Kvinnen i grått.

Jeg tror det finnes ondskap ifra den andre siden, og ikke minst i vår fysiske verden. Ondskap kan vi definere ulikt. Likevel tror jeg at dette er noe som vi skal lære og erfare på ulikt vis alle sammen.

Man kan få budskap på mange måter. Vi har mennesker som ikke burde kanalisere og det hjelper ikke hvor dyktige de er om de ikke kjenner seg selv, og er trygg på det de gjør.

Har fått mange kanaliseringer, og alle har vært bra. Noe som gav meg et pekepinn på hvor jeg stod i min egen utvikling. Det er liksom at man får bekreftelse på noe man selv vet i fra før.

For en tid siden eller skal vi si for noen år siden opplevde jeg så mye skremmende at jeg ble omtrent redd min egen skygge. Jeg hadde problemer med å få sove om natten. Sovnet jeg ville den kappekledde mannen komme. Jeg ble forfulgt, dyttet utfor stup, voldtatt, drept. Hele tiden våknet jeg av en ondskapsfull latter. Jeg frøs hele tiden, tapte av meg mange kilo. Jeg var redd, engstelig, så og hørte ting som ikke var naturlig.

Det gikk opp for meg at jeg var uønsket av en som vi ikke så. Spesielle steder i huset hvor jeg ikke følte meg trygg. Men man kunne kjenne det fysisk på kroppen, men ikke av en slik art at det skadet. Var mer som dytt, og tanker i hodet om at man var uønsket. Omsider fikk vi det bort, og jeg fikk beskjed av mediumet at jeg ikke burde befatte meg med å få kontakt med ånder. Jeg ble helt perpleks fordi jeg oppsøkte ikke ånder, men jeg kunne jo ikke for at de kom til meg.

Når denne ånden var blitt sendt dit han skulle kom det en til fram i huset. Men denne var ikke ond eller noen ting. Denne var god. Fulgte meg hele tiden, og ble flau når jeg tok han på fersken med å smette ut fra soverommet, eller badet. De opplysningene vi fikk viste seg å stemme. Han var jordbundet og begge disse åndene var i det virkelige liv far og sønn. Begge fikk en brå død.

Vi følte alle at nå var det ro og fred i huset. Men det var bare tilsynelatende. Vi er fem mennesker og fire av oss begynte å oppleve en dame. Hun kom i drømmer, så henne som en skygge. Men vi ante ikke hvem hun var eller ville. Hun fulgte meg en lang periode, fulgte min mann, men han ble fort uinteressant. Min eldste datter ei stund… men så slo hun til..

Min yngste datter opplevde ting som at drømmene forandret seg, at hun våknet av at noen ser på henne, forfulgt inn på badet. Kunne sitte på do å høre at det ble tappet vann og at vannglasset ble tappet i, og satt på plass med et smell. Hun ble mørkeredd, og husredd.

En formiddag fant jeg ut at jeg skulle ta fram min tromme. Leke meg litt for å gjøre meg kjent med den. Glad og fornøyd var jeg hele den dagen, inntil seint kveld. Min yngste datter klarte ikke mer, og forteller alt til store søsteren sin. Det var bare oss tre hjemme. De velger å fortelle alt til meg. Yngste datter mi forteller om denne kvinnen, og det rare var at jeg beskriver dama. Kvinnen i grått kaller vi henne i vårt stille sinn. Jenta mi er redd, men det går brått opp for oss at denne kvinnelige ånden er ute etter en helt uerfaren person som hun kan forme og skremme i sitt bilde.

Med det samme jeg tar til å skal beskytte jenta mi er det slutt på høfligheten. Jeg tok på meg et smykke av bergkrystall. Den røsket hun i, og jeg måtte ta den av. Det ble uhyggelig og hun sendte ut iskald energi. Jeg var Satan og hedning. Min eldste datter uren, og satans yngling. Hun viste et grotesk ansikt som kom raskt. Jo mer man ba jo verre ble det. Vi ble redde alle tre. Vi la oss  i dobbelsenga. Jeg smakte ikke søvn for hun plaget meg hele natten.

Neste dag var jeg temmelig redd, for det var en slik sterk og plagsom energi. Akkurat som at meg skulle hun knekke psykisk.

Sendte en bønn om hjelp på sms til ei klarsynt venninne. Hun gikk i gang, og hva hun gjorde vet jeg ikke. Men fikk beskjed om at i mitt hus var det mange ånder, og de satt i sofa å betraktet det hele. Det neste som kom var en nabo av meg, som var en bekjent av min venninne. Her begynte vedkommende å skulle rense huset, noe som han gjorde med salvie. Noe lettere ble det, men jeg var bare ikke overbevist. Fikk sove påfølgende natt, og den grå dama hadde bare trekt seg litt tilbake.

Morgenen etter kom min ektefelle hjem fra sjøen. Vi forteller han hva som har skjedd, og han ble mildt sagt forbannet for rensing av huset av en totalt uerfaren person som overhodet ikke kjenner seg selv. Venninnen min fikk også det glatte ordelag, men det vet ikke hun om. Men disse to hadde egentlig ikke funnet seg selv. Når man ikke er i balanse med seg selv, kan du ikke hjelpe noen heller.

Den ettermiddagen fikk jeg en e-post fra en annen person som jobber som medium. Hun er født klarsynt. Det hun sa til meg var: Hent fram din urkraft, ditt raseri. Du har lov å bli sint på en ånd. Da ringte det en bjelle i meg. Sannelig skulle jeg lære om frykten. Da den erkjennelsen kom til meg slo den ” Gråkledde damen” til med voldsom kraft. Det som stod i hodet på meg da var at min yngste datter skulle hun ikke få knekke. Kjente det formelig bygde seg opp et sinne i fra meg og jeg eksploderte. Men det flotte var at da forsvant ” Den grå damen”! Jeg gav henne det glatte lag av nordnorsk bannskap.. Familien var sjokkert over at jeg hadde slik ordbruk.

I alleverden skulle jeg være ydmyk, høflig, og snill hele tiden? Nei, hun tråkket på en grense og bare ventet til jeg skulle erkjenne det faktum at jeg hadde noe å lære om frykten. Siden den gangen har jeg hatt fred.

PS. I noen år har jeg hatt en hjemmeside, og jeg tenkte at det som stod på hjemmesiden skulle inn på bloggen min. Den er bra besøkt, men jeg glemmer at jeg har den så det er lenge siden den ble oppdatert, at om ikke lenge vil jeg komme til å slette den. Det er nå det som er planen, for det koster tross alt en pen slump med penger. 

Ha en fin uke alle sammen!