For en tid tilbake snøra jeg turskoene, og putta kompakten i lomma og traska i vei! Været viste seg i fra sin beste side denne dagen merkelig nok. Ca 3 km i fra meg ligger Straumhella som på folkemunne kalles "Hella". Hit pleide vi som var ungdommer på 1970 tallet å gå! Alltid yrende liv i helgene og mange kjekke gutter å se! Den gangen var det jo sommerkafe, og dit satt man med brusen og røykpakka.. Det var tider det!
Se hva som satte seg på en tretopp og fulgte liksom med meg der jeg gikk. Jeg stod et stykke unna til at fuglen skulle bli hovedmotiv! De er så snar disse fuglene, vips har man fått tatt et bilde og dermed er de borte!
Ute i Rystraumen ligger denne! Her sprenges det for at skipsleia skal bli noe lettere å komme igjennom. Stømmen er veldig sterk her, og det er båter som har fått problemer. Bygda i bakgrunnen ligger i Malangen. Jeg glemmer aldri da ei venninne og jeg i fjorten års alderen lånte min fars robåt og rodde tvers over! For en galskap! Tenk om det hadde gått galt? Vi må ha hatt englevakt det er sikkert og visst! Det var venninna mi som rodde, og hun må ha sannelig ha vært råsterk i armene for det er få som klarer det i dag! Mannen min prøvde en gang og da måtte han bare gi opp fordi straumen var for sterk!
Her er jeg på "Hella" og utsikten er fantastisk! Til venstre for meg ligger Bentsjordtinden. Fjellet er ca 1100 moh, og det er bratt å gå opp! De som har vært der har sagt at det er tungt men når man kommer opp kan man se til 7 prestegjeld! Hadde min pust og form vært veldig god har jeg villet ha gått opp. Men ingen vil gå sammen med meg, og alene gjør jeg det ikke! Har litt høydeskrekk, sa jeg bare litt? Nei, jeg har mye!
Dette bygget kom opp for endel år siden, og det holdes lukkete selskaper her. Det kan altså leies ut til bryllup, konfirmasjon, runde dager, og lignende! Har ikke vært inne der for det er jo låst må vite! Bak bygget ligger det en båt, delvis under jord hvor styrhuset er over. Oppe i masten var det en kar her fra bygda som ramlet ned da han skulle sjekke om alt var i orden og de skulle holde båten og masten i orden. Jeg har et vagt minne i fra jeg var barn så hadde min far fått lånt nøkkelen og vi fikk se inne i båten. Han hadde i sin tid seilt denne båten som jeg ikke husker navnet på! Jeg var ikke oppe å så til denne dagen fordi energiene er så sterke..
Bryggeloftet i all sin prakt! Bare så synd at det ikke er noen som drifter kafeèn her! Jeg husker kveldene hvor jeg holdt min venninne med selskap fordi hun hadde fått sommerjobb her. Nede i bygget er kjøkkenet og en kiosk. Hun hadde låst og det var stille oppe. Vi holder på å vaske opp nede i kjøkkenet hvor vi hørte at døra gikk igjen og skritt over gulvet. Vi så på hverandre, og vitterlig var døra låst og var det noen som hadde brutt opp døra? Vi sprang opp, og der var ingen og døren var låst. Vi ser på hverandre og sier i kor, vi hørte feil.. Går ned og fortsetter med oppvasken. Straks etter kom skrittene igjen over og vi hører at stolene skrapes over gulvet. Vi orket ikke sjekke fordi vi visste at det ikke var noen der likevel. Men at det spøker der er det liten tvil om..
Jeg snur meg og går opp veien til disse gamle husene som har sin historie. De har faktisk stått i Tromsø by, og før kunne man leie et hus her ei helg eller ei uke. Alt ettersom. Sola stod lavt på himmelen mens jeg vandret oppover. Her florerer det rykter om at det spøker i enkelte av husene, og det er folk som er blitt kraftig skremt. Nå skal det sies at jeg ikke skulle inn, og møter jeg et spøkelse eller to så vet jeg å takle det også! Men fint er det her, ingen tvil om det!
Dette huset stod i Storgata 138 og lå i sin tid på oversiden oppe i Storgatbakken og var i de siste årene bebodd av tre søsken. En bror og to søstre som blant annet drev med sying av tøy til folk. Den ble oppført på Hella omkring 1960.
Dette huset er "Bratsberggården" og den er over 100 år og var eiet av Corn.Johnsen Bratsberg. Opprinnelig lå dette huset som i dag rommer blant annet Veitabygget i Tromsø. Far til Corn kjøpte den av en som het Mikal Nilsen. Huset ble flyttet til Parkgata i begynnelsen av 1900 tallet, og i 1934 overtok Corn J. Bratsberg hus og eiendom. Det ble igjen oppsatt på Hella på 60 tallet!
Ble nå betatt av dette vinduet som hører til huset med trappa lenger opp i innlegget. Storgata 138. Prøvde å se inn men disse gardinene var i veien. Jeg tror ikke de leies ut i dag. Jeg vet at det var kommet inn forslag til Tromsø kommune om at en del av Hella kunne bli en hytteby. Stedet er populært utfartsområde for fine spaserturer, grilling og fisking på bergene. Kommunen sa nei! Men nå har de visst sett igjen på saken og kanskje kan det bli noen fine hytter for de som har råd til det!
Dette lysegrønne huset heter "Stabburet" og ble bygget av Aagårdfamilien som bodde i Søndre Tollbugata 1. Det var opprinnelig satt opp som stabbur ved siden av hovedhuset, og under den siste verdenskrig bodde det to familier i bygningen og det er derfor den ser ut som en bolig. Bangsundfamilien eide bygget på denne tiden, og det ble gitt til Tromsø Arbeiderforening og oppført på Hella omkring 1960.
En liten del av det ovennevnte hus, og den har sin sjarm. Jeg liksom så for meg de små barna som løp mellom husene mens de hadde en stokk i hånden og trillet på et hjul.. Vet ikke hvorfor det synet kom, kanskje det var slik?
Et lite utsnitt av Bratsberggårdens hvite hus som kanskje huser mye historie. Om veggene har kunnet snakke har jeg nok fått høre mye historie. Skulle ha vært morsomt og vært inne i alle disse husene, men hvem som sitter med nøklene i dag vet jeg overhodet ikke. Tenk å kunne hatt bilder om hvordan det så ut inne..
Ble flott med den speilinga i vinduet. Jeg kunne se inn og det var noen gamle møbler. Blant annet et rundt lite bord. Vanskelig å ta bilde av fordi blizen gikk av og bildet ble dårlig. Slik kan det gå.. Kanskje om du er ved disse trakter kan du selv se inn gjennom vinduene om du rusler i de samme sporene som jeg!
Fra husets andre etasje og den het i sin tid "Bangsundgården" og det var ei lita stue og den stod der hvor den katolske kirke står i dag. I dette huset bodde generasjoner av familien Bangsund. Omkring 1850 ble huset flyttet til Grønnegata 27 og påbygget. Sist på 1950 tallet ble det revet og senere gitt til Tromsø Arbeiderforening og oppført på Straumhella omkring 1960. Men nå begynte energiene å merkes veldig godt og det ble ganske presserende at her skulle man ikke være for lenge og jeg var ikke helt ferdig..
Dette lille huset kalles for "Sellastua" eller "Cellastua" og i sin tid stod den i Elvegata 3 og ble bygget i 1854. Det hadde gjennom tidene mange eiere inntil enken etter Johan Pedersen, med fornavn Cecilie overtok eiendommen 13 januar 1870 derav navnet Sella - eller Cellastua. Hun satt med stua fram til 1922 da den ble solgt til Kristian Wiesener. Omkring 1960 kjøpte daværende Tromsø Sparebank huset og gav det til Tromsø Arbeiderforening for oppføring her på Straumhella. Om dette lille huset fortelles det at det er ei dame som går igjen. Kan være at det er denne enkefru Cecilie?
En av dørene til baksiden av "Sella - eller Cellastua" og jeg hadde så lyst til å gå inn å se. Tenk så smått. Man måtte bøye hodet før man gikk inn.
Vinduet var lite. Tenk hvor kummerlig folk bodde før. Her hadde de kanskje mange barn, og hadde likeså enten svigerforeldre eller foreldre boende sammen med seg. Der det er hjerterom er det som sagt husrom. Det er dere vel enige om?
Et lite utsnitt for å se skjevheten. Spennende, spennende. En gang fikk jeg høre om en mann som pleide og være her veldig ofte om sommeren fordi han likte seg så godt. Han leide denne stua og opplevde flere ganger at en dame som viste seg. Hun var fin i klærne, nett og lita. Noen slektninger av meg opplevde også at de så en dame der, og synes det var noe ubehagelig. Tenk noe så spennende. Har jeg hatt nøkkel så skulle jeg gjerne ha vært der noen dager, men kanskje ikke alene...
Disse står like bortfor "Cellastua" og er nok stabbur, det ligner på det i alle fall. Jeg har ikke noe informasjon om hva dette ble brukt til og hvem som eide det i sin tid. Kan hende det stod oppslag om det på veggen men jeg måtte bare gå da det føltes som jeg ikke skulle være der. Ikke første gangen jeg merker at jeg er uønsket på et sted..
Denne er da fin, og jeg vet ikke hvor i byen den i sin tid stod. Men fikk følelser for at iskrem ville ha smakt denne ettermiddagen og hvor mine føtter brant. Det var på tide for å rusle hjem og jeg håpet på at jeg ingen vannblemmer skulle få!
Jeg vandret nedover mot hovedveien og gikk hjem. Hvert skritt ble tyngre og tyngre. Etter en god stund som føltes som en hel liten evighet var jeg hjemme med en svær vannblemme under foten av alle ting! Det tok sin tid før foten var så pass at jeg kunne gå igjen! Med dette takker jeg for følget og håper at du også har kost deg like mye som meg? Tusen takk for alle koselige kommentarer på mitt forrige innlegg! Blir så glad og takknemlig for at noen vil lese det jeg har skrevet! Ha en flott søndag og en fin kommende uke!
Se hva som satte seg på en tretopp og fulgte liksom med meg der jeg gikk. Jeg stod et stykke unna til at fuglen skulle bli hovedmotiv! De er så snar disse fuglene, vips har man fått tatt et bilde og dermed er de borte!
Ute i Rystraumen ligger denne! Her sprenges det for at skipsleia skal bli noe lettere å komme igjennom. Stømmen er veldig sterk her, og det er båter som har fått problemer. Bygda i bakgrunnen ligger i Malangen. Jeg glemmer aldri da ei venninne og jeg i fjorten års alderen lånte min fars robåt og rodde tvers over! For en galskap! Tenk om det hadde gått galt? Vi må ha hatt englevakt det er sikkert og visst! Det var venninna mi som rodde, og hun må ha sannelig ha vært råsterk i armene for det er få som klarer det i dag! Mannen min prøvde en gang og da måtte han bare gi opp fordi straumen var for sterk! 
Her er jeg på "Hella" og utsikten er fantastisk! Til venstre for meg ligger Bentsjordtinden. Fjellet er ca 1100 moh, og det er bratt å gå opp! De som har vært der har sagt at det er tungt men når man kommer opp kan man se til 7 prestegjeld! Hadde min pust og form vært veldig god har jeg villet ha gått opp. Men ingen vil gå sammen med meg, og alene gjør jeg det ikke! Har litt høydeskrekk, sa jeg bare litt? Nei, jeg har mye!
Dette bygget kom opp for endel år siden, og det holdes lukkete selskaper her. Det kan altså leies ut til bryllup, konfirmasjon, runde dager, og lignende! Har ikke vært inne der for det er jo låst må vite! Bak bygget ligger det en båt, delvis under jord hvor styrhuset er over. Oppe i masten var det en kar her fra bygda som ramlet ned da han skulle sjekke om alt var i orden og de skulle holde båten og masten i orden. Jeg har et vagt minne i fra jeg var barn så hadde min far fått lånt nøkkelen og vi fikk se inne i båten. Han hadde i sin tid seilt denne båten som jeg ikke husker navnet på! Jeg var ikke oppe å så til denne dagen fordi energiene er så sterke.. 
Bryggeloftet i all sin prakt! Bare så synd at det ikke er noen som drifter kafeèn her! Jeg husker kveldene hvor jeg holdt min venninne med selskap fordi hun hadde fått sommerjobb her. Nede i bygget er kjøkkenet og en kiosk. Hun hadde låst og det var stille oppe. Vi holder på å vaske opp nede i kjøkkenet hvor vi hørte at døra gikk igjen og skritt over gulvet. Vi så på hverandre, og vitterlig var døra låst og var det noen som hadde brutt opp døra? Vi sprang opp, og der var ingen og døren var låst. Vi ser på hverandre og sier i kor, vi hørte feil.. Går ned og fortsetter med oppvasken. Straks etter kom skrittene igjen over og vi hører at stolene skrapes over gulvet. Vi orket ikke sjekke fordi vi visste at det ikke var noen der likevel. Men at det spøker der er det liten tvil om.. 
Jeg snur meg og går opp veien til disse gamle husene som har sin historie. De har faktisk stått i Tromsø by, og før kunne man leie et hus her ei helg eller ei uke. Alt ettersom. Sola stod lavt på himmelen mens jeg vandret oppover. Her florerer det rykter om at det spøker i enkelte av husene, og det er folk som er blitt kraftig skremt. Nå skal det sies at jeg ikke skulle inn, og møter jeg et spøkelse eller to så vet jeg å takle det også! Men fint er det her, ingen tvil om det!
Dette huset stod i Storgata 138 og lå i sin tid på oversiden oppe i Storgatbakken og var i de siste årene bebodd av tre søsken. En bror og to søstre som blant annet drev med sying av tøy til folk. Den ble oppført på Hella omkring 1960. 
Dette huset er "Bratsberggården" og den er over 100 år og var eiet av Corn.Johnsen Bratsberg. Opprinnelig lå dette huset som i dag rommer blant annet Veitabygget i Tromsø. Far til Corn kjøpte den av en som het Mikal Nilsen. Huset ble flyttet til Parkgata i begynnelsen av 1900 tallet, og i 1934 overtok Corn J. Bratsberg hus og eiendom. Det ble igjen oppsatt på Hella på 60 tallet! 
Ble nå betatt av dette vinduet som hører til huset med trappa lenger opp i innlegget. Storgata 138. Prøvde å se inn men disse gardinene var i veien. Jeg tror ikke de leies ut i dag. Jeg vet at det var kommet inn forslag til Tromsø kommune om at en del av Hella kunne bli en hytteby. Stedet er populært utfartsområde for fine spaserturer, grilling og fisking på bergene. Kommunen sa nei! Men nå har de visst sett igjen på saken og kanskje kan det bli noen fine hytter for de som har råd til det!
Dette lysegrønne huset heter "Stabburet" og ble bygget av Aagårdfamilien som bodde i Søndre Tollbugata 1. Det var opprinnelig satt opp som stabbur ved siden av hovedhuset, og under den siste verdenskrig bodde det to familier i bygningen og det er derfor den ser ut som en bolig. Bangsundfamilien eide bygget på denne tiden, og det ble gitt til Tromsø Arbeiderforening og oppført på Hella omkring 1960. 
En liten del av det ovennevnte hus, og den har sin sjarm. Jeg liksom så for meg de små barna som løp mellom husene mens de hadde en stokk i hånden og trillet på et hjul.. Vet ikke hvorfor det synet kom, kanskje det var slik?
Et lite utsnitt av Bratsberggårdens hvite hus som kanskje huser mye historie. Om veggene har kunnet snakke har jeg nok fått høre mye historie. Skulle ha vært morsomt og vært inne i alle disse husene, men hvem som sitter med nøklene i dag vet jeg overhodet ikke. Tenk å kunne hatt bilder om hvordan det så ut inne.. 
Ble flott med den speilinga i vinduet. Jeg kunne se inn og det var noen gamle møbler. Blant annet et rundt lite bord. Vanskelig å ta bilde av fordi blizen gikk av og bildet ble dårlig. Slik kan det gå.. Kanskje om du er ved disse trakter kan du selv se inn gjennom vinduene om du rusler i de samme sporene som jeg!
Fra husets andre etasje og den het i sin tid "Bangsundgården" og det var ei lita stue og den stod der hvor den katolske kirke står i dag. I dette huset bodde generasjoner av familien Bangsund. Omkring 1850 ble huset flyttet til Grønnegata 27 og påbygget. Sist på 1950 tallet ble det revet og senere gitt til Tromsø Arbeiderforening og oppført på Straumhella omkring 1960. Men nå begynte energiene å merkes veldig godt og det ble ganske presserende at her skulle man ikke være for lenge og jeg var ikke helt ferdig..
Dette lille huset kalles for "Sellastua" eller "Cellastua" og i sin tid stod den i Elvegata 3 og ble bygget i 1854. Det hadde gjennom tidene mange eiere inntil enken etter Johan Pedersen, med fornavn Cecilie overtok eiendommen 13 januar 1870 derav navnet Sella - eller Cellastua. Hun satt med stua fram til 1922 da den ble solgt til Kristian Wiesener. Omkring 1960 kjøpte daværende Tromsø Sparebank huset og gav det til Tromsø Arbeiderforening for oppføring her på Straumhella. Om dette lille huset fortelles det at det er ei dame som går igjen. Kan være at det er denne enkefru Cecilie? 
En av dørene til baksiden av "Sella - eller Cellastua" og jeg hadde så lyst til å gå inn å se. Tenk så smått. Man måtte bøye hodet før man gikk inn. 
Vinduet var lite. Tenk hvor kummerlig folk bodde før. Her hadde de kanskje mange barn, og hadde likeså enten svigerforeldre eller foreldre boende sammen med seg. Der det er hjerterom er det som sagt husrom. Det er dere vel enige om? 
Et lite utsnitt for å se skjevheten. Spennende, spennende. En gang fikk jeg høre om en mann som pleide og være her veldig ofte om sommeren fordi han likte seg så godt. Han leide denne stua og opplevde flere ganger at en dame som viste seg. Hun var fin i klærne, nett og lita. Noen slektninger av meg opplevde også at de så en dame der, og synes det var noe ubehagelig. Tenk noe så spennende. Har jeg hatt nøkkel så skulle jeg gjerne ha vært der noen dager, men kanskje ikke alene...
Disse står like bortfor "Cellastua" og er nok stabbur, det ligner på det i alle fall. Jeg har ikke noe informasjon om hva dette ble brukt til og hvem som eide det i sin tid. Kan hende det stod oppslag om det på veggen men jeg måtte bare gå da det føltes som jeg ikke skulle være der. Ikke første gangen jeg merker at jeg er uønsket på et sted.. 
Denne er da fin, og jeg vet ikke hvor i byen den i sin tid stod. Men fikk følelser for at iskrem ville ha smakt denne ettermiddagen og hvor mine føtter brant. Det var på tide for å rusle hjem og jeg håpet på at jeg ingen vannblemmer skulle få!
Jeg vandret nedover mot hovedveien og gikk hjem. Hvert skritt ble tyngre og tyngre. Etter en god stund som føltes som en hel liten evighet var jeg hjemme med en svær vannblemme under foten av alle ting! Det tok sin tid før foten var så pass at jeg kunne gå igjen! Med dette takker jeg for følget og håper at du også har kost deg like mye som meg? Tusen takk for alle koselige kommentarer på mitt forrige innlegg! Blir så glad og takknemlig for at noen vil lese det jeg har skrevet! Ha en flott søndag og en fin kommende uke!
6 kommentarer:
Du og du, for et godt stykke arbeid du har gjort med dette innlegget! Og så veldig spennende å lese! Så koselig å se alle de gamle husene, og jeg tror godt at det kunne gi litt ekkel følelse utenfor noen av dem ja.. Men for et idyllisk sted! Masse historie har du lagt inn under bildene også! Tusen takk for at du delte! :) Fin natur med fjell og fjord! Jeg fikk faktisk litt gåsehud da jeg leste en av de historiene dine..;)
Ha en fin søndag! Klem fra meg! :)
Hei Lavina,
Jeg er en tur oppom i natten. Får ikke sove så godt når det er så varmt.
Slike sommercafeer er koselige og en får mere kontakt med andre, synd de legges ned.
Synes det er så fasinerende med Fugler som sitter å troner i tretoppene.Flott bilde.
Det bilde fra Hella var vakkert, kjennte den deilige roen og følelsen av å stå å se utover havet.. Savner sjøen..
Artig å lese om Spøkelser, det er nok mange ganger det spøker rundt oss mennesker. Jeg tror på det jeg allså.. Har jo opplevd en del rare og ukjente ting.
Så flott, lærerikt og interessant innlegg.
Koser meg på turene sammen med deg.
Ønsker deg en fin Uke, Lavina.
Klem fra Helene.
E.B. :)
Hei Lavina :)
Flott post med litteraturhistorisk tittel. Artig å lese om merkelige opplevbelser mange beskriver som overtro. Og rene og flotte bilder. Er inne her og kikker når det kommer noe nytt, men jeg har ikke vært så flink til å kommentere blogger den senere tid. Håper du nyter varmen i lange drag nå som sommeren virkelig har fått tak der nord.
Sender en sommerhilsen ;)
Hei Lavina! Nå begynner jeg så smått å få litt overskudd til andre igjen, slike som deg. Tusen takk for hyggelige og støttende kommentarer som har gjort godt, også fra deg.
Det ble et koselig besøk, også denne gangen. En tur som ledet tankene til yngre år. Også jeg har vært yngre, ja det kjennes faktisk. :) Slike hus fascinerer også meg og mange ganger har tankene kommet om at "veggene skulle kunne ha snakket". Det gjør de jo på en måte også.
Fine bilder du også denne gangen viser oss, også de bildene i ord. Og med det samme, takk for at du satte meg på tanken om et innlegg som jeg har opplevd og som noen kaller spøkelse. Ordet spøkelse blir vel oppfattet som noe guffent for mange, ikke for meg. Men en tur inn i det som vi ikke helt forstår, ble det. Etter litt overveielse og ettertanke kan det hende det kommer noe mer om dette på bloggen min.
Om jeg skal driste meg på å komme tilbake til været enda en gang, så er også dere fra min side ønsket en skikkelig porsjon med sommer. Er det noen som trenger det, må det være dere som bekler den øverste delen av landet vårt. Dem delen også jeg har fått oppleve masse gode minner og opplevelser fra. På sommers tid.
Ha det godt igjen og på nytt en stor takk og en stor klem via Internet til deg og dine. Det blir sikkert mer og mer at jeg dukker opp her hos deg og på andre plasser nå etter hvert. Slik kjennes det ut akkurat nå. Jeg tar en halv dag om gangen og skal også snart opp til hytta, som har fått alt for lite oppmerksomhet de siste par årene. Det gleder jeg meg til.
Håper også at nettet kommer på plass igjen slik at du ikke får alt for mye trøbbel med kommunikasjonen. Det skulle Telenor ha råd til, når toppsjefen hadde et innkomme i fjor på 10,4 millioner. Jeg sier ikke mer, annet enn at jeg høyst sannsynlig kommer til å få en annen leverandør i løpet av året.
Hei igjen, fra n' Karl i Trondheim.
Tusen takk for lange og koselige kommentarer her på bloggen! Det setter jeg stor pris på. Har vurdert en annen leverandør men dessverre bor jeg i distriktet og da må vi visst ta til takke med telenor. Mange ledere som har flere millioner i året. Om du har opplevd noe Karl, så bare kom med det når du er klar..
Været kan jeg ikke råde over, men vurderer å reise litt ut i verden.. om man finner noe ledig da..
Fin kveld til alle, og jeg håper at jeg får innlegget mitt postet..
Varm klem til dere..
Han søkki for en nydelig blogg du har laga dæ. :D
Det var gledelig å finne husan æ har hørt historia ruint og om. Folkan som levde der, og gamlingan som hadde slekta si i områdan og husan du har bilda av her.
Så det var dit dæm forsvaint. På Hella. Det e litt sånn teflon i hauet mitt sånn at det har æ ikkje fått med mæ.
Når æ e hjæmme, så sætt æ mæ i pansjonistkroken på ølhallen med pænn og papir.
Det e kulturskatta det gamlingan fortell. Så synd at ongan ikkje bryr sæ nåkka særlig om det.
No e dæm snart dau aille som vesste. Aille som hadde nøkkel til dein sia.
Kain æ lægge dæ til på sia mi, sånn at æ har en snarvei til bloggen din? Æ e et toillhau når det skal trøkkes på knappa, og nån daga skjønne æ ikkje ka i hoind som foregår rett framfør auan på mæ.
Takk for innsyn.
Legg inn en kommentar