Skifantom jeg, langt i fra?

Da jeg vokste opp på 50 og 60 tallet var det å gå på ski en vanlig forseelse om søndagene. Nesten... Min mor maset og maset at man skulle gå på ski langs turløypa i Tromsø by. For meg fortonte det seg at jeg gikk øya på kryss og på tvers. Jeg hatet ski, og skigåing. Skiene var treplanker tunge som fy. Skiskoene var enten i skinn eller gummi. Sistnevnte var tunge som bly. Der stavret man avgårde. Smøring var stearinlys... Tenk stearinlys!! Man kom seg fram, etter mye om og men. Min mor var friluftsmenneske til sin hals. Fisketurer på sommeren, og skiturer om vinteren. Jeg hatet alt sammen.

En påske da jeg var ni år gammel hadde vi dratt på påsketur til min tante som bodde langt ute på landet. Med oss hadde vi selvfølgelige skiene. Ikke var det dårlig vær heller, og en skitur ble det som jeg aldri kommer til å glemme. Vi var kommet oss langt til fjells, og min fetter og jeg hadde det så morsomt med å renne ned bakkene. Dette var små bakker, og ikke skremmende i det hele tatt. Han oppdaget da en noe større bakke som vi kunne satse på for da ville farten bli større, det var noen trær og busker som vi glatt kunne svinge unna. Han satte utfor først, og det gikk da helt strålende. Jeg satte utfor og vips var det et tre i veien, og desperat forsøkte jeg å svinge unna men likevel gikk det galt. Jeg kjørte den ene skia rett i treet og den andre fortsatte, og jeg datt selvfølgelig. Min fetter kom og skulle hjelpe meg opp, men jeg klarte ikke stå på den ene foten. Vi kom oss ned og vel hjemme i byen igjen havnet jeg på sykehus. Kneet var brukket.. Dermed slutta jeg helt å gå på ski.

I godt voksen alder prøvde jeg igjen, men bakkene skremte vettet av meg og når farta ble for høy satte jeg meg rett ned.. Tryggest sånt... Jeg følte rett og slett ingen glede. Jeg pakket bort skiene for godt.

Slik gikk årene. Men det året jeg sluttet å røyke fant jeg ut at nå skulle jeg kjøpe en skipakke. Smørefrie ski var tingen. Naturen rett utfor døra og skiløypa rett ved siden av. Et eldorado av et skiterreng med bakker opp og bakker ned.  Første skituren var tøff, og datt en gang i bakken og etter det var jeg solgt. Nå skremmer ikke bakkene meg lenger, men jeg irriterte meg over bakglatte ski og at jeg formelig ikke hadde fart ned bakken. Alle jeg traff kommenterte det. I fjor påske fikk jeg nok. Pakket vekk de skiene. Og aka i stedet.. Kjempegøy det også! Barnebarna frydet seg over sin lekne farmor i full fart ned bakkene på akebrett! Vi hadde en topp dag i bakken...

Etter utfordringen til han Karl begynte jeg å tenke på skiturene der jeg gikk langs veien, og bestemte meg at nå skulle jeg kjøpe gode ski som kunne smøres etter værforholdene. Er jo heldig at min eldste sønn er mester på å smøre ski, og har utfordret han Karl til en ski duell. Dessverre har han Karl sine ski på hytta, men nå tror jeg han får ha et par hjemme og et par på hytta. Satser på at han Karl har ordnet det til neste år! I morgen blir det skitur sammen med yngste datteren min, og eldste barnebarn.. Vi er to stykker nå med gode og nye ski... Skiløypa er lang. Vi får se hvordan vær og forhold er i morgen, men det ser lovende ut...

I går kveld gikk jeg ut i stiv kuling, regn og sludd. Den turen ble ikke lang.. I dag var det bare snø elinger men det ble en lang tur på 8 kilometer og jeg føler meg klar som et egg for morgendagens skitur og han Karl skal spasere som han finn det best i sitt miljø!

Håper at det er flere bloggere som vil være med på tur. Det er ikke så nøye hvor vi bor, det er jo tanken og handlingen som teller!!

Ha en fin lørdagskveld!