I 1990 på sommeren ble vi invitert til slekttreff på min manns side. Vi møttes på en videregående skole i kantina, og jeg fikk hilse på min manns slektninger. Noen kjente jeg i fra før og noen hadde jeg aldri hilst på tidligere.
Det var middag, kaffe og kaker ut på kvelden. Ved siden av tallerkenen lå det et lite hefte og en kort presentasjon av slekta. Et lite bilde i sort/hvitt av en baby fanget min interesse, fordi babyen på bildet var prikk lik min sønn da han var 9 mnd gammel. Et øyeblikk trodde jeg nesten at det var han, men det var det ikke. Det var hans oldemor Leonore. Hun var datter til denne damen du ser bilde av her.. Jensine Andra het hun. Hun ble enke i ung alder da mannen forliste ute på havet. Vi var dagen etter slekttreffet samlet utenfor den lille stua hvor hun bodde. En liten stue langt ute på landet, og veldig nært havet. Huset bestod av kjøkken, og en liten stue hvor hun sov med de minste barna. De øvrige barn lå på loftet. Et lite rom. Nå husker jeg ikke hvor mange barn hun hadde selv, men hun hadde i tillegg til sine egne barn noen fosterbarn. Det jeg synes var pussig er at sønnen vår er kalt opp etter henne. Uten at jeg visste historien om henne, eller visste hvem hun var. Ingen i familien husket på slekta i fra fortiden for å si det slik. Hun var død før min mann kom til verden. Det var lite bilder av henne, og derfor er det moro å ha dette selv om det er uklart... Kvaliteten var ikke helt god før, og hvem som hadde fått laget en god del kopier vet jeg ikke. Men det var nok en av Leonore sine søsken som kanskje fikk fremkalt et bilde. Her var hun blitt gammel, og enke ble hun 45 år gammel. Jeg skal få mannen med slik at vi kan ta turen til den stua for å se om den står der ennå..
Om man bare tar de fire første bokstavene i fornavnet, og legger til en S i slutten av mellomnavnet så er han på en eller annen merkelig måte oppkalt etter henne.. Er visst ingenting som er helt tilfeldig?
Kos dere videre med påsken, og været i nord er brukbart og man er straks klar for en lengre gåtur...
7 kommentarer:
Så koselig historie ;o) Ja det er rart det der med navn. Det er liksom ment for den personen som får det! Artig at du fant ut hvor navnet til din sønn kom fra. Hun så utrolig snill ut, og det er sikkert din sønn også ;o) Tenk hvordan de slet, på den tiden, uten å klage en dag! Håper dere finner det lille huset like helt så dere kan gå inn å dra inn den "gamle" atmosfæren som ligger der. En riktig god påske til dere.
Klem fra Gro :o)
Det er utrolig interessant å finne ut ting om slekta si. Og man blir slått av hvor tøft livet kunne være før, og hvor mange sterke skjebner det var. Og alltid dukker det opp noen skikkelig tøffe damer, har jeg inntrykk av!
Så spesielt det med navnet til sønnen din og bildet!
Takk for at du delte denne historien :)
Nå har jeg lagt ut det siste bildet i påskenøttene mine. Du er hjertelig velkommen til å bruke fantasien og dikte en kjærlighetshistorie!
En spesiell og interessant historie :) Det er rart hvordan vi kan få små opplevelser av at forfedre fortsatt er med/hos oss. Håper dere finner frem til den gamle stua.
God påske, Lavina, og kos dere i ferien :)
Klem
Koselig og spennende innlegg, på en gang! Så fint at dere har et bilde av henne, og ja.. litt snodig at sønnen din ble oppkalt etter oldemora si, uten å vite det..! :) Slekt er spennende, man blir bare så nysgjerrig når man leser tilbake i tid.. hvordan de levde og overlevde..
Ønsker deg en god påske!
Klem fra meg! :)
Hei!
Takk for at vi kan få kontakt, jeg ser at vi er opptatt av mye av det samme. Gleder meg til å følge deg!
Fortsatt god påske!
For en fin historie du forteller her. Det er godt å ha med seg historien til sine forfedre, godt å vite hvor man kommer fra. Og bilder forteller mye, og er viktig å ta vare på. Selv mistet jeg de fleste bilder av mine forfedre i brann, så ta vare på alt sånt! Det lærte jeg meg ihverfall!
Ønsker deg en riktig fin påske! :)
Takk alle sammen, ja det er en spesiell historie. Og tilfeldighetene som kanskje ikke var tilfeldigheter. Man skal kanskje ikke kimse av at det kunne ha vært bestemt. Det er jo mye mellom himmel og jord vi ikke vet.. Kan jo være at hun trakk i noen tråder..
Ja, hun var en snill dame men bestemt som de var på den tiden. Håper vi finner fram til det stedet igjen. Er noen mil å kjøre, på smale veier. Kos dere videre med påsken som snart er omme..
Legg inn en kommentar