tekst: Henrik Ibsen
Melodi: J.U. Wehrli

våknet opp til solskinn, og kjente på formen. Orket jeg i dag? Ventet feieren, og det er vel kanskje best og være hjemme om han ville meg noe.

Mens jeg sitter å leser avisen og koser meg med en kopp kaffe dukker svigerdatter innom. Vi skravlet ei stund, og plutselig hørte vi det romserte på taket. Ja, da kom han tidligere enn hva jeg hadde trodd. Kl. var nærmest halv tolv, og RunKeeper var koblet opp, og jeg tastet inn brukernavn og passord. Men denne gang hadde jeg øreklokkene på. Det var langt bedre, og folk trodde sikkert at jeg lyttet til musikk..

Jeg nytet sola, og det var vindstille. Det eneste som forstyrret var den engelsktalende, men neste gang slår jeg av lyden.. Lurt, så slipper jeg å gå med øreklokker hele den lange veien.

Var nå spent på hvordan det gikk med hainn Karl og om han måtte kjøpe seg ekstra longs? Det er viktig at man har kledd seg etter vær og forhold. ..

Jeg hadde sol, og ble etter hvert både varm og svett. Jeg kunne jo ha gått i kveld. Da er det feiring av Ryaforbindelsen med at man kunne starte i fra Ryaprodukter og man kunne gå forskjellige løyper og gjennom tunnelen før den offisielle åpningen som er i morgen. Men turmarsj sammen med proffe orket jeg rett og slett ikke, selv om det kanskje hadde vært en opplevelse og ha vært med.

Jeg gikk og jeg gikk. Fikk en fiks idè at jeg skulle gå til noen venner av oss, og det er en tur på 7.05 kilometer. Jeg nådde det, men da hadde jeg allerede fått problemer. En stein trykket mot min venstre stortå. Jeg snudde og gikk samme vei tilbake. Da jeg var kommet til ferjekaia måtte jeg stoppe og satte GPS på pause, mens jeg kunne sette meg på autovernet og få tømt skoen. Det gikk bra en stund, men slet med tørste og kjente det på kroppen at dette var tøft. Ikke tale om at jeg skulle stoppe ta telefonen å ringe hjem til sønnen å be han hente sin gamle mor. Om jeg hadde gjort det har det blitt et stort nederlag.

Selvfølgelig gjorde jeg det ikke, men veien føltes lengre og lengere og føttene vondere og vondere. Jeg kom meg hjem, og da krøp jeg nærmest opp avkjøringen. GPS viste 14, 10 kilometer. Jeg klarte målet mitt, men det der gjør jeg ikke i morgen. Da tar jeg fri! Skal ordne i heimen. Hybelkaninene har formert seg de siste dagene, og jeg får besøk til helga. Det må da se pent presentabelt ut.

Klart jeg er spent på den trønderen. Har han eventuelt gått i dag? Kanskje han hadde slik gangsperre at jeg vinner i dag? Det er jo lov å håpe.

Men la meg være frabedt i fra anonyme kommentarer om en av mine bloggvenner. Det blir slettet momentant fordi det er usakelig og når man er anonym mister man i samme farta sin troverdighet. Husk på at det du sender ut får du tilbake..

Takk for turen Karl, det var hyggelig å ha deg med, i alle fall i tankene som er på vandring..

Da venter jeg spent på hva som kommer i fra Trøndelag!!