Lysbildefremvisning

Loading...

Litt om meg

Jeg liker og skrive, dikte, fotografere. Er ganske allsidig dame med mange interesser. Jeg er inne i en prosess som handler om livsstil. Forsøker å leve sunt, og liker godt å gå turer i skog og mark, og rundt omkring. I lomma pleier jeg og ha med meg en liten kompakt kamera og har en speilrefleks som begynte å dra på åra. Var så heldig at jeg fikk en ny Canon EOS 7 D i julegave sist jul.

Er gift, har fire voksne barn og tre barnebarn..Det er moro med livets dessert, som gir en mye glede i hverdagen.. Jeg heter ikke Lavina, men bruker det som nicknavn for å hedre min farmor som gikk bort i 1985 94 år gammel og hun het Lavina..


fredag 18. mars 2011

Hvorfor navnet Lavina?

Jeg vet ikke hva navnet betyr, men det er et gammelt navn. Min farmor het Lavina og var født i 1891 og de var totalt fem søsken.

Jeg vet ingenting om hennes oppvekst fordi det ikke var noe som ble snakket om før. Da jeg ble født bodde mine foreldre i 2 etasjen med meg til jeg var omtrent 3 år gammel. I samme hus som jeg bor i dag.

Vi flyttet til byen, og var her hos mine besteforeldre når vi hadde mulighet for det. Det gikk ferge før, og min far var kaptein og reiste i utenriksfart og sjelden hjemme. Min mor hadde ikke førerkort, og heller ikke mine besteforeldre.

Jeg husker at farmor alltid hadde noe og gjøre hele tiden. Matlaging, baking, og håndarbeid. Hun hadde en medfødt hofteskade som gjorde at hun haltet når hun gikk. For at jeg ikke skulle kjede meg når jeg var på besøk   og da måtte jeg gå til naboen for å bli kjent med ungene der. De hadde jo fjernsyn den gangen. Det var jo stas og en stor ungeflokk satt foran fjernsynet som sendte i sort/hvitt bilder..

Det jeg husker veldig godt var de store kanelbollene hun pleide å bake. Godt strødd med sukker og kanel, og ble spist varme og servert med iskald helmelk rett i fra kua som naboen hadde. Ingen som kunne bake slike kanelboller som det hun bakte. Da jeg var yngre var jeg kresen i matveien til min mors store fortvilelse. Når det ble servert fisk til middag spiste jeg brødskiver. Jeg hatet fisk.. Var ikke godt i det hele tatt. Den gangen var det fisk flere ganger i uka.. Enten kokt, stekt, grateng, eller bare plukkfisk.. Om min mor hadde klaget over det til farmor vet jeg ikke, men en sommer var jeg hos dem. Farfar hadde vært på bukta og fisket og kom hjem med fersk små sei!

Farmor kokte fisken, renset lever, og forkynte at nå skulle det bli et herremåltid til middag. Jeg protesterte vilt for det var det altså ikke. Bare vent og se sa hun..
Snart stod middagen på bordet, og jeg måtte sitte pent ved bordet og rynket på nesen.. Snart hadde hun skrellet poteter, og rensket fisken, og klemte det sammen med smør.. Hjembakt flatbrød ved siden av. Vel bekomme! Den som spiste var jeg, og det smakte himmelsk.. Jeg spiste flere porsjoner, og da min mor fikk høre det fikk hun visst sjokk! Etter den dagen har jeg spist fisk, og som hun sa det: - Kommer an på hvordan du tilbereder den! Best er den når den er helt ferskt. Jeg kjøper aldri i fiskedisken, selv om jeg bor nordpå..

Da min farfar døde av hjerneslag vel 79 år gammel, flyttet min farmor til byen. Hun bodde da i kjellerleiligheten hos min tante. Min far overtok eiendommen her, og vi flyttet hit da jeg var 14 år. Hun trivdes i byen, men var sjelden nede i sentrum. Var stadig opptatt med å sitte i gyngestolen, hørte på radio og heklet mye. Har faktisk en heklet sengeteppe hun laget til meg da jeg var tenåring. Da jeg giftet meg tok hun og forelenget den slik at den skulle passe til dobbelsengen.. Farmor var klar i hodet, og elsket at man kom på besøk. Disket opp med kaffe, kaker, lefser og alt hva hjertet begjærte. Hun var den jeg gikk til når mine foreldre ikke forstod meg.

Like før hun døde lovte jeg at jeg aldri skulle selge eiendommen her den dagen når jeg overtok. Det løftet har jeg holdt! Hun døde 94 år gammel og av hjerneblødning. Vi var på sykehuset, og det eneste barnebarnet som slapp inn til henne var jeg. Ingen andre, hun klarte å snakke men ikke å åpne øynene. To dager etter kom et nytt slag og da sovnet hun stille og rolig inn.

Derfor valgte jeg navnet Lavinas lille verden som bloggnavn, og på den måten er hun fortsatt med meg og jeg bare vet at hun setter pris på at jeg bruker navnet på min blogg!

Ønsker dere alle en riktig GOD HELG!

14 kommentarer:

Nadiyya sa...

Ja, ja, ja...!! Elsket dette innlegget, det var veldig som å høre om forholdet jeg hadde til min egen farmor. Hun ble enke da pappa var bare 5, så farfar møtte jeg aldri. Snakker til farmor rett som det er og føler at hun hjelper meg mye i det daglige :) Jeg mener farmoren min ble nesten 84, hun var sååååå frisk lenge men så gikk det veldig raskt nedover etter at hun brøt lårhalsen. Var en fryd å lese dette :)

Viola sa...

Å hvilken vakker historie du forteller! Jeg levde meg helt inn! :) Og nå blir jeg å tenke på denne historien hver gang du dukker opp. Lavina er et vakkert navn! :) Tenk at man har hatt en fot inn i en annen tid du.. for tidene forandrer seg.. og det vi sitter igjen med er minner.. som bør tas vare på.. :) Din farmor er nok fornøyd med deg og eiendommen din, og bloggnavnet! ;)

God helg med klem fra meg! :)

Jannickes Hjemmekos sa...

Enig med kommentarene ovenfor; nydelig innlegg - det var varmt og godt. Jeg har trodd at du heter Lavina, jeg...

Sei - er godt. Og slik du beskriver det, er snadder. I Bergen kaller vi jo småsei for pale og det er spesielt palen som er god tilberedt slik du beskrev; mmmmmm, får vann i munnen. Ha en fin dag. Klem fra Jannicke

GroLinda sa...

Så nydelig av deg at du hedrer din farmor med denne flotte bloggen ;o) Det var en fin historie. Hun er nok med deg hele tiden ser du ;o) Lavina er et flott navn!
Tusen takk for fine ord hos meg. Jeg setter utrolig stor pris på det. Godt å ha dere her inne i bloggland. Ønsker deg en fortsatt flott helg. Her skinner sola idag.
Klem fra Gro :o)

Hilde sa...

Ja, jeg trodde også at du het Lavina. Det er et vakkert navn, litt uvanlig, og jeg liker uvanlige navn :) Historien du forteller er vakker og varm. Din farmor Lavina høres ut som en fin kvinne. Har en følelse av at hun følger med deg.

Fortsatt god helg :)
Klem

Karl Halvorsen sa...

Hallo Lavina, har ikke glemt deg, men bare vært så opptatt med rydding noen dager. Den vil nok fortsette mer eller mindre fremover. :) Må legge dagen litt opp etter resten av kroppen også.

Forklaring på navnet Lavina: Du har da vel hørt om Lavinehund? Det må ha noe med snøskred å gjøre, eller bommer jeg tro? :)

Vi hadde forresten en lavinehund for noen år siden, en langhåret Welsh Corgi (slik som Dronning Elisabeth har i korthåret versjon). Spøkefullt sa vi at det var lav inne hund. :) Vi hadde samtidig med han også en trekkhund, en Pappillon som vi måtte avlive i sommer, som du kanskje husker, 17 år gammel. Trekkhund? Ja, beregnet for å ligge foran døra for å ta bort trekken. :) Spesielt egnet for Campingvogn og hytte.

Koselig fortelling om din farmor. Den fikk tankene mine til å gå tilbake til min farmor, farfar, morfar og mormor. Gode minner å ha med seg. Jeg tenker, vi har nok en viktig oppgave begge vi to, på det området. Noe våre barnebarn skal ha med seg for resten av livet. Forhåpentligvis gode minner.

Håper du får en fin dag og ei fin uke, etter dine egne ønsker og behov. Jeg har tenkt å få det selv også og gjør alt jeg kan for å få gjennomført det. :) Hei så lenge, i starten på den "perfekte uken".

Sirenia sa...

Laaviina, flott navn til å synge på!
Koselig fortelling om farmor også, de lever i oss vet du, er med oss på våre livsreiser.

Ha en deilig uke der nord! Håper vårlige vinder snart når dere også :)

Hilde sa...

God kveld Lavina :)

Oversettelses-gadgeten la jeg inn for lenge siden, da sto det nederst på den "get this gadget" der man bare kunne klikke og få en kode til bloggen. Den linken er nå borte ser jeg.

Månefase-gadgeten måtte jeg sende mail for å få.

Jeg kan jo sende deg begge kodene på mail, så kan du prøve å legge dem inn på bloggen din, og se om det fungerer.
I såfall bare send meg en mail.
hagenpagranheim@hotmail.com

Lavina sa...

Tusen takk for koselige kommentarer! Hvor moro at dere likte historien min om min farmor og hvorfor bloggen min heter Lavinas lille verden..

Nadiyya: - Hvor flott at du også har hatt et flott forhold til din egen farmor. Er visst skummelt å brekke lårhalsen for mange blir redusert. Jeg tror nok at hun hjelper deg i det daglige. Noen ganger merker man det, og andre ganger ikke.

Jannice: Nei, mitt navn er ikke Lavina i det RL.Koselig at du likte historien min, og du selv har jo delt en sterk og rørende historie som får frem tårene.

Gro-Linda- Koselig at du likte innlegget. Har tenkt mye på deg for jeg vet at du har mye å stri med. Håper det går bedre nå..
Været her nord er opphold, og det har snødd. Men har ikke tid å gå tur i dag..

Hilde - Koselig at du også satte pris på min historie. Ja, hun er med meg i hverdagen i form av lyder. Særlig om jeg er dårlig.. Eller hun kan bli sint om jeg snakker i å selge huset..

Jeg fikk jo til å legge inn en gagdet men det var jo ikke den rette. Den ene kom ikke noe kode opp. Skal sende deg en mail..

Karl- Tror du har rett, men dette er vel før Lavinehunden ble kjent.. Ikke godt å vite, men det er visst få som heter Lavina i dag. Godt at du også har slike gode minner, og de minnene er godt å vite om for etterslekta vil jeg tro..
Husker din kjære hund ja.. Det var en flott alder på en god kamerat som hunden er...

Sirenia- Bare syng navnet og det går an. Koselig at du likte det. Håper på vårlige vinder, men akkurat nå skinner sola litt gjennom skylaget, og det snør litt. Jeg må male vindu, og gulvliste på rommet som er ferdig. Litt jobbing i dag er det!

Ha en flott dag alle sammen!

sylvia sa...

hei.
åå så koselig et innlegg, har minner fra min farmor jeg å, det er koselig, flott fortalt her.
ha en fin kveld,
klem fra sylvia

Hilde sa...

Se der var de på plass! Det ble bra :)

Lavina sa...

Takk for din kommentar Sylvia, hvor flott at du også har gode minner om din farmor..

Flott kveld til deg også og klem tilbake!

Hilde: Tusen takk for all hjelp jeg har fått av deg... Det pyntet virkelig opp mer på siden...

Ha en fin kveld du også....

Klem

brudeblogg sa...

Hei! Jeg fant bloggen din via andre blogger. Jeg er glad i gamle fotografier og historier som følger med dem.
Du er så flink å fortelle, så jeg legger meg til som følger :)

Lavina sa...

Tusen takk skal du ha Brudeblogg, og moro at du liker det jeg skriver. Velkommen som ny følger av bloggen min!